Brann- og redningsvesenet, politiet, helsevesenet, Sivilforsvaret, Forsvaret, frivillige organisasjoner, lokale, regionale og nasjonale myndigheter, arbeidet side om side gjennom flere døgn for å håndtere brannen, begrense skadeomfanget og ivareta de som ble rammet.
DSB bidro med helikopter-støtte, mannskaper fra Sivilforsvaret, Nødnett-dekning, og nasjonal samordning.
– Storbrannen i Krokstadelva viser hvor viktig det er at beredskapsaktørene raskt kan mobilisere og samarbeide når alvorlige hendelser oppstår. Jeg vil rette en stor takk til alle som har bidratt i en svært krevende innsats, sier fungerende direktør i DSB, Elisabeth Askim.
Seks brannhelikopter
DSB bisto med skogbrannhelikopter fredag ettermiddag, da brannen utviklet seg raskt. Helikoptrene ble en viktig støtte for brann- og redningsvesenet i arbeidet med å begrense brannen og å hindre videre spredning.
Omfanget av helikopter-bistanden var betydelig:
- 6 helikoptre i innsats
- 60 flytimer
- 980 dropp
- 1200 tonn vann sluppet over brannområdet
Sivilforsvaret i døgnkontinuerlig innsats
Sivilforsvaret bisto i slokkearbeidet fra fredag 17. juli til torsdag 23. juli, og var i døgnkontinuerlig innsats.
Mobilisering og klargjøring utstyr startet umiddelbart da det potensielle omfanget av hendelsen ble kjent. Dermed var det første kjøretøyet med brannmateriell på vei til Krokstadelva, bare en halvtimes tid etter at den formelle anmodningen om bistand kom.
Over 350 tjenestepliktige mannskaper fra Buskerud, Oslo og Akershus, Vestfold og Telemark sivilforsvarsdistrikter bidro med mer enn 3 500 innsatstimer.
Sivilforsvaret sørget blant annet for vannforsyning til brann- og redningsvesenet, støttet skogbrannhelikoptrene, slukket ulmebranner, bidro med terrengtransport, logistikk, telt til forpleining, evakuering og vakthold.
Sivilforsvaret deltok også i den lokale redningsledelsen var representert i innsatsleders kommandoplass (KO) og hadde en liaison i brann- og redningsvesenets stab.
Nasjonal samordning
Gjennom hele hendelsen hadde DSB dialog med Politidirektoratet, Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, og Justis- og beredskapsdepartementets krisestøtteenhet (KSE).
DSBs internasjonale beredskapsvakt var også i kontakt med EUs krisehåndteringssenter (ERCC), for å utveksle informasjon og gjøre nødvendige forberedelser, dersom det skulle bli aktuelt å be om internasjonal bistand.
Det ble det ikke.
Mobil basestasjon sikret nødnett- kommunikasjonen
Da strømmen ble koblet ut i området fredag kveld, mistet også Nødnetts basestasjon på Solberghøyden strømforsyningen. Basestasjonen har åtte timers reservestrøm, og var forventet å falle ut lørdag morgen.
For å sikre fortsatt Nødnett-dekning i innsatsområdet, satte DSB inn en mobil basestasjon fra Nittedal. Etter avtale med brann- og redningsvesenet, ble den plassert i et trygt område med sikker tilgang til strøm og god dekning.
Den mobile basestasjonen var operativ før basestasjonen på Solberghøyden gikk tom for reservestrøm lørdag morgen. Den kommuniserte med resten av Nødnettet via satellitt og hadde kapasitet til flere samtidige samtaler enn den ordinære basestasjonen.
Basestasjonen på Solberghøyden fikk strømmen tilbake mandag kveld og ble satt i normal drift igjen.
Beredskaps-Norge i innsats
Storbrannen i Krokstadelva viste betydningen av godt samarbeid – på tvers av sektorer og nivåer.
DSB vil sørge for en grundig evaluering av brannen i Krokstadelva for å finne ut hvorfor den fikk et så stort omfang, og hva som kan gjøres for å forebygge lignende hendelser.