Forord

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) publiserte i 2011 veilederen «Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging». Etter det har den siste rapporten fra FNs klimapanel (2013) kommet med nye tall for global havnivåstigning. Disse tallene er nå nedskalert til norske forhold (2015). Vi har derfor gjort en revisjon av veilederen.

DSB har som oppgave å samordne det forebyggende arbeidet med klimatilpasning som setter samfunnssikkerheten på prøve. DSB skal blant annet gi råd om hvordan tall for havnivåstigning og stormflo kan brukes i kommunenes planarbeid. Formålet med veilederen er å gi råd om hvordan kommuner og andre kan gå fram for å skaffe seg oversikt over risiko og sårbarhet når det gjelder havnivåstigning og stormflo. Hensikten er å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, viktig infrastruktur og materielle verdier på grunn av oversvømmelse.

Tønsberg, september 2016

1. Havnivåstigning og stormflo

Det er flere årsaker til at havnivået stiger. De viktigste årsakene er: Vannet utvider seg fordi temperaturen i havet gradvis blir høyere og vann fra isbreer som smelter på land, og smeltevann fra iskappene på Grønland og i Antarktis, tilføres havet. For Norges del bremses noe av havnivåstigningen fordi landmassene fortsatt stiger etter siste istid.

1.1 Hvor mye stiger havet?

Kyst- og fjordkommunene må forberede seg på et høyere havnivå i framtiden. Havnivåstigningen vil føre til at stormflo og bølger strekker seg lenger inn på land, enn hva som er tilfelle i dag. Det betyr at områder som ligger lavt og nær havet, blir liggende mer utsatt til i framtiden. I tillegg vil noen områder som i dag ikke ligger under vann, kunne bli permanent oversvømt.

I rapporten Sea level change for Norway – past and present observations and projections to 2100 gis tall for framtidig havnivåstigning og returnivåer for stormflo for alle norske kystkommuner. I følge rapporten vil havnivået stige langs hele norskekysten, med regionale variasjoner. Variasjonene skyldes at noen landområder hever seg raskere enn andre etter at innlandsisen under forrige istid smeltet. Den største havnivåstigningen forventes å komme på sør- og vestlandskysten, mens landområdene innerst i Oslofjorden og Trondheimsfjorden fortsatt stiger så mye at det utjevner noe av havnivåstigningen. Tallene i rapporten er korrigert for landheving.

Når værets virkning på vannstanden er spesielt stor, oppstår stormflo. Sannsynligheten for stormflohendelser i dag er kjent på bakgrunn av vannstandsmålere som kontinuerlig registrerer vannstanden. Basert på disse registreringene, er det utført statistiske beregninger av hvor ofte vi kan oppleve ekstreme vannstandsnivåer – kalt returnivå. Dette er spesielle ekstremhendelser og hvor ofte de i gjennomsnitt inntreffer, uttrykkes ved gjentaksintervall. Stormfloberegningene baserer seg altså på historiske observasjoner/data, og tar ikke inn framtidig værbidrag på grunn av klimaendringer. Årsaken er at klimamodellene ikke indikerer sikkert nok endringer i stormer og lavtrykksbaner. Kunnskapen om dette er pr. i dag for usikker. Stormflonivå, som er relativt hyppige i dag, har ofte liten konsekvens, men vil på grunn av havnivåstigning medføre større oversvømmelser i framtiden.

Stormflo

Når værets vikning på vannstanden er spesielt stor, kalles det stormflo. Dette skyldes som regel lavt lufttrykk og kraftig vind som presser vannet inn mot kysten. Dersom en stormflo faller sammen med en springperiode, kan man få ekstra høy vannstand. I en springperiode er tidevannet høyere fordi kreftene fra måne og sol virker i samme retning. Dette inntreffer omkring ny- og fullmåne.

Sehavnivå.no

Kartverket publiserer stormflotall, observert vannstand, tidevann og tall for havnivåendringer på sine nettsider, sehavnivå.no. Meteorologisk institutt lager prognoser for værets bidrag, og i samarbeid med Kartverket beregnes og publiseres prognoser for vannstand fem døgn fram i tid.

2. Hvilke tall skal man bruke i planlegging?

2.1 Hva er nytt i den reviderte veilederen?

Anbefalingene i veilederen er basert på den best tilgjengelige kunnskapen som foreligger i dag. Siden forståelsen av klimasystemet er begrenset, er det fortsatt knyttet usikkerhet til framtidig havnivåstigning. For sluttbrukerne av veilederen vil tallene ikke framstå som så veldig annerledes enn i forrige veileder, selv om beregningsmetodene for havnivå og stormflo har utviklet seg mye siden forrige rapport i 2011. En stor forbedring fra forrige versjon, er at gjentaksintervaller for stormflo er tilpasset kravene i TEK10.

