40 år siden Jotun-brannen

, Nyhet


I dag er det 40 år siden Jotuns malingfabrikk i Sandefjord sto i flammer. Den er blant våre største industribranner, og har vært med å endre hvordan myndighetene i Norge har fulgt opp industri som håndterer brannfarlig vare.

Torsdag 15. september 1976 gikk brannalarmen på Jotun sin malingsfabrikk på Gimle i Sandefjord. Seks mennesker mistet livet og elleve ble skadet, og verdier for over 175 millioner kroner gikk tapt.

Brannen oppsto som følge av en lekkasje av et brannfarlig råstoff i malingfabrikken. Et par tusen liter av råstoffet rant ned i etasjen under hvor det sto en krympeovn for plastemballering av malingsbokser, og det var denne som antente løsemiddeldampen med påfølgende eksplosjon.

Brannen i bygningen utviklet seg i rasende fart. Det var lenge frykt for at store mengder kjemikalier som var lagret i fabrikkens fjellanlegg også kunne ta fyr og eksplodere, og at hele anlegget på Gimle skulle brenne ned. Alt av redningsmannskaper og materiell ble satt inn i kampen mot flammene, og politiet iverksatte evakuering av 200 husstander i nærliggende områder. Brannvesenet i Sandefjord fikk forsterkninger fra virksomhetens eget industrivern, Sivilforsvaret og fra brannvesenet i Tønsberg og Larvik.

Viser viktigheten av læring og forebygging

Daværende Statens Sprengstoffinspeksjon (SSI, nå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) ble i ettertid styrket for øke det forebyggende arbeidet og for å sørge for en bedre myndighetsoppfølging av virksomheter som håndterte farlige kjemikalier. Jotun bygget opp fabrikken i samsvar med nye og strengere tekniske krav, og har i årene etterpå fremstått som en virksomhet med høyt fokus på sikkerhetskultur og arbeid med helse, miljø, sikkerhet og beredskap.

Jotunbrannen er en av de brannene som har vist oss hvor viktig og nødvendig godt forebyggende arbeid er i industrien. I tiden etter denne brannen etablerte SSI en retningslinje for internkontroll i virksomheter, og denne var med på å danne grunnlaget for Internkontrollforskriften. Den førte til økt fokus på virksomhetenes eget ansvar for det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet, og myndighetene etablerte samtidig et mye tettere samarbeid på tilsynsområdet, noe som på den tid var ganske unikt i europeisk sammenheng.

Oppdatert storulykkeforskrift

1. juli i år trådte en ny storulykkeforskrift i kraft. Forskriften bidrar til å forebygge og begrense konsekvensene av store ulykker av den typen vi opplevde i Sandefjord i 1976. Sentralt her står krav til gode tekniske løsninger, gode styringssystemer, holdningsskapende arbeid og god informasjon til befolkningen som bor i nærheten av virksomheten. Dette er viktige faktorer i det kontinuerlige arbeidet med å redusere risikoen til et så lavt nivå som mulig.

21. september 2016 arrangerer DSB Sevesokonferansen i Tønsberg der læring fra hendelser, betydningen av god arealplanlegging og sikring mot uønskede villede handlinger er noen av temaene. Årets konferanse har over 130 påmeldte. Fristen for påmelding utløper mandag 19. september.