Temaveiledning om omtapping av farlig stoff

Publisert sist oppdatert
Ansvarlig avdeling: Forebygging og sikkerhet

Innledning

Temaveiledningen er utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Noe av innholdet er utarbeidet i samarbeid med andre faginstanser og bransjen. Det har vært foretatt en begrenset høring.

Temaveiledningen utdyper og forklarer forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (forskrift om håndtering av farlig stoff). Forskriftens § 4 definerer blant annet begrepene «farlig stoff» og «håndtering». Håndtering omfatter enhver omgang med farlig stoff, fra oppbevaring til bruk.

Hensikten med denne temaveiledningen er først og fremst å gi anvisninger på hvordan forskrift om håndtering av farlig stoff kan tilfredsstilles når det gjelder krav til prosjektering, konstruksjon, produksjon, omsetning, installasjon, drift, endring, reparasjon, vedlikehold og kontroll av drivstoffanlegg, fylleanlegg for propanflasker og bunkring av LNG.

Temaveiledningen må brukes sammen med forskriften og tilhørende veiledning.

Det er gitt veiledning til den enkelte paragraf i forskriften. Veiledningens hovedinndeling stemmer derfor overens med paragrafnumre i forskriften. Paragrafnumre er dessuten angitt i parentes. Det er ikke gitt utfyllende kommentarer til §§ 21–27 i forskriften.

Ved sammenfallende tekst, er det enkelte steder i kapittel 2 kun gjort henvisninger til tilsvarende punkter i kapittel 1 for fullstendig tekst. Definisjoner som er felles for begge kapitlene fremkommer foran i temaveiledningen.

Løsninger som avviker fra temaveiledningen vil kunne benyttes, forutsatt at den avvikende løsningen ivaretar sikkerhetsmålsettingen i lov og forskrift. Der temaveiledningen benytter begrepene «må» eller «skal» anses den foreslåtte løsning å være den som fullt ut oppfyller forskriftens krav. Valg av annen løsning skal i slike tilfeller begrunnes og dokumenteres. Der temaveiledningen benytter begrepene «bør» eller «kan» anses den foreslåtte løsning å være en av flere måter å oppfylle forskriftens krav. Valg av annen løsning behøver i slike tilfeller ikke begrunnes.

Temaveiledningen legges til grunn ved bygging av nye anlegg, og ved ombygging og større reparasjoner på eksisterende anlegg. Sikkerhetsnivået til eksisterende anlegg bør forøvrig oppgraderes til samme nivå som for nye anlegg, så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved tekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike.

Temaveiledningen anbefaler enkelte steder bruk av navngitte standarder og normer for å oppfylle forskriftskrav. Velges andre løsninger, må disse være tilsvarende eller bedre og være dokumentert.

Krav til byggearbeid kan ikke stilles med hjemmel i eller med henvisning til veiledningen, men må hjemles direkte i lov eller forskrift. De løsninger som er beskrevet i veiledningen, gir et akseptabelt resultat i forhold til regelverket, og bruk av løsningene vil derfor forenkle dokumentasjonen.

Følgende publikasjoner utgår:

  • Veiledning til forskrift om anlegg som leverer motordrivstoff (bensinstasjon, marina o.l.) For øvrig vises til DSB sin hjemmeside www.dsb.no med oversikt over regelverk og publikasjoner. Her finnes også en oversikt over utgitte temaveiledninger relatert til forskrift om håndtering av farlig stoff.

Søknadsplikt etter plan- og bygningsloven (PBL)     

Overordnet forvaltning av byggesaksdelen i PBL innehas av Kommunal- og regionaldepartementet. Statens bygningstekniske etat (BE) er sentral myndighet for det bygningstekniske regelverket, tilsynsmyndighet for reglene om dokumentasjon av byggevarers egenskaper samt driver ordningen for sentral godkjenning av foretak etter PBL.

PBL § 20-1 omhandler en rekke typer tiltak som krever søknad og tillatelse. Dette gjelder bl.a. tiltak «på eller i grunnen», for eksempel oppføring, vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av bygning, konstruksjon eller anlegg. Drivstoffanlegg og fylleanlegg for propanflasker er eksempler på anlegg som omfattes av denne bestemmelsen. Slike tiltak må ikke igangsettes uten at søknad på forhånd er sendt kommunen og at det deretter foreligger igangsettingstillatelse fra kommunen.

Krav til søknad og tillatelse gjelder også for oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner. Bygningstekniske installasjoner er imidlertid kun søknadspliktige når de er nødvendige for eller har nær sammenheng med driften av selve bygget. Vedlikeholdsarbeider som er begrenset til utskifting av komponenter med samme funksjon og sikkerhet (like for like) kan utføres uten søknad til kommunen.

PBL § 23-1 omhandler krav om at søknadspliktige tiltak skal forestås av ett eller flere ansvarlige foretak med ansvarsrett (ansvarshavende). Dette gjelder for ansvarlig søker, prosjekterende, utførende samt kontrollerende for henholdsvis prosjektering og utførelse.

I forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) § 4-3 gis det anledning til å gjøre unntak fra krav til saksbehandling, ansvar og kontroll, for visse tiltak som behandles etter annet lovverk. Det er således gjort visse unntak for installasjoner som også reguleres av Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter. Det fremkommer at anlegg og konstruksjoner som anlegges etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i Brann- og eksplosjonsvernloven, er unntatt fra reglene om ansvar, kontroll og tilsyn, men ikke fra søknadsplikt. Dette gjelder underforstått både for utendørs og innendørs installasjoner. Øvrige saksbehandlingsregler gjelder så langt de passer. Temaveiledning om bruk av farlig stoff - Del 1 om forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel, vedlegg 1, viser saksgang for søknadspliktige tiltak etter PBL, men hvor ansvar, kontroll og tilsyn er regulert av bestemmelser med hjemmel i Brann- og eksplosjonsvernloven.

Unntaket om ansvar, kontroll og tilsyn omfatter også utbedring, utskifting og reparasjon av slike anlegg og konstruksjoner, men ikke for grunn- og terrengarbeider, herunder fundamentering.

Anlegg som omtalt i denne temaveiledningen underlegges således kravene i forskrift om håndtering av farlig stoff når det gjelder krav til prosjektering, utføring og kontroll.

Som nevnt over skal kommunen utstede igangsettingstillatelse før oppstart. Når anlegget er ferdig skal kommunen etter søknad utstede ferdigattest (eventuelt midlertidig brukstillatelse, med påfølgende ferdigattest) på grunnlag av dokumentasjon om utførte kontroller etter Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter.

Eventuelle spørsmål vedrørende søknadsplikt må rettes til kommunen i det enkelte tilfellet.

Meldeplikt etter forurensningsforskriften

Overordnet forvaltning av forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften) foretas av Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT). Forskriftens kapittel 1 omhandler tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker. Den som har ansvar for nedgravd oljetank, skal gi skriftlig melding om tanken til kommunen. På samme måte skal den som har ansvar, senest en måned før en oljetank graves ned, gi skriftlig melding til kommunen om tankens størrelse, konstruksjon, korrosjonsbeskyttelse, alder og kartangivelse av hvor tanken ønskes lagt ned på eiendommen. Kommunen kan kreve tilsvarende opplysninger for eksisterende nedgravde oljetanker. Blir en nedgravd oljetank tatt ut av bruk, skal den som har ansvar gi skriftlig melding om dette til kommunen.

Definisjoner (felles for begge kapitlene)

Kapittel 1 ­ Drivstoffanlegg

Formål (§ 1)

Formålet med dette kapitlet er å utdype forskriftens krav samt foreslå tekniske løsninger ved utforming av drivstoffanlegg, slik at disse både ved nyinstallasjon, drift, endringer og vedlikehold opprettholder en sikker utførelse for å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot uhell og ulykker.

Virkeområde (§ 2)

Omfatter komplette stasjonære drivstoffanlegg med tanker, pumper, rørsystem, fylleutstyr og sikkerhetsutstyr, i forbindelse med:

  • Bensinstasjoner (med eller uten autogass)
  • Marinaer (stasjonære og flytende)
  • Autogasstasjoner (LPG/CNG/Biogass/Hydrogen)

Veiledningens bestemmelser kan også benyttes så langt de passer for andre stasjonære eller flyttbare drivstoffanlegg i tilknytning til landbruks-, industri- og anleggsvirksomhet.

LNG fylleanlegg for skip, hvor gassen tas fra tankanlegg eller tankkjøretøy, er også omtalt.

Eksempler på aktuelle farlige stoffer kan være bensin, diesel, fyringsolje, etanol, LPG, CNG, LNG, biogass og hydrogen.

Pliktsubjekt (§ 3)

Bestemmelsene gjelder for eier og bruker av drivstoffanlegg. For øvrig gjelder bestemmelsene for enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, drifter, endrer, reparerer, vedlikeholder og kontrollerer slike anlegg, dvs. den som har fagkompetanse og rent faktisk utfører et arbeid.

Definisjoner (§ 4) og tekniske data

4.1 Definisjoner

Definisjoner er samlet foran i temaveiledningen.

4.2 Tekniske data for noen typer brensel

Flytende brensel (typiske verdier)

Gassformig brensel (ca. verdier)

  • Propan markedsføres som kondensert gass (væskefase) ved sitt metningstrykk.
  • Metan er hovedkomponenten i naturgass, og markedsføres som komprimert gass eller som nedkjølt kondensert gass (væskefase).
  • Propan og naturgass er fargeløse. Gass til forbruksanlegg er tilsatt luktstoff.
  • Ytterligere informasjon om gassegenskaper fremkommer av Norsk Gassnorm.

Krav til aktsomhet (§ 5)

Kravet til aktsomhet ved håndtering av farlig stoff, slik at brann, eksplosjon og annen ulykke forebygges, retter seg både mot virksomhet og privatperson.

Enhver som ferdes eller oppholder seg på eller i nærheten av drivstoffanlegg, plikter å opptre i samsvar med skiltet anvisning. Bruk av ild eller andre tennkilder er forbudt der brannfarlig stoff håndteres under slike forhold at brann, eksplosjon eller annen ulykke kan oppstå.

Det skal være ryddig og ikke oppbevares unødvendig brennbart materiale på sted der brannfarlig stoff oppbevares og håndteres.

Brannfarlig gass kategori 1 og 2 skal ikke oppbevares i kjeller eller annet rom under terreng, da slike rom ofte har dårlig ventilasjon og eksplosjonsfarlig atmosfære lettere kan oppstå ved lekkasje.

Den som utfører gravearbeid har plikt til å undersøke om det finnes rørsystem eller beholdere med farlig stoff i det aktuelle området, få dette påvist og varsle eier av rørsystemet eller beholderen før graving.

Maksimalt tillatt oppbevaring i visse typer objekt (§ 6)

For lagring og plassering av brannfarlig stoff i transport- og brukeremballasje (stykkgods) i forbindelse med industrivirksomhet, engroshandel og detaljhandel, jf. kap. 3 i Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff.

Oppbevaring eller forbud mot oppbevaring av brannfarlig stoff i boenhet, garasje, bod, båthus, serveringssted, overnattingssted og forsamlingslokale er omtalt i forskriftens § 6, utdypet i Temaveiledning om bruk av farlig stoff – Del 1 – Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel.

Kompetanse (§ 7)

7.1 Generelle krav til kompetanse

Enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, drifter, endrer, reparerer, vedlikeholder eller kontrollerer drivstoffanlegg skal ha nødvendig kompetanse. Man skal ha kunnskap om aktuelt regelverk, om de farlige stoffene som skal håndteres og om teknisk utførelse og drift av utstyr og anlegg, for øvrig i henhold til anleggets risiko og kompleksitet. Det skal kunne dokumenteres både praktiske og teoretiske kunnskaper innenfor de ulike fagområdene. Slike kunnskaper må holdes vedlike gjennom anvendelse og oppdatering, jf. for øvrig internkontrollforskriftens § 5. Ved lengre avbrudd fra yrkespraksis forutsettes en gjennomgående oppdatering for på ny å kunne dokumentere kunnskaper. Hvor krav til kompetanse og eventuelt sertifisering av operatør fremkommer av anerkjent standard eller norm, skal denne legges til grunn som et minimumsnivå.

