Brannstatistikk første halvår 2016

, Nyhet


DSB presenterer for første gang statistikk fra BRIS, den nye rapporteringsløsningen fra brann- og redningsvesenet til DSB.

BRIS er et rapporteringssystem med oversikt over hvilke oppdrag brann- og redningstjenesten håndterer. Tallene som presenteres her er tall på landsbasis, og vi ber lokalpressen ta kontakt med lokalt brannvesen for tall som berører deres område.

– Dette blir veldig bra. 2016 regnes som et testår for BRIS. I årene som kommer vil vi få mer presis og statistikk som vil gi bedre innsikt i branner og brannvesenets oppgaver i Norge. Det vil gjøre arbeidet med brannforebygging enda bedre, sier Cecilie Daae, direktør i DSB.

Alle oppdrag som registreres i 110-sentralenes oppdragshåndteringsverktøy, overføres automatisk til BRIS. Dette letter rapporteringen for ansatte i brann- og redningsvesenene. Dataene som samles inn via BRIS, skal gi et bedre grunnlag for å drive forebyggende arbeid, samt for å utvikle brann- og redningstjenesten både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Se bunn av siden for viktig informasjon om statistikken.

Figur 1. Brannvesenets utrykninger:

Figuren viser alle brann- og redningsvesenets utrykninger første halvår 2016. Til sammen har brann- og redningsvesenet rykket ut på vel 40 000 oppdrag første halvår. 54 % av utrykningene er enten unødige eller falske alarmer eller meldinger. Ca. 12 % er branner og 5 % brannhindrende tiltak.

Figur 2. Topp 10:

Figuren viser de 10 oppdragstypene brann- og redningsvesenet har håndtert, som er mest brukt første halvår. Merk at her er ikke unødige eller falske alarmer og meldinger inkludert. Helseoppdrag og trafikkulykker er hendelsestypene brann- og redningsvesenet oftest håndterer.

Figur 3. Type branner:

Figuren viser fordeling av branner og brannhindrende tiltak. Det er registrert 4 878 branner og 1 978 brannhindrende tiltak 1. halvår. Antallet bygningsbranner er 1 528. Dersom vi også tar med tallene fra Salten fram til 27. april, har brann- og redningsvesenet i Norge til sammen rykket ut til 5 074 branner, herav 1 631 bygningsbranner.

Figur 4. Tid på døgnet:

Figuren viser fordeling av de 1 528 registrerte bygningsbrannene gjennom døgnet, ut fra når 110-sentralen ble varslet om brannen. Vi ser at bygningsbranner skjer hele døgnet, men flest mellom kl. 16 og 20 om ettermiddagen og færrest mellom kl. 05 og 08 om morgenen.

Figur 5. Antall branner i bolig etter måned:

Figuren viser antall branner i bolig i 1. halvår 2016 etter måned. Her inngår både hendelser som har fått revidert hendelsestype "brann i bygning" (med brannsted lik bolig) og "brannhindrende tiltak – komfyr". Grafen inkluderer kun oppdrag som er godkjente i BRIS. Som tidligere år er januar (sammen med desember) den måneden i året med høyest antall boligbranner.

Figur 6. Antall branner i bolig etter type bolig:

Figuren viser antall branner i bolig i 1. halvår 2016 etter type bolig. Her inngår både hendelser som har fått revidert hendelsestype "brann i bygning" (med brannsted lik bolig) og "brannhindrende tiltak – komfyr". Grafen inkluderer kun oppdrag som er godkjente i BRIS. Vi ser at enebolig og boligblokk er de to boligtypene der det brenner mest, med andeler på hhv. 42% og 34%. Samlet skjer altså 3 av 4 boligbranner i disse boligtypene.

Figur 7. Antall branner i bolig med antatt arnested "kjøkken", etter type bolig:

Figuren viser antall branner i bolig i 1. halvår 2016 med antatt arnested "kjøkken", etter type bolig. Her inngår både hendelser som har fått revidert hendelsestype "brann i bygning" (med brannsted lik bolig) og "brannhindrende tiltak – komfyr". Grafen inkluderer kun oppdrag som er godkjente i BRIS. Vi ser at av alle branner i bolig har over halvparten antatt opprinnelse på kjøkkenet (53%). Andelen boligbranner med arnested kjøkken varierer derimot stort mellom boligtypene. For eneboliger er den 37%, for boligblokker 75% og for andre typer boliger 50%.  

Figur 8. Antall branner i bolig etter antatt arnested for andre arnesteder enn kjøkken. Etter type bolig:

Figuren viser antall branner i bolig i 1. halvår 2016 med annet antatt arnested enn kjøkken. Det er gjort en fordeling i grafene etter type bolig. Her inngår både hendelser som har fått revidert hendelsestype "brann i bygning" (med brannsted lik bolig) og "brannhindrende tiltak – komfyr". Grafen inkluderer kun oppdrag som er godkjente i BRIS. Vi ser at "stue" og "utvendig" er de to største arnestedene når vi ser bort i fra kjøkkenbranner. Andelene for stuebranner varierer noe mellom boligtypene; 10% for enebolig, 5% for boligblokk og 15% for andre boliger. For branner som startet utvendig er de tilsvarende andelene hhv. 11%, 4% og 8%. For branner som startet på soverom var andelen 6% i eneboliger, mer enn dobbelt så stor som i boligblokker.

Figur 9. Var det personer tilstede da det begynte å brenne?:

Figuren tar for seg branner i bolig i 1. halvår 2016. Her inngår både hendelser som har fått revidert hendelsestype "brann i bygning" (med brannsted lik bolig) og "brannhindrende tiltak – komfyr". Grafen inkluderer kun oppdrag som er godkjente i BRIS. Grafen viser en fordeling pr. boligtype på hvorvidt det var personer tilstede i branncellen da det begynte å brenne. Vi ser at for enebolig og småhus (unntatt enebolig) var det med sikkerhet i omtrent 60% av brannene personer tilstede. Ikke uventet er denne andelen høyere for boligblokk (68%) og for bygninger for bofellesskap (72%). Her bor det gjennomgående eldre mennesker. For fritidsboliger fastslo brannvesenet med sikkerhet at det var personer tilstede ved en tredjedel av brannene.

Viktig informasjon om statistikken

Tallene i figur en til fire under inkluderer også ikke-godkjente oppdrag. Det betyr at oppdragene i disse grafene er basert på data fra 110-sentralene, uten tilleggsinformasjon fra brann- og redningsvesenet. Dette gjør at antallet oppdrag i disse figurene er høyere enn statistikken som er laget på bakgrunn av godkjente oppdrag (figur 5 til 9). Merk at tallene ikke er endelige, da det fortsatt kan gjøres endringer i oppdragstypene ved 110-sentralene.

Salten 110-distrikt tok først i bruk BRIS fra 27.4.2016. Det betyr at statistikken i figurene ikke inkluderer Salten og deres ca. 50 kommuner før fra og med 27. april.

Brannhindrende tiltak er oppdrag brann- og redningsvesenet har rykket ut til for å hindre brann, men det utviklet seg ikke til brann. Inkludert i figurene 5-9 ligger, i tillegg til hendelser som har fått revidert hendelsestype brann i bygning med brannsted lik bolig, også brannhindrende tiltak komfyr. Dette er typiske tørrkokinger på kokeplate eller i komfyr.