2.2. Bruk av tallene i rapporten?

I stortingsmeldingen om klimatilpasning (Meld. St. 33 2012−2013) blir det vektlagt at føre-var- prinsippet skal brukes i arbeidet med klimatilpasning. Dette innebærer at det er de høye alternativene fra de nasjonale klimaframskrivningene som skal legges til grunn, når konsekvensene av klimaendringene skal vurderes. Vektleggingen skal imidlertid i den enkelte sak, balanseres opp mot andre viktige samfunnshensyn. I tråd med Stortingsmeldingen, anbefaler Miljødirektoratet i samråd med Norsk klimaservicesenter og Kartverket at klimaframskrivinger for den høyeste utslippsbanens middelverdi (RCP8.5, tabell A.2.3) i rapporten Sea level change for Norway – past and present observations and projections to 2100 skal legges til grunn i planleggingen.

Det er knyttet usikkerhet til både havnivåstignings- beregningene og framtidige stormflonivåer. For stormflo knytter usikkerheten seg til framtidig værbidrag, mens det for havnivåstigning knyttes til nedsmelting av de store isdekkene i Antarktis og på Grønland.

Anbefaling

I rapporten Sea Level Change in Norway, er stormflotallene oppgitt med minimums-, middels- og maksimumsverdier. For bruk i kommunal planlegging, anbefales å bruke middelverdien, og det er disse som er oppgitt i tabellene 1-17 i vedlegget (som gjentaksintervall 20-, 200- og 1000 år for stormflo, jf. TEK10).

For å dekke opp usikkerhetene slik at verdiene som skal brukes i arealplanlegging blir mest mulig robuste, anbefaler vi i denne veilederen å bruke tallene fra RCP8.5 for årene 2081-2100 (se kap. 2.3 om tidsperspektivet), og framskrivningenes øvre del (95-persentilen) som klimapåslag. Ved å bruke 95-persentilen i stedet for middelverdien, tar man i større grad høyde for usikkerheten knyttet til havnivåstigningstallene. I veilederens tabeller har vi valgt å bare presentere 95-persentilen for hver kystkommune. Hele spennet fra nedre til øvre grense for havnivåstigning og stormflo, samt ulike utslippsbaner, er tilgjengelig i rapporten Sea Level Change for Norway, tabell A.2.3 (havnivå) og tabell A.1.2 (stormflo).

Kartgrunnlag

Tallene i rapporten må justeres for hvilket kartgrunnlag kommunen bruker. For de kommunene som har kartgrunnlag NN2000, finnes disse tallene fylkesvis i veilederens tabell 1-17 i vedlegg 2. For kommuner som fortsatt bruker kartgrunnlag NN1954, brukes tallene i tabell 18 i vedlegg 2. Denne tabellen viser ikke målepunkter for alle kystkommunene, kun noen få utvalgte. Her må kommunen velge nærmeste målepunkt.

Eksempel på bruk av tallene:
Beregning av stormflo og havnivåstigning for Alta kommune blir slik (nøyaktigheten er ikke på 1 cm nivå, summen avrundes til nærmeste 10 cm):

Sikkerhetsklasse 1: 206 cm (middelverdi) for 20-års returnivå + 68 cm havnivåstigning (95 persentilen/ klimapåslag) – 17 cm (kartgrunnlag NN2000) = 257 cm (avrundes til 260 cm)

Sikkerhetsklasse 2: 224 cm (middelverdi) for 200-års returnivå + 68 cm havnivåstigning (95 persentilen/ klimapåslag) – 17 cm (kartgrunnlag NN2000) = 275 cm (avrundes til 280 cm)

Sikkerhetsklasse 3: 235 cm (middelverdi) for 1000-års returnivå + 68 cm havnivåstigning (95 persentilen/ klimapåslag) – 17 cm (kartgrunnlag NN2000) = 286 cm (avrundes til 290 cm)

Bølgepåvirkning er ikke inkludert i tallene. Se mer om dette i kap. 2.4 om lokale forhold.

2.3 Tidsperspektivet

Det meste som bygges har lang levetid. Spesielt gjelder dette for mye av infrastrukturen og de fleste bygninger som bygges. DSB har, i samråd med andre forvaltningsorgan og forskere, vurdert at tidsperioden 2081−2100 bør legges til grunn i planleggingen. Årsaken til at ikke året 2100 brukes, er at dette kun utgjør ett enkelt år, mens det for perioden 2081−2100 er et snitt av flere år, og representerer dermed tallverdiene på en mer robust måte.