Enhver som utfører risikoanalyse, det være seg som del av prosjektering eller i annen sammenheng, skal også ha nødvendig kompetanse som nevnt ovenfor. Jf. også pkt. 8.1.1 og 14.

Virksomhet som drifter drivstoffanlegg skal påse at ansatte har nødvendig kompetanse, samt gi opplæring. Opplæringen skal også omfatte rutiner og forholdsregler ved uhell og ulykker. Opplæringen må gjøre ansatte tilstrekkelig kjent med internkontrollsystemet i virksomheten.

Dersom en virksomhet i forbindelse med prosjektering, konstruksjon, produksjon og installasjon av nytt drivstoffanlegg, eller i forbindelse med endring, reparasjon, vedlikehold og kontroll av eksisterende drivstoffanlegg, ikke selv har nødvendig kompetanse må slik kompetanse innhentes.

7.2 Anlegg for gassformig brensel

Når det gjelder krav til kompetanse på generelt grunnlag, deles anlegg for gassformig brensel (LPG, LNG og CNG) inn i tre anleggstyper.

NB! Inndeling i anleggstyper i denne forbindelse er kun knyttet opp til kompetanse og kompetansenivå, og må ikke relateres til temaveiledningenes virkeområder eller til anleggstyper benyttet i andre sammenheng.

Anleggstype 1. Installasjoner i boliger, fritidsboliger og mindre nærings- og industribygg.

Anleggstype 2: Installasjoner i større nærings- og industribygg, samt midlertidige gassanlegg i bygg- og anleggsvirksomhet.

Anleggstype 3: Installasjoner i virksomheter hvor det settes krav om innhenting av samtykke fra DSB, for eksempel i forbindelse med tankanlegg, prosessanlegg og transportrørledninger.

Krav til kompetanse vedrørende drivstoffanlegg for gass (autogass) plasseres under kategorien Anleggstype 2.

For krav til grunnkompetanse og etterutdanning i forbindelse med prosjektering, installasjon (inklusiv endring og reparasjon), drift og vedlikehold, samt kontroll av anleggstype 2, vises til Temaveiledning om bruk av farlig stoff – Del 1 – Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel, pkt. 7. Her finnes også utfyllende krav i forbindelse med kurs, eksamen og sertifikat.

Utstyr og anlegg (§ 8)

8.1 Fagmessig utførelse av anlegg etter anerkjente normer

Enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, endrer, reparerer, vedlikeholder eller kontrollerer utstyr og anlegg skal sørge for at dette gjøres fagmessig i samsvar med anerkjente normer for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet ved alle påregnelige driftsforhold. Det skal tas særlig hensyn til de mekaniske belastninger, temperaturforhold og miljøpåvirkninger som kan oppstå under bruk.

8.1.1 Prosjektering av drivstoffanlegg

Omfanget av prosjekteringen vil avhenge av anleggets størrelse og kompleksitet. Prosjektering skal også utføres i forbindelse med ombygging og større reparasjoner på et anlegg.

Følgende vil inngå i slik prosjektering:

  • Befaring og møter med oppdragsgiver tidlig i planleggingsfasen
  • Fremskaffe situasjonskart med plassering av bygninger, veier, kraftlinjer mv.
  • Fremskaffe bygningstegninger
  • Få oversikt over gjeldende bestemmelser (lover, forskrifter, veiledninger)
  • Fremskaffe aktuelle anerkjente normer
  • Tanktyper og plassering
  • Plassbehov, tilkomst ved fylling og fylleforhold for øvrig, oppfyllingsfrekvens
  • Oppsamlingsarrangement
  • Tiltak mot overfylling
  • Rørledningssystemer
  • Beliggenhet og utforming
  • Beskrivelse av anlegget
  • Utføre risikoanalyse, se pkt. 14
  • Slokkeutstyr og -anlegg
  • Områdeklassifisering
  • Søknader og meldinger i henholdt til anvendt regelverk og berørte myndigheter
  • Ved eventuelle arealmessige begrensninger, jf. pkt. 16, må den som prosjekterer kontakte kommunen. Dette bør gjøres i samarbeid med eier/bruker.
  • Krav til dokumentasjon Prosjekteringen skal føre fram til følgende dokumentasjon:
  • Arealdisponeringsplan
  • Situasjonsplan
  • Arealmessige begrensninger
  • Komplett tegningsunderlag som viser anleggets oppbygging
  • Funksjonsbeskrivelser
  • Utstyrs- og komponentlister, materiallister
  • Spesifikasjoner og beskrivelser av rørsystem, utstyr, sikkerhetssystem, komponenter, merking
  • Montasjeanvisninger og prosedyrer
  • Kompetansekrav
  • Kontroll- og prøveomfang
  • Risikoanalyse og en plan for oppdatering av denne gjennom installasjonsfasen, ferdigstillelse og ved drift av anlegget
  • Eksplosjonsverndokument (jf. pkt. 15.6)
  • Ved eventuelle avvik fra krav i DSBs veiledninger, må dette begrunnes og dokumenteres for eksempel ved risikoanalyse.

8.2 Omsetning av utstyr

Av brann- og eksplosjonsvernlovens § 26 fremgår at produkter som benyttes ved håndtering av farlig stoff, skal være utført slik at de er formålstjenlige og sikre. De skal til enhver tid være i slik stand at det ikke oppstår fare for brann, eksplosjon eller annen ulykke. Montering skal være utført fagmessig og betryggende. For øvrig vises til lovens bestemmelser om opplysningsplikt, prøving, forbud mot bruk og tilbakekalling.

Anlegg, apparater og utstyr skal være i tråd med anerkjent norm.

Slike normer bør ha prioritet etter følgende rekkefølge:

  • Europeisk standard (EN / NS-EN)
  • Norsk nasjonal standard (NS)
  • Internasjonal standard (ISO)
  • Norsk bransjenorm
  • Annet lands nasjonal standard/norm

Produsent/importør skal ha tilgjengelig dokumentasjon som viser overensstemmelse mot kravene i anvendt norm.

8.2.1 Trykkpåkjent stasjonært utstyr over 0,5 bar overtrykk (PED)

For nytt trykkpåkjent stasjonært utstyr, rørsystem og enheter, dvs. ved første gangs idriftsettelse, gjelder forskrift om trykkpåkjent utstyr med krav til samsvarsvurdering (kontroll) og CE-merking. Forskriften ivaretar kravene i EU-direktiv 97/23 om trykkpåkjent utstyr (PED). Forskriften gjelder for utstyr og enheter med trykk over 0,5 bar overtrykk. Til forskriften er det laget en veiledning som gir kommentarer til enkelte bestemmelser. Forskriften/direktivet fastsetter de grunnleggende sikkerhetskrav. Det er utarbeidet en rekke harmoniserte europeiske standarder for trykkpåkjent utstyr som oppfyller de grunnleggende krav i direktivet. For øvrig vises til DSB sin nettside og EU-kommisjonens nettside for PED. Bruk og vedlikehold av trykkpåkjent utstyr omfattes følgelig ikke av forskrift om trykkpåkjent utstyr.

Ved bruk av harmoniserte europeiske standarder formoder man samsvar med kravene i forskrift om trykkpåkjent utstyr.

Ved bruk av andre standarder/spesifikasjoner må man vise at de grunnleggende sikkerhetskrav i direktivet er oppfylt.

Tanker, utstyr og rørledninger skal produseres av materialer som har egnede styrke- og seighetsegenskaper, og som er motstandsdyktig både mot mediet anlegget er beregnet for og forhold rundt anlegget. Det må tas hensyn til klimatiske forhold og lavtemperaturer på stedet. Der det kan oppstå korrosjon skal det spesifiseres korrosjonstillegg og/eller foretas korrosjonsbeskyttelse.

8.2.2 Standarder

Tank, utstyr, rørledning etc. skal konstrueres, produseres og prøves etter valgt anerkjent standard eller annen norm. Det kan ikke velges kriterier fra ulike normer for en og samme innretning. Andre normer kan imidlertid benyttes for forhold som ikke dekkes av den valgte normen.

8.2.3 Monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledning

Til hver hovedenhet og hovedkomponent i en installasjon skal det medfølge en monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledning på norsk.

Veiledningen skal inneholde alle nødvendige opplysninger for korrekt montering og innstilling, sikker bruk, eventuelle begrensninger i bruk og riktig vedlikehold. Tekniske data, funksjonsbeskrivelser, illustrasjoner og henvisning til relevante standarder skal inngå. Ved oversettelse fra annet språk må det påses at dette utføres av personer med fagkompetanse. Veiledningen må også tilpasses norske bestemmelser, praksis og klimatiske forhold i forbindelse med installasjon, begrensninger og bruk.

Produsentens monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledning vil for øvrig inngå som del av samsvarsvurderingen ved sertifisering etter flere EU-produktdirektiver, f.eks. direktivet for trykkpåkjent utstyr og maskindirektivet.

Tegningsunderlag, i form av sammenstillingstegninger, detaljtegninger og illustrasjoner, som viser utstyrets delkomponenter og sammenstilling, samt tilhørende material- og funksjonsbeskrivelse, skal være av en slik kvalitet og omfang at det bidrar til korrekt installasjon og tilfredsstillende vedlikehold av utstyret. Tegningsunderlaget kan inngå som del av monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledningen, eller leveres separat.

Kontroll (§ 9)

9.1 Generelt om kontroll

Ved konstruksjon, produksjon, installasjon, endring og reparasjon av drivstoffanlegg skal det gjennomføres kontroll for å påse at anlegget er formålstjenlig og sikkert. Kravet retter seg både til nye og eksisterende anlegg.

Den som utfører kontroll skal ha kompetanse etter pkt. 7 og ha kunnskaper og erfaring med aktuelle kontrollmetoder for å kunne gjennomføre og vurdere resultatet av kontrollen. Som hovedprinsipp skal man ikke kontrollere arbeid man selv har utført.

Det skal utarbeides en kontrollrapport som dokumenterer hva som er kontrollert, hvordan det er kontrollert og resultatet av kontrollen. Rapporten skal også gi en vurdering av resultatene/avvikene, og hvilke tiltak som må/bør iverksettes. Rapporten bør underbygges med sjekklister.

Dersom eier eller bruker ikke selv har nødvendig kompetanse for å utføre kontroll må slik kompetanse innhentes.

Justervesenet har bestemmelser når det gjelder kontroll og kalibrering av måleteknisk utstyr.

9.2 Kontroll før installasjon

Konstruksjonskontroll skal sikre at tegninger, spesifikasjoner m.v. som ligger til grunn for konstruksjon av anlegget er i samsvar med regelverk, standarder og de spesifikasjoner og beskrivelser som anvendes. Tilsvarende gjelder for produksjonskontroll.

Det skal legges til rette for enkel betjening og god tilgjengelighet for kontroll og vedlikehold i driftsfasen.

Det skal foretas mottakskontroll av tanker, komponenter, rør og annet utstyr. Før nedlegging av tanker, rørsystem og utstyr som skal tildekkes, skal det kontrolleres at dette er uten skader og at korrosjonsbeskyttelsen er intakt. Kontrollen bør dokumenteres med bilder med så god oppløsning at detaljer kan verifiseres.

Det må foretas en gjennomgang av arbeidsunderlaget med tilhørende dokumentasjon. Dette vil bl.a. gjelde tegninger, plassering av hovedkomponenter, avstandskrav, beskrivelser, prosedyrer og kvalifikasjonskrav til utførende fagpersonell, samt monteringsveiledninger.

