Brannforebygging må fortsatt prioriteres og styrkes i målrettet samarbeid mellom brann- og redningsvesen, el-bransjen, forsikringsbransjen, bransjeorganisasjoner, kommuner og myndigheter.
Branner i 2025
I september omkom fire unge kvinner i en boligbrann på Hamar. Det er sjeldent at så mange omkommer i samme brann. Sist var i 2021 der fem omkom i en hyttebrann på Andøya.
Av de totalt 40 omkomne i 2025 var det 23 menn og 16 kvinner. En er fortsatt ukjent. Tallet for 2025 er lavere enn først publisert, fordi dødsårsaken i to hendelser ikke er relatert til brann.
Over halvparten av dem som omkom i boligbranner var i såkalte risikogrupper; eldre, pleietrengende, rusavhengige og personer med nedsatt funksjonsevne. Forskning fra RISE Fire Research viser at risikoen for å omkomme i brann øker med alderen. Personer over 70 år har langt høyere risiko for å omkomme i brann, sammenlignet med resten av befolkningen – og spesielt høy er risikoen for eldre som bor alene.
Desember og januar er normalt årets mest brannfarlige måneder. I desember 2025 omkom tre personer i brann. Det er halvparten så mange som gjennomsnittet for de ti siste årene. Til gjengjeld var det flere omkomne enn tidligere på andre tider av året. Det er flere som omkommer i helgene, og særlig om natten. I ukedagene er andelen høyere på dag og kveld.
Brannforebygging redder liv
DSBs statistikk over omkomne i brann går tilbake til 1979, og siden den gang har det totalt omkommet 2 723 personer i brann, eller i snitt 58 personer hvert år. Antallet har variert fra 91 omkomne i 1979 til 27 omkomne i 2017. Trenden er generelt nedadgående med færre omkomne, selv om befolkningen øker. Antall omkomne per 100 000 innbyggere er nå omtrent halvert sammenlignet med starten av 2000-tallet.
Åpen ild som for eksempel røyking og levende lys er den vanligste årsaken til dødsbranner. Det er flere årsaker til at antallet dødsbranner har gått ned, men den viktigste er krav i regelverket om røykvarsler og brannslokkingsutstyr i alle boliger. For røykvarsler er kravet minst én fungerende i hver etasje, og denne skal kunne høres på alle soverom med lukket dør. Har du flere røykvarslere bør de være seriekoblet. Dette sikrer at beboerne varsles ved brann, og dermed har mulighet til å komme seg i sikkerhet.
Målrettede tiltak må fortsette
Det er målrettede forebyggende tiltak over tid som har lagt grunnlaget for en reduksjon i antall omkomne i brann. Satsingen startet allerede på begynnelsen av 1990-tallet med lov- og forskriftsendringer. Norge var første land i Europa med krav til røykvarsler og slokkeutstyr i alle boliger. De kommunale og interkommunale brann- og redningsvesenene bruker mer enn 1 200 årsverk på brannforebygging og tilsyn med brannsikkerheten.
Holdningsskapende arbeid gjennom kampanjer og tiltak i regi av brann- og redningsvesenene, de lokale el-tilsyn, helsemyndighetene, norsk brannvernforening, forsikringsselskaper, organisasjoner og DSB er viktige for å nå bredt ut med informasjon og kunnskap om god brannsikkerhet til alle deler av befolkningen.
Statistikken viser at det er store variasjoner i dødsbrannene. Forebyggingen må derfor tilpasses til ulike målgrupper, både med ulike budskap og virkemidler.
Regjeringens målsetting
I 2024 la regjeringen frem en melding til Stortinget om brann- og redningsvesenet og målsettingen er at ingen skal omkomme som følge av brann. For å nå denne målsettingen må det brede og målrettede samarbeide mellom organisasjoner og virksomheter i privat, kommunal og statlig sektor fortsette og videreutvikles.