I områder som allerede er utbygd anbefales det, som del av helhetlig ROS, å vurdere risiko og sårbarhet for havnivåstigning og stormflo i samme periode. Dersom bygg og anlegg vil bli utsatt for framtidig oversvømmelse, må tiltak vurderes og eventuelt integreres i framtidig samfunns- og arealplanlegging.

Hva med tiden etter 2100? Det er ikke gjort regionale framskrivninger for neste århundre. Men, som FNs klimapanel skriver i sin siste rapport, er det nærmest sikkert at globalt havnivå vil fortsette å stige, og globale framskrivinger for år 2300 spenner fra mindre enn 1 meter til mer enn 3 meter. Grunnen til at man er så sikker på fortsatt stigning, skyldes tregheten i havets opptak av varme og tilhørende termisk ekspansjon, og smelting av de store iskappene på grunn av global oppvarming.

2.4 Lokale forhold

Det kan være lokale forhold som gjør at andre hensyn også må ivaretas i planleggingen.

Bølger kan ha betydning for områder langs kysten som ligger utsatt til. Viktige faktorer for slik påvirkning er blant annet vind, strøm, topografi, sjøbunnsforhold og strandkant. Siden det er knyttet stor usikkerhet til vindforhold i framtiden og klimamodellene ikke indikerer vesentlige endringer i vindforhold, er det også knyttet usikkerhet til endringer i bølgeforhold langs kysten. Bølgeberegninger er ikke med i rapporten. Det er derfor viktig å inkludere dagens kunnskap om lokale vind- og bølgeforhold i planleggingen.

Andre områder der man må gjøre lokale vurderinger, er der elv munner ut i hav. Slike områder kan være spesielt utsatt hvis man får en samtidig kombinasjon av flom i elv og stormflo, evt. også med bølger. I elvemunningen kan stormflo og bølger dermed forårsake oversvømmelse av arealer som ligger høyere enn det som følger av stormflotallene i rapporten. I slike områder må man se på hvilke type hendelser som kan skje, evt. kombinasjon av hendelser som kan gi skader.

Av de ca. 140 elvestrekningene som NVE har kartlagt per 2015, har ca. halvparten utløp i sjø. Fra 2011 har NVE tatt hensyn til havnivåstigning ved ny kartlegging og ajourføring av flomutsatte områder med utløp i sjø. Totalt per 2015 har NVE ca. 10 prosjekter hvor det er tatt hensyn til havnivåstigning.

Eksempler:

Naustdal kommune:
Flomsonekart er utarbeidet for 20-, 200- og 1000-års flom for Nausta og Bæreelva i Naustdal kommune

Se kart over området

Vigeland i Lindesnes kommune:
Det er utarbeidet flomsonekart for 20-, 200- og 1000-årsflom langs Audna fra utløpet i sjøen ved Snig til Roland oppstrøms Vigeland sentrum

Se kart over området

3. Havnivåstigning og stormflo i planlegging

Dette kapittelet handler om hvordan man skal ivareta samfunnssikkerhet ved havnivåstigning og stormflo i kommunal arealplanlegging. For å få mer informasjon om hvordan ivareta hensynet til klimaendringer, herunder havnivåstigning og stormflo, i overordnet planlegging, henvises til Klimahjelperen. Veilederen retter seg hovedsakelig mot kommunens arealplanleggere, men kan også brukes av private utbyggere og konsulenter som gjennomfører ROS- analyser og utarbeider areal- og reguleringsplaner.

3.1 Ny bebyggelse

Ved ny utbygging krever plan- og bygningsloven at all bebyggelse skal være tilstrekkelig sikker. Gjennom helhetlig ROS (se kapittel 4) kan det for eksempel ha blitt avdekket farer knyttet til havnivåstigning, stormflo og bølgehøyder. I kommunens plan for oppfølging ( jf.§ 3a i Forskrift til kommunal beredskapsplikt), kan anbefalte tiltak følges opp i kommunens arealplaner, for eksempel som grunnlag for fastsettelse av arealformål, hensynssoner og bestemmelser. Her kan man også vise til behov for videre detaljanalyser, undersøkelser og særlige tema til ROS-analyser, for nærmere kartlegging i utbyggingsplaner for både areal- og reguleringsplaner.