9.3 Kontroll under installasjon

Avvik som avdekkes under installasjon, i forhold til gjeldende bestemmelser og planlagt utførelse av anlegget, skal utbedres før anlegget tas i bruk. Ansvaret ligger hos de aktører som er involvert i installasjonen og som har plikter etter forskrift om håndtering av farlig stoff.

Tanker skal trykkprøves og/eller tetthetsprøves etter kriterier i anvendt standard og skriftlige prosedyrer, etter at de er brakt på plass. Nedgravde tanker og rørsystem som legges skjult, trykkprøves/tetthetsprøves før tildekking eller innstøping. Hele rørlengden som trykkprøves skal være tilgjengelig for inspeksjon.

Hvor trykkprøving og/eller tetthetsprøving av tanker, sammenstillinger og standardutstyr allerede er utført etter kravene i forskrift om trykkpåkjent utstyr, skal dette aksepteres. For tank med katodisk korrosjonsbeskyttelse må det etter nedlegging foretas flere kontrollmålinger for å se at systemet er aktivt og innenfor anbefalt område. Nedgravd tank, rørledning i grunnen, samt rørledning eller komponenter som på annen måte får vanskelig tilkomst etter installasjonen, bør dokumenteres med bilder med så god oppløsning at detaljer kan verifiseres. I tillegg bør nedgravd rørtrasé dokumenteres ved innmåling.

9.4 Kontroll etter installasjon (Ferdigkontroll)

Før anlegget overleveres til eier skal produsent/leverandør foreta ferdigkontroll for å sikre at utstyr og anlegg er produsert, sammenstilt og dokumentert i henhold til tillatelser, regelverk, anvendte normer og spesifikasjoner. Slik ferdigkontroll skal også utføres etter reparasjoner og endringer på anlegget.

Anlegget skal trykkprøves og/eller tetthetsprøves, avhengig av type anlegg. Trykkprøving og tetthetsprøving skal utføres etter anerkjente metoder, skriftlig prosedyre og fastsatte akseptkriterier for bestått prøve. Valg av trykkmedium (vann, luft, inertgass) må vurderes i forhold til sikkerhet og eventuelle konsekvenser for anlegget. Det kan være aktuelt med trykkprøving for deler av anlegget mens det for øvrig er tilstrekkelig med tetthetsprøving. Prøvetrykk må ikke overstige tillatt maksimaltrykk for svakeste komponent. Ved tetthetsprøving skal alle forbindelser kontrolleres visuelt for lekkasjer.

Hvor trykkprøving og/eller tetthetsprøving av tanker, sammenstillinger, rørsystem og standardutstyr allerede er utført etter kravene i forskrift om trykkpåkjent utstyr, skal dette aksepteres. Funksjonsprøving og -kontroll skal sikre at utstyr og anlegg fungerer som spesifisert, og at alle sikrings- og reguleringsanordninger fungerer etter hensikten.

Funksjonsprøvingen foretas ved normale driftsforhold, og det kontrolleres at anlegget virker tilfredsstillende over hele reguleringsområdet. Spesielt kontrolleres at anlegget ikke har lekkasjer, og at kontroll-, styre- og sikringsorganer, ventiler, regulatorer m.v. fungerer feilfritt. Sikkerhetsavstander, skilting og merking skal også kontrolleres.

Når anlegg, som er søknadspliktige etter Plan- og bygningsloven, er utført i samsvar med igangsettingstillatelsen fra kommunen og for øvrig i samsvar med gjeldende bestemmelser, skal kommunen utstede ferdigattest. For krav om samtykke fra DSB, jfr. pkt. 17. Anlegget, eventuelt del av dette, må ikke tas i bruk før ferdigattest er gitt og vilkårene i eventuelt samtykke er oppfylt.

Ved overlevering skal eieren instrueres om bruk av anlegget. Det skal også informeres om eiers ansvar for senere vedlikehold og driftssikkerhet.

9.5 Oppfylling av tanker

Før oppfylling av anlegget må det, med unntak av funksjonsprøving, påses at det er utført ferdigkontroll med tilfredsstillende resultat. Oppfylling og avlufting av anlegget skal utføres etter skriftlig prosedyre. Eier/bruker skal på forhånd ha gitt tillatelse til oppfylling.

Det må ikke være tennkilder eller uønskede aktiviteter i området som kan føre til risiko i forbindelse med oppfyllingen. Brannslokkemateriell skal være tilgjengelig og personlig verneutstyr skal benyttes. Overskuddsgass/-damp i forbindelse med oppfylling av tank skal sikres slik at den ikke representerer fare for omgivelsene.

Ved fylling av gasstank i tettbygd strøk bør tankkjøretøyet være utstyrt med sikkerhetsanordning som stenger gasstilførselen ved større lekkasje eller slangebrudd.

For meldepliktig anlegg skal eier fremvise kvittering til leverandøren av brenselet om at det er sendt melding til DSB i henhold til pkt. 12, før oppfylling finner sted. For anlegg hvor det kreves samtykke etter pkt. 17, må eventuelle vilkår som gjelder i perioden før oppfylling av anlegget være etterkommet, jfr. Temaveiledning om innhenting av samtykke.

9.6 Ferdigkontroll utført av uavhengig kontrollør (akkreditert inspeksjonsorgan)

NB! DSB vurderer å innføre krav til uavhengig kontroll av drivstoffanlegg for brannfarlig gass kategori 1 og 2 (autogassanlegg). Dette krever imidlertid forskriftsendring. Kravene nedenfor er derfor gitt under forutsetning av endring i forskrift om håndtering av farlig stoff § 9, pkt. c). Dette vil bli endelig avklart i forbindelse med kommende revisjon av forskriften.

For utstyr og anlegg som representerer en potensiell høy risiko, skal kontroll utføres av en uavhengig kontrollinstans/ virksomhet (i forskriften omtalt som uavhengig kontrollør). Slik kontrollinstans skal være et teknisk kontrollorgan (relatert til PED), brukerinspektorat (relatert til PED) eller et akkreditert inspeksjonsorgan. Grunnlag for akkreditering er NS-EN ISO/IEC 17020 - Generelle krav til drift av ulike typer organer som utfører inspeksjoner, og normative dokumenter for kontroll. Akkreditering foretas i Norge av Norsk akkreditering.

Med henvisning til forskrift om håndtering av farlig stoff § 9, pkt. c), settes det krav til uavhengig kontroll av drivstoffanlegg (autogassanlegg) for brannfarlig gass kategori 1 og 2 tilknyttet fast rørnett med over- eller undergrunnstank, rørsystem for distribusjon av gass, eller flaskebatteri. Krav til uavhengig kontroll vil også gjelde ved større endring eller reparasjon av slikt anlegg, utover ordinært vedlikehold.

Ferdigkontroll av disse drivstoffanleggene skal således utføres av en uavhengig kontrollinstans i form av et akkreditert inspeksjonsorgan, jf. NS-EN ISO/IEC 17020 tillegg A, B eller C. Deler av denne temaveiledningen vil inngå som normativt dokument i akkrediteringsordningen.

Personell som skal utføre selve kontrollarbeidet skal ha tilfredsstillende kunnskaper om kontrollen som skal utføres, jf. pkt. 7 om krav til kompetanse. Ved gjennomføring av slik ferdigkontroll skal den uavhengige kontrolløren ha en ren kontrollfunksjon. Kontrolløren må også ha kompetanse relatert til Internkontrollforskriften, bl.a. når det gjelder hvordan internkontrollsystemer er bygget opp og hvordan tilhørende dokumentasjon bør gjennomgås og kontrolleres opp mot anvendt regelverk og standarder.

Det skal foreligge tilfredsstillende dokumentasjon i form av samsvarserklæring og samsvarssertifikat fra leverandør/ produsent, for de deler av anlegget som er utført etter kravene i forskrift om trykkpåkjent utstyr (PED). Det skal således ikke utføres ny kontroll på punkter/områder som allerede er kontrollert etter PED.

9.7 Systematisk tilstandskontroll

For å sikre at den tekniske tilstanden til anlegg og utstyr forblir tilfredsstillende må eier og bruker, i tillegg til ordinært vedlikehold, sørge for at det gjennomføres systematisk tilstandskontroll etter fastlagt plan. Omfang og hyppighet av den systematiske tilstandskontrollen må tilpasses utstyrets og anleggets driftsbetingelser, risikopotensial, produsentens anbefalinger og eventuelt egne erfaringer med tilsvarende utstyr, slik at tilfredsstillende driftssikkerhet og beskyttelse mot uønskede hendelser opprettholdes. Systematisk tilstandskontroll er således en mer gjennomgripende sikkerhetskontroll av anlegget, som kommer i tillegg til ordinært vedlikehold, og som tilkjennegir hvor lang tid anlegget kan være i sikker drift før det må utføres ny tilstandskontroll.

Den som utfører systematisk tilstandskontroll skal ha kompetanse etter pkt. 7 og ha kunnskaper og erfaring med aktuelle kontrollmetoder for å kunne gjennomføre og vurdere resultatet av kontrollen. Som hovedprinsipp skal man ikke kontrollere arbeid man selv har utført. Dersom eier eller bruker ikke selv har nødvendig kompetanse må slik kompetanse innhentes.

Det skal foreligge en skriftlig plan for alle kontrollaktivitetene, samt skriftlige prosedyrer for hvordan kontrollen skal gjennomføres. Hvor flere aktører er involvert, må ansvarsområdene være klart definert. Det skal utarbeides en kontrollrapport som dokumenterer hva som er kontrollert, hvordan det er kontrollert og resultatet av kontrollen. Rapporten skal også gi en vurdering av resultatene/avvikene, og hvilke tiltak som må/bør iverksettes. Rapporten bør underbygges med sjekklister.

9.7.1 Kontrollintervall for anlegget

Systematisk tilstandskontroll av drivstoffanlegg bør utføres hvert år.

Omfang og anbefalt kontrollintervall bør for øvrig justeres i forhold til utstyrets og anleggets driftsbetingelser, driftstid, omgivelser, driftserfaringer og produsentens anbefalinger. Dersom vedlikeholdsveiledninger for utstyret angir hyppigere kontrollintervall skal dette følges.

Ventiler med stor sikkerhetsmessig betydning skal prøves etter fastsatte prosedyrer i samsvar med prøveprogram utarbeidet av virksomheten.

Hvis sikkerhetsventiler fjernes for prøving under drift, skal de gjenværende ventiler ha kapasitet til å ivareta trykkavlastning. Alternativ til kontroll og prøving vil være utskifting.

9.7.2 Kontrollintervall for nedgravde LPG-tanker

For nedgravd LPG-tank bør eier/bruker utføre ukentlig kontroll med likeretter. I tillegg bør eier/bruker utføre en enkel kontroll en gang i måneden. LPG-tank mindre enn 13 m3 som er utstyrt med annet korrosjonsbeskyttelsessystem, skal kontrolleres etter leverandørens anvisning. Tank hvor det ikke blir utført innvending kontroll skal tas ut av bruk etter 15 år.

Aktuelle standarder:

  • NS-EN 12817 LPG-utstyr og tilbehør. Kontroll og rekvalifisering av LPG-tanker opp til og med 13 m³
  • NS-EN 12819 LPG-utstyr og tilbehør. Kontroll og rekvalifisering av LPG-tanker større enn 13 m³

9.7.3 Kontrollintervall for nedgravde atmosfæriske tanker

Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften) forvaltes av Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT). Forskriftens kapittel 1 omhandler tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker. Blant annet settes krav til systematisk tilstandskontroll (i forskriften omtalt som periodisk tilstandskontroll) etter fastsatte intervaller, for ulike typer tanker. Forskriften gjelder for petroleumsprodukter med flammepunkt over 23 °C, f.eks. diesel, fyringsoljer og parafin, og gjelder også for nedgravde oljetanker på bensinstasjoner og marinaer. Forskriften gjelder følgelig ikke for nedgravde bensintanker, men DSB finner det naturlig at kontrollintervallene og krav til lekkasjeovervåking som angitt i forskriften også legges til grunn for tanker med brannfarlig væske kategori 1 og 2, for eksempel nedgravde bensintanker på bensinstasjoner og marinaer. Dette vil for øvrig være en videreføring av krav til bensintanker som fremkom i tidligere regelverk fra DSB.

