Innledning

Håndtering av eksplosiver er underlagt et strengt regime med krav til dokumentasjon av kompetanse, egnethet og sertifikater. Dette er ikke uten grunn. Man skal kunne være trygg på at den som skal ha befatning med eksplosiver har alle mulige forutsetninger for å kunne håndtere dem på en sikker måte. Sentrale hensyn bak regelverket er å sikre en forsvarlig håndtering av eksplosivene, at sikkerheten til omgivelsene og tredjeperson ivaretas, samt at eksplosivene ikke kommer på avveie eller havner i urette hender.

Overordnet lov på området er lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Dette er den primære loven om vern mot brann og eksplosjon, og inneholder både alminnelige plikter til å forebygge brann og eksplosjon og bestemmelser om sentral og lokal organisering og gjennomføring av brann- og eksplosjonsvern-arbeidet.

Kravene i brann- og eksplosjonsvernloven er nærmere utdypet i eksplosivforskriften. Denne forskriften er den sentrale forskriften for å ivareta sikkerheten knyttet til enhver bruk av eksplosiver og inneholder detaljerte krav. Denne veiledningen er ment å skulle gi utfyllende informasjon om de detaljerte kravene til det å drive bergsprengning, i eksplosivforskriften kapittel 10.

I tillegg til de mer detaljerte kravene angir kapittel 2 en del fellesbestemmelser for håndtering av eksplosiver og eksplosjonsfarlig stoff. Her ligger det blant annet et aktsomhetskrav for enhver som har befatning med eksplosjonsfarlige stoffer og krav til kvalifikasjoner, skikkethet og alder. I eksplosivforskriften § 8 finner man i tillegg den grunnleggende bestemmelsen om at det er forbudt å håndtere eksplosiver med mindre man er virksomhet med tillatelse til den aktuelle håndteringen, eller dersom det ikke fremkommer direkte i forskriften. Dette er generelle krav som vil gjelde på lik linje med kravene i eksplosivforskriften kapittel 10.

Av brann- og eksplosjonsvernloven § 8 går det frem at virksomheter plikter å gjennomføre et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll) for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven overholdes, og dette skal kunne dokumenteres. Videre at departementet kan gi forskrifter om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, noe som er gjort ved forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften).

Internkontrollforskriften er altså gitt med hjemmel i blant annet brann- og eksplosjonsvernloven. Dette innebærer at en virksomhet på eksplosivområdet skal ha et tilpasset og fungerende internkontrollsystem som sikrer at virksomheten oppfyller kravene i brann- og eksplosjonsvernloven med underliggende forskrifter, derunder eksplosivforskriften. Dette innebærer konkret at virksomheten må iverksette systematiske tiltak som sikrer at den risikovurderer, planlegger, organiserer, utfører og vedlikeholder sine aktiviteter i samsvar med de krav som gjelder. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve kravene. Ikke minst er det viktig for en virksomhet på eksplosivområdet å fokusere på at eksplosiver ikke skal komme på avveie eller havne i urette hender (security-perspektivet).

Plikten til å innføre og utøve internkontroll påhviler ”den som er ansvarlig” for virksomheten. Med dette menes virksomhetens ledelse/eier. Det er helt sentralt at internkontroll integreres i overordnet styring og planlegging av virksomheten.

For godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land gjelder inntil videre kapittel 14 i den gamle eksplosivforskriften fra 2002. Kapittelet gjennomfører direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner i norsk rett. Prinsippet om gjensidig godkjenning baserer seg på at man allerede har kompetansen man søker om anerkjennelse for, fra hjemlandet. Det er således ikke snakk om en utdanningsordning. Borgere fra andre EØS-land vil få sin kompetanse vurdert opp mot hva som kreves av norske borgere og bli anerkjent i tråd med dette i henhold til bestemmelsene i kapittel 14. De vil ikke få utstedt norske sertifikater, med mindre de følger det norske utdanningsløpet fullt ut. Dersom kompetansen fra hjemlandet ikke er i samsvar med kravene i eksplosivforskriften, kan det bli aktuelt med en egnethetstest eller en prøveperiode.

Kapittel 14 i den gamle eksplosivforskriften fra 2002 gjelder inntil ny lov 16. juni 2017 nr. 69 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner trer i kraft 1. januar 2018.

Elektroniske søknader og meldinger

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har et eget system for innsending av søknader og meldinger. Dette skal skje elektronisk og skjer ved innlogging via nettløsningen Altinn.

Søknad om bergsprengningssertifikat og bergsprengningsledersertifikat skal gjøres av, og innlogget som, privatperson. Det er en egen funksjonalitet for å søke om fornyelse av sertifikater.

Melding om person under bergsprengningsopplæring, melding om teknisk sprengning og øvrige søknader om tillatelser til å håndtere eksplosive varer gjøres av, og innlogget som, virksomhet. Endringer i innsendte meldinger skjer ved innsending av ny melding, med henvisning til tidligere sendt melding i merknadsfelt.

Søknadsskjemaene ligger på Altinn og er også tilgjengelige på DSBs hjemmeside.

For å melde eller søke på vegne av en virksomhet, må man være delegert myndighet til å bruke DSBs skjema av virksomheten. Altinn bistår med veiledning om nødvendig.

Etter innlogging vil man finne relevante søknader og meldinger for den som logger inn hhv. som privatperson eller som representant for virksomhet. Etter listen av søknader og meldinger gis det en oversikt over gjeldende sertifikater (kun for privatpersoner), gjeldende tillatelser (kun for virksomheter) og over sendte meldinger (kun for virksomheter og gjelder ikke meldinger om uhell). Den som vil fornye et sprengningssertifikat, trykker på ”forny” ved eksisterende sertifikat. Under utfylling vil man finne oversikt over utfyllingssider i venstre meny, ledetekster over utfyllingsfelt og hjelpetekster i høyre meny.

Melding om uhell med eksplosiv vare kan gjøres av enhver uten innlogging. Skjema ligger på DSBs hjemmeside under ”Skjema fra DSB”. DSB har innført en tjeneste med SMS-varsel til kontaktperson angitt ved søknad. Denne forutsetter at korrekt mobiltelefonnummer er tastet inn. Nummeret kan senere endres av innsender. Denne tjenesten fritar ikke sertifikat- og tillatelsesinnehavere til selv å følge med på utløpsdatoer og gjøre det som kreves for å kunne søke om forlengelse i tide.

Felles bestemmelser for håndtering av eksplosiver og eksplosjonsfarlig stoff

Kapittel 2 gjelder håndtering av eksplosiver og eksplosjonsfarlig stoff i sin alminnelighet, altså ikke bare sprengstoff og tennmidler, men også ammunisjon og krutt. Denne veiledningen tar i hovedsak for seg bruk av sprengstoff og tennmidler. Den omhandler bruk av krutt, teknisk sprengning, steinsprekking og saluttering kun i den grad det er nødvendig for å illustrere sammenhengen.

Veiledningen tar kun for seg ett kapittel i eksplosivforskriften. For å få et helhetlig bilde av reguleringen av området, må kapittelet ses i sammenheng med brann- og eksplosjonsvernloven og eksplosivforskriftens øvrige bestemmelser, særlig kapittel 2 som blant annet inneholder bestemmelser om:

  • Krav til aktsomhet (§ 5)
  • Forbud mot bruk av åpen ild (§ 6)
  • Forbudt håndtering av eksplosjonsfarlige stoffer (§7)
  • Forbudt håndtering av eksplosiver (§ 8)
  • Avdekke vurdere og redusere risiko (§ 9)
  • Beredskapsplan og egenberedskap (§10)
  • Krav til kvalifikasjoner, skikkethet og alder (§12)
  • Krav til politiattest ved ansettelse (§13)
  • System for rapportering og oppfølging av uhell og avvik (§14)
  • Plikt til å melde fra til politiet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (§ 15)
  • Plikt til å rapportere om tyveri og svinn til politiet (§ 16)
  • Plikt til å varsle politiet ved funn av eksplosiver (§17)
  • Plikt til å levere, hente og overta eksplosiver for tilintetgjøring (§ 18)
  • Krav til risikovurdering før bruk av maskiner mv. (§ 20)

I denne veiledningsutgaven er forskriftsteksten markert spesielt, og veiledningsteksten står å lese direkte under den enkelte bestemmelse.

Bergsprengning

Kapittelet gjelder bruk av eksplosiver til bergsprengning og inneholder også reglene for bergsprenger- og bergsprengningsledersertifikatene. Bestemmelsene om bruk av eksplosiver setter minimumsstandarder for sikkerheten. Det vil alltid være virksomheten og den som bruker eksplosiver som i det enkelte tilfelle også må ta konkret stilling til om bruken er i samsvar med en sikker og god profesjonell praksis i bransjen. 

§ 79 Bergsprengning

Forskriftstekst

(1) Bergsprengning kan bare utføres av virksomheter som har ansatt et tilstrekkelig antall bergsprengningsledere og bergsprengere med gyldig sertifikat, eller personer med tilsvarende funksjoner som er godkjent etter lovgivningen om anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner.

(2) Virksomheten skal som et minimum ha én bergsprengningsleder som er fulltidsansatt i virksomheten.

(3) Virksomheten kan benytte personer som er under opplæring, jf. § 81 femte ledd, til å lade og avfyre salve dersom vedkommende er under direkte oppsyn av en bergsprenger

Veiledning

Til første ledd: Dette innebærer for det første at kun virksomheter kan utføre bergsprengning, altså forutsettes det en registrering i Enhetsregisteret. Bergsprengning kan kun utføres av et registrert foretak. Bergsprengning kan altså ikke utføres av privatpersoner, selv om vedkommende har sertifikat.

Antall bergsprengere og bergsprengningsledere som må være ansatt, må vurderes på bakgrunn av omfanget og arten av virksomhetens aktiviteter, og den geografiske spredningen på sprengningsoppdragene. En og samme person kan inneha begge rollene, men må da inneha både bergsprenger- og bergsprengningsledersertifikat. Hvor stort behov det er i virksomheten for kvalifiserte medarbeidere, bør følge av risikovurderinger som ligger til grunn for virksomhetens internkontroll. Bergsprengningslederen(e) må delta i planlegging av virksomhetens sprengningsarbeider, og ha mulighet til oppfølging av virksomhetens sprengningsaktiviteter, f.eks. ved at denne innen rimelig tid må kunne innfinne seg på salven når denne er under forberedelse eller når sprengingsarbeidet ikke har gått som planlagt.

Kravet til ansettelse innebærer at det må foreligge et ansettelsesforhold. Virksomheten må ha arbeidsgiveransvar for alle som skal fungere som bergsprengere og bergsprengningsledere. Dette kravet til ansettelse er begrunnet i et ønske om å øke profesjonaliteten til virksomheter som driver med bergsprengning. Det er også viktig at de har inngående kjennskap til virksomhetens internkontrollsystem, driftsforhold, og at det utvikles gode samarbeidsforhold internt i virksomheten. 