3.2 Sikkerhetsklasser, TEK10 og stormflo

Selv om TEK10 er knyttet til byggesaksdelen i plan- og bygningsloven, er den førende for plan. Kommunen må allerede i arealplanen gjøre seg opp en formening om den foreslåtte utbyggingen vil oppnå tilstrekkelig sikkerhet jf. TEK10 kap. 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger og veiledning på Direktoratet for byggkvalitets (DiBKs) hjemmeside for framtidig havnivåstigning, stormflo og evt. bølgehøyder. Framtidig havnivåstigning er i dag ikke omfattet av TEK10, kap. 7. Derfor må kommunen selv gjøre disse beregningene, slik det er vist i eksemplene i kapittel 2.2.

Allerede i overordnet plan, bør kommunen vurdere hvilke tiltak som evt. må iverksettes for å oppnå slik sikkerhet, og om de er økonomisk forsvarlige. Dette for å unngå arbeid med planer som på et senere tidspunkt, kanskje må skrinlegges på grunn av manglende sikkerhet, eller at sikringstiltak vil bli for omfattende og/eller ikke økonomisk lønnsomme.

3.2.1 TEK10 §7-2, første ledd - utbyggingsområdet skal være stormflosikkert

Byggverk hvor konsekvensene av stormflo er særlig store, skal ikke plasseres i utsatt område, jf. TEK10 § 7-2 første ledd. Kravet gjelder byggverk som har nasjonal eller regional betydning for beredskap og krisehåndtering, slik som regionsykehus, regionale/ nasjonale beredskapsinstitusjoner og liknende. Kravet gjelder videre byggverk som omfattes av storulykkeforskriften. Se også veiledning til storulykkeforskriften.

Denne bestemmelsen må også ses i sammenheng med plan- og bygningsloven § 28-1 om sikker byggegrunn.

I veiledningen til TEK10 er det utdypet at bestemmelsen bare kan tilfredsstilles ved å plassere byggverket flomsikkert (og stormflosikkert). Det vil si at det ikke er en løsning å sikre eller tilpasse tiltaket slik at det tåler oversvømmelse.

DiBK har kommet med en ytterligere presisering av hvordan § 7-2 første ledd kan tolkes:

"Ved permanent og stabil oppfylling av terreng til flomsikker høyde, vil en bygning kunne plasseres flomsikkert/stormflosikkert og intensjonen i pbl § 28-1 og TEK10 § 7-2 første og tredje ledd, vil være ivaretatt. Det forutsettes da at anlegg som er direkte knyttet til bygningen og som skal ivareta bygningens formål, herunder adkomstveger og annet, er flomsikre/ stormflosikre. Sikringstiltak som medfører restrisiko og eventuelt behov for vedlikehold, vil ikke oppfylle kravet i § 7-2."

Kartverket har beregnet maksimal teoretisk vannstand basert på et sammenfall av høyeste mulige astronomisk tidevann, og høyeste observerte meteorologiske værbidrag. Denne beregningen viser at den teoretiske maksimale vannstanden ingen steder ligger mer enn 100 cm over 1000-års returnivå. Basert på den best tilgjengelige kunnskapen som foreligger i dag, anslår man at et område er stormflosikkert ved å legge til 100 cm (gjelder for alle kystkommuner) på 1000-års returnivået. I tillegg kommer havnivåstigningen, se tabellene 1-17.

3.2.2 TEK10 § 7-2 andre ledd

Det er definert tre sikkerhetsklasser med ulike stormflonivå (angitt med gjentaksintervall) i TEK10, § 7-2, andre ledd. Sikkerhetskravene knyttes til 20-, 200- og 1000-års gjentaksintervall og relaterer seg til observerte stormfloverdier. Stormflotallene fra Sea Level Change in Norway angir tallene for stormflo med samme gjentaksintervall.

Gjentaksintervall
Med gjentaksintervall menes hvor ofte en flom eller stormflo av samme størrelse opptrer i gjennomsnitt over en lang årrekke. En stormflo med gjentaksintervall på 200 år, opptrer i gjennomsnitt hvert 200 år. to 200-års stormfloer kan skje med kort tids mellomrom, men over en lang tidsperiode vil en stormflo av denne størrelsen opptre i gjennomsnitt hvert 200. år.

I arealplanlegging skal TEK10 legges til grunn. Hvilken sikkerhetsklasse ulike typer byggverk hører inn under, er avhengig av konsekvensene ved oversvømmelse. Konsekvensene er igjen avhengig av hvilke funksjoner byggverkene har (for eksempel samfunnsviktige funksjoner), og/eller kostnadene ved skader.

Denne bestemmelsen må også ses i sammenheng med plan- og bygningslovens § 28-1 om sikker byggegrunn og § 29-5 tredje ledd om tilsiktet levetid.

