– Selv om det ikke er noen umiddelbar fare for en væpnet konflikt her i landet, må vi være forberedt. Kommunene har en helt avgjørende rolle dersom Norge rammes av krig. Denne undersøkelsen viser at arbeidet er i gang, men også at mange kommuner har mye arbeid foran seg. Derfor er det viktig at alle kommuner bruker høsten til å øve på sin rolle og sitt ansvar, sier DSB-direktør Lars Jacob Hiim.
Våren 2026 kartla Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kommunenes arbeid med sikkerhetspolitisk krise og krig. 318 av landets 357 kommuner svarte helt eller delvis på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 89.
Kartleggingen viser blant annet at:
- 62 prosent har tatt hensyn til sikkerhetspolitisk krise og krig i kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse.
- 52 prosent har hatt temaet oppe i kommunalt beredskapsråd.
- 42 prosent har øvd på sikkerhetspolitisk krise og krig.
- 38 prosent har tatt hensyn til temaet i kommunens overordnede beredskapsplan.
- 17 prosent har oversikt over hvor mange av kommunens ansatte som er vernepliktige i Forsvaret eller tjenestepliktige i Sivilforsvaret. Ytterligere 44 prosent har påbegynt en slik kartlegging.
Kommuneøkonomien gjør arbeidet krevende
Kommunene peker i undersøkelsen på at trang økonomi og begrenset kapasitet gjør det vanskelig å prioritere omfattende analyse-, plan- og øvingsarbeid ved siden av andre lovpålagte oppgaver. Utfordringene er særlig tydelige i mindre kommuner, der beredskap ofte bare utgjør en mindre del av én stilling.
Flere kommuner etterlyser også tydeligere nasjonale føringer, praktiske verktøy, felles metodikk og flere muligheter til å øve og dele erfaringer.
– Vi har forståelse for at dette er et krevende arbeid, særlig for kommuner med få ansatte og presset økonomi. Samtidig kan vi ikke vente med å forberede oss. Øvelser gir kommunene anledning til å avdekke sårbarheter, avklare ansvar og finne løsninger før de faktisk trenger dem, sier Hiim.
Alle kommuner får et opplegg for å øve
Som en del av Totalforsvarsåret 2026 har DSB, i samarbeid med statsforvalterne, utviklet diskusjonsøvelsen «Norge øver». Øvelsen skal gi alle kommunene anledning til å reflektere over hvilke oppgaver, ansvar og utfordringer de vil ha dersom Norge rammes av krig.
– Kommunenes viktigste oppgave i krig er å være nettopp kommuner. De skal så langt som mulig opprettholde kritiske tjenester, ivareta innbyggerne og sørge for god lokal kriseledelse. For å lykkes med det må kommunene ha tenkt gjennom utfordringene og øvd sammen med andre beredskapsaktører, sier Hiim.
Øvelsen kan gjennomføres lokalt og tilpasses den enkelte kommunes behov, ressurser og beredskapsnivå. Også frivillige organisasjoner og andre lokale aktører kan delta.
I flere fylker har Statsforvalterne felles gjennomføring av «Norge øver» med alle kommunene, mens andre statsforvaltere oppfordrer kommunene om å gjennomføre øvelsesopplegget på egenhånd. Kommunene blir oppfordret til å inkludere lokale beredskapsaktører, blant annet næringsliv og frivillige organisasjoner.
Et langsiktig arbeid
– Totalforsvarsåret er starten på et langsiktig arbeid. Målet er ikke at alle kommunene skal være ferdige i løpet av året, men at alle kommer videre. Å gjennomføre «Norge øver» denne høsten er et viktig steg, sier Hiim.