Det er ikke anledning til å leie inn bergsprenger- eller bergsprengningslederkompetanse som en ren konsulenttjeneste, til erstatning for kravet om ansettelse av bergsprengere og bergsprengningsledere. Personer som innehar slike sertifikater, kan imidlertid benyttes som midlertidig arbeidskraft i ekstraordinære perioder, f.eks. ved sykefravær eller i kortere perioder med høyt aktivitetsnivå, så lenge grunnkravet til et tilstrekkelig antall ansatte bergsprengere og bergsprengningsledere er oppfylt i forhold til et normalt aktivitetsnivå.

Til annet ledd: Virksomheten må som et minimum ha én fulltidsansatt bergsprengningsleder i virksomheten. Bergsprengningsleder kan tillegges andre oppgaver i virksomheten dersom virksomhetens aktivitet knyttet til bergsprengning er av et slikt omfang at oppgavene som tillegger bergsprengningsleder i §85, allikevel ivaretas på en forsvarlig måte. En fulltidsansatt bergsprengningsledere kan ikke være ansatt som bergsprengningsleder i flere virksomheter.

Til tredje ledd: Personer under opplæring innbefatter de som er meldt inn som ”under opplæring” etter § 81 femte ledd, altså person som etter en opplæringsplan skal fremstille seg til prøve som bergsprenger. Opplæring skal være basert på opplæringsbok etter § 81 annet ledd. Lærlinger under videregående opplæring i Vg3 i fjell- og bergverksfaget omfattes også, men disse må ikke meldes inn.

Medhjelpere omfattes ikke av bestemmelsen, og kan dermed ikke delta i lading og avfyring.

Innmelding skal skje til DSB via Altinn. Person under opplæring skal gis grundig veiledning, og alle arbeidsoperasjoner skal kontrolleres eller sjekkes ut. Bergsprenger skal alltid være til stede og i umiddelbar nærhet av den som lader eller avfyrer en salve.

§ 80 Sertifikat som bergsprengningsleder

Forskriftstekst

(1) For å arbeide som bergsprengningsleder, kreves sertifikat som bergsprengningsleder. Søknad om sertifikat sendes til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

(2) Sertifikat kan utstedes til søkere som enten har to års dokumentert relevant praksis som bergsprenger, eller ett års relevant praksis i planlegging av bergsprengningsarbeid etter endt relevant ingeniørutdanning.

(3) I tillegg må søkere
a) ha gjennomført særskilt kurs i regi av kursadministrator og kursarrangør utpekt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,
b) ha bestått prøve som bergsprengningsleder i regi av eksamensadministrator utpekt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,
c) kunne fremlegge tilfredsstillende politiattest som ikke er eldre enn tre måneder, og
d) være skikket.

(4) En kandidat som stryker to ganger på prøven som bergsprengningsleder, skal ta nytt kurs før kandidaten kan melde seg opp til ny prøve. Hvis kandidaten stryker tre ganger på prøven, må kandidaten vente i ett år før kandidaten kan gjennomføre nytt kurs og melde seg opp til ny prøve. En kandidat som stryker flere enn tre ganger, må ta nytt kurs og vente i ett år med å søke for hver gang han eller hun stryker.

Veiledning

Bestemmelsen gjelder personer med utdanning og praksis fra Norge. Personer med utdanning og praksis fra andre EØS-land, skal vurderes etter kapittel 14 i den gamle eksplosivforskriften fra 2002 inntil ny lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner trer i kraft 1. januar 2018.

Bestemmelsen beskriver de formelle kravene for å få sertifikat som bergsprengningsleder.

Bergsprengningsleder skal være virksomhetens faglige rådgiver knyttet til det å ivareta sikkerheten ved bergsprengningsarbeidet og annen håndtering av eksplosiver på brukersted. Vedkommende skal:

  • utarbeide risikovurderinger, sprengningsplaner og øvrige rutiner for å ivareta sikkerheten ved all håndtering av sprengstoff, krutt og tennmidler 
  • bistå bergsprenger i utarbeidelsen av salveplan
  • ved behov kunne innfinne seg på brukerstedet i løpet av dagen

Elektronisk søknad om bergsprengningsledersertifikat sendes til DSB via Altinn. (Se hvordan i innledningen til denne veiledningen).

Til annet ledd: Kravet til to års relevant praksis innebærer at bergsprengning må ha vært en vedvarende aktivitet i minst to år. Praksis må kunne dokumenteres med attest eller uttalelse fra den eller de virksomhetene som praksisen er opparbeidet i.

I utgangspunktet vil all praksis med bergsprengning være relevant. Men bergsprenger bør søke å få en så variert og allsidig praksis som mulig, også med planlegging av sprengningsarbeider, for å være enda bedre kvalifisert for å kunne bli bergsprengningsleder. Det ligger en klar begrensning i forskriftens § 12 tredje ledd om at virksomheten ikke må la noen planlegge en aktivitet med eller håndtere eksplosjonsfarlige stoffer som går ut over det disse har kunnskap, erfaring og ferdigheter til, eller er skikket til. Dette gjelder uansett hvilket sertifikat vedkommende har.

Minst halvparten av praksistiden bør omfatte forsiktig sprengning med bruk av dekning. Det er ikke et krav at praksisen er gjennomført de to siste årene.

Kravet til praksis ”som bergsprenger” innebærer imidlertid at den må være opparbeidet etter at bergsprengersertifikatet ble utstedt, med mindre man har denne praksisen fra før som innehaver av det tidligere A-sertifikatet.

Kravet til relevant praksis i planlegging av bergsprengningsarbeid kan oppfylles ved at vedkommende har vært ansatt i en virksomhet som driver med bergsprengning, og under virksomhetens bergsprengnings-leder, har fått praksis i planlegging av bergsprengningsoppdrag. Planleggingen bør omfatte så variert og allsidig bergsprengningsarbeid som mulig.

Med ingeniørutdanning menes som et minimum teknisk fagskole. Utdanningen må være relevant, primært innen anleggs- eller bergfag, og med sprengningsteknikk i fagkretsen.

Tredje ledd bokstav a og b: Kurs og prøve gjennomføres i regi av Bransjerådet for fjellsprengning. Bransjerådet gjør en vurdering av hvorvidt vilkårene for å få utstedt sertifikat er oppfylt, før kandidaten tas inn på kurs. Avgjørelser av betydning for adgangen til deltakelse på kurs og gjennomføring av prøve, er enkeltvedtak som kan påklages til DSB.

Til tredje ledd bokstav c: Det skal fremlegges en vanlig politiattest. Ved søknad om politiattest til politiet kan det henvises til denne bestemmelsen. Hva som er en tilfredsstillende politiattest, er en konkret vurdering som må gjøres i hvert enkelt tilfelle. Det vil ikke bli utstedt sertifikater til personer som ikke kan antas å ha de nødvendige forutsetninger, eller som ikke har den nødvendige tillit samfunnet må ha til personer som skal håndtere eksplosiver.

Anmerkninger på politiattesten vil bli vurdert iht. grad av alvorlighet, hva slags straffbart forhold det er, og hvor mange eller gjentatte forhold det dreier seg om. Voldskriminalitet, straffbare forhold relatert til rus, eller brudd på brann- og eksplosjonsvernlovgivningen eller våpenlovgivningen, kan medføre avslag på søknad om sertifikat. Alvorlig brudd på regnskaps-, skatte- eller avgiftslovgivningen kan også medføre avslag.

Erfaringsmessig tar det litt tid før en politiattest kan utstedes fra politiet. Det er derfor viktig at du er ute i god tid med søknaden om politiattest. Av personvernhensyn skal politiattesten sendes på papir (i original) til DSB samtidig med levering av søknad via Altinn.

Vennligst skriv referansenummeret fra Altinn på politiattesten. Politiattesten makuleres når søknaden er ferdig behandlet.

Avslag på søknader om sertifikat kan påklages til Justis- og beredskapsdepartementet.

Til tredje ledd bokstav d: Å være skikket innebærer mer enn det å ha en tilfredsstillende politiattest. Momenter som inngår i skikkethetsvurdering vil være relatert til holdninger og adferd knyttet til sikker håndteringen av eksplosiver, til risikoforståelse, risikoerkjennelse, edruelighet mm.

Til fjerde ledd: Det legges her en begrensninger på hvor mange ganger en kandidat kan stryke på sertifikatprøven uten at det får konsekvenser. Stryker kandidaten to ganger må det gjennomføres et nytt kurs før kandidaten kan melde seg opp til prøve for tredje gang. . Ved tredje gangs eller flere stryk må kandidaten vente i ett år mellom hver gang det gjennomføres et nytt kurs og prøve.

§ 81 Sertifikat som bergsprenger

Forskriftstekst

(1) For å arbeide som bergsprenger, kreves sertifikat som bergsprenger. Søknad om sertifikat sendes til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Sertifikat kan utstedes til søkere som
a) har bestått fagprøve i fjell- og bergverksfaget,
b) har bestått prøve som bergsprenger i regi av eksamensadministrator utpekt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,
c) kan fremlegge tilfredsstillende ordinær politiattest som ikke er eldre enn tre måneder, og
d) er skikket.

(2) Sertifikat kan også utstedes til personer som ikke har fagbrev som nevnt i første ledd bokstav a), men som har bestått fagprøve i steinfaget eller annen relevant fagprøve i anleggsteknikk. Før personer med slik alternativ fagprøve kan ta prøven som bergsprenger, må de gjennom en særskilt opplæringsbok dokumentere to års relevant praksis fra bergsprengningsarbeid. Praksisen må ha funnet sted etter at de besto den alternative fagprøven.

(3) Sertifikatet kan også utstedes til personer som ikke har fagbrev som nevnt i første ledd bokstav a), men som har bestått relevant ingeniørutdanning. Før personer med relevant ingeniørutdanning kan ta prøven som bergsprenger, må de kunne dokumentere ett års praksis fra bergsprengningsarbeid.

(4) Personer som ønsker å ta fagbrev i fjell- og bergverksfaget som praksiskandidat etter opplæringslova, må være meldt inn som under opplæring, og dokumentere praksis fra bergsprengningsarbeid gjennom en særskilt opplæringsbok.

(5) Før oppstart av praksisperiode skal vedkommende være meldt inn til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som under opplæring i bergsprengning. Maksimal innmeldingstid er seks år og det skal ved innmeldingen foreligge en plan for når vedkommende skal avlegge prøve som bergsprenger.