Sikkerhetsklassene i TEK10, jf. TEK10 § 7-2

Sikkerhetsklasse F1 gjelder tiltak der oversvømmelse har liten konsekvens. Dette omfatter bygg verk med lite personopphold og små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser, som lagerbygg og garasjer. Sikkerhetsklasse F1 omfatter også følgende tiltak der tiltaket ikke fører til redusert personsikkerhet og ikke omfatter etablering av ny bruksenhet:

  • ett tilbygg eller ett påbygg inntil 50 m² BR A i byggverkets levetid
  • bruksendring og ombygging inntil 50 m² BR A

Bestemmelsen omfatter ikke tiltak som fører til etablering av virksomhet som inngår i § 7-2 første ledd.

Sikkerhetsklasse F2 gjelder tiltak der oversvømmelse har middels konsekvens. Dette omfatter de fleste byggverk beregnet for personopphold. De økonomiske konsekvensene ved skader på byggverket kan være stor, men kritiske samfunnsfunksjoner, som sykehus, politi og brannvesen etc. settes ikke ut av spill.

Sikkerhetsklasse F3 gjelder tiltak der oversvømmelse har stor konsekvens. Dette omfatter byggverk for sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan gi stor forurensning i omgivelsene.

Sikkerhetskravene i TEK10 § 7-2 annet ledd kan oppnås enten ved å:

  • plassere byggverket utenfor stormfloutsatt område
  • sikre mot oversvømmelse
  • dimensjonere og konstruere bygg verket for at det som bygges skal tåle belastninger og unngå skade.

Der det er praktisk mulig bør en velge det første alternativet, dvs. plassere byggverket utenfor området som oversvømmes ved flom med det aktuelle gjentaksintervallet.

Ved avvik eller manglende sikkerhet mot natur- påkjenninger, i TEK10, kap. 7, må dette vurderes i risiko- og sårbarhetsanalysen til planen. Der man ser at konsekvensene kan bli særlig store, bør det vurderes relevante tiltak (f.eks. heving av byggegrunn, sikringstiltak, flytting). I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf. § 7-3.

 
Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet
F1 liten 1/20
F2 middels 1/200
F3 stor 1/1000

 

3.3 ROS-analyser i arealplaner

Utgangspunktet for all ny bebyggelse, er at det til planen skal foreligge en risiko- og sårbarhetsanalyse. Det er en grunnleggende forutsetning at ROS-analysen skal være gjennomført før planforslaget sendes på høring. ROS-analysen skal ligge ved planen som del av høringsdokumentene.

ROS-analysen som gjøres til kommuneplanens arealdel, må som minstekrav avdekke potensiell fare. På reguleringsplannivå skal ROS-analysen avdekke reell fare. I byggesak skal utbygger dokumentere at utbyggingen er sikker. For mer informasjon om behandling av byggesøknad, vises til DiBKs temaveiledning om utbygging i fareområder.

Avdekket risiko og sårbarhet i det planlagte utbyggingsarealet skal følges opp gjennom arealformål, bestemmelser og hensynssoner i planen. Bestemmelser på overordnet plannivå, skal følges opp på lavere plannivåer. I noen tilfeller der risiko og sårbarhet blir vurdert som så stor at det selv ikke med sikringstiltak vil være sikkert nok, skal kommunen nedlegge forbud mot utbygging, jf. 28-1.

3.4 Kommuneplanens arealdel

I arealplanleggingen kan kommunen styre ny utbygging og infrastruktur til områder som er mindre utsatt for havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning. Når nye arealer skal bygges ut eller endres vesentlig, skal kommunen blant annet fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv (§3-1 h i plan- og bygningsloven).

I arealplanlegging som omfatter kystnære områder, må det tas hensyn til framtidig havnivåstigning. Temaet bør belyses i alle delene av planprosessen, på tilsvarende måte som andre temaer som skal vurderes planmessig.

Vurderinger på dette plannivået skal identifisere potensiell fare for skade som følge av havnivåstigning, stormflonivå og evt. bølgepåvirkning. Kommunen har ansvaret for å utrede farene og påse at planer for utbygging tilfredsstiller sikkerhetskravene i plan- og bygningsloven og TEK10. Kommunen bør avdekke om det finnes bygninger, anlegg, veier, annen infrastruktur osv. som kan bli utsatt for konsekvensene av havnivåstigning. ROS-analyser som utarbeides i forbindelse med ny eller endret bruk av arealer, følger reglene i plan- og bygningsloven § 4-3. Plannivået avgjør hvor detaljert og omfattende analysen skal være.

