Svært brennbare tekstiler
Det er forbudt å omsette klær og tekstiler med rask brennbarhet. Her finner du informasjon om kravene til klær og tekstiler, og om hvem som har ansvaret for at de ulike kravene er oppfylt. Denne teksten verken erstatter eller inneholder all informasjon om regelverket.
Foto: Colourbox
Regelverk
Klær og tekstiler som omsettes i Norge skal oppfylle kravene i forskriften om forbud mot svært brennbare tekstiler. Ifølge forskriften er det forbudt å importere og distribuere svært brennbare tekstiler for videresalg.
Svært brennbare tekstiler er generelle forbrukerprodukter, og skal også følge regelverket etter produktkontrolloven. Det betyr at klær og tekstiler må oppfylle flere regelverk samtidig. Du kan lese mer om produkter som må oppfylle flere regelverk her.
Hva er forbudt?
Tekstiler med mye luft er generelt mye mer brennbare enn tettvevde tekstiler. Brennbarheten er også avhengig av type materiale.
Forbudet mot svært brennbare tekstiler inkluderer:
- Klær for barn opp til og med 170 cm med en brenntid på 7 sekunder eller mindre.
- Klær og metervare egnet til klær som har en brenntid på 5 sekunder eller mindre.
- Tepper og pledd som vanligvis brukes i bil, på seng, og i barnevogn med en brenntid på 5 sekunder eller mindre.
De samme krav til brenntid som er fastsatt ovenfor, gjelder også ved overflatebrann på flossede tekstiler, eller tekstiler med luv, selv om denne ikke fører til antennelse eller smelting av tekstilens bunnmateriale.
Ansvaret til produsent og importør
Produsenter og importører har et ansvar for at tekstiler oppfyller helse- og sikkerhetskravene i regelverket. De har også et ansvar for å sette seg inn i regelverket og for å skaffe nødvendig kunnskap for å kunne vurdere sikkerheten til produktet.
Dokumentasjon
Produsenten skal utarbeide teknisk dokumentasjon som gjør det mulig å vise at regelverket er fulgt.
En importør skal sørge for at produsenten har utarbeidet teknisk dokumentasjon. Den tekniske dokumentasjonen skal utarbeides før produktene blir satt i omsetning.
Både produsent og importør plikter å følge regelverket, og om nødvendig foreta prøving av sine produkter.
Annen informasjon som skal være tilgjengelig om produktet er oppgitt i § 10 i produktkontrolloven.
Det er også krav til dokumentasjon som spesifiserer og sporer produktenes opprinnelse.