Krav til periodisk tilstandskontroll av nedgravde olje- og bensintanker fremkommer av tabellen under. For ytterligere detaljer, jf. Forurensningsforskriften.

Tanktype

Kontrollhyppighet (år)

Anmerkning

Enkeltbunnet ståltank Første kontroll etter 15 år, deretter hvert 5. år Kan forlenges fra 5 til 10 år, ved små korrosjonsskader og katodisk beskyttelse
Dobbeltbunnet ståltank Første kontroll etter 15 år, deretter hvert 5. år Tetthetsprøving av dobbeltbunnen er tilstrekkelig tilstandskontroll
Særlig korrosjonsbeskyttet ståltank Første kontroll etter 20 år Kontrollen benyttes i fastsetting av senere kontrollintervall
GUP-tank Trykktesting etter ca. 2 år. Første kontroll etter 30 år Kontrollen benyttes i fastsetting av senere kontrollintervall
Dobbeltvegget tank   Et kontinuerlig overvåkningssystem er tilstrekkelig, jf. forskriftens §1-7
Rekondisjonert ståltank Første kontroll etter 10 år, deretter hvert 5. år  

 

9.8 Systematisk tilstandskontroll utført av uavhengig kontrollør (akkreditert inspeksjonsorgan)

NB! DSB vurderer å innføre krav til uavhengig systematisk tilstandskontroll av drivstoffanlegg for brannfarlig gass kategori 1 og 2 (autogassanlegg). Dette krever imidlertid forskriftsendring. Kravene nedenfor er derfor gitt under forutsetning av endring i forskrift om håndtering av farlig stoff § 9, pkt. c). Dette vil bli endelig avklart i forbindelse med kommende revisjon av forskriften.

For utstyr og anlegg som representerer en potensiell høy risiko, skal systematisk tilstandskontroll som angitt under pkt. 9.7 utføres av en uavhengig kontrollinstans/virksomhet (i forskriften omtalt som uavhengig kontrollør). Slik kontrollinstans skal være et teknisk kontrollorgan (relatert til PED), brukerinspektorat (relatert til PED) eller et akkreditert inspeksjonsorgan. Grunnlag for akkreditering er NS-EN ISO/IEC 17020 - Generelle krav til drift av ulike typer organer som utfører inspeksjoner, og normative dokumenter for kontroll. Akkreditering foretas i Norge av Norsk akkreditering.

Med henvisning til forskrift om håndtering av farlig stoff § 9, pkt. c), settes det krav til uavhengig kontroll av drivstoffanlegg (autogassanlegg) for brannfarlig gass kategori 1 og 2 tilknyttet fast rørnett med over- eller undergrunnstank, rørsystem for distribusjon av gass, eller flaskebatteri.

Systematisk tilstandskontroll av disse drivstoffanleggene skal således utføres av en uavhengig kontrollinstans i form av et akkreditert inspeksjonsorgan, jf. NS-EN ISO/IEC 17020 tillegg A, B eller C. Deler av denne temaveiledningen vil inngå som normativt dokument i akkrediteringsordningen.

Personell som skal utføre selve kontrollarbeidet skal ha tilfredsstillende kunnskaper om kontrollen som skal utføres, jf. pkt. 7 om krav til kompetanse. Ved gjennomføring av slik systematisk tilstandskontroll skal den uavhengige kontrolløren ha en ren kontrollfunksjon. Kontrolløren må også ha kompetanse relatert til Internkontrollforskriften, bl.a. når det gjelder hvordan internkontrollsystemer er bygget opp og hvordan tilhørende dokumentasjon bør gjennomgås og kontrolleres opp mot anvendt regelverk og standarder.

Ved alvorlige eller gjentatte avvik av sikkerhetsmessig betydning skal kopi av kontrollrapporten sendes til kommunal tilsynsmyndighet (brannvesenet).

Drift, vedlikehold og opphør (§ 10)

10.1 Drift

Eier eller bruker av anlegget skal sørge for at dette brukes og driftes på en forsvarlig måte, holdes i forsvarlig stand og vedlikeholdes slik at sikkerhetsnivået opprettholdes. Det må utarbeides drifts-, vedlikeholds- og kontrollplaner. Det skal være ryddig og god orden.

Eier eller bruker av anlegget er ansvarlig for å gjennomføre internkontroll etter forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).

Det bør benyttes sjekklister, med angivelse av kontrollpunkter og intervaller, for å forenkle og tydeliggjøre arbeidet.

Avvik som avdekkes under drift, i forhold til gjeldende bestemmelser og foreliggende forutsetninger, og som er av sikkerhetsmessig betydning, må utbedres umiddelbart. Om nødvendig må bruk av anlegget og utstyret opphøre umiddelbart inntil avviket har blitt lukket på en tilfredsstillende måte. Ansvaret ligger hos de aktører som er involvert i driften av anlegget og som har plikt etter denne forskriften.

Det skal foreligge drifts-, vedlikeholds- og sikkerhets-instrukser tilpasset utstyrets og anleggets driftsbetingelser. Slike instrukser skal være på norsk og i tillegg på et språk som ansatte og andre berørte i virksomheten forstår når disse ikke forstår norsk. I tillegg kommer branninstruks samt varslings- og redningsplaner i tilfelle lekkasje, branntilløp eller forgiftning.

Alle instrukser og planer må oppdateres jevnlig.

De som håndterer utstyr og anlegg skal ha tilstrekkelige kvalifikasjoner for å imøtekomme krav til sikker drift og vedlikehold. Driftspersonell skal ha gjennomgått opplæring om anlegget og de farlige stoffene som er involvert, slik at anlegget drives på en sikker måte. De skal kjenne til foreliggende instrukser, relevante bruksanvisninger og anerkjente normer som ligger til grunn for drift og vedlikehold av anlegget.

Det bør være utpekt en person med hovedansvar for at håndtering og oppbevaring foregår på forutsatt måte. Den ansvarshavende bør ha en stedfortreder.

10.2 Vedlikehold

Eier eller bruker skal sørge for at det utføres jevnlig vedlikehold av anlegget for å forhindre teknisk forfall som kan redusere sikkerheten. Med vedlikehold menes utskiftninger, reparasjoner, utbedring av avvik, samt service for at ustyr og anlegg skal fungere som forutsatt. Vedlikehold må utføres av personell som har nødvendig vedlikeholdsteknisk kompetanse og erfaring, og som kjenner til aktuelle metoder for systematisk vedlikehold. Dersom eier eller bruker ikke selv har nødvendig kompetanse for å utføre vedlikehold må slik kompetanse innhentes.

Vedlikehold bør utføres etter produsentens anvisninger. Bruk av sjekklister vil forenkle og tydeliggjøre arbeidet. Det bør utarbeides en vedlikeholdsplan. Vedlikehold skal dokumenteres, f.eks. i form av en vedlikeholdsrapport.

10.3 Opphør

Eier og bruker skal sørge for at anlegg som ikke lenger er i drift, fjernes eller sikres forsvarlig for å unngå utilsiktet bruk, eventuelt vedlikeholdes som om det var i ordinær drift. For anlegg som midlertidig er satt ut av drift kan det aksepteres en hensiktsmessig konservering og begrenset vedlikehold hvis anlegget ikke representerer noen fare. Før anlegget tas i bruk igjen, skal det utføres ny systematisk tilstandskontroll.

Tank for brannfarlig væske kategori 1 og 2 skal tømmes og gjøres gassfri ved oppfylling med nøytralgass eller på annen likeverdig måte, før mannhull åpnes og rørstusser frakobles. Før oppgraving og flytting skal slike tanker være gassfri eller ha inert atmosfære.

Når anlegg som faller inn under § 12 opphører, skal elektronisk melding om opphør sendes DSB.

Skilting og merking (§ 11)

11.1 Skilting ved håndtering av brannfarlig stoff

Det skal settes opp skilt, lett synlig på passende steder og i tilstrekkelig antall, som opplyser om brannfare, eventuelt gass under trykk og forbud mot røyking og bruk av åpen ild. Områder der eksplosiv atmosfære kan dannes skal merkes i henhold til forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer.

Skilt og symboler skal være i henhold til forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen (Direktoratet for arbeidstilsynet).

Eksempler på skilt er vist i vedlegg 1-1.

På nærmeste fastpunkt fra nedgravd gasstank, for eksempel på vegg, stolpe eller påle, skal det settes opp skilt med angivelse av avstand til senter på tankdom. Ved lang avstand til fastpunkt må nytt fastpunkt opprettes på stedet. Skiltet skal plasseres høyere enn forventet snødybde.

11.2 Merking av tanker og utstyr

Overgrunnstanker bør være merket slik at personell og brannvesen lett kan identifisere innholdet på tankene. Påfyllingsstusser og påfyllingsventiler skal merkes på en entydig måte for å unngå feilfylling, for eksempel med tanknummer og produkt.

Gasstank skal være merket med tillatt temperaturområde (maksimum/minimum designtemperatur).

Viktige komponenter i tankdomen som brukes ifm. nødavstengning skal merkes.

Håndtak, betjenings- og innstillingsinnretninger skal være tydelig merket og være påført nødvendige opplysninger slik at feilbruk unngås.

Nødvendige instrukser skal plasseres ved anleggets tappesteder, kai, bilfylleplass og ellers på steder som krever spesiell oppmerksomhet.

11.3 Merking av rørledninger

 Rørledninger skal merkes i samsvar med følgende standarder:

  • NS 813 Rørsystemer - Fargemerking for angivelse av innhold
  • NS 832 Fargemerking av rørsystemer for industrielle gasser

Rørsystem som omfattes av forskrift om trykkpåkjent utstyr, kategori 1 eller høyere, skal CE-merkes.

Over nedgravd rørledning skal legges et markeringsbånd som varsel ved senere graving. I tillegg kan det nedlegges en sporingskabel for senere påvisning av eksakt beliggenhet.

Innmelding av farlig stoff (§ 12)

Enhver som oppbevarer farlig stoff i et anlegg i mengde lik eller større enn mengdene som fremkommer av forskriftens vedlegg 2, skal sende elektronisk melding til DSB via «Altinn». Ved nytt anlegg skal innmelding skje i god tid før bygging påbegynnes. Ved endringer eller opphør skal ny melding sendes inn. Det vises for øvrig til Veiledning for innmelding av farlig stoff.

Eksempler på brannfarlig stoff, med stoffmengder som utløser meldeplikt:

Stoffgruppe

Brannfarlig stoff

Innmeldingsmengde

Brannfarlig væske, kategori 1 og 2 Etanol, Propanol, Bensin,
E85(drivstoff)
6.000 liter
(6,0 m3 beholdervolum)
Brannfarlig væske, kategori 3 Parafin, JetA1 12.000 liter
(12 m3 beholdervolum)
Diesel og fyringsoljer Diesel, fyringsolje 100.000 liter
(100 m3 beholdervolum)
Brannfarlig gass, kategori 1 og 2 LPG (propan, butan)
LNG (flytende naturgass)
CNG (komprimert naturgass)
Hydrogen
400 liter
(0,4 m3 beholdervolum)

Dokumentasjon (§ 13)

Internkontrollforskriften § 5 setter krav til dokumentasjon ifm. det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i en virksomhet. Krav til dokumentasjon som fremkommer av forskrift om håndtering av farlig stoff, bl.a. utdypet i denne temaveiledningen, skal inngå som del av den samlede dokumentasjon etter Internkontrollforskriften.