For å identifisere potensiell fare for oversvømmelse, utarbeides aktsomhetskart som viser det største arealet som kan bli oversvømt i framtiden.

På bakgrunn av analysen, kan kommunen vurdere forhold og konsekvenser av både dagens og framtidens havnivåstigning, stormflo og evt. bølgepåvirkning. Der kartlegging avdekker spesielt utsatte områder, kan kommunen markere området som hensynssone og knytte bestemmelser til sonen, jf. pbl § 11-8 eller vedta generelle bestemmelser, jf. pbl § 11-9. Kommunen som planmyndighet kan omregulere arealer. Det vil si at kommunen står fritt til å vurdere arealbruken i et område og for eksempel ta opp gamle planer til vurdering og omregulere dersom hensyn tilsier det. Dette kan for eksempel være på grunn av ny informasjon eller nye data om havnivåstigning, stormflo eller bølgepåvirkning.

3.5 Reguleringsplan 

I reguleringsplanen må sikkerhetskravene i TEK10 ligge til grunn for kommunens vurdering. Hvilken sikkerhetsklasse som er aktuell for planområdet, vil avhenge av hva som skal bygges. ROS-analyse på dette plannivået skal avdekke reell fare for skade ved havnivåstigning, stormflo og evt. bølgepåvirkning. Justeringer i forhold til de hensynssonene som ble avmerket i arealdelen, vil kunne forekomme. Kommunen skal også redegjøre tydelig for evt. risikoreduserende tiltak. For å avdekke reell fare for oversvømmelse, anbefaler DSB at det lages et faresonekart.

3.6 Byggesak

Sikkerhet skal ivaretas både i kommuneplan, i reguleringsplan og i den enkelte byggesak. Hovedansvaret for å utrede om det foreligger tilstrekkelig sikkerhet for utbygging, ligger til den som fremmer arealplan eller byggesøknad. Kommunen skal normalt avslå byggesøknader der utbygger ikke har dokumentert at det foreligger tilstrekkelig sikkerhet, jf. pbl. § 28-1 første ledd. Kommunen har plikt til å informere om naturfare som er kjent der faren ikke framkommer av plangrunnlaget. Utbygger må så utrede sikkerheten. Dersom kommunen ikke informerer om kjent fare, kan den bli kjent erstatningsansvarlig.

Nærmere bestemmelser om sikkerhet mot naturpåkjenninger finnes i TEK10 kap.7. Hvis sikkerheten ikke er godt nok ivaretatt, skal kommunen avslå byggesøknaden, alternativt nedlegge bygge- og deleforbud eller stille vilkår til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Kommunen kan også stille krav om ny reguleringsplan hvis hensynet til havnivåstigning, stormflo eller evt. bølgepåvirkning ikke er ivaretatt i gammel plan.

Figur som illustrerer ROS-analyse i forbindelse med kommunal planlegging

Eksempel på illustrasjon av havnivåstigning og stormfloEksempel på hvordan havnivåstigning og stormflo kan illustreres, her vist i Tromsø kommunes KlimaGIS-kart (stormflo 322 cm i år 2100 fra 2009-rapporten)

3.7 Bruk av kart

Tallene i vedlegget kan brukes til å lage GIS-kart som illustrerer havnivåstigning og stormflo i kart. Det kan også være nyttig å legge inn data for bølgepåvirkning, hvis dette er utredet. Farekart og retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder er nyttige verktøy for kommunene for å ta hensyn til havnivåstigning, stormflo og evt. bølgepåvirkning. Vi viser til systematikken i NVEs retningslinje nr. 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanlegging. Slike kart er nyttige for å få oversikt, som del av kunnskapsgrunnlaget til ROS-analyser, og ellers i planleggingen. Hvor detaljert og hva som bør kartfestes, avhenger av hva kartet skal brukes til. Kartleggingen kan også omfatte de arealene som framkommer på bakgrunn av sikkerhetsnivåene i TEK10.

3.8 Eksempler på tiltak for å møte havnivåstigning og stormflohendelser

DSB-rapporten Kommunenes arbeid med framtidig havnivåstigning og stormflo (2015) viser at kommunene opplever arbeidet med havnivåstigning og stormflo først og fremst som en planmessig utfordring, som kan og bør løses gjennom arealplanlegging. Resultatene i rapporten viser også at kommunene har en pragmatisk tilnærming til havnivåstigning, spesielt knyttet til høydejustering mellom ny og eksisterende bebyggelse. Kommunenes arbeid handler i hovedsak om å unngå økonomiske tap, og skader på boliger og næringsbygg som følge av stormflohendelser eller havnivåstigning. Tiltakene som er listet opp i rapporten, faller innunder fire kategorier, der planmessige, byggtekniske og kommunaltekniske tiltak dominerer:

1. Planmessige tiltak.

  • Krav om heving av byggegrunn.
  • Krav om nedre byggehøyde (for bygg, vei, utomhusanlegg).
  • Krav om dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet mot bølgepåvirkning og vanninntrenging.
  • Krav om utredning av stormflofare, inkludert framtidig havnivåstigning.
  • Arealdisponering: omregulering av områder slik at bysentrum på sikt kan flyttes vekk fra flomutsatt fylling.

