EØS-midlene

Styrker Romanias krisehåndtering

Norsk støtte gjennom EØS-midlene har gjort rumenske brann- og redningsmannskaper i bedre stand til å redde folk fra sammenraste bygninger. Prosjektet har også bidratt til å styrke det norske kompetansemiljøet innen søk og redning.

Norsk støtte gjennom EØS-midlene har gjort rumenske brann- og redningsmannskaper i bedre stand til å redde folk fra sammenraste bygninger. Prosjektet har også bidratt til å styrke det norske kompetansemiljøet innen søk og redning.

Rumenske myndigheter mener prosjektet har bidratt sterkt til å styrke Romanias evne til å håndtere flere typer krisesituasjoner forårsaket av naturkatastrofer
Torill Tandberg, fagdirektør i DSB.
Redningsmannskaper med hjelm og uniform sitter rundt en skadd person.

I forbindelse med øvelsen Sarex 24 øves det på førstehjelp etter redning fra sammenrast bygning. Foto: DSB.

Romania ligger i et jordskjelvområde med daglige skjelv, og prosjektet har gått ut på å styrke landets beredskap for å håndtere redning i sammenraste bygninger. Det er finansiert med EØS-midler.

– Det er blant annet bygget et treningssenter for søk og redning og for fjerning av udetonerte eksplosiver. Det er kjøpt inn nødvendig utstyr for søk og redning, og et opplæringsprogram som skal brukes for å trene opp rumenske brann- og redningsmannskaper på det nye senteret er utviklet, sier Tandberg.

Eksperter fra Brann- og redningsskolen og brann- og redningstjenestene i Oslo, Bergen, Nedre Romerike og Trøndelag har deltatt i opplæring av instruktører innen søk og redning. De har også vært med å utvikle et praktisk og teoretisk treningsprogram.

Eksperter fra brannmiljøet i Norge, oppstilt og med blå skjorter med brannvesenemblem på ermet.

Ressursgruppen: Eksperter fra brannmiljøet i Norge har vært viktige bidragsytere i prosjektet. Fra venstre: Morten Vetaas (Bergen), Terje Skavdal (DSBs prosjektleder), Lars Jørgen Pedersen (Oslo), Inge Myhrer (Nedre Romerike), Alf Inge Nesset (Trøndelag). Foto: Nedre Romerike Brann- og redningsvesen

  • Prosjektet startet i august 2019 og ble avsluttet april 2024.
  • Målet var å styrke USAR-opplæringen (Urban Search and Rescue) til rumenske brann- og redningsmannskaper
  • I prosjektperioden er det blitt bygd et treningssenter i Ciolpani, nord for Bucuresti for opplæring innen søk og redning og for fjerning av eksplosiver/krigsetterlatenskaper.
  • Norge har bistått med opplæring av instruktører innen søk og redning, og med å utvikle et praktisk og teoretisk treningsprogram.
  • Treningsprogrammet brukes nå i det nyoppførte treningssenteret.
  • En ressursgruppe med eksperter fra Brann- og redningsskolen, og fra brann- og redningstjenestene i Oslo, Bergen, Nedre Romerike og Trøndelag har vært viktige bidragsytere.
  • DSB har samarbeidet med rumenske General Inspectorate for Emergency Situations (IGSU) og General Inspectorate of Romanian Gendarmerie (IGJR) om dette prosjektet.
  • Les mer om dette prosjektet på dsb.no.

Verdifullt for Norge

– I tillegg til at Norges bidrag har vært med på å gjøre en forskjell i Romania har de norske deltakerne fra de fire brann- og redningsvesenene fått påfyll av kompetanse innen søk og redning, sier Torill Tandberg i DSB.

Hun forteller også at arbeidet har bidratt til utvikling av samarbeidet med Romania, og god forståelse av og kunnskap om kultur og hvordan beredskapen er organisert i Romania og Norge.

– Internasjonalt samarbeid der alle parter deler erfaringer og kunnskap er viktig og nødvendig for forståelsen av ulike typer naturhendelser – og for beredskapen som trengs for å håndtere hendelsene, sier Tandberg.

Til høsten skal 12 ansatte fra de fire norske brann- og redningsvesenene delta på et to ukers USAR-kurs sammen med rumenske kollegaer ved det nyetablerte treningssenteret.

Redningsmannskaper henger ned fra wire spent opp mellom bygninger.

Fra åpningen av det nye USAR treningssenteret i Ciolpani. Foto: DSB.

Redusere forskjeller i Europa

– EØS-midlene er Norges, Islands og Liechtensteins bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa, sier Dag Olav Høgvold, seksjonssjef i Internasjonal seksjon i DSB.

Pengene skal brukes til å finansiere prosjekter innen forskning, utdanning, sysselsetting for ungdom, miljø, energi, godt styresett og grunnleggende rettigheter, justis- og innenriks, herunder forebygging og beredskap ved katastrofer, for å nevne noen av fagfeltene. Det ble for denne perioden inngått avtaler med 14 mottakerland.

– Arbeidet med EØS-midlene gir også gode muligheter for faglig utviklingsarbeid, kompetanse- og kapasitetsbygging og styrket internasjonalt samarbeid innen samfunnssikkerhet- og beredskap for aktører i mottakerlandene og for norske deltakere, sier Høgvold.

  • Norges, Islands og Liechtensteins bidrag til å redusere sosiale og økonomiske i forskjeller i Europa.
  • Bidrar også til å styrke kontakten og samarbeidet mellom Norge og de 15 landene i Sentral-, Sør–Europa og Baltikum som mottar midlene.
  • For inneværende åtteårsperiode er det totale bidraget 2.8 milliarder Euro.
  • DSB har rollen som donor programpartner for samarbeidslandene under programområdene klimaendringer og -tilpasning, og under katastrofeforebygging og beredskap.
  • Les mer om EØS-midlene på dsb.no.
  • Forhandlinger om avtale for en ny periode med EØS-midler er sluttført, og ble signert av rådet for den Europeiske Union i midten av juli 2024.  
Brann- og redningspersonell henter ut skadd person fra bil som har veltet over på siden.

Sikring av skadestedet og førstehjelp i forbindelse med en bilulykke må det også øves på. Foto: DSB.