Kronikk: Kostbare naturkatastrofer - forebygging lønner seg

, Nyhet


Ekstremværet Harvey har oversvømt og lammet storbyen Houston, og mer enn 30 000 mennesker er på flukt fra flommens herjinger. En lang rekke alvorlige og klimarelaterte hendelser har rammet over hele verden i 2017.

Skrevet av Cecilie Daae, direktør i DSB 

Alvorlige skogbranner, hetebølger, flommer og skred har tatt liv og forårsaket enorme skader. Også i Norge ser vi en økning i ekstremvær, og mer vil komme på grunn av klimaendringene. Forebygging er et nøkkelord når vi som samfunn skal møte disse utfordringene – det vil lønne seg.

Flommen i Sogn og Fjordane i juli berørte en hel bygd. Nedbørrekorder og flom på Vestlandet ga vann i kjellere og perioder med uframkommelighet. På Østlandet var det tørke, med langvarig forhøyet beredskapsnivå for skogbrann.

Vi vet dessverre alt for lite om hva hendelsene totalt koster samfunnet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har lenge påpekt behovet for bedre systematisering av kunnskap om hendelser. Direkte kostnader i form av forsikringsutbetalinger og naturskadeordninger utgjør kun en liten del av bildet. Antakelig bare toppen av isfjellet.

Kostnader som sjelden, eller aldri, beregnes, er kommuners og andre aktørers kostnader ved håndtering av hendelser mens de pågår. Skader på infrastruktur, som riksveier og jernbane, dekkes som oftest av drifts- og vedlikeholdsbudsjettene til infrastruktureierne, og blir sjelden synliggjort.

Eksempelvis var forsikringsutbetalinger etter flommen i Gudbrandsdalen i 2013 på 410 millioner kroner. Et samarbeidsprosjekt mellom NVE, Statens vegvesen og Jernbaneverket (NIFS) avdekket imidlertid at de samlede materielle tapene, inkl. skader på vei og jernbane for denne flommen, utgjorde hele 1.1 milliard kroner. Et naturlig spørsmål å stille, er derfor om reparasjon av skader går på bekostning av viktige investeringer og vedlikehold?

De direkte kostnadene må derfor suppleres med de indirekte og ikke-materielle kostnadene når samfunn isoleres, mennesker blir evakuert fra sine hjem, eller opplever at hjem og eiendeler blir tatt av flom eller skred.

Også næringslivet blir berørt. Når infrastruktur som er nødvendig for drift ødelegges, vil det i tiden det tar å bygge opp igjen, for eksempel i Nordfjord etter flommen i sommer, medføre tap av gjestedøgn og servering og salg av opplevelsesturer for hotell- og turistnæringen.

Bedre og mer forebygging en nødvendighet

En oversikt over tildelte statlige tilskudd til forebygging av naturhendelser i perioden 2000 – 2015 viser at de utgjør nesten 1.6 milliarder kroner. Utbetalinger til erstatninger i samme periode beløper seg til over 13 milliarder. Fortsatt handler tallene kun om materielle skader.

Norges utfordrende topografi omfatter mange bratte vassdrag. Økt nedbør som følge av klimaendringene, vil medføre økt omfang og hyppighet av naturhendelser. Statlige aktører som NVE har i dag ikke kapasitet til å kartlegge alle vassdrag, og har også begrensede midler til flomsikring. Det medfører at det kun er vassdrag med det største skadepotensialet som blir kartlagt og sikret.[1] Det er imidlertid stort potensiale for reduksjon av tap knyttet til små og mellomstore vassdrag.

Kartlegging av vassdrag forutsetter detaljert kartgrunnlag og GIS-kompetanse, dvs. fagfolk som kan visualisere vannets løp i terrenget ved bruk av kart. Statens kartverk er i ferd med å laserscanne store deler av Norge og lage mer detaljerte kart. Dessverre er GIS-kompetanse mangelvare i norske kommuner. Kommuner som har gjennomført slike kartlegginger erfarer at de med hensiktsmessige kart og kompetanse kan kartlegge hvor vassdragene løper, deres skadepotensial, og hvilke tiltak som er nødvendig for å forebygge flomskader. Slik kunnskap er verdifull som grunnlag for lokale risiko- og sårbarhetsanalyser, og vil kunne gi mer treffsikre forebyggende tiltak. Et krafttak for å tilføre GIS-kompetanse på lokalt og regionalt nivå, kan være et nyttig tiltak.

Kunnskap, kartlegging og oversikt

Forebygging krever tilstrekkelig tilgjengelig kunnskap. Dagens kunnskap har mangler, og er fordelt på mange aktører. Et skritt i på veien, kan være prosjektet Kunnskapsbanken, som DSB leder. Sammen med NVE, Statens vegvesen og andre aktører i naturfareforum skal vi legge til rette for å samle og dele kunnskap, først for naturfarer, andre områder innenfor samfunnssikkerhet vil inkluderes etter hvert. Prosjektet støttes av DIFIs (Direktoratet for forvaltning og IKT) medfinansieringsordning for digitalisering. Samarbeid om deling av data bidrar også til effektivisering av offentlig sektor.

Det å fortsette å reparere i stedet for å forebygge er dyrt. Vi oppfordrer derfor alle partier til å ta ansvar for å sikre et bedre kunnskapsgrunnlag for forebygging av tap av liv og materiell verdier. God forvaltning av felles ressurser er god butikk, uavhengig av politisk ståsted!

Vi vet at klimaendringene vil utfordre oss stadig mer i fremtiden. Det krever imidlertid en nødvendig dreining av innsats og midler fra reparasjon til forebygging. Vi har ikke råd til annet.