Læringspunkter etter sprengningsuhell på Geilo, 3. september 2014

, Nyhet


DSB har bistått politiet i deres etterforskning med to personer på ulykkesstedet, samt teknisk og juridisk bistand i ettertid.

De tekniske undersøkelsene i saken tyder på at sprengstoff i spylehullet på en borstang var årsaken til sprengningsulykken på Geilo 3.9.2014. Onsdag 3. september 2014 ca. kl. 1230 inntraff det en eksplosjon på et veianlegg i forbindelse med bygging av ny jernbaneundergang ved Trøo på riksvei 7 ved Geilo i Hol kommune. Tre personer som holdt på med sprengningsarbeidet omkom i ulykken.

Politiet har henlagt saken etter bevisets stilling. DSB tar henleggelsen til etterretning og er nå opptatt av at bransjen får relevant informasjon om hendelsesforløpet og de læringspunktene som kan trekkes ut av hendelsen. Det er en forventning at bransjen går grundig igjennom læringspunktene og bruker disse både med tanke på planlegging og utførelse av sprengningsarbeid.

DSB involvering i politiets etterforskning

DSB har bistått politiet i deres etterforskning med to personer på ulykkesstedet, samt teknisk og juridisk bistand i ettertid.

DSB har i tillegg utøvet sin fag- og tilsynsrolle gjennom tilsyn med de involverte virksomhetene. Disse tilsynene er avsluttet og DSB avdekket avvik med hensyn til dokumentasjonen av virksomhetenes risikovurderinger, som skal ligge til grunn for de risikoreduserende tiltakene. Det er også avdekket enkelte avvik fra bestemmelser i eksplosivforskriften om utarbeidelse og kontroll med de planene som skal ligge til grunn ved utførelse av sprengningsarbeid.

Tekniske observasjoner

Det var boret opp ett større område som skulle sprenges på prosjektet, det vil si at det var boret flere hull enn det som skulle sprenges i en enkelt salve. Noen salver var skutt før ulykken. Dette førte til enkelte tette hull som følge av bakbryting. Sprengningsfirmaet brukte en borerigg for å åpne de tette hullene. Boreriggen var kjørt vekk fra salven før ladingen ble påbegynt.

Etter ulykken ble allikevel boreriggen observert fremme på salven, i umiddelbar nærhet til detonasjonsstedet.

Tekniske undersøkelser av boreriggen sammen med produsenten viste at nederste del av borstangen (ca. 40 cm) var borte og gjenstående del var spjæret innenfra. Videre undersøkelser viste at det ikke var skade på matewire eller materbjelke, borstangen var heller ikke bøyd.

I forbindelse med undersøkelse av skadestedet ble det funnet deler av borstangen, det ble heller ikke observert steinsprut fra eksplosjonen.

Disse observasjonene underbygger at det ikke har vært detonasjon i borehullet.

Sprengstoff i detonasjonen

Om morgenen på ulykkesdagen tok virksomheten ut ca. 650 kg patronert sprengstoff fra lager. I kjøretøy parkert på anleggsstedet ble det funnet ca. 490 kg. Det betyr at ca. 160 kg var ført frem til salven for lading. Det ble funnet fire ferdig ladede hull med ca. 8-9 kg patronert sprengstoff pr. hull. Det er senere funnet ytterligere ladede hull.

DSB antar at det var ca. 100-120 kg patronert sprengstoff som detonerte i ulykken.

Konklusjon

På bakgrunn av de tekniske undersøkelsene av boreriggen/borstangen, funn av borstangbiter og det faktum at det ikke har vært steinsprut kan det ikke være snakk om en detonasjon i nede i et borhull.

DSB mener de tekniske undersøkelser viser at det har vært sprengstoff i spylehullet på borstangen, og at det er dette sprengstoffet som har detonert. Dette har hatt som konsekvens at splinter fra borstangen har initiert detonasjon i det patronerte sprengstoffet som var ført frem til salve for lading.

De tekniske undersøkelsen kan ikke med sikkerhet si noe om hvordan sprengstoffet har kommet inn i spylehullet, eller det konkrete hendelsesforløpet som ledet frem til at sprengstoffet i spylehullet detonerte.

DSBs vurdering og læringspunkter

Det er nærliggende å anta at boreriggen er ført frem til salven for å åpne et tett hull, og at det har vært sprengstoff i det tette hullet.

På bakgrunn av dette mener DSB at det spesielt skal fokuseres på følgende punkter etter uhellet:

  • Bruk av borerigg etter at man har begynt å lade salve.
  • Før man tar frem borerigg til påbegynt ladet salve skal det gjøres nye risikovurderinger.
  • Som et minimum skal sprengstoff som ligger på salven fjernes.
  • Minimer bemanning slik at færrest mulig er eksponert ved et eventuelt uhell.
  • Borerigg skal ikke benyttes til å stake opp borehull.

Dersom salven krever ytterlige borehull skal dette gjøres som beskrevet i eksplosivforskriften, dvs. at boring må ikke foretas nærmere ladet hull enn minst halvparten av lengden av borehullet, og aldri nærmere enn to meter.

Uhellets konsekvens kunne også vært redusert dersom oppboring av tette hull ikke ble utført i nærheten av det sprengstoffet som var ført frem for lading, samt at antall personer som var involvert ikke var flere enn det som var nødvendig.

  • Praksis med oppboring av flere borehull enn det som skal sprenges i en salve.

Dersom man velger en driftsform hvor man borer «flere påfølgende salver» er det viktig at man vurderer risikoen en slik arbeidsform medfører blant annet med tanke på en eventuell bakbryting.

Det skal være rutiner for å kontrollere at alle hull er åpne før lading og det skal være prosedyrer for hvordan man forholder seg dersom borhull av ulike årsaker ikke lar seg lade.