2. Byggtekniske og kommunaltekniske tiltak.

  • Heving av vei.
  • Heving av byggegrunn.
  • Forsterking /dimensjonering av konstruksjon for å tåle vanninntrenging.
  • Flytting av hus.
  • Forsterking/dimensjonering av konstruksjoner for å tåle «slamming» ( bølgekrefter nedenfra).
  • Konstruksjon/ombygging av bygg og anlegg for å slippe gjennom lufttrykk og vanntrykk som trenger inn i fyllinger.
  • Sikre fyllmasser med duk rundt rør og ledninger for å hindre utvasking.
  • Installere tilbakeslagsventil.
  • Løfte elektriske installasjoner over flomsonen.
  • Flytte pumpestasjoner.
  • Heve nedgangen til tunneler.
  • Bygge vanntett, vanntette porter på garasjeanlegg.
  • Flytte kontakter opp på veggen.
  • Unngå bruksendring fra kjellerbod til kjellerstue/ soverom.
  • Ha beredskap dersom det varsles stormflo; bruke sandsekker, flytte biler ut av parkeringsanlegg som kan bli oversvømt, oppfordre folk til å rydde kjellere med mer.

3. Kartlegging/kunnskapsinnhenting/utredning.

4. Eventuelle beredskapstiltak.

4. Eksisterende bebyggelse og infrastruktur

Etter § 14 i sivilbeskyttelsesloven plikter kommunen å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen (helhetlig ROS). Framtidig havnivåstigning kombinert med stormflo og bølger som vil berøre allerede utbygde områder, kan høre inn under uønskede hendelser som kommunen må undersøke nærmere.

Til sivilbeskyttelsesloven er Forskrift om kommunal beredskapsplikt utarbeidet. § 2 i forskriften beskriver minimumskravene til den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen, mens § 4 sier noe om innholdet i beredskapsplanen, se også veileder til forskriften. DSBs veileder Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen gir en grundig metodebeskrivelse for gjennomføring av helhetlig ROS i kommunen, jf. § 14 i sivilbeskyttelsesloven og §§ 2 og 3 i forskrift om kommunal beredskapsplikt. Arbeidet skal bidra til at kommunen vurderer samfunnssikkerhet i et mer helhetlig perspektiv.

I helhetlig ROS skal følgende typer uønskede hendelser analyseres:

  • Uønskede hendelser med potensielt store skader.
  • Uønskede hendelser som berører flere sektorer/ansvarsområder og som krever samordning.
  • Uønskede hendelser som går ut over kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og redningstjeneste.

I analysen må kommunen selv vurdere om havnivå- stigning og stormflo kan få denne type følger.

I 2014 utførte DSB en spørreundersøkelse blant norske kyst- og fjordkommuner, for å se nærmere på kommunenes arbeid med å redusere sin sårbarhet mot stormflo og havnivåstigning. Undersøkelsen viser at stormflo i stor grad er tema i de helhetlige ROS-analysene. Av kommunene som har gjennomført helhetlig ROS-analyse, rapporterer 75 % at stormflo er med blant de uønskede hendelsene som vurderes i analysen (figur 1). Spørreundersøkelsen viser videre at kommunene opplever arbeidet med stormflo og havnivåstigning først og fremst som en planmessig utfordring, som kan og bør løses gjennom arealplanlegging.

Figur 3

Figur 1: Er stormflo og /eller havnivåstigning med blant de uønskede hendelsene kommunen vurderer i den helhetlige ROS-analysen? (N=115)

Ved vurdering av konsekvenser for eksisterende bebyggelse og infrastruktur på grunn av økt havnivå, stormflo og bølgepåvirkning, anbefaler DSB at sikkerhetskravene i TEK10 legges til grunn i vurderingen når eventuelle behov for sikring vurderes. Framgangsmåten kan være som følger:

  1. Legg til grunn kotehøyde for en 20-, 200- og 1000-årshendelse i framtiden. Marker bygninger, anlegg og infrastruktur som kan utsettes for framtidig havnivåstigning, stormflo og evt. bølgepåvirkning i kommunens kart.
  2. Gjør grundige vurderinger av de enkelte bygningene, anleggene og infrastrukturen, med utgangspunkt i sikkerhetskravene som stilles i byggteknisk forskrift.
  3. TEK10 legger til grunn forskjellige stormflonivåer, avhengig av hvilken sikkerhetsklasse bygget, anlegget eller infrastrukturen faller inn under. Vurder behov for tiltak for området.
  4. Følg opp evt. tiltak gjennom ordinære planprosesser etter plan- og bygningsloven.