(6) En kandidat som stryker to ganger på prøven som bergsprenger, skal ta oppfriskningskurs før kandidaten kan melde seg opp til ny prøve. Hvis kandidaten stryker tre ganger på prøven, må kandidaten vente i ett år før kandidaten kan gjennomføre nytt oppfriskningskurs og melde seg opp til ny prøve. En kandidat som stryker flere enn tre ganger, må ta nytt oppfriskningskurs og vente i ett år med å søke for hver gang han eller hun stryker.

Veiledning

Bestemmelsen gjelder personer med utdanning og praksis fra Norge. Personer med utdanning og praksis fra andre EØS-land, skal inntil ny lov 16 juni 2017 nr. 69 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner trer i kraft 1. januar 2018, vurderes etter kapittel 14 i den gamle eksplosivforskriften fra 2002.

Bergsprenger er den som utfører selve sprengningsarbeidet i virksomheten.

Elektronisk søknad om bergsprengersertifikat sendes til DSB via Altinn. 

Til første ledd bokstav a: Fagprøven i fjell- og bergverksfaget inngår i den videregående utdanningsordningen. Varigheten er to år på skole og to år i bedrift (Vg3). Yrkestittel er fjell- og bergverksarbeider.

Til første ledd bokstav b: Prøve gjennomføres i regi av Bransjerådet for fjellsprengning. Dette er en særskilt prøve som kommer i tillegg til og etter fagprøven. Bransjerådet gjør en vurdering av hvorvidt vilkårene for å få utstedt sertifikat er oppfylt, før kandidaten får gå opp til prøve. Avgjørelser om adgang til å få gjennomføre prøve er enkeltvedtak som kan påklages til DSB.

Til første ledd bokstav c: Det skal fremlegges en vanlig politiattest. Ved søknad om politiattest til politiet kan det henvises til denne bestemmelsen. Hva som er en tilfredsstillende politiattest, er en konkret vurdering som må gjøres i hvert enkelt tilfelle. Det vil ikke bli utstedt sertifikater til personer som ikke kan antas å ha de nødvendige forutsetninger, eller ikke har den nødvendige tillit samfunnet må ha til personer som skal håndtere eksplosiver.

Anmerkninger på politiattesten vil bli vurdert iht. grad av alvorlighet, hva slags straffbart forhold det er, og hvor mange eller gjentatte forhold det dreier seg om. Voldskriminalitet, straffbare forhold relatert til rus, eller brudd på brann- og eksplosjonsvernlovgivningen eller våpenlovgivningen, kan medføre avslag på søknad om sertifikat.

Erfaringsmessig tar det litt tid før en politiattest kan utstedes fra politiet. Det er derfor viktig at du er ute i god tid med søknaden om politiattest. Av personvernhensyn skal politiattesten sendes på papir (i original) til DSB samtidig med levering av søknad via Altinn.

Vennligst skriv referansenummeret fra Altinn-kvitteringen på politiattesten. Politiattesten makuleres når søknaden er ferdig behandlet.

Avslag på søknad om sertifikat kan påklages til Justis- og beredskapsdepartementet.

Til første ledd bokstad d: Å være skikket innebærer mer enn det å ha en tilfredsstillende politiattest. Momenter som inngår i skikkethetsvurdering vil være relatert til holdninger og adferd knyttet til sikker håndteringen av eksplosiver, til risikoforståelse, risikoerkjennelse, edruelighet mm.

Til annet ledd: Søker som har annet relevant fagbrev enn i fjell- og bergverksfaget, kan også fremstille seg til prøven som bergsprenger. Alle fagbrev under anleggsteknikk – anleggsmaskinførerfaget, asfaltfaget, banemontørfaget, vei- og anleggsfaget, og i tillegg særløpet steinfaget – vil være relevante. En opplæringsbok er en bok hvor virksomheten bekrefter kandidatens praksis.

En opplæringsbok vil kunne skaffes fra Bransjerådet for fjellsprengning. Praksis dokumentert ved opplæringsbok etter denne bestemmelsen må være opparbeidet som innmeldt til DSB under opplæring etter femte ledd. Praksisen skal være gjennomført etter at søker besto den alternative fagprøven.

Til tredje ledd: Med ingeniørutdanning menes som et minimum teknisk fagskole. Utdanningen må være relevant, altså primært innenfor berg- eller anleggsfag og med sprengningsteknikk i fagkretsen.

Til fjerde ledd: Praksiskandiat etter opplæringslova må være meldt inn til DSB som under opplæring før praksisen tar til. Praksisen skal dokumenteres gjennom en særskilt opplæringsbok som kan skaffes via Bransjerådet for fjellsprengning.

Til femte ledd: Praksis etter annet, tredje og fjerde ledd må være opparbeidet etter at man via Altinn er meldt inn til DSB som under opplæring i bergsprengning. Ved innmeldingen skal det foreligge en plan for opplæringen og når vedkommende skal fremstille seg til prøve for å få bergsprengerssertifikat. En person kan maksimalt være innmeldt som under opplæring i 6 år. Bestemmelsen gjelder praksis gjennom arbeid i virksomhet som driver med bergsprengning.

Den som er omfattet av lærlingordningen i videregående opplæring under læretiden i fjell- og bergverksfaget (Vg3), får lovlig praksis gjennom denne i løpet av læretiden, og må ikke meldes inn til DSB som under opplæring.

Til sjette ledd: Det legges her en begrensninger på hvor mange ganger en kandidat kan stryke på sertifikatprøven uten at dette får konsekvenser. Stryker kandidaten to ganger må det gjennomføres et oppfriskningskurs før kandidaten kan melde seg opp til prøve for tredje gang.

Ved tredje gangs eller flere stryk må kandidaten vente i ett år mellom hver gang det gjennomføres et nytt oppfriskningskurs og prøve.

§ 82 Gyldigheten av sertifikatene

Forskriftstekst

(1) Sertifikat som bergsprenger og bergsprengningsleder er gyldig i inntil fem år regnet fra datoen sertifikatet ble utstedt. For å få fornyet sertifikatet skal søker
a) gjennomføre et oppfriskningskurs i regi av kursadministrator og kursarrangør utpekt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,
b) bestå prøve i regi av eksamensadministrator utpekt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og
c) fremlegge tilfredsstillende ordinær politiattest som ikke er eldre enn tre måneder.

(2) Dersom søknad om fornying av sertifikat er sendt mer enn 12 måneder før utløpsdato, gjelder nytt sertifikat i fem år fra oppfriskningsprøven er bestått.

(3) En kandidat som stryker til oppfriskningsprøven to ganger skal ta nytt oppfriskningskurs før kandidaten kan melde seg opp til ny oppfriskningsprøve. Hvis kandidaten styrker tre ganger på prøven, må kandidaten vente i ett år før kandidaten kan gjennomføre nytt oppfriskningskurs. En kandidat som stryker flere enn tre ganger, må ta nytt oppfriskningskurs og vente ett år med å søke for hver gang han eller hun styrker. I karantenetiden skal kandidaten være meldt inn som under opplæring, jf. § 81 femte ledd.

Veiledning

Før sertifikatene kan fornyes, må du gjennomføre et oppfriskningskurs administrert av Bransjerådet for fjellsprengning, og ha bestått en tilhørende prøve, samt kunne legge frem en tilfredsstillende politiattest.

Søknad om fornying av sertifikatet sendes DSB via Altinn. (Se hvordan i innledningen til denne veiledningen).

Søknad om fornying av sertifikat må være sendt senest utløpsdato for å komme inn under ordningen om fornying. Søknader om fornying sendt etter utløpsdato vil bli avvist.

For å være sikker på å få fornyet sertifikatet før utløpsdato, må komplett søknad (kurs, prøve og politiattest) være mottatt av DSB senest 4 uker før utløpsdato.

Dersom søknad sendes i løpet av 12 måneder før utløpsdato, skal nytt sertifikat gjelde i 5 år fra utløpsdatoen for forrige sertifikat.

Dersom søknad sendes før 12 måneder før utløpsdato, skal nytt sertifikat gjelde i 5 år fra den dato som oppfriskningsprøven er bestått.

Dersom sertifikatet utløper før fornyet sertifikat er mottatt av søker, kan man ikke utføre bergsprengning.

En kandidat som stryker til oppfriskningsprøven to ganger skal ta nytt oppfriskningskurs før kandidaten kan melde seg opp til ny oppfriskningsprøve. Hvis kandidaten styrker tre ganger på prøven, må kandidaten vente i ett år før kandidaten kan gjennomføre nytt oppfriskningskurs. En kandidat som stryker flere enn tre ganger, må ta nytt oppfriskningskurs og vente ett år med å søke for hver gang han eller hun styrker. I karantenetiden skal kandidaten være meldt inn som under opplæring, jf. § 81 femte ledd.

§ 83 Virksomhet som utfører bergsprengningsarbeid

Forskriftstekst

(1) Ledelsen i virksomhet som selv utfører bergsprengningsarbeid skal sørge for at sikkerheten ved håndtering av eksplosiver blir ivaretatt på forsvarlig måte.

(2) Ledelsen i virksomheten skal i samråd med bergsprengningsleder sørge for at det blir utarbeidet planer og rutiner for å ivareta all sikkerhet ved bruk av eksplosiver. Virksomheten skal kartlegge farer og problemer, herunder miljøpåvirkning, og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Planene skal omfatte sprengningsplan og plan for informasjon og varsling til berørte parter og skal foreligge skriftlig før sprengningsarbeidet igangsettes. Planene skal være basert på risikovurderinger, og være integrert i de overordnede planene for prosjektet/anlegget, og være en del av virksomhetens internkontrollsystem. Planene skal oppbevares i minst tre år etter sluttføring av sprengningsarbeidene.

(3) Ledelsen i virksomheten skal sørge for at bergsprenger, i samråd med bergsprengningslederen, utarbeider salveplan i henhold til risikovurderingene og sprengningsplanen. Salveplan skal foreligge skriftlig før sprengningsarbeidet igangsettes

Veiledning

Denne bestemmelsen lest i sammenheng med § 85 og § 86, fastlegger i stor grad arbeidsdelingen og sammenhengen i ansvaret mellom virksomheten, bergsprengningsleder og bergsprenger.

Forenklet kan dette uttrykkes som at virksomheten har ansvaret for at de organisatoriske forutsetninger for sikkerheten er ivaretatt, jf. eksplosivforskriften § 9 og § 12 og brann- og eksplosjonsvernloven § 19. Ledelsen i virksomheten har det overordnede ansvaret for at sikkerheten blir ivaretatt på en forsvarlig måte, og at de nødvendige planer, rutiner og risikoanalyser blir utarbeidet. Den er også ansvarlig for innholdet i disse og at planene overvåkes og kvalitetssikres. Ledelsen skal også påse at person med sprengningsfaglig kompetanse virkelig innehar nødvendig kunnskap og kompetanse om det konkrete sprengningsarbeid.

