Seks av ti utrykninger er til unødige alarmer

, Nyhet


- Når det nå viser seg at seks av ti utrykninger er unødvendige, sier det seg selv at brann- og redningsvesenet bruker alt for mye tid og ressurser på dette. Dette utfordrer beredskapen og i ytterste konsekvens kan det forsinke innsats i reelle branner eller ulykker, sier DSBs direktør Cecilie Daae.

Ferske tall fra DSB viser at brann- og redningsvesenet i Norge utførte over 85 000 oppdrag i 2016. Hele 57 prosent av utrykningene var til unødige og falske alarmer. De fleste av de unødige utrykningene er til feil bruk av utstyr, tekniske feil på anlegg og meldinger som viste seg å ikke å være branntilløp.

- Med så mange unødige brannalarmer er det en fare for at folk slutter å ta brannalarmer på alvor. Det ønsker vi selvsagt ikke. Mange av disse unødige utrykningene kan unngås, hvis vi alle tar litt mer ansvar, sier Daae.

Mange har installert brannvarslingsanlegg, men det krever at monteringen blir utført av fagfolk og at systemet vedlikeholdes. Hvis ikke, oppstår det ofte feil på anleggene. Det er også viktig at de som har direktekoblet alarm til en alarmsentral, hurtig gir beskjed ved falsk alarm.

Ikke bare brann

Brann- og redningsvesenet utførte 37 100 reelle oppdrag i 2016. Statistikken viser at de har betydelig flere oppgaver enn bare å slokke branner. Oppdragene deres kan deles i tre nesten like store deler; brann, redning og andre oppdrag.

 - Overraskende for mange utgjør alle brannhendelser kun 34 prosent av brann- og redningsvesenets reelle oppdrag i 2016. Dette viser at de har mange forskjellige oppgaver og er en veldig viktig del av den totale beredskapen i kommunene. Men de andre gjøremålene skal aldri gå på bekostning av brannoppgavene. Det er fortsatt deres viktigste oppgave, sier DSB-direktøren.

Cirka 34 prosent av brann- og redningsvesenets reelle oppdrag i 2016 var håndtering av uhell. Trafikkulykker er den største kategorien med 5 500 utrykninger, foran helseoppdrag med 5 300. I helseoppdrag ligger alt fra assistanse til ambulansetjeneste til oppdrag der man rykker ut for å redde personer. For eksempel ved bruk av hjertestarter i påvente av ambulanse.

Aldri før har brann- og redningsvesenet gjennomført flere helseoppdrag enn de gjorde i 2016. Innbyggernes forventninger til akuttmedisinsk bistand i en nødssituasjon er høye. De forventer at første nødetat på stedet hjelper den eller de som trenger det. Derfor slo Brannstudien fra 2013 fast at brann- og redningspersonell bør ha grunnkompetanse innen førstehjelp, på et noe høyere nivå enn befolkningens generelle kompetanse.

- Vi ønsker å bidra til en prosedyre sammen med Helsedirektoratet, kommunene og KS for hvordan og hva helsebistand kan være og omfatte. På den måten kan vi sikre at innbyggerne får god helsehjelp om ulykken er ute, uavhengig av hvilken nødetat som kommer fram først. Slik kan vi også sikre den tryggheten brannmannskapene fortjener og trenger i en krevende jobb, sier Daae.

"Andre oppdrag" utgjør 30 prosent av de reelle oppdragene. Den inneholder blant annet diverse serviceoppdrag for kommunens innbyggere, håndtering av naturhendelser (878 oppdrag), bistand til politiet (852 oppdrag), redning av dyr (778 oppdrag), akutt forurensning (448 oppdrag) og berging av verdier (368 oppdrag).

Om statistikken

Denne statistikken er hentet fra BRIS, som er den nye rapporteringsløsningen fra brann- og redningsvesenet til DSB.

Alle oppdrag med utrykning som registreres i 110-sentralene overføres automatisk til BRIS. Statistikken baserer seg på oppdrag som er rapportert innen 20. januar 2017. Oppdrag som ikke har blitt rapportert av brann- og redningsvesen innen tidsfristen på 14 dager kan derfor mangle. Statistikken baserer seg på brann- og redningsvesenets vurderinger. Tallene som presenteres her er tall på landsbasis, og vi ber lokalpressen ta kontakt med lokalt brann- og redningsvesen for tall som berører deres område.