Med utgangspunkt i denne temaveiledningen og tilhørende forskrift gir tabellen under eksempler på dokumentasjon som skal være tilgjengelig. Det er gitt referanse til hvor i veiledningen temaene er omtalt. Omfanget av dokumentasjon vil være avhengig av størrelsen og kompleksiteten på anlegget. 

Type dokumentasjon

Veiledningens pkt.

Igangsettingstillatelse fra kommunen Søknadsplikt etter PBL
og meldeplikt etter
forurensningsforskriften
Midlertidig brukstillatelse og/eller ferdigattest fra kommunen
Melding til kommunen vedrørende oljetank
Kompetanse ifm. prosjektering, konstruksjon, produksjon,
installasjon, drift, endring, reparasjon, vedlikehold og kontroll
7
Prosjektering med tilhørende risikoanalyse, arealdisponeringsplan,
arealmessige begrensninger, tegninger, spesifikasjoner,
prosedyrer, montasjeanvisninger, kontrollomfang mv.
8.1.1, 14, 15 og 16
Kvittering for innmelding av farlig stoff 12
Apparater og utstyr 8
Monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledninger 8.2.3
Kontrollrapporter m/sjekklister (før, under og etter installasjon) 9
Systematisk tilstandskontroll 9.7
Drifts-, vedlikeholds- og kontrollplaner, sikkerhetsinstrukser 10
Branninstruks, varslings- og redningsplaner, beredskapsplan 10 og 19
Vedlikehold 10.2
Områdeklassifisering, eksplosjonsverndokument 15.6
Elektriske installasjoner 15.7
Samtykke 17
Varsling, rapportering og registrering av uhell og ulykker 20

Risiko og risikovurdering (§ 14)

Risiko skal være redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås. Sikkerhetshensyn skal være integrert i alle faser, herunder prosjektering, installasjon, drift og avvikling. Risikovurdering skal inkludere interne og eksterne forhold samt uønskede tilsiktede handlinger. På bakgrunn av vurderingen skal det utarbeides planer og gjennomføres tiltak for å redusere risikoen. Tiltak kan være av forebyggende og/eller skadebegrensende art (tekniske eller organisatoriske), eventuelt i kombinasjon med arealmessige begrensninger og informasjon til omgivelsene. Risikovurderingen skal jevnlig gjennomgås, og oppdateres ved endrede forutsetninger i anlegg eller omgivelser.

Ved oppføring av nytt anlegg, og ved endringer i eksisterende anlegg, skal det på forhånd være utført en risikoanalyse som identifiserer de uønskede hendelsene som kan oppstå og de konsekvenser dette kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier.

Analysen inngår som del av prosjekteringen og skal oppdateres i forbindelse med senere prosjektering og installasjon. For eksisterende anlegg skal det for øvrig gjennomføres systematisk kartlegging av farer og uønskede hendelser, jf. Internkontrollforskriften § 5. Analysens omfang vil variere, avhengig av anleggets kompleksitet, størrelse og omgivelser. Analysen må omfatte forhold under drift og vedlikehold. Hvis ønskelig kan NS 5814 – Krav til risikovurderinger - legges til grunn, eventuelt deler av standarden. Risiko under byggefasen må ivaretas gjennom egen risikoanalyse, eventuelt gjennom ”sikker jobb analyse”.

Plassering og installasjon av utstyr og anlegg, samt brannverntiltak og andre sikringstiltak, skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at risikoen for brann, eksplosjon eller andre uønskede hendelser er redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås, og slik at tilgrensende utstyrs- og anleggsenheter og omgivelsene for øvrig er tilfredsstillende sikret.

Ved brannteknisk dimensjonering skal rom og bygningsdeler hvor brannfarlig stoff håndteres, plasseres slik at det fører til minst mulig risiko for andre aktiviteter i bygningen. Det må også tas hensyn til naboforhold, brennbare opplag, andre bygninger m.v. Utvendige og innvendige trykklaster i bygningen skal beregnes ut fra fastlagt dimensjonerende ulykkeshendelse. Med dimensjonerende ulykkeshendelse menes hendelse som fremkommer av utført risikoanalyse og som har en frekvens eller konsekvens som ikke kan aksepteres.

Det må tas hensyn til følgende:

  • Hvordan vil anlegget kunne påvirke omgivelsene og 3. person ved ulike typer ulykkesscenarier, for eksempel ved brann, eksplosjon og utslipp?
  • Hvilke komponenter/deler av/aktiviteter på anlegget kan initiere starten på en uønsket hendelse, og hvilke årsakskjeder kan føre til en større ulykke?
  • Hvilken innvirkning vil omgivelsene kunne ha på anlegget?
  • Muligheter for ras, flom, høyvann, vindbelastning etc., også som følge av fremtidige klimaendringer og fare for ekstremvær. Jf. nettportalen «klimatilpasning.no».
  • Grunnforhold
  • Jordskjelv
  • Sabotasje
  • Plassering av anlegget i forhold til annen bebyggelse i nærområdet.
  • Befolkningstetthet
  • Sikkerhetsavstander skal fastsettes ut ifra uønskede hendelser, slik som utslipp og antennelse av brannfarlig stoff.
  • Annen aktivitet i området.
  • Hvilke driftsmessige tilstander vil gjelde for anlegget (for eksempel tekniske, miljømessige og organisatoriske).
  • Eventuelle avgrensninger som er lagt til grunn.
  • De aktuelle stoffenes egenskaper.
  • Minimumsavstander til tennkilder og brennbart opplag.
  • Fysiske innretninger for å hindre påkjørsel på fylleanlegget, i forbindelse med trafikk på området og snøbrøyting, må vurderes.
  • Vurdere muligheten for gassdannelse i lavpunkter, herunder kjeller, smøregrav o.l.
  • Anlegg der brannfarlig eller trykksatt stoff håndteres skal ha bærende konstruksjoner som er dimensjonert og utformet slik at eskalering av uhell unngås, og for at personell kan evakueres og eventuelle redningsaksjoner utføres på en sikker måte.
  • Ved dimensjonering av bygning skal det tas hensyn til plassering av rom for brannfarlig eller trykksatt stoff i forhold til øvrige aktiviteter i bygningen.
  • Plassering av anlegg i forhold til rømningsveier.
  • Krav til trykkavlastningsflater.
  • Drenerings- og oppsamlingsmulighet for eventuell lekkasje.
  • Fare for lynnedslag.
  • Kan brensel transporteres og påfylles på en sikker måte?
  • Sikkerhetsavstander rundt losseslange for tankbåt eller tankkjøretøy ved omfylling. Utstrekning av sikkerhetsavstander kan reduseres ved administrative tiltak, for eksempel utarbeiding av prosedyre som medfører avsperring, bruk av sikkerhetsvakt, begrensninger mht. tid på døgnet etc.
  • Områdeklassifisering rundt drivstoffpumper.
  • Drenerings- og oppsamlingsmulighet for eventuell lekkasje.
  • Spesielle krav til marinaer, jf. pkt. 15.3.
  • Fremkommelighet og angrepsveier for brann- og redningsvesenet. Normalt skal et anlegg kunne dekkes fra to sider, og det skal være mulig å kjøle utstyret med manuelt slokkeutstyr fra sikker plass.
  • Omfang og type brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner i forbindelse med utstyr, rørgate og rom/bygning hvor det håndteres farlig stoff.
  • Omfanget av brannbeskyttelse av kritiske ventiler og utstyr, som skal være i operasjon i tilfelle en ulykkeshendelse, må også vurderes.
  • Slokkevannskapasitet må avklares.
  • Nærhet til brannkum
  • Stasjonære slokkeanlegg
  • Stasjonære LPG-beholdere over grunn bør vurderes å ha fast overrislingsanlegg for hele tankoverflaten, med kapasitet etter anerkjent standard, og med utløsning fra sikker plass. Brannisolasjon kan i visse tilfeller erstatte overrislingsanlegg.
  • Manuelt slokkeutstyr
  • Anleggets behov for brannvann og skumvæske.
  • Brannvarslingsanlegg, eventuelt med direkte varsling til brannvesenet.
  • Intern og ekstern beredskap
  • Gassdetekterings-, alarmerings- og nedstengningsanlegg.
  • Verne- og førstehjelpsutstyr
  • Redningsutstyr og oljevernutstyr
  • Nødvendig tilgjengelighet for drift, vedlikehold og kontroll.
  • Krav som fremkommer av forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Forskriften gjelder for alle typer brannobjekt, men med særlige krav for særskilte brannobjekt.
  • Oppstillingsplass for tankkjøretøy under omfylling, og for kjøretøy som skal tanke.
  • Kan fremtidige forandringer av arealet rundt anlegget påvirke noen av de ovennevnte punktene? (dvs. framtidig arealdisponering)
  • Vurdere sårbarhet av konsekvensreduserende tiltak (vurdere tiltakenes evne til å fungere), for eksempel pålitelighet over tid (aldring), aktive eller passive tiltak og avhengighet mellom ulike tiltak.

Med grunnlag i risikoanalysen og prosjekteringen skal det utarbeides en arealdisponeringsplan som viser planlagt plassering av utstyr og anlegg, tanker, rørgater, bygninger (bemannede og ubemannede), kai, nabogrenser, adkomstveier, oppstillingsplass for kjøretøy som skal tanke, internt trafikkmønster, inngjerding, laste/losseplasser, oppstillingsplass for tankkjøretøy, uttak for slokkevann, slokkeutstyr og andre forhold som kan være av betydning for sikker håndtering av brannfarlig stoff. Planen kan være et situasjonskart hvor alle installasjoner er inntegnet.

Ved ombygging av eksisterende anlegg skal det foretas en risikovurdering og utarbeides en prosedyre for gjennomføring av arbeidet og dets innvirkning på anlegget for øvrig. Hvis ombygging skjer i tilknytning til eksisterende anlegg som er i drift, skal det utarbeides prosedyrer som sikrer at driften kan pågå uten fare for uhell i ombygningsperioden.

Forebyggende sikkerhetstiltak (§ 15) - krav til installasjoner

15.1 Generelle krav til drivstoffanlegg

Tanker, drivstoffpumper, lufterør, påfyllingsstusser og peilerør skal plasseres i sikker avstand fra tennkilder og brennbart materiale.

I forbindelse med trafikk på området, og med hensyn til snøbrøyting, må det vurderes ekstra beskyttelse av drivstoffanlegget for å hindre påkjørsel.

Det må avklares behovet for og omfang av stasjonære slokkeanlegg, manuelt slokkeutstyr, brannvarslingsanlegg, detektorer, alarmer, verneutstyr og førstehjelpsutstyr, se punkt. 14 om risikoanalyse.

Manuelt brannslokkeutstyr skal plasseres på synlige, lett tilgjengelige og strategiske steder ved anlegget. Kapasitet, type og antall vurderes i hvert enkelt tilfelle, eventuelt i samråd med brann- og redningsvesenet, jf. for øvrig Forebyggendeforskriften.

Det skal være ryddig og ikke finnes unødvendig brennbart materiale på sted hvor brannfarlig stoff håndteres. Opplag av tompaller, pappemballasje og annet brennbart materiale må derfor oppbevares med god avstand til de brannfarlige stoffene. Avfallscontainere og søppelkasser skal være i ubrennbart materiale og ha lokk. De skal tømmes regelmessig, og det skal være ryddig også rundt disse.

Fat, beholdere og annen emballasje som ikke er rengjort eller gassfrie, er å betrakte som at de inneholder brannfarlig stoff. Slik tomemballasje skal tas hånd om på forsvarlig måte. «Tomme» gassflasker skal oppbevares på samme måte som fulle flasker.

Absorbsjonsmiddel og annet utstyr for oppsamling av søl skal være lett tilgjengelig. Beskadiget emballasje må fjernes.