Bergsprengeren har det sprengningsfaglige ansvaret for at tiltakene på sprengningsstedet er slik at sikkerheten er ivaretatt. Bergsprengningslederen utgjør bindeleddet mellom disse to nivåene, ved å fungere som en forsterkningsressurs for risikovurderinger og planlegging.

Til første ledd: Ledelsen i virksomhet er de som utad er ansvarlig for virksomhetens drift. I praksis kan dette være innehaver, administrerende direktør, styreledere eller daglig leder. ”Ledelsen i virksomheten” er brukt for å understreke at sikkerheten er et ledelsesansvar. Ansvaret er et ”påseansvar”, og innebærer at virksomheten må sørge for at de økonomiske, praktiske, kvalifikasjonsmessige, rutinemessige og fysiske forutsetningene for en sikker drift, er til stede. Virksomhetens internkontrollsystem skal ivareta de nevnte forhold. Det innebærer ingen forskjell i praksis på om noe ansvar etter § 83 er lagt til ”ledelsen i virksomheten” eller ”virksomheten”.

Uansett hvordan ansvar og oppgaver til bergsprenger og bergsprengningsleder er formulert, er det viktig å være klar over at utførelsen av deres arbeid alltid gjøres i regi av en virksomhet. Virksomheten som sådan er den som er primæransvarlig for både de organisatoriske, personellmessige og fysiske tiltak for ivaretakelse av sikkerheten. Bergsprengningsleders og bergsprengers ansvar vil kun unntaksvis bli sett isolert fra virksomhetens ansvar. Virksomheten skal stille tilstrekkelig med materiell og ressurser til disposisjon på en slik måte at sprengningsarbeidet kan utføres på en sikker måte. Virksomheten må påse at materiellet er i forsvarlig stand.

Hva som er en forsvarlig håndtering av eksplosiver, bestemmes ut fra gjeldende regelverk og de i bransjen til enhver tid gjeldende faglige standarder for god praksis.

Til annet ledd: Det er et virksomhetsansvar å påse at det blir utarbeidet et internkontrollsystem som er tilpasset virksomhetens drift, og gode sprengningsplaner som er egnet til å ivareta all sikkerhet i forbindelse med det sprengningsarbeidet virksomheten driver. Som det fremgår av bestemmelsen, vil det i praksis være bergsprengningsleder som utarbeider sprengningsplaner.

Plikten til å kartlegge alle mulige farer, vurdere risiko og arbeide planmessig og dokumentert for å redusere risikoforholdene, følger også av internkontrollforskriften hvor arbeidstakerne skal medvirke.

Eksempler på farer som må vurderes, kan være utkast, virkninger av vibrasjoner og luftstøt, miljøpåvirkning og fare for at eksplosiver kommer på avveie eller havner i urette hender. Generelle, overordnede planer skal foreligge, men er ikke tilstrekkelig. Hvert enkelt sprengningsarbeid må i tillegg planlegges konkret på bakgrunn av forholdene ved det aktuelle oppdraget (sprengningsplaner). Det kan for eksempel være spesielle grunnforhold eller omgivelser som krever særskilte forholdsregler. Virksomheten må påse at disse planene, som skal være dokumentert, foreligger før sprengningsarbeidet igangsettes. Det vil være naturlig å involvere bergsprenger i forbindelse med utarbeidelse av sprengningsplaner.

De skriftlige planene skal være integrert og forankret i de overordnede HMS-planene for prosjektet/anlegget, og bør inneholde følgende:

1. Beskrive ansvarsforholdene, organisasjonsplan

a. Hvem er arbeidsgiver/oppdragsgiver.

b. Hvem er bergsprenger/bergsprengningsleder.

c. Hvem underentreprenører rapporterer til. Rapporteringsrutiner.

2. Utført risikovurdering, kartlegging av alle farlige forhold ved sprengningsarbeidet, jf. også internkontrollforskriften

a. Hva som må tas hensyn til i omgivelsene, jf. § 89.

b. Intern transport på anlegget og plassering av eksplosivene, jf. § 93.

c. Miljøpåvirkning, støy, støv, rystelser, steinsprut, jf. § 89.

d. Varsling av omgivelsene, jf. § 90.

3. Arbeidstillatelsessystem

4. Salveplan

a. Utstyr som må være på arbeidsstedet før oppstart.

b. Valg av borutrustning, hulldiameter.

c. Valg av sprengstoff og tennmidler.

d. Størrelse på salva.

e. Nummerering og fordemming.

f. Sikring mot utkast. Dekningsmateriell.

5. Instruks for avviksbehandling

a. Hvem skal ta avgjørelse når forskjellige deler av planen ikke kan gjennomføres som forutsatt.

b. Hvordan dokumentere hva som er gjort når planen måtte fravikes.

6. Ansvar for å utarbeide salverapporten og innholdet av denne

Krav til utarbeidelse av planer følger også av andre forskrifter. Det vises i denne sammenheng til bl.a. forskrift 3. august 2009 nr. 1028 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) §§ 7 og 8. I henhold til disse bestemmelsene skal det utarbeides plan som sikrer fullt forsvarlig arbeidsmiljø for den aktuelle byggeplass. Planen skal inneholde spesifikke tiltak ved blant annet arbeid som innebærer bruk av sprengstoff. I henhold til samme forskrift §§ 13 og 14 er det byggherrens/prosjektlederens ansvar å sørge for at slike planer blir utarbeidet ved å inngå klare avtaler og utpeke koordinatorer for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Bestemmelsen i § 83bygger på de samme forutsetninger når det gjelder byggherrens ansvar, og planer etter disse to forskriftene vil kunne være sammenfallende.

Kravet om at det skal utarbeides sprengningsplan m.m. må også ses i sammenheng med internkontrollforskriften § 5 annet ledd nr. 6 hvor det fremkommer at ”virksomheten skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene”.

Til tredje ledd: Ledelsen må videre påse at bergsprenger og bergsprengningsleder samarbeider på en hensiktsmessig måte i forbindelse med utarbeidelsen av salveplan. Ledelsen har ansvar for at det foreligger et internkontrollsystem som sikrer at det før enhver sprengning igangsettes, foreligger en dokumentert salveplan.

§ 84 Virksomhet som får utført bergsprengningsarbeid

Forskriftstekst

(1) Ledelsen i virksomhet som får utført bergsprengningsarbeid skal sørge for at sikkerheten ved bruk av eksplosiver blir ivaretatt på forsvarlig måte.

(2) Ledelsen i virksomheten skal påse at den virksomheten som utfører selve sprengningsarbeidet ivaretar kravene i henhold til § 83. Ledelsen skal kunne dokumentere at den har ivaretatt denne plikten.

(3) Dersom virksomheten som får utført sprengningsarbeidet gir føringer for hvordan arbeidet skal utføres, skal den dokumentere at den har tilstrekkelig kompetanse til å gi føringer som ivaretar kravene til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av sprengningsarbeidet.

Veiledning

Bestemmelsen gjelder hvilket ansvar virksomheter som får utført bergsprengningsarbeid har, og gjelder ikke privatpersoner. Dette er et ledelsesansvar i virksomheten. Begrunnelsen for dette ansvaret er at bestiller på denne måten skal ansvarliggjøres ved at denne ikke skal kunne overlate alt ansvar til utførende virksomhet eller andre selv om oppgavene settes bort.

Til første og annet ledd: Det sentrale er her, som i § 83, at ansvaret er et virksomhetsansvar som påhviler ledelsen i virksomheten. Dersom det er flere ledd i kjeden, gjelder ansvaret alle ledd. Dette påseansvaret er et minimumsansvar, og det er ikke noe i veien for at det avtales strengere regler i forholdet mellom bestiller og utfører.

De virksomhetene som kan tenkes å være omfattet, er byggherrer, hovedentreprenører, underentreprenører, og andre virksomheter som inngår avtaler om kjøp av bergsprengningsarbeid.

Ansvaret etter bestemmelsen er et selvstendig ansvar som kommer i tillegg til utførers ansvar. Rutinene skal være beskrevet i virksomhetens internkontrollsystem.

Profesjonaliteten hos de virksomhetene som bestiller bergsprengningsarbeid, er sterkt varierende. I forbindelse med håndheving av bestemmelsen vil det i praksis kunne bli stilt strengere krav til bestilleren jo mer profesjonell denne er. Som et minimum skal bestiller, f.eks. en grunneier som er utbygger, påse at den som utfører sprengningsarbeidet har de nødvendige planer og sertifikater. Det er ikke noe i veien for at virksomheten kjøper inn konsulenttjenester til faglig understøttelse av virksomhetens påseansvar.

Påseansvaret gjelder generelt alle de sentrale pliktene til den som utfører, herunder f.eks. at den som utfører sprengningsarbeidet har forsvarlige rutiner med hensyn til plassering eller oppbevaring av sprengstoff på brukersted.

Plikten til dokumentasjon innebærer at det må kunne fremvises en avtale eller annen grunnlagsdokumentasjon som konkret viser hvordan virksomheten har gått frem for å forsikre seg om at sikkerheten ved bruk av eksplosiver er ivaretatt på forsvarlig måte, og hvordan dette kontrolleres underveis. Virksomhetens internkontrollsystem må beskrive hvordan påseansvaret skal oppfylles og rutinene for dette. Rutinene bør omfatte en kontroll og oversikt over utførers sprengningsplaner, kompetanse, sertifikatforhold, og hvordan det løpende arbeidet kontrolleres og følges opp, f.eks. i form av jevnlige møter med den som utfører.

Til tredje ledd: Dersom virksomheten gir føringer for hvordan arbeidet skal utføres, og ikke besitter tilstrekkelig sprengningsfaglig kompetanse selv, må denne kompetansen skaffes. Det må kunne dokumenteres at innleide konsulenter har den nødvendige kompetansen. Hva slags kompetanse som er tilstrekkelig, må baseres på en vurdering av de føringer som gis om sprengningsarbeidet. Kompetansen bør minst være bergsprengningsleder eller tilsvarende.

§ 85 Bergsprengningsleders oppgaver

Forskriftstekst

(1) Bergsprengningsleder er virksomhetens faglige rådgiver for å ivareta sikkerheten ved sprengningsarbeider.

(2) Bergsprengningsleder skal bistå virksomhetens ledelse, og under ledelsens ansvar utarbeide risikovurderinger, sprengningsplaner og øvrige rutiner slik at sikkerheten ved all håndtering av sprengstoff, krutt og tennmidler blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Bergsprengningslederen skal også bistå bergsprenger i utarbeidelse av salveplan, og ved behov kunne innfinne seg på brukersted innen rimelig tid.

(3) Bergsprengningsleder skal bistå virksomhetens ledelse og under deres ansvar påse at rutiner og planer etterleves.

(4) Bergsprengningsleder kan ikke selv utføre sprengningsarbeid, uten også å ha gyldig bergsprengersertifikat.