4.2 Oppfølging av funn fra helhetlig ROS

Den helhetlige ROS-analysen etter sivilbeskyttelsesloven og tilhørende beredskapsplan, bør utarbeides og ses i sammenheng med øvrig planlegging og planprosesser etter plan- og bygningsloven ( jf. § 3 i forskrift til Sivilbeskyttelselsoven). Som en oppfølging av ROS-analysen, skal det utarbeides en plan for oppfølging og en overordnet beredskapsplan for kommunen, jf. §15 i Sivilbeskyttelsesloven. ROS- analysen bør forankres i en formell planprosess, for eksempel i kommuneplanprosessen. Arbeidet vil da følge samme løp som kommuneplanrevisjonen. Beredskapsplanen kan utarbeides som en del av handlingsdelen til kommuneplanen. I plan for oppfølging kan det for eksempel være tiltak som skal følges opp gjennom ordinære planprosesser etter plan- og bygningsloven.

Selv om forebyggende tiltak iverksettes, er det likevel viktig å ha gode planer og beredskap for ekstreme situasjoner. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser og det kan være forhold i arealplanen som skal følges opp i beredskapsplanen.

Et eksempel kan være varsling og evakuering i forbindelse med stormflofare. For en nærmere beskrivelse, se DSBs veileder Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse i kommunen.

5. Oppsummering

Klimaendringene vil forsterke de utfordringene som dagens klima fører med seg og legge til noen nye. Mange av bygningene, anleggene og infrastrukturen som føres opp i dag, vil ha lang levetid og det kan være verd å merke seg at omgivelsene rundt disse også kan komme til å endre seg som følge av at klimaet endrer seg. Havnivåstigning og økt frekvens av stormflo er slike klimaendringer. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til hvor mye havet vil stige, men retningen er gitt. For mer informasjon om hvordan kommunen kan ivareta klimatilpasning og samfunnssikkerhet i planlegging etter plan- og bygningsloven, se Klimahjelperen.

For eksisterende bebyggelse, må det vurderes om det må gjøres tiltak som gjør bebyggelsen sikker mot oversvømmelse, f.eks. ved at bygningen heves, flyttes etc. Risikoreduserende tiltak kan kreve ombygging eller bruksendring. Tiltak bør vurderes med basis i hvilken levetid bygg verk og infrastruktur forventes å ha. Det er ikke alle verdier og eiendommer som kan sikres. Da er det viktig å ha en beredskapsplan.

6. Vedlegg 1: Ressurser og lenker

Lover og forskrifter med veiledninger

Plan og bygningsloven

Bygg teknisk forskrift, TEK10 med veileder

Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret

Veiledninger:

Klimahjelperen

Flaum- og skredfare i arealplanar (NVE)

Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen. Kartlegging av risiko og sårbarhet (DSB)

Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven 2012 (DSB)

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen

Analyseskjema til helhetlig ROS i kommunen (pdf)

DIBKs temaveiledning om utbygging i fareområder

Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt

Diverse sjekklister

Regjeringens dokumenter:

Tilpassing til eit klima i endring - Meld. St. 33 (2012–2013)

NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring – Samfunnet si sårbarheit og behov for tilpasssing til konsekvensar av klimaendringane

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (KMD, 12.juni 2015)

Forskning:

Klima i Norge 2100 (NCCS report no. 2/2015) Klimaservicesenteret ( bl. a. klimaprofiler for fylkene)

Andre nyttige lenker:

Kartverket: Se Havnivå

Klimatilpasning.no

7. Vedlegg 2: Tabeller

Tabellene oppgir stormflotall og havnivåstigning, inkl. anbefalt klimapåslag for norske kystkommuner (noen kommuner har flere enn én lokalitet). Nærmeste vannstandsmåler er også oppgitt. I tabellen oppgis kun middelverdien for stormflotallene, da det er dette tallet som anbefales. For maks- og minimumsverdiene, se rapporten Sea Level Change for Norway.

>> Last ned hele vedlegget (inklusive alle tabeller) som pdf