Plassering av miljøstasjoner må ikke representere forhøyet risiko for drivstoffanlegget, og trafikk til og fra miljøstasjonen må ikke være til ulempe for annen trafikk på området.

For krav til oppbevaring av brannfarlig stoff i transport- og brukeremballasje (stykkgods), jf. kap. 3 i Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff.

Transport / Fylling av tank

For lasting, lossing og transport av farlig stoff vises til forskrift om landtransport av farlig gods (ADR/RID). Transportøren som leverer motordrivstoff til anlegget har ansvar for at leveringen skjer på en betryggende måte, og i samsvar med utarbeidet instruks. Maksimum tillatt fyllingsgrad må ikke overskrides.

Varme arbeider

Det må ikke igangsettes varme arbeider (sveising, skjærebrenning, sliping etc.) uten forutgående risikovurdering. Særskilte tiltak må iverksettes, eventuelt at anlegget stenges. Jf. forskrift om sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (varmt arbeid) utgitt av Arbeidstilsynet. Området må kartlegges før arbeidet starter. Jf. også forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer (ATEX brukerforskrift).

Evakueringsavstander

Dersom gassflasker skulle bli påvirket av brann fra omgivelsene anbefales en evakueringsavstand på minst 300 meter. Det samme gjelder ved gassky. Dersom overgrunnstank skulle bli påvirket av brann fra omgivelsene og det er risiko for ”BLEVE”, bør evakueringsavstanden være minst 1000 meter.

15.1.1  Generelle krav til tanker

Når det gjelder krav til nedgravde eller overgrunns oljetanker og gasstanker, relatert til:

  • Krav til tank
  • Tankutrustning
  • Plassering av tank
  • Overfylling
  • Oppsamling
  • Rørledninger
  • Ventiler m.m.
  • Sikkerhetsutstyr
  • Veiledende sikkerhetsavstander vises til pkt. 15.1 og 15.2 i Temaveiledning om bruk av farlig stoff - Del 1 - Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel.

For større tankanlegg vises til kap. 1 og 2 i Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff.

For rørledninger vises også til Temaveiledning om transport og distribusjon av petroleum i rørledning over land.

Overgrunnstank skal sikres mot ytre påvirkninger som kan føre til skade på tanken.

Dersom utslipp fra overgrunnstank for brannfarlig væske kan få store konsekvenser, skal det etableres et oppsamlingsarrangement tilpasset tankens volum og væskens egenskaper.

For reparasjoner og vedlikehold på olje- og gasstanker vises til forskrift om arbeid i tanker. Jf. også veiledning om rengjøring og reparasjon av små beholdere som har inneholdt brennbar væske. Forskriften og veiledningen er utgitt av Arbeidstilsynet.

15.2 Spesielle krav til bensinstasjoner (med eller uten autogass)

For krav til utforming av autogassanlegg, se pkt. 15.4.

15.2.1 Tanker

Atmosfærisk tank som fylles ved fast tilkopling, skal være utstyrt med overfyllingsvarsel. Atmosfærisk tank hvor oppfyllingshastigheten er høy, eller hvor konsekvensen ved overfylling er stor, skal ha overfyllingsvern. Eksempler på stor konsekvens ved overfylling er anlegg hvor den brannfarlige væsken kan trenge ned i grunnen, føres til overvanns- eller kloakkledninger, føres mot bygning eller inn i bygning.

Påfyllingsstusser/påfyllingskasse skal være låst når anleggets tanker ikke er under oppfylling.

Tankenes lufterør bør stå samlet. Lufterør fra tank med brannfarlig væske kategori 1 og 2 bør føres minst 3 meter over terreng, være høyere enn topp av leverende tankkjøretøy, og plasseres slik at damp ikke trenger inn i bygning o.l. Lufterør skal ha fall mot tank.

Lufterør fra spilloljetanker og oljeutskillere bør utformes som for lufterør fra tank med brannfarlig væske kategori 1 og 2, eller påmonteres flammesperre.

Sammenkoblede tanker, hvor sammenkoblingen vil kunne fungere som hevert, må utføres på en slik måte at overfylling unngås.

15.2.2 Levering av drivstoff fra tankkjøretøy

Før fylling må føreren av tankkjøretøyet ha forsikret seg om at det er plass til det bestilte kvantum, og maksimum tillatte fyllingsgrader må ikke overskrides. Føreren må ikke forlate tankkjøretøyet når fylling pågår, og fyllingen må kunne stanses umiddelbart. Tankkjøretøy skal kunne kjøre uhindret bort fra fylleplassen, uten å måtte rygge, hvis det oppstår en kritisk situasjon. Det skal være fri sikt fra påfyllingsstedet til lufterørene. Ved fylling av gasstank skal sjåføren ha god oversikt til tanken og tankkjøretøyet, hvis ikke må det benyttes hjelpemann.

Hvor det leveres brannfarlig væske fra pumpe på tankkjøretøyet, må tanken tåle det trykk eller trykksjokk som kan oppstå ved overfylling.

Før fylling må det opprettes elektrisk ledende forbindelse (jording) mellom tankkjøretøy og tank og påfyllingsstuss. Det kan benyttes slange med innebygd jordingsforbindelse, som kontrolleres jevnlig.

Når det gjelder gjenvinning av bensindamp, for eksempel ved fylling fra tankkjøretøy, vises til forskrift om reduksjon av utslipp av bensindamp fra lagring og distribusjon av bensin (forskrift om reduksjon av bensindamputslipp). Forskriften er basert på VOC-direktiv, og er en fellesforskrift mellom Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) og DSB. Det foreligger planer om å utvide forskriften til også å gjelde gjenvinning av bensindamp fra bensinpumper, gjeldende fra 1. januar 2012.

15.2.3 Sikkerhetsavstander

For veiledende sikkerhetsavstander rundt nedgravde eller overgrunns oljetanker (diesel, fyringsolje, parafin) og gasstanker, vises til pkt. 15.1 og 15.2 i Temaveiledning om bruk av farlig stoff - Del 1 - Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel.

For dieseltanker og andre oljetanker bør avstanden fra lufterørsåpninger og drivstoffpumper til nærliggende objekter som nevnt under, være minst 4 m.

For nedgravd bensintank bør avstand fra lufterørsåpning og drivstoffpumpe til nabogrense, offentlig ferdsel, tennkilder, brennbar bygning, brennbart opplag, åpning i vegg som vindu, dør o.l. være minst 5 m. Fra påfyllingsstuss og peileinnretning bør avstanden være minst 3 m. Avstandene gjelder selv om bensindamp føres tilbake på tankkjøretøyet ved fylling. Sikkerhetssonen rundt bensinlufterør kan reduseres til 3 m hvis lufterørsåpningen føres minst 4,5 m over terreng.

Sikkerhetsavstander rundt eventuell overgrunns bensintank må vurderes særskilt gjennom en risikoanalyse.

Tennkilder som åpen flamme, glør, gnister o.l. samt brennbart materiale skal være plassert i sikker avstand fra drivstoffpumper, lufterør, påfyllingsstuss og peilerør.

For å lette rømning i en nødsituasjon under fylling av motordrivstoff, og for å tilrettelegge for rasjonell slokkeinnsats, bør avstanden fra drivstoffpumper til brennbart materiale (for eksempel vedsekker og spylevæske) være minst 5 m. Annet opplag bør heller ikke plasseres ved drivstoffpumpene.

Veiledende sikkerhetsavstand rundt containerstasjon (flyttbar bensinstasjon) må vurderes særskilt gjennom risikoanalyse, men bør være minst 12 m. Det skal ikke forekomme tennkilder, brennbart opplag eller bygning innenfor sikkerhetsavstanden.

15.2.4 Drivstoffpumper

Drivstoffpumpe skal ha en lett tilgjengelig og tydelig merket bryter for nødstopp.

Drivstoffpumpe må ikke plasseres slik at gass eller bensin trenger inn i bygning ved lekkasje i pumpen.  Drivstoffpumpe for gass skal ha beskyttelse mot påkjøring.

Drivstoffpumper skal områdeklassifiseres, jf. for øvrig NS-EN 13617-1.

Kulverter og åpninger under drivstoffpumpen skal fylles med sand, leca eller steinull. Trekkerør for elektriske kabler skal tettes. Tetting skal skje på to steder, for eksempel i vegg inn i bygning og i pumpekonsoll. Tettemiddel skal ha tilstrekkelig brannmotstand. Pumpepistol for væske skal ha føler som stopper fyllingen når drivstofftanken er full.

Pumpepistolen skal i tillegg være utstyrt med en slangebruddssikring (”brakeaway”), dersom kjøretøyet flyttes uten å koble fra. Pumpepistol for bensin bør ikke kunne låses i tappestilling. Slange skal være elektrostatisk ledende.

15.2.5 Fylling av motordrivstoff

Det må ikke fylles, eller tillates at det fylles, motordrivstoff på annet enn fast monterte drivstofftanker og egnede reservekanner. Det er den som fyller drivstoff som er hovedansvarlig for at det benyttes riktige reservekanner.

Med egnede reservekanner menes beholdere som tilfredsstiller kravene i ADR, og derved tåler motordrivstoff. Reservekanner skal være ”UN”-merket. De må plasseres stående og ikke utsettes for sollys eller annen oppvarming.

15.2.6 Håndtering av spill og søl

Tankpåfyllingsstuss (påfyllingskasse e.l.) og drivstoffpumpe skal arrangeres slik at spill og søl av brannfarlig væske samles opp på en kontrollert måte, og ikke trenger ned i grunnen eller føres til overvanns- eller kloakkledning. Spyling som kan medføre avrenning til overvanns- eller kloakkledning må derfor unngås.

Absorbsjonsmiddel og annet utstyr for oppsamling av søl skal være lett tilgjengelig.

Jf. også forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften), kap. 15, om krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann.

15.2.7 Spillolje

Ved håndtering og oppbevaring av spillolje skal man i utgangspunktet ha kontroll med spilloljens flammepunkt. Hvis ikke annet kan dokumenteres er spillolje å anse som brannfarlig væske kategori 1 og 2, og må håndteres deretter. Krav til beholder for oppsamling av spillolje og plassering av denne, samt sikkerhetsavstander rundt beholder og lufterør mv., må stå i forhold til spilloljens klassifisering. Jf. for øvrig forskriftens vedlegg 1 for klassifisering av farlige stoffer.

15.2.8 Skilting ved drivstoffpumper

Krav til skilting og merking fremkommer primært av pkt. 11. I tillegg skal det ved anleggets drivstoffpumper settes opp skilt med tydelig og varig tekst, basert på forslag som angitt i vedlegg 1-2.

15.2.9  Bygningsrelaterte krav

Bensinstasjoner, hvor selve drivstoffanlegget i form av tanker, drivstoffpumper, rørsystem mv. er helt eller delvis integrert i annen bygningsmasse, anses å representere en forhøyet risiko og bør derfor unngås. Dette på grunn av dårligere naturlig ventilasjon, større konsekvenser ved en eventuell eksplosjon samt dårligere tilgjengelighet i forbindelse med en brann- og redningssituasjon. DSB kan i særskilt tilfelle treffe vedtak om krav til samtykke for annen virksomhet enn de som er nevnt i forskriftens § 17, for eksempel for bygningsintegrerte bensinstasjoner, eventuelt med tilleggskrav om konsekvensutredning etter konsekvensutredningsforskriften.

Lufte-, påfyllings- eller sugerør for brannfarlig væske kategori 1 og 2 skal ikke føres gjennom rom i bygninger. For krav til oppbevaring av brannfarlig stoff i transport- og brukeremballasje (stykkgods), vises til kap. 3 i Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff. Pkt. 15.3 i nevnte temaveiledning omhandler plassering og lagring i bygning i forbindelse med detaljhandel.

15.3  Spesielle krav til marinaer

Kravene for bensinstasjoner som angitt i pkt. 15.2 vil også gjelde for marinaer.