Veiledning

Til første ledd: Bergsprengningslederens funksjon er å styrke planleggingsarbeidet ved bergsprengning, da en del uhell og tilsyn har vist at det ofte er mangler ved planleggingen.

Grunnlaget for en sikker bruk av eksplosiver legges i forbindelse med risikovurdering og planlegging. Når bergsprengningslederen er virksomhetens rådgiver, innebærer dette ikke at vedkommende har et selvstendig ansvar for at utføringen av selve bergsprengningen foregår på en sikker måte.

Bergsprengningslederen skal bistå med råd til virksomheten og virksomhetens ansatte. Rådgivningsansvaret kan også bety at bergsprengningslederen må fraråde konkrete bergsprengningsoperasjoner, dersom vurderingen er at de ikke kan foregå på en forsvarlig måte.

Bergsprengningslederens rådgivningsansvar er forankret i brann- og eksplosjonsvernloven § 25 første ledd, hvor det fremkommer at arbeidstakere skal utføre sine arbeidsoppgaver i samsvar med gjeldende sikkerhetsbestemmelser i lover, forskrifter og interne prosedyrer for å forebygge branner, eksplosjoner og andre ulykker, og aktivt medvirke til å fremme sikkerheten i virksomheten.

Til annet ledd: Det er virksomhetens ansvar å sørge for at det blir utarbeidet gode risikovurderinger og sprengningsplaner. Bergsprengningslederens bistand i denne prosessen skal inkludere både virksomhetens ledelse og bergsprengeren.

Bergsprengningslederens primære oppgave er knyttet til faglige råd for ivaretakelsen av sikkerheten ved utførelsen av sprengningsarbeider og en sikker håndtering av eksplosiver på anleggsområdet. Dette vil kunne inkludere styring og disponering av bergsprengere i oppdrag etter deres kompetanse.

Bergsprengningslederen er et viktig bindeledd mellom virksomhetens ledelse og bergsprengeren, men spørsmålet om denne skal ha en instruksjonsrett overfor bergsprengeren, må løses innenfor virksomhetens interne organisering.

Bergsprengningsleder må samhandle med både virksomhetens ledelse, sikkerhetsrådgiver og øvrig HMS-ledelse.

Utarbeidelse av salveplan er bergsprengers oppgave, men bergsprengningslederen skal være tilgjengelig for råd og bistand i forbindelse med utarbeidelsen av denne. Det er viktig at bergsprengningslederen på et tidlig stadium tar stilling til om salva må dekkes sett i forhold til om noe kan bli berørt innenfor påregnelige kastlengder. Når dette er bestemt, må det avgjøres alt etter om salva skal sprenges med eller uten dekning, hva som skal regnes som ”farlig område” i henhold til § 90, og hvor vaktpostene skal stå. Hvordan det bores, borvinkler, bormønster, bordimensjoner, ladningstyper og størrelser, fordemming, samt tennertyper, tennplan, og type dekning, dekningsareal, forankring av dekning, mv. er sentrale elementer i salveplanen.

Det skal være et samarbeid mellom bergsprengningslederen og bergsprenger i forbindelse med utarbeidelsen av salveplanen. Det er viktig at det er en god dialog mellom bergsprengningslederen og bergsprenger, slik at bergsprenger i forbindelse med utarbeidelse av salveplanen tar hensyn til viktige elementer i sprengningsplanen. I hvor stor grad bergsprengningsleder skal involveres ved utarbeidelsen av salveplanen, vil avhenge av kompetanse og erfaring til bergsprenger, samt kompleksiteten i bergsprengningsarbeidet. Dersom bergsprengningslederen blir tilkalt, må vedkommende som et minimum kunne innfinne seg på brukerstedet innen 24 timer. Avhengig av de nærmere omstendigheter, f.eks. hvis stans kan få betydning for kritisk infrastruktur, kan det være nødvendig at bergsprengningslederen må innfinne seg på salva betydelig raskere. Dersom bergsprengningsleder blir tilkalt på grunn av et problem med salva, må arbeidet stoppes inntil bergsprengningsleder i samarbeid med bergsprenger har vurdert forholdene på stedet.

Til tredje ledd: Det som skal påses, er at planene og rutinene i forbindelse med bruk av eksplosiver etterleves. Virksomhetens ansvar for å påse at rutiner og planer etterleves, kan gjøres ved at det sammen med bergsprengningslederen innarbeides inspeksjonsrutiner og stikkprøvekontroller for å påse at rutinene og planene etterleves.

Interne avvik skal rapporteres til virksomhetens ledelse i tråd med virksomhetens internkontrollsystem.

Til fjerde ledd: Bergsprengningsledersertifikatet gir i seg selv ingen rett til å lade og avfyre eksplosiver. Bergsprengningsleder som selv skal utføre bergsprengning, må ha bergsprengersertifikat i tillegg.

§ 86 Bergsprengers oppgaver

Forskriftstekst

(1) Den som skal lade og avfyre salver, skal ha gyldig sertifikat som bergsprenger.

(2) Før det bores, skal bergsprenger utarbeide salveplan i henhold til sikkerhetsvurderingene i risikovurderingen og sprengningsplanen.

(3) Bergsprenger skal påse at boring, lading og alle sprengningsfaglige sikkerhetstiltak blir utført i henhold til sprengningsplanen og salveplanen slik at sprengningen kan skje forsvarlig. Når det lades med bulksprengstoff skal bergsprenger fortløpende kontrollere ladingen.

(4) Salve som lades og avfyres som ledd i opplæringen som nevnt i 81, skal skje under direkte oppsyn av bergsprenger.

(5) Etter hver salve skal bergsprenger utarbeide en skriftlig salverapport med nødvendige opplysninger om hvordan salven forløp og med beskrivelse av eventuelle avvik og hvordan avvikene er behandlet. Ved avvik skal bergsprenger i samråd med bergsprengningsleder vurdere om det er behov for å endre planene.

Veiledning

Til første ledd: Bergsprenger er den som ufører sprengningsoppdraget i praksis. Bergsprenger skal ha gyldig bergsprengersertifikat. Lading og avfyring av salve er forbeholdt bergsprenger, innmeldt person under opplæring, jf. § 79 tredje ledd, og personer under opplæring i fjell- og bergverksfaget. Lading er montering av tennere i sprengstoff og plassering av ladningen i borhull. Frembæring av sprengstoff til borhull, regnes ikke som lading, og kan også utføres av medhjelpere.

Til annet ledd: Salveplanen skal utarbeides med utgangspunkt i sprengningsplanen før det bores, og denne skal dokumenteres. Det må tas hensyn til forhold i risikoanalyser og sprengningsplan, f.eks. grunnforhold, terreng, natur/miljø, dyr, friluftsliv, grunnvann, innsjøer, elveleier, fjellets beskaffenhet, naboer, nærhet til bygninger eller tekniske installasjoner, mv. Lokale, konkrete forhold, som gjør seg gjeldende ved det aktuelle sprengningsarbeidet, kan på denne måten få direkte betydning for den enkelte salveplan.

Valg av tennsystem og type sprengstoff vil ha betydning og må være en del av risikoanalysen, f.eks. om det er elektriske kraftlinjer, luftlinjer eller kabel i grunn som kan gi induksjon i elektriske tennere eller radar/radiobølger som ligger så nær at det kan påvirke elektriske tennere. Om det brukes et ikke-elektrisk tennsystem vil det ha betydning at dette produktet ikke kan kontrolleres etter at dekningsmattene er lagt på. Elektroniske tennere vil kunne brukes nær elektriske farekilder og lignende, og vil kunne kontrolleres etter at dekning er lagt på. Ved valg av type sprengstoff må det f.eks. sees hen til om det er relevant at det er vannbestandig eller om det er fare for at det under lading vil kunne gå inn i åpne slepper og hulrom.

Til tredje ledd: Denne bestemmelsen utgjør kjernen i det som er bergsprengerens selvstendige ansvar. Bergsprengeren har det faglige ansvaret for sikkerheten på salva, og er ansvarlig for at det arbeidet han selv står for, holder en høy sikkerhetsmessig standard og er i samsvar med god praksis i bransjen. Dersom bergsprengerens vurdering er at arbeidet ikke kan utføres sikkerhetsmessig forsvarlig, f.eks. på grunn av manglende kompetanse, materiell eller ressurser, må han stanse arbeidet.

At bergsprengeren også skal påse at arbeidet blir utført forsvarlig, innebærer i tillegg at vedkommende skal kontrollere det arbeidet som utføres av andre, og som inngår i utførelsen av bergsprengningsarbeidet. Bergsprenger skal påse at den som borer salva utfører dette i samsvar med salveplan. Det kan f.eks. også være kontroll av innmåling av borhull og scanning av stuff, at sperrefjer settes riktig når det brukes flytende sprengstoff, fordemming, dekning, forankring, kobling, og informasjon/varsling.

Umiddelbart før lading tar til, skal bergsprenger forvisse seg om at borhullene er åpne slik at det er fri passasje for ladningen, jf. § 88 boring. Tennpatronen armeres, dvs. isettes tenner, umiddelbart før den plasseres i borhullet, og det skal ikke brukes større ladning enn det som for tilfellet anses forsvarlig og nødvendig. Det skal tas hensyn til svakheter i berget.

Alt sprengningsarbeid skal utføres i henhold til sprengningsplan og salveplan. Dersom det under utførelsen av arbeidet blir nødvendig å avvike fra sprengningsplan eller salveplan, må det gjøres endringer i disse planene før arbeidet fortsetter.

I praksis skjer lading med bulksprengstoffer ofte ved at operatøren og den som holder ladeslangen på ladebilen styrer tilførselen av sprengstoff. Bergsprengeren skal overvåke mengden bulksprengstoff som leveres og påse at borhull lenses for sprengstoff om det er ladet for mye. Dette er viktig for å unngå overlading.

Noen sprengstoffer kan også utvide seg ved gassing etter plassering i borhullet. Det er derfor viktig å måle opp beregnet mengde sprengstoff, slik at bergsprenger kan iverksette nødvendige sikkerhetstiltak i forbindelse med sprengningen, eventuelt fjerne sprengstoffet, dersom det skulle vise seg at ladingen har ført til lokal overladning.

Til fjerde ledd: Se kommentaren til § 79 tredje ledd.

Til femte ledd: Salverapporten skal inneholde alle de opplysningene som er nødvendige for å kunne vurdere hvordan salven gikk, supplert med nødvendige opplysninger om boring, lading, kobling og tenning. Det bør angis hvordan selve avfyringen artet seg. Hvis det kan være tvil om salven gikk som planlagt, skal også dette angis.

Eventuelle avvik skal beskrives sammen med opplysninger om hvordan avvikene er håndtert. Avvik som oppstår, kan ha sammenheng med hvordan sprengningsarbeidet er planlagt. Derfor skal alltid avvik følges opp med en vurdering i samarbeid med bergsprengningsleder om hvorvidt det bør gjøres endringer i planleggingen. Planlegging av sprengningsarbeid har liten verdi dersom denne ikke tar hensyn til de erfaringer som oppstår underveis i sprengningsarbeidet.

§ 87 Medhjelper

Forskriftstekst

Medhjelper som er under oppsyn av bergsprenger kan laste, losse og bære frem eksplosiver på brukerstedet.

Veiledning

Med medhjelper menes person som ikke innehar bergsprengersertifikat, person som ikke er under opplæring, og hvis oppgave er å hjelpe bergsprenger med å laste, losse og bære frem eksplosiver på brukersted. Medhjelper har ikke anledning til, i motsetning til person under opplæring, å lade og avfyre salve. Når medhjelperen laster, losser og bærer frem eksplosiver på salva, skal bergsprengeren være til stede og ha en praktisk mulighet til å kontrollere og veilede medhjelperen. Virksomheten har et ansvar for at medhjelperen har tilstrekkelig med kunnskaper i sikker håndtering av eksplosiver. Dette må dokumenteres gjennom opplæring eller tidligere praksis.

§ 88 Krav til boring

Forskriftstekst

(1) Boring skal utføres i samsvar med salveplan.

(2) Før boring starter skal stuff, pall mv. være forsvarlig rensket, sikret og kontrollert mot gjenstående ladninger og deler av ladninger fra tidligere arbeid. Boreutstyr skal være tilgjengelig til bergsprenger som skal avfyre salven har kontrollert og godkjent boringen.

(3) Boring skal utføres slik at det oppnås størst mulig parallellitet mellom borehullene, nøyaktig hulldybde, kartlegging av svakhetssoner i berget med mer.

(4) Borehull skal settes slik at man under boringen ikke kan treffe andre hull som kan inneholde ladninger.

(5) Ved boring skal avstanden til allerede ladete hull være minst to meter. Dersom det nye borehullet er mer enn fire meter dypt, skal avstanden til allerede ladete hull økes, slik at avstanden til ladete hull tilsvarer minst halvparten av dybden på det nye borehullet.

(6) Borer skal utarbeide skriftlig rapport om boreutførelsen.

Veiledning

Til første ledd: Alt sprengningsarbeid skal utføres i henhold til det som er planlagt. Hvis det oppstår et problem, eller det må gjøres avvik fra planene, må dette klareres og planene endres. Den som skal bore, må gis tilstrekkelig orientering om salveplanen mht. plassering, mønster, dimensjoner, dybde og vinkling på borhullene. Det må være klart merket, beskrevet og forklart hvor og hvordan boringen skal utføres. Hensiktsmessigheten av å bore opp mer enn en salve av gangen, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dersom en salve ikke går som planlagt, vil det kunne påvirke hvordan neste salve skal bores.

Til annet ledd: Berget skal avdekkes før sprengning. Rensk skal være utført slik at boring ikke blir vanskeliggjort og slik at ikke borhullene blokkeres. Etter omstendighetene vil det også være viktig å forhindre at løsmasser ikke kastes ut ved avfyring av salven. Når området er rensket vil også fjellets beskaffenhet avdekkes slik at sprekker og slepper blottlegges, og bergsprengeren kan tilpasse sprengstofftype, mengde og lading.

Plikten til å kontrollere området mot gjenstående ladninger eller rester av sprengstoff, må ses i sammenheng med plikten til å kontrollere salven for forsagere etter § 92 femte ledd. Boring må ikke under noen omstendigheter igangsettes før området er klarert for forsagere.

Grunnen til at boreutstyr skal være tilgjengelig til bergsprenger har kontrollert og akseptert boringen, er at det kan bli nødvendig med feilretting, eller ytterligere boring, enten fordi boringen ikke er i samsvar med salveplanen, eller fordi det viser seg nødvendig å endre planene.

Til tredje ledd: Leddet beskriver nærmere bestemt hvordan boring skal utføres i samsvar med salveplan. Parallellitet er viktig for å oppnå en optimal brytning av berget og et best mulig resultat. Like viktig som riktig hulldybde er det at borhullet har riktig vinkel.

Hensikten med bestemmelsen er å redusere sannsynligheten for utkast og gjenstående sprengstoff. Parallelle borhull gir bedre kontroll på avstand mellom sprengstoff og mellom sprengstoff og fri flate. Sannsynligheten for utkast reduseres ved at dette forhindrer at to eller flere borhull blir liggende så nær hverandre at dette gir lokal overladning.

Nøyaktig hulldybde gir tilnærmet lik innspenning i bunnen. Svakhetssoner skal kartlegges for å kunne ta hensyn til og tilpasse ladningene slik at disse ikke fører til utkast. Denne bestemmelsen har også betydning både for å forbygge og oppdage gjenstående ladninger. Når det oppstår knøler over såle, øker dette sannsynligheten for at det kan stå igjen ladninger.

Hovedregelen ved bergsprengning skal være størst mulig parallellitet mellom hullene og nøyaktig hulldybde, men dette kan avvikes når det er sprengningsteknisk forsvarlig. Dette gjelder når det ikke har noen større betydning dersom det oppstår utkast, slik som i tunneler og bergrom.

Borer vil under boringen kunne oppdage svakhetssoner i berget. Det er viktig at bergsprengeren blir orientert, slik at det kan tas hensyn til dette ved utføringen av sprengningen og videre planlegging.

Ved pallsprengning er det særlig viktig at første hullrad er nøyaktig utført med hensyn til avstand til pallfront, parallellitet, dybde og kartlegging av svakhetssoner. Det anbefales derfor at virksomheten har rutiner om at første rast blir målt opp og at stuff blir scannet, og at det avsettes nødvendig tid til å analysere måledata og iverksette kompenserende tiltak. Dokumentasjonen på at det er parallellitet mellom borhullene kan vanskelig skaffes uten at det foretas scanning.

Til fjerde ledd: Borhull må settes slik at det ikke kan treffe gjenstående ladninger. Dersom gjenstående ladninger oppdages, og ladningen ikke kan fjernes på sikker måte, er det viktig at borhullene settes slik at hullet som inneholder, eller som kan inneholde, ladninger, ikke påbores.

Til femte ledd: Samtidig boring og lading av samme salve må unngås. Dersom det likevel må gjøres, skal boring ikke foretas nærmere ladet hull enn minst halvparten av lengden av borehullet, og aldri nærmere enn to meter.

Til sjette ledd: Avvik fra salveplan skal tas med i borerapporten, og forevises bergsprenger for vurdering. Bergsprengeren skal informeres om f.eks. slepper, sprekker og annet som kan påvirke sprengningsarbeidet og salven. Dersom det er avvik, skal borer og bergsprenger sammen gå gjennom borrapporten før ladingen starter. Det må da vurderes om det skal gjøres endringer i salveplanen.

Dersom det ikke er avvik, skal dette også fremgå av borerapporten.

§ 89 Vern mot skade på omgivelsene ved bergsprengning

Forskriftstekst

(1) Det skal tas hensyn til og treffes tiltak for å hindre skade på omgivelsene og miljøpåvirkning av sprengningsarbeidet.

(2) Salve som skal sprenges nær der mennesker eller dyr oppholder seg, eller der miljøet, tekniske innretninger eller kritisk infrastruktur kan skades, skal dekkes på hensiktsmessig måte, med mindre andre dokumenterte tiltak er iverksatt for å ivareta sikkerheten.

Veiledning

Til første ledd: Dette er den viktigste bestemmelsen for beskyttelse av omgivelsene ved utførelsen av sprengningsarbeid.

I utgangspunktet skal sprengningsplanen ha tatt høyde for alle mulige konsekvenser for omgivelsene. Eksempler på mulige faremomenter kan være utkast, lyd- og trykkbølger, rystelser, støv, forurensning, påvirkning av dyre- eller planteliv, grunnvann, innsjøer, vannforekomster, vannårer, bekker og elveleier, og grunnforhold, rasfare mv. Faremomentene skal vurderes ved planlegging av sprengningsarbeidet, dersom de er relevante. 

Dersom det oppstår uforutsette forhold, må bergsprenger på stedet iverksette umiddelbare tiltak for å forhindre skade på omgivelsene. Det må også vurderes om bergsprengningsleder skal involveres i slike tilfeller.

Norsk Standard som setter grenseverdier for vibrasjoner og luftstøt fra sprengning, kan benyttes som hjelpemiddel.

Det anbefales at rystelsesmålinger og eventuelle husbesiktigelser dokumenteres. Hvis det er mistanke om terreng og bygninger som er sårbare for rystelser, skal denne vurderingen også dokumenteres.

Plan- og bygningsloven § 28-2 har en bestemmelse om at bl.a. sprengning ikke kan igangsettes uten at de ansvarlige på forhånd har truffet nødvendige tiltak for å sikre mot at skade kan oppstå på person eller eiendom, og for å opprettholde den offentlige trafikk.

Til andre ledd: Alle interesser av betydning skal beskyttes mot skade, både mennesker, dyr og materielle verdier.

Salver som skal sprenges nær de angitte objekter skal ikke medføre fare for skade. At ferdselen er liten, ledningene er få og innretningene av lav standard osv., har ingen betydning. Også annet vern enn dekning kan aksepteres. Dersom det ikke dekkes, må det dokumenteres hvordan de iverksatte tiltak ivaretar sikkerheten på en like god måte som dekking.

Begrepet ”nær” må forstås slik at det som skal beskyttes må befinne seg innenfor det området som teoretisk sett kan rammes. For utkast er det utarbeidet en tabell, vist nedenfor (tabell 1). En udekket salve eller en dekket salve som går feil, kan ut fra teori og praksis føre til steinsprut som angitt i tabellen:

Borehulls-/sprengstoffdiameter Kastlengde
1" (25 mm.) 260 m.
2" (51 mm.) 410 m.
2,5" (64 mm.) 480 m.
3" (76 mm.) 600 m.
4" (102 mm.) 700 m.

 

Tabellen er et hjelpemiddel som viser påregnelige kastlengder, og fritar ikke de ansvarlige for sprengningen fra å foreta en selvstendig faglig vurdering av forholdene. Kastlengden ved steinsprut er også avhengig av andre faktorer, bl.a. tar ikke oversikten hensyn til spesielle fragmentformer, høydeforskjell, vindhastighet m.v. Dersom sprengningen foregår så langt unna mennesker, dyr, kritisk infrastruktur og andre materielle verdier at disse ikke kan bli skadet, kan dekking unnlates, men i så fall må hele det farlige området og adkomsten til dette kunne overvåkes av vaktposter iht. tabellen over.

Dekning av salven er det primære, men dersom dette ikke er aktuelt, nødvendig eller hensiktsmessig, kan andre tiltak benyttes, dersom disse gir en tilsvarende reduksjon av risiko. Ved f.eks. sprengning i pukkverk er det ikke alltid hensiktsmessig å dekke salvene. I praksis vil det i pukkverk kunne være aktuelt med innmåling av borhull og scanning av stuff som kvalitetssikring og grunnlag for eventuell justering i salveplanen for å redusere sannsynligheten for utkast.

Konkret hvordan dekningen skal utføres, beror på en vurdering i forbindelse med planleggingen og utføringen av sprengningsarbeidet. Relevante momenter i denne forbindelse vil være f.eks. salvestørrelse, bordimensjoner, bormønster, terrengforhold, omgivelser m.v.

I praksis brukes tunge dekningsmatter utført i armert gummi, sydd sammen av wire. Det kan også brukes finmasket duk eller annet lett materiale for å fange opp mindre fragmenter. Dette vil bare kunne regnes som tilleggsdekning. Det må vurderes om mattene skal forankres i grunnen eller hektes sammen.

Det må være beregnet på forhånd hvor stort areal som må dekkes slik at tilstrekkelig med dekningsmateriale er på plass før arbeid med dekning starter. Når areal som skal dekkes skal beregnes, må det tas hensyn til at det må dekkes godt utenfor borhullenes begrensningsflate i topp og front. Dekningsmattene skal være overlappende og som et minimum må det regnes med at dekningsmattene skal dekke et areal som tilsvarer det dobbelte av salvens areal.

Andre risikoreduserende tiltak kan være med på å kompensere behovet for dekning. Hvilke tiltak dette kan være, må vurderes konkret i forbindelse med planlegging og utføring av sprengningsarbeidet. Noen relevante tiltak kan være reduksjon av salvestørrelse, eller å styre utkastet i en mindre farlig retning, f.eks. mot en oppbygd voll e.l. I helt spesielle tilfeller, f.eks i tettbygd strøk, må man vurdere om det også bør gjennomføres en fullstendig evakuering, i samråd med de berørte, eventuelt også med støtte av politiet.

Generelt skal dekningsmaterialet:

  • være tilstrekkelig sterkt
  • kunne kobles sammen
  • være tungt
  • ikke slippe gjennom fragmenter
  • slippe gjennom sprenggass
  • minimum dekke det dobbelte areal av salvens areal
  • kunne forankres
  • ikke kunne rives opp slik at det oppstår farlige kaststykker

§ 90 Informasjon og varsling

Forskriftstekst

(1) Virksomheten som utfører sprengningsarbeidet skal, i samsvar med plan for informasjon og varsling etter § 83, sørge for at beboere, politi og andre aktuelle offentlige myndigheter, eiere eller rettighetshavere og øvrige berørte i god tid før sprengningen tar til, gjøres kjent med varslingsplanen, de planlagte sprengningsarbeidene og hvilken risiko arbeidene representerer.

(2) Ved sprengningen skal bergsprenger sørge for at alle nødvendige sikkerhetstiltak og rutiner iverksettes. Det skal varsles med sirene som med korte støt angir at sprengning skal skje. Det skal være et tilstrekkelig antall vaktposter som skal hindre mennesker og dyr fra å komme inn i det farlige området. Postene skal stå i åpen radio- eller telefonkontakt både med den som avfyrer salven og med hverandre, for umiddelbart å kunne melde fra om risikofylte uregelmessigheter.

Veiledning

Til første ledd: Hensikten med bestemmelsen er å sikre dem som kan bli berørt av et sprengningsarbeid så riktig og tilstrekkelig informasjon om arbeidet som mulig. Ved at disse kan innrette seg på best mulig måte, blir risikoen minst mulig. Det er også et poeng å redusere unødvendig engstelse.

Det må informeres om alt av betydning for sikkerheten til de berørte, herunder hvordan de skal forholde seg før, under og etter skyting av salva. Det må informeres om hva sirenen betyr og hvordan man skal forholde seg når sirenen går. Det er ikke nødvendig å informere om detaljer i selve sprengningsplanen.

Informasjon og varsling skal utføres i henhold til en plan. Planen må inneholde opplysninger om hvordan informasjonen skal kommuniseres til de som kan være berørt. Planen skal også inneholde opplysninger om hvordan opplæring av vaktpostene ivaretas slik at posting og varsling kan foregå uten at det oppstår misforståelser. Det er viktig at det i planen også fremkommer hvor postene skal stå og hvordan de skal kunne kommunisere med hverandre og bergsprenger. Varslingsplanen skal være en del av sprengningsplanen, det betyr nødvendigvis at også varslingsplanen må foreligge i god tid før sprengningsarbeidet tar til.

Det må vurderes konkret hvem som skal omfattes av informasjonen. Alle berørte skal informeres. Hvem som er ”berørt”, er alle dem som kan tenkes å oppleve negative konsekvenser av sprengningsarbeidet, f.eks. utkast, trykkbølger, støv, støy, rystelser m.v. Kastlengdetabellen kan være et veiledende utgangspunkt ved vurderingen av hvem som kan bli berørt.

Det er viktig også å informere politiet, da politiet ofte mottar henvendelser i forbindelse med sprengningsarbeid, og det er da hensiktsmessig at politiet kan informere om at det er et slikt arbeid på gang. Også av ordensmessige/sikringsmessige grunner er det viktig at politiet blir orientert, både for å unngå unødvendige utrykninger, og for i enkelte situasjoner også å gjøre politiet i stand til å ivareta publikums sikkerhet på en hensiktsmessig måte. Politiet må ikke informeres for hver salve. Det er tilstrekkelig med informasjon til politiet om at det foregår sprengningsarbeid og i hvilken periode. Om det er veier som må sperres av og om det er noe av særskilt betydning for allmennhetens sikkerhet, kan være av interesse for politiet.

Informasjonen kan gis skriftlig, muntlig fra dør til dør, per post, ved oppslag, ved annonsering, per telefon, e-post, SMS m.v. Hovedpoenget er å sikre en så god og enhetlig informasjon som mulig til alle berørte.

I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å innkalle de berørte til et eget informasjonsmøte, f.eks. dersom sprengningsarbeidene er omfattende og langvarige.

Det er den som utfører sprengningsarbeidet som må sørge for informasjon og varsling. Dersom det f.eks. er den som skal ha utført sprengningsarbeidet som varsler, må det være en god dialog med den som utfører slik at all relevant informasjon blir gitt.

Til andre ledd: Sirene må være så høy at den kan høres av alle de berørte. Det må tas høyde for at f.eks. barn eller andre ikke nødvendigvis forstår eller hører sirenen.

Utplasserte vaktposter må ha mulighet til å forhindre noen i å komme inn i det farlige området. I tettbygd strøk vil det kunne være behov for mange vaktposter. Vaktpostene bør være iført lett synlig eller reflekterende vest eller jakke. Dersom vaktpostene skal stanse trafikk, gjelder det egne regler etter lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 7 og forskrift 7. oktober 2005 nr. 1219 om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) kapittel 14. Regionvegkontoret (for riksveg og fylkesveg) og kommunen (for kommunal veg) kan treffe midlertidig vedtak om regulering av trafikk.

Vaktpostene må ha tilstrekkelig opplæring slik at disse vet nøyaktig hvilken oppgave de har og hvordan de skal reagere hvis noe uforutsett skjer.

Grunnen til at vaktpostene må ha åpen telefon eller radioforbindelse med hverandre og bergsprenger, er at det må kunne reageres raskt dersom noen skulle komme inn i det farlige området eller det oppstår andre forhold som innebærer risiko. Bergsprenger skal umiddelbart før sprengning sikre seg en positiv tilbakemelding fra alle vaktpostene om at salven kan gå.

§ 91 Lading og sprengning ved bergsprengning

Forskriftstekst

(1) Lading skal utføres i samsvar med salveplan.

(2) Det skal ikke lades mer enn det som skal sprenges i én salve.

(3) Bulksprengstoff skal måles opp før, eller under selve ladningen.

(4) Sprengningssted hvor salve er under lading eller står ferdig ladet, skal være bevoktet og, om nødvendig, avsperret inntil sprengningen finner sted.

(5) Ferdig ladet salve skal avfyres straks alle forhold ved lading og sikkerheten til omgivelsene er kontrollert slik at sprengning kan foregå på en sikker måte.

(6) Ved bruk av svartkruttlunte til avfyring skal det ikke benyttes kortere lunte enn én meter.

(7) Etter avfyring skal det i samsvar med utarbeidet plan, og under oppsyn av bergsprenger, kontrolleres at det ikke står igjen eksplosiver som ikke har gått av ved avfyring (forsagere).

Veiledning

Til første ledd: Salveplanen utgjør grunnlaget for ladearbeidet. Salveplanen skal foreligge skriftlig før sprengningsarbeidet tar til.

Til andre ledd: Kun en salve kan lades om gangen, dette er viktig for å hindre at salvene påvirker hverandre. Resultatet fra en salve kan medføre at plan og lading av neste salve må endres.

Til tredje ledd: Dette er et tilsvarende krav som er nevnt i § 86 tredje ledd. Grunnen til at det er viktig å måle opp mengdene ved lading med bulksprengstoff, er at dette kan samle seg opp i slepper i berget og forårsake lokal overlading. Det er også viktig å påse at ladningen kommer opp til riktig høyde i borhullet.

Til fjerde ledd: Selve ladeprosessen er en kritisk fase i sprengningsarbeidet. Under dette arbeidet, når store mengder eksplosiver håndteres, er det viktig å hindre at uvedkommende kommer inn i sprengningsområdet.

Likeledes må salven være bevoktet når en salve står ferdig ladet. Vakten(e) må ha oversikt over hele salven. Kravet til sikring gjelder inntil sprengningen finner sted, dvs. også om natten dersom salven unntaksvis må bli stående til neste dag eller utover dette.

Avsperringstiltak vil være aktuelle dersom bevoktningen ikke gir tilfredsstillende trygghet for at personer ikke vil kunne bevege seg inn i området. Dersom salven blir stående i beferdet område, vil det ofte være aktuelt å avsperre området i tillegg til vakthold på stedet. Det skal dokumenteres hvordan kravet om bevoktning, eventuelt også avsperring, skal ivaretas.

Den utførende virksomheten er ansvarlig for at planer for at dette kan gjennomføres på en sikker måte, blir utarbeidet som en del av sprengningsplanen.

Til femte ledd: Ingen kommentar

Til sjette ledd: Ingen kommentar

Til syvende ledd: Dette er et tilsvarende krav som i § 92 første ledd. Kontrollen for forsager skal foregå ved at overflaten på salva inspiseres nøye visuelt, under oppsyn av bergsprenger. Bergsprenger er normalt ikke til stede ved utlasting av salva, men det vil være nødvendig at det gjøres visuelle kontroller også under utlasting. De som kontrollerer må få opplæring i hva de skal se etter. Dersom det oppdages eller er mistanke om forsager, må arbeidet stanses og bergsprenger varsles.

§ 92 Eksplosiver som ikke har gått av ved avfyring (forsagere)

Forskriftstekst

(1) Bergsprenger skal etter avfyring av eksplosiver kontrollere at det ikke står igjen forsagere. Forsagere skal uskadeliggjøres snarest mulig. Området skal sperres av og der det er nødvendig skal det plasseres ut vakter inntil forsagerne er uskadeliggjort.

(2) Bergsprenger skal når det står igjen forsagere, sørge for at alle som har eller får noe å gjøre med sprengningsarbeidet får varsel om dette.

Veiledning

”Knøler” i sålen eller lignende kan ofte være tegn på at deler av sprengstoffet ikke har detonert. Det må derfor ikke bores eller pigges i disse før man er sikker på at de ikke inneholder sprengstoff.

En forsager vil representere et avvik i forhold til planlagt salve. Dersom det er mistanke om feil på tennere eller sprengstoff, skal dette meldes til DSB i henhold til § 15 fjerde ledd.

Til første ledd: Det er viktig at også bergsprengningsleder informeres om forsaging slik at det i samråd med bergsprenger kan tas nødvendige forholdsregler. Det må vurderes i det enkelte tilfelle om f.eks. nærliggende virksomheter, politi eller andre myndigheter bør varsles.

Til annet ledd: En forsager kan etter omstendighetene utgjøre en stor fare, da man ikke lenger har kontroll på betingelsene til sprengstoffet. Mye sprengstoff kan gjenstå, og det er nødvendig å sikre dette både mot uvedkommende og mot utilsiktet eksplosjon.

Det må gjøres en risikovurdering og utarbeides en plan for hvordan man skal håndtere forsageren i det konkrete tilfellet.

Det er flere måter å uskadeliggjøre forsager på. I utgangspunktet er det bergsprengeren selv, i samarbeid med bergsprengningslederen, som må ta stilling til hvordan dette skal gjøres, f.eks. ved ny tenning av sprengstoffet, utspyling (maks. 6 bar), manuell fjerning eller forsiktig utgraving med lettere redskap. Om det skal spyles med luft eller brukes andre metoder som kan forårsake statisk elektrisitet, må dette tas med i risikovurderingen.

Man kan også bore hull nær det udetonerte hullet, men ikke nærmere enn 1 m, så lenge man er sikker på hullets retning. I plan for hvordan man skal håndtere forsageren i det konkrete tilfellet, må det når det skal bores nær det udetonerte hullet lages en risikovurdering knyttet til forsagerhullets eksakte (sannsynlige) hullbane.

§ 93 Midlertidig plassering og flytting av eksplosiver på brukerstedet

Forskriftstekst

(1) Det skal ikke tas ut mer eksplosiver enn det som er planlagt for den salven som skal sprenges.

(2) Eksplosiver skal som hovedregel ikke flyttes frem til sprengningsstedet før ladingen starter. Hvis forholdene likevel gjør det nødvendig kan eksplosiver plasseres midlertidig i maksimalt 12 timer enten under kontinuerlig vakthold eller forsvarlig innelåst. Plasseringsstedet skal være sikkert, tydelig merket, ryddig, oversiktlig og fritt for tennkilder og brennbart materiale. Tennere og sprengstoff skal være plassert i sikker avstand fra hverandre.

(3) Dersom den midlertidige plasseringen, etter annet ledd, skjer på et kjøretøy eller tilhenger må kjøretøyet eller tilhengeren være låst og bevoktet. Kjøretøyet eller tilhengeren må være godkjent for eksplosivtransporten. Slik plassering skal omfattes av sikringsplanen for transporten. Plassering på mobil enhet for produksjon av eksplosiver er forbudt.

(4) Det skal utføres en risikovurdering før eksplosivene midlertidig plasseres eller flyttes. Vurderingen skal ta hensyn til både sikkerhet og sikring.

(5) Overskytende eksplosiver skal flyttes bort fra salven før denne avfyres.

(6) Flytting av eksplosiver til og fra sprengningssted skal skje på en planlagt og trygg måte.

Veiledning

Begrepet plassering er brukt for å skille dette fra oppbevaring, som etter eksplosivforskriften er en annen håndteringsform. Oppbevaring er en varig og døgnkontinuerlig aktivitet som er underlagt krav om særskilt tillatelse etter forskriftens kapittel 5. Dersom det er behov for et midlertidig lager ved anleggsstedet, må dette søkes om i god til før oppstart av sprengningsarbeidene. Det vil være naturlig at den som skal ha utført sprengningsarbeidene, vurderer dette spørsmålet i prosjekteringsfasen.

Bestemmelsen gjelder eksplosiver som befinner seg på anleggsområdet i påvente av bruk, altså etter at den er tatt ut av oppbevaringssted og transportert til anleggsområdet.

Bestemmelsen forutsetter at eksplosiver i utgangspunktet ikke skal plasseres på brukerstedet i lengre tid enn en det som er nødvendig for utførelsen av sprengningsarbeidet. Det innebærer at også forsyningen av sprengstoff til anlegget/sprengningsstedet bør planlegges nøye. Varig og midlertidig oppbevaring av eksplosiver vare reguleres av forskriftens kapittel 5, og omhandles ikke her.

Sprengstoffet skal ikke befinne seg på sprengningsstedet i lengre tid enn det som er nødvendig for å kunne utføre lading. Som hovedregel skal det ikke skal tas med eksplosiver til brukerstedet før lading kan starte, dvs. boring og annen klargjøring er utført.

Til første ledd: Håndtering av sprengstoff på brukersted, sammen med transport, utgjør en risiko både med hensyn til at det kan komme på avveie, men også for eksplosjonsulykke. Det er derfor et overordnet hensyn at det på brukersted ikke skal håndteres mer sprengstoff enn det som er nødvendig.

Til annet ledd: Ingen kommentar

Til annet og tredje ledd: I spesielle tilfeller kan det være behov for å bringe eksplosivene med til sprengningsstedet før klargjøring for lading er gjort. I disse tilfellene vil det være behov for midlertidig plassering. Dette kan være når avstander eller lignende til godkjent oppbevaringssted gjør det nødvendig å bringe varene med når man starter dagens arbeid. I slike tilfeller kan eksplosivene plasseres på sprengningsstedet midlertidig uten særskilt godkjenning. Plasseringen må i slike tilfeller foregå slik som anvist i denne paragrafs annet og tredje ledd.

Plassering av sprengstoff på brukersted kan være forbundet med en særlig risiko, både forhøyet sannsynlighet for at eksplosivene kan komme på avveie eller havne i urette hender, og for mer alvorlige konsekvenser ved ulykker. Det er derfor stilt krav til at plassering bare kan skje etter utført risikoanalyse, jf. fjerde ledd.

Plassering av sprengstoff etter denne bestemmelsen forutsetter alltid at det er folk tilstede på plasseringsstedet og at sprengstoffet er under oppsyn, selv om dette er innelåst. Plasseringen må være slik at det er lett å holde det under oppsikt, og så langt som mulig fra steder der personer oppholder seg slik som skoler, barnehager, sykehus og bolighus. Hvis sprengstoffet ikke kan puttes i borhullet når det ankommer salva, kan låsbare oppbevaringscontainere og kasser beregnet for formålet brukes. Når det ikke er mulig å holde dette under stadig oppsikt skal container, kasser eller kjøretøy/henger alltid holdes låst.

Etter forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods (landtransportforskriften) ADR kap. 1.10, skal eksplosivtransporter være omfattet av en sikringsplan som bl.a. skal beskrive hvordan man har sikret seg mot at lasten kommer på avveie eller havner i urette hender. Etter samme forskrifts § 7 skal farlig gods losses uten unødig opphold. Unntaksvis kan det tillates at eksplosiver plasseres i et kjøretøy, inkludert tilhenger, når dette kan gjøres like sikkert som alternativ oppbevaring i oppbevaringscontainer. Dette gjelder for den tiden som strengt tatt er nødvendig for å få plassert sprengstoffet videre på brukerstedet, eller i forbindelse med et pågående ladearbeid. Kjøretøyet/tilhengeren må i så fall være betryggende avlåst, bevoktet eller fullstendig avsperret. Det er viktig å være oppmerksom på den forhøyede risiko for varmgang og brann som foreligger i et kjøretøy i den første tiden etter at det er parkert, som følge av at motor og varme komponenter, f.eks. hjullager, da får dårligere luftavkjøling.

Eksplosivene skal ikke under noen omstendigheter plasseres i nærheten av boligbrakker, brannfarlige stoffer, verksted med varme arbeider, eller områder hvor det forekommer ferdsel av uvedkommende. Sikker avstand mellom sprengstoff og tennere er en avstand som minimum forhindrer overføring til sprengstoffet ved eksplosjon i tennerne.

Til fjerde ledd: Risikoanalysen skal være dokumentert som en del av virksomhetens internkontrollsystem og skal være forankret både konkret i forholdene på dette aktuelle brukerstedet, og i den generelle risiko som oppbevaring på brukersted innebærer. Det vil være aktuelt å vurdere alle risikomomenter som knytter seg både til sikring mot at eksplosivene kommer på avveie eller havner i urette hender, og til risikoen for skade på mennesker, dyr, kritisk infrastruktur og andre materielle verdier. Ved utarbeiding av denne risikoanalysen kan det være fornuftig å se hen til reglene i eksplosivforskriftens kapittel 5, som gjelder oppbevaring, selv om disse reglene ikke direkte gjelder plassering av eksplosiver på brukerstedet.

Det må som et minimum utarbeides en grovanalyse som bør inneholde:

  • Mulige hendelser som kan føre til detonasjon ved plasseringen eller at eksplosiver kommer på avveie.
  • Mulige årsaker til hendelsene med vurdering av sannsynlighet.
  • Konsekvens ved detonasjon eller at eksplosiver kommer på avveie.

Til femte ledd: Overskytende sprengstoff må flyttes slik at det er midlertidig plassert i sikker avstand før salven avfyres.

Til sjette ledd: Denne bestemmelsen gjelder intern flytting av sprengstoff på brukerstedet. Slik flytting skjer ofte manuelt. Dersom det skjer ved bruk av kjøretøy, gjelder også landtransport forskriften, men ikke ADR/RID, når transporten i sin helhet foregår innenfor et lukket område.

Det skal inngå i sprengningsplanen hvordan flyttingen av eksplosiver skal skje. Det er ledelsen i virksomheten som er ansvarlig for at slik plan blir utarbeidet, jf. § 83. Bergsprenger er ansvarlig for at selve flyttingen av eksplosivene skjer på en betryggende måte og i henhold til planen.

Huskeliste ved utarbeidelse av planer og tiltak (pdf)

>> Last ned Huskeliste ved utarbeidelse av planer og tiltak (pdf)

Lukk