Kronikk: Er vi rustet for morgendagens ekstremvær?

, Nyhet


Sannsynligheten for å bli rammet av en naturhendelse er større enn å bli rammet av terror. I 2016 ble 24,2 millioner mennesker verden over fordrevet av naturkatastrofer. De aller fleste av disse lever i fattige og værutsatte land. For de lavtliggende øystatene er ekstremvær og klimaendringer et spørsmål om overlevelse. Det har altfor mange mennesker i Karibia fått erfare etter orkanen Irmas herjinger den siste uka.

Skrevet av Cecilie Daae, direktør i DSB. 

Klimaendringene forverrer problemer som fattigdom, migrasjon, sosiale spenninger, konflikter, miljøødeleggelser, ineffektivt lederskap og svake politiske institusjoner. EUs utenriksministre pekte nylig på at klimaendringene også har stor innvirkning på sikkerhetspolitikk og internasjonal handel og samarbeid.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har med støtte fra Utenriksdepartement i flere år samarbeidet med Cuba og andre land i Karibia for å styrke myndighetenes kapasitet til å vurdere og forebygge risiko for naturkatastrofer. Dette arbeidet ønsker vi selvsagt å fortsette. For dessverre er det lite som tyder på at Irma blir siste prøvelse for myndigheter og mennesker i denne regionen.

Må prioritere forebygging

Svært mange land har innsett at de ikke kan satse utelukkende på beredskap for det som vil komme i framtiden. Ei heller kan de satse på nødhjelp etter at katastrofen er et faktum. Det kreves et systematisk arbeid med forebygging.

Det er flere grunner til det: for det første blir katastrofene mer uforutsigbare. Syklonene tar nye veier, skredene går der de ikke har gått før, og selv regnet oppfører seg ikke alltid slik meteorologene sier det skulle. For det andre så er det langt mer kostbart å reparere skadene i etterkant, enn å forebygge i forkant. For noen land kan en naturkatastrofe være ødeleggende for velferd- og levekårsutvikling i flere tiår.

Trenger oppdatert kunnskap

Vi er ikke forskånet for hverken naturfarer eller klimaendringer her hjemme. Vi må jobbe forebyggende etter de samme prinsippene som andre land. Byene vokser og fortettes. Det betyr at ekstremnedbør kan gi store konsekvenser. Styrtregnet som rammet Oslo i august i fjor resulterte i skader for over 500 millioner kroner. I sommer var det vestlandsbygda Utvik som fikk føle naturens krefter.

Våre veier, hus og strømnett er bygget for det været vi har vært vant til, men framover må vi bygge hus og veier slik at de tåler framtidens vær og klima. Vi må oppdatere våre risiko- og sårbarhetsanalyser med ny og mer presis kunnskap slik at risikoen for tap av liv, helse og kritiske samfunnsfunksjoner reduseres til et minimum. Dette er et ansvar for både privatpersoner, bedrifter og offentlige aktører i alle samfunnssektorer. Kommunene har en meget viktig rolle siden de har ansvar for arealplanlegging. De statlige aktørene har et ansvar for å fremskaffe kunnskap, og sørge for at lover og forskrifter følges.

I Norge har vi etablert Naturfareforum, som skal styrke samarbeidet mellom nasjonale, regionale og lokale aktører for å redusere vår sårbarhet for uønskede naturhendelser. Naturfareforum skal blant annet identifisere mangler eller forbedringspotensial i samfunnets forebygging og håndtering av naturfarer, og foreslå tiltak for å møte disse. Et av prosjektene i Naturfareforum er å gjøre det enklere å samle inn grunnlagsdata, og å bedre samordning og deling av data. Dette mener vi vil gi store gevinster i forebygging av tap og skade som følge av ekstremvær og klima.

Ekstremvær er alles ansvar

Å skylde på været for konsekvensene av ekstremvær skyver bort ansvaret fra enkeltpersoner og samfunnet for hvordan vi lever, og hvordan vi støtter folk som ikke har de samme ressursene som oss. Å forebygge naturkatastrofer er en helt avgjørende del av tilpasningen til et framtidig klima. Selv om framtidens stormer skulle bli heftigere og hyppigere, kan vi allerede nå gjennomføre tiltak som gjør at stormer og andre hendelser ikke gjør større skade.