Ubetjente marinaer anses å representere større risiko enn ubetjente bensinstasjoner. Blant annet vil søl av drivstoff ned i båten kunne få store konsekvenser. I utgangspunktet må det derfor vurderes om selvbetjening er tilrådelig for det aktuelle anlegget. Særskilte sikkerhetstiltak må vurderes i forbindelse med risikovurderingen, blant annet må marinaens beliggenhet vurderes opp mot avstander til tilgjengelig beredskap og annen nødhjelp.

Hvorvidt det er formålstjenelig å sette krav til automatisk mengdebegrensning ved tapping av bensin, skal inngå som del av risikovurderingen.

Marinaer skal utformes slik at fartøy ikke kan drive inn under bryggeanlegget under fylling av drivstoff.

Fartøy skal kunne fortøyes slik at det raskt kan forhales hvis det oppstår en nødssituasjon, uten hinder av kaikonstruksjon eller feilfortøyde fartøyer. Det må følgelig ikke fortøyes andre fartøy ved marinaen som kan medføre problemer for forhaling i en slik situasjon.

Sikkerhetsavstanden mellom drivstoffpumpe og båtplasser hvor overnatting må påregnes, bør være minst 25 m. Avstanden kan reduseres til minst 12 m for båtplasser uten overnatting. Sikkerhetsavstanden mellom losseplass for tankkjøretøy/ tankbåt med bensin, til båtplasser hvor overnatting må påregnes, bør være minst 25 m.

Det bør plasseres minst to 6 kg ABC pulverapparater på fyllestedet, samt minst to 12 kg ABC pulverapparater noe tilbaketrukket fra fyllestedet. To 12 kg pulverapparater kan erstattes med skumaggregat med tilsvarende kapasitet der forholdene ligger til rette for dette.

15.4 Spesielle krav til autogasstasjoner (LPG/CNG/Biogass/Hydrogen)

Autogass fylleanlegg for kjøretøy (busser, lastebiler, personbiler mv.) skal ha automatiske sikkerhetsfunksjoner som hindrer overskridelse av maksimum tillatt trykk på lagertank, flaskebatterier og kjøretøyets drivstofftank.

Med unntak av de deler av anlegget som nødvendigvis må benyttes av bilførere i forbindelse med ordinær tanking av kjøretøyet, skal fylleanlegget være utilgjengelig for uvedkommende.

Fylleanlegget skal ha fysiske barrierer som hindrer påkjørsel.

Krav til skilting og merking fremkommer primært av pkt. 11. Ved anleggets drivstoffpumper (omtappingssted) skal det settes opp skilt med tydelig og varig tekst, basert på forslag som angitt i vedlegg 1-2. Det skal i tillegg til de angitte skilt også monteres en fylleinstruks.

Fylling av gassflasker skal kun foregå på spesielt konstruerte anlegg beregnet for slik fylling.

Fylling av løse gassbeholdere på drivstoffanlegg er ikke tillatt.

15.4.1 LPG/CNG / Biogass

Fylleanlegget krever tilgang på drivstoff fra LPG-tank, fra naturgass gjennom rørledning, fra LNG-tank eller at gassen tilkjøres som CNG, eventuelt at det er tilgang på biogass.

Eksempler på fylleanlegg:

  • LPG tas, via pumpe, fra en stasjonær tank som er plassert på stedet.
  • Naturgass tas fra et rørsystem (distribusjonsnett) på stedet, komprimeres og oppbevares som CNG på tanker eller flaskebatterier.
  • Naturgass tas fra en LNG-tank som er plassert på stedet, komprimeres, fordampes og oppbevares som CNG på tanker eller flaskebatterier.
  • Trailer(e) med et større antall flaskebatterier (CNG) tilkjøres og tilkobles fylleanlegget.
  • Biogass tas fra et stedlig biogassanlegg, renses, komprimeres og oppbevares som CBG på tanker eller flaskebatterier.

CNG/CBG på tankene eller flaskebatteriene overføres, via et kompressoranlegg, til dispenser og videre til kjøretøyet. Fylling til kjøretøyet kan skje som «hurtigfylling» eller som «langtidsfylling» over natten.

Anlegg for «langtidsfylling» skal være inngjerdet slik at uvedkommende ikke har adgang. Porten skal være låst når anlegget ikke er betjent.

Rør, slanger og forbindelser skal ha en beskyttet utførelse. Kabel-trekkrør skal være tette i soneområder. Fylleslange skal være opphengt slik at den ikke sleper langs bakken. Slange/kobling skal være elektrostatisk ledende.

Fylleslange skal være utstyrt med slangebruddssikring (”brakeaway”) som stenger fra begge sider, dersom kjøretøyet flyttes uten å koble fra. Det skal finnes en nødstoppbryter.

Transportøren som leverer gass fra tankkjøretøy, eller som tilkjører flaskebatterier, har ansvar for at leveringen skjer på en betryggende måte, og i samsvar med utarbeidet instruks. Fører og annet personell involvert i lossingen skal være opplært om risikoen og farene knyttet til lossing av brannfarlig gass. De skal være kjent med hva som er sikker håndtering og hva som skal gjøres i en nødsituasjon, jf. ADR/RID 1.3.2.3. De må i tillegg være opplært i det konkrete utstyret som blir brukt på stedet, slik at dette brukes på en sikker måte i tråd med forutsetningene, og være gjort kjent med forholdene på losseplassen. Lossing skal skje under kontinuerlig tilsyn, og føreren skal kunne avbryte losseoperasjonen raskt og kunne iverksette nødvendige tiltak for å begrense konsekvensene av et uhell. Tankkjøretøy skal kunne kjøre uhindret bort fra fylleplassen, uten å måtte rygge, hvis det oppstår en kritisk situasjon. Før fylling må det opprettes elektrisk ledende forbindelse (jording) mellom kjøretøy og fylleanlegget.

Det er registrert hendelser der brudd på losseslangen fra tankkjøretøy har oppstått selv om slangen nylig har bestått periodisk trykktesting. Det er derfor viktig med hyppig kontroll og vedlikehold av losseslangen. Fortrinnsvis bør det innarbeides praksis for regelmessig bytte av losseslanger. Føreren må i tillegg påse at slangen til en hver tid ligger korrekt plassert på trommelen.

Eksempler på aktuelle standarder:

  • NS-EN 14678-1 LPG-utstyr og -tilbehør - Bygging og ytelse av LPG-utstyr for fyllestasjoner - Del 1: Dispensere.
  • NS-EN 14678-2 LPG-utstyr og -tilbehør - Utstyr for LPG-fyllestasjoner - Del 2: Andre komponenter enn dispensere, og installasjonskrav.
  • NS-EN 13760 Fyllesystemer for LPG for lette og tunge kjøretøyer - Prøvingskrav og dimensjoner for fyllestussen.
  • NS-EN 13423 Drift av kjøretøyer for komprimert naturgass (Compressed natural gas vehicle operations).
  • prEN 13638 NGV Filling Stations.
  • NFPA 52 Vehicular gaseous fuel systems code.
  • NFPA 55 Compressed gases and cryogenic fluids code.
  • Anvisningar för tankstationer (TSA 2010, fra Energigas Sverige).

Sikkerhetsavstander

Sikkerhetsavstander rundt LPG-tanker og LNG-tanker fremgår av pkt. 15.2.2 og 15.2.3 i Temaveiledning om bruk av farlig stoff – Del 1 – Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel. Når det gjelder fastsetting av sikkerhetsavstander rundt CNG-tanker og CNG-flaskebatterier kan benyttes NFPA 55 eller publikasjonen Anvisningar för tankstationer (TSA 2010, fra Energigas Sverige). Samlet beholdervolum skal legges til grunn, men det må også tas hensyn til tanken / flaskebatterienes plassering samt sikkerhetsavstander rundt kompressorstasjonen. Fylleanleggets plassering i forhold til nærliggende objekter må uansett dokumenteres i en risikovurdering og skal danne grunnlag for forslag til arealmessige begrensninger, jf. pkt. 16.

15.4.2 Hydrogen

Drivstoffanlegg for hydrogen vil i stor grad ha de samme sikkerhetsmessige utfordringer som drivstoffanlegg for LPG og CNG. Således tilkommer ingen prinsipielle tilleggskrav ved utforming av et hydrogenanlegg, i forhold til et LPG eller CNG drivstoffanlegg. At hydrogenanlegg har vesentlig høyere trykk må tas hensyn til ved prosjekteringen og risikoanalysen. Utforming av fylleanlegg for hydrogen bør følge ISO/TS 20100 Gaseous hydrogen - Fuelling stations. Standarden fastsetter også sikkerhetsavstander.

15.5  Spesielle krav til LNG fylleanlegg for skip

Se kapittel 3.

15.6 Områdeklassifisering

Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer (ATEX brukerforskrift), basert på EU direktiv 1999/92, fastsetter krav til sikkerhet og helse for arbeidstakere som utsettes for eksplosiv atmosfære. Forskriften omhandler bl.a. områdeklassifisering, arbeid i eksplosjonsfarlige områder og statisk elektrisitet. Eier har ansvar for at det utføres områdeklassifisering for å fastslå grad og omfang av eksplosjonsfarlige områder ut fra sannsynlighet for tilstedeværelse og varighet av eksplosiv atmosfære.

Eksplosjonsfarlige områder inndeles i soner avhengig av sannsynligheten for tilstedeværelse av eksplosiv atmosfære og varighet:

Sone 0: Et område der det alltid, i lange perioder eller ofte dannes en eksplosiv atmosfære bestående av en blanding av luft og brennbare stoffer i form av gass, damp eller tåke.

Sone 1: Et område der det ved vanlig drift er sannsynlig at det til tider dannes en eksplosiv atmosfære bestående av en blanding av luft og brennbare stoffer i form av gass, damp eller tåke.

Sone 2: Et område der det ved vanlig drift sannsynligvis ikke dannes en eksplosiv atmosfære bestående av en blanding av luft og brennbare stoffer i form av gass, damp eller tåke. Dersom en eksplosiv atmosfære likevel dannes, vil den være kortvarig.

Områdeklassifiseringen skal som et minimum inneholde tegninger som viser soner for hele anlegget eller prinsipptegninger for de enkelte anleggsdeler. Klassifiseringen skal også omfatte nødvendige beskrivelser, tabeller, prinsippskisser o.a., jf. eksplosjonsverndokumentet. Det må tas hensyn til egenskapene ved de lagrede stoffene, mulige tennkilder, omgivelsene, type utstyr og installasjoner, beskyttelse og annet som har betydning for risiko for eksplosjon. Anlegget må utformes slik at strømavbrudd ikke øker risikoen for brann eller eksplosjon, for eksempel å ha mulighet for manuell avstengning.

NEK-EN 60079-10-1 omhandler klassifisering av områder hvor brennbar gass, damp eller væsketåke kan forekomme. Standarden kan benyttes som grunnlag for riktig valg av installasjon og utstyr i eksplosjonsfarlig område. I områder hvor slik eksplosiv atmosfære kan være tilstede skal elektrisk utstyr og elektriske installasjoner tilfredsstille kravene i NEKEN 60079-14 - Elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige områder. Elektrisk utstyr som skal benyttes i eksplosjonsfarlig atmosfære skal tilfredsstille kravene i forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område (ATEX produktforskrift), basert på EU direktiv 94/9.

Truck som brukes i eksplosjonsfarlig område skal være i eksplosjonssikker utførelse. På grunn av fare for utvikling av knallgass bør lading av elektriske trucker ikke skje i rom for oppbevaring av brannfarlig stoff.

15.7 Elektriske installasjoner

Elektriske lavspenningsinstallasjoner skal utføres i henhold til forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. For å oppfylle sikkerhetskravene viser forskriften til anerkjente normer. Generelt er dette NEK 400 - Elektriske lavspenningsanlegg, og for anlegg i soneklassifiserte områder NEK 420 - Elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder. Elektrisk utstyr må tilfredsstille kravene i forskrift om elektrisk utstyr.

Strømtilførsel frem til en installasjon, samt elektriske installasjoner på anlegget som ikke er konstruert og levert av produsent, må utføres av elektroinstallasjonsvirksomhet registrert i DSB sitt elvirksomhetsregister. Elektroinstallasjonsvirksomheten må være registrert med eksplosjonsfarlige områder som faglig virkeområde og tilfredsstille forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk på dette feltet.

Elektrisk utstyr som skal benyttes i eksplosjonsfarlig atmosfære skal tilfredsstille kravene i forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område (ATEX produktforskrift), basert på EU direktiv 94/9.

For jording av elektrisk utstyr vises til NEK 400 og NEK 420.

15.8 Statisk elektrisitet og lynavledning

I områder med eksplosiv atmosfære skal det installeres jordingssystem for å hindre uønskede utladninger fra statisk elektrisitet, jf. NEK Håndbok – NEK CLC/TR 50404.

Lynavledning skal vurderes. I anlegg hvor høye installasjoner tjener som lynavleder, må jordingen dimensjoneres for å ta de forventede strømmer. Lynstrømmen må overvinne jordingsmotstand (inkl. materialmotstand), elektrisk bølgemotstand og eventuelt induktiv motstand for ikke å ta ukontrollerte veier som kan føre til overslag. Utstyr for lynavledning skal ikke monteres i eksplosjonsfarlig område. Det vises for øvrig til Håndbok i lynvernanlegg utgitt av Norsk brannvernforening (NBF), samt NEK EN 50164 – Lightning Protection Components (LPC) del 1–7.

15.9 Krav til bygninger

Bygning eller rom der farlig stoff håndteres skal ha tilstrekkelig naturlig eller mekanisk ventilasjon som sikrer mot brann, eksplosjon og annen ulykke.

Lufterør og avblåsningsrør fra utstyr skal føres ut i friluft med mindre særskilte forhold tilsier annen plassering.

For å hindre innsig av brannfarlig væske eller -gass til bygning må alle trekkerør fra/til bygningen tettes.

Rom som er klassifisert som eksplosjonsfarlig område skal ha trykkavlastningsflate(r), dvs. en flate som er svekket i forhold til rommets konstruksjon for øvrig, og som fungerer som avlastning ved eksplosjon. Avlastningsflaten skal vende mot fritt område, ikke mot annen virksomhet. Anbefalt flate er 0,03–0,10 m2 per m3 romvolum. Flatens bruddstyrke bør være mellom 10–30 % av de øvrige konstruksjonenes styrke, men ikke sterkere enn tilsvarende ca. 2 kPa. Flatens massevekt bør ligge mellom 6 og 12 kg/m2. Det må tas hensyn til vindlaster i området. Avlastningsflaten bør være ikkebærende vegg, port, dør eller vindu. Avlastning i tak bør unngås. Ved bruk av vindu som avlastning må man sikre seg mot sekundærskader fra glassplinter. Avlastningsflatens funksjon ved eksplosjon avhenger av innfestingen. Beregningsmodeller kan benyttes. Store rom gir mindre flate pr. m3 romvolum. Det samme vil være tilfelle med sterke (godt armerte) bygg. Lange smale rom, og rom med mye apparatur og innredning, må ha store avlastningsflater. Avlastningsflater skal ikke blokkeres hverken på innsiden eller utsiden.

Arealmessige begrensninger (§ 16)

For å sikre omgivelsene på en tilfredsstillende måte, og ivareta sikkerheten til 3. person, skal arealmessige begrensninger rundt anlegget fastsettes på bakgrunn av risikovurdering, jf. pkt. 14.

Slike arealmessige begrensninger vil kunne være forbud mot boligbygging, forsamlingslokaler, overnattingssteder, sykehus og andre pleieinstitusjoner, omsorgsboliger, skoler, barnehager, salgslokaler, idrettsanlegg, offentlige ferdselsårer med høy trafikktetthet, fritidsaktiviteter med fast opphold og mot virksomhet som øker sannsynligheten for store konsekvenser ved en ulykke.

De arealmessige begrensningene fastsettes etter bestemmelsene i Plan- og bygningsloven. Kommunen forvalter Plan- og bygningsloven, og virksomheten må derfor ta kontakt med kommunen for å få etablert de arealmessige begrensningene.

Brann- og eksplosjonsvernloven § 20 setter krav om uttalelse fra sentral tilsynsmyndighet før arealmessige begrensninger fastsettes etter Plan- og bygningsloven. Dette vil bli ivaretatt gjennom eventuell samtykkebehandling (jf. pkt 17), at anbefalte sikkerhetsavstander som fremkommer av temaveiledningene er benyttet, eller at sikkerhetsavstander er vurdert ved risikovurdering.

Samtykke fra DSB (§ 17)

Det settes krav om at visse typer virksomheter må innhente samtykke fra DSB. Dette gjelder anlegg der en uønsket hendelse kan føre til konsekvenser av stor betydning for samfunnet. I tillegg kan DSB i særskilte tilfeller treffe vedtak om at også andre virksomheter vil kunne omfattes av krav om samtykke dersom virksomhetens plassering og utforming samt håndtering av farlig stoff tilsier det.

Jf. for øvrig Temaveiledning om innhenting av samtykke.

Nabovirksomheter (§ 18)

Nabovirksomheter og -anlegg som innen et geografisk avgrenset område hver for seg håndterer farlig stoff, og hvor en hendelse kan få konsekvens for nabovirksomhet, skal utveksle informasjon slik at de til enhver tid har full oversikt over de mengder farlig stoff som håndteres og kan samordne tiltak slik at sikkerhet og beredskap blir ivaretatt på en god måte. Samordning kan for eksempel gjelde felles interne tilsyn, tiltak for å motvirke brannspredning, felles vakthold, felles øvelser og samordnet beredskapsplan.

Beredskapsplikt (§ 19)

Det skal utarbeides en beredskapsplan som sikrer at eier/bruker er i stand til å håndtere uhell og ulykker som kan inntreffe. Planen skal redegjøre for ansvars- og oppgavefordeling under innsats, og inneholde varslings-, rømnings-, rednings- og slokkeinstrukser. Risikovurdering skal legges til grunn. Planen skal gjenspeile risikopotensialet i virksomheten og de ulykkessituasjoner som vil kunne oppstå. Planen skal oppdateres jevnlig og beredskapen øves regelmessig.

Meldepliktige virksomheter etter forskriftens § 12 skal samordne sin beredskapsplan med offentlige beredskapsplaner slik at det kan etableres et samarbeid med berørte lokale myndigheter. Graden av samordning vil avhenge av blant annet virksomhetens størrelse og kompleksitet. For enkle anlegg kan melding etter § 12 anses som tilstrekkelig samordning med lokale myndigheter.

For øvrig vises til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forebyggendeforskriften) utgitt av DSB, og til Forskrift og retningslinjer for industrivern utgitt av Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO).

Varsling og rapportering av uhell og ulykker (§ 20)

Virksomhet skal umiddelbart varsle DSB om større ulykker i forbindelse med håndtering av farlig stoff. Gasslekkasjer, samt bensinlekkasjer til avløpsnettet, regnes som større ulykker. Slik varsling skal skje pr. telefon.

Alle uhell og ulykker i forbindelse med håndtering av farlig stoff skal snarets mulig rapporteres til DSB. Rapportering skal foretas i et nettbasert meldesystem, se «skjemaer» på www.dsb.no. Årsak til hendelsen og korrigerende tiltak for å hindre gjentagelse skal fremgå.

Virksomheten skal i tillegg etablere et system for registrering av uhell, ulykker og tilløp til slike i forbindelse med håndtering av farlig stoff og tilhørende utstyr og anlegg.

Kapittel 2 ­ Fylleanlegg for propanflasker

Formål (§ 1)

Formålet med dette kapitlet er å utdype forskriftens krav samt foreslå tekniske løsninger ved utforming av fylleanlegg for propanflasker, slik at disse både ved nyinstallasjon, drift, endringer og vedlikehold opprettholder en sikker utførelse for å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot uhell og ulykker.

Virkeområde (§ 2)

Omfatter komplette stasjonære anlegg med propantanker som fylles fra tankkjøretøy, pumper, rørsystem, fylleutstyr og sikkerhetsutstyr, for fylling av propanflasker.

Omfatter både sentralanlegg og forbrukerrettede anlegg.

Slike fylleanlegg vil i noen tilfeller også være tilrettelagt for fylling av propan på propandrevne kjøretøy. For rene autogassanlegg eller autogassanlegg på bensinstasjoner vises til kap. 1 om drivstoffanlegg.

Veiledningens bestemmelser kan også benyttes så langt de passer for fylleanlegg for industrigassflasker.

Aktuelle farlige stoffer er LPG og industrigasser.

Pliktsubjekt (§ 3)

Bestemmelsene gjelder for eier og bruker av fylleanlegg. For øvrig gjelder bestemmelsene for enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, drifter, endrer, reparerer, vedlikeholder og kontrollerer slike anlegg, dvs. den som har fagkompetanse og rent faktisk utfører et arbeid.

Definisjoner (§ 4) og tekniske data

Definisjoner er samlet foran i temaveiledningen.

For tekniske data for brensel, jf. kapittel 1 - Drivstoffanlegg, pkt. 4.2.

Krav til aktsomhet (§ 5)

Kravet til aktsomhet ved håndtering av farlig stoff, slik at brann, eksplosjon og annen ulykke forebygges, retter seg både mot virksomhet og privatperson. Fylling, tømming og omtapping av propan skal derfor foregå på en forsvarlig måte, noe som også innbefatter bruk av personlig verneutstyr og egnet arbeidstøy.

Enhver som ferdes eller oppholder seg i nærheten av fylleanlegg, plikter å opptre i samsvar med skiltet anvisning. Bruk av ild eller andre tennkilder er forbudt der brannfarlig stoff håndteres under slike forhold at brann, eksplosjon eller annen ulykke kan oppstå.

Det skal være ryddig og ikke oppbevares unødvendig brennbart materiale på sted der brannfarlig stoff oppbevares og håndteres.

Brannfarlig gass kategori 1 og 2 skal ikke oppbevares i kjeller eller annet rom under terreng, da slike rom ofte har dårlig ventilasjon og eksplosjonsfarlig atmosfære lettere kan oppstå ved lekkasje. Brannfarlig gass skal heller ikke oppbevares på loft.

Den som utfører gravearbeid har plikt til å undersøke om det finnes rørsystem eller beholdere med farlig stoff i det aktuelle området, få dette påvist og varsle eier av rørsystemet eller beholderen før graving.

Maksimalt tillatt oppbevaring i visse typer objekt (§ 6)

For lagring og plassering av brannfarlig stoff i transport- og brukeremballasje (stykkgods) i forbindelse med industrivirksomhet, engroshandel og detaljhandel vises til kap. 3 i Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff. Når det gjelder oppbevaring av flasker ute eller inne i forbindelse med fylleanlegg for propanflasker vil pkt. 15.1 (utendørs lagring) og pkt. 15.2 (lagring i bygning) i nevnte temaveiledning være relevante.

Oppbevaring eller forbud mot oppbevaring av brannfarlig stoff i boenhet, garasje, bod, båthus, serveringssted, overnattingssted og forsamlingslokale er omtalt i forskriftens § 6, utdypet i Temaveiledning om bruk av farlig stoff – Del 1 – Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel.

Kompetanse (§ 7)

7.1 Generelle krav til kompetanse

Enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, drifter, endrer, reparerer, vedlikeholder eller kontrollerer fylleanlegg for propanflasker skal ha nødvendig kompetanse. Man skal ha kunnskap om aktuelt regelverk, om de farlige stoffene som skal håndteres og om teknisk utførelse og drift av utstyr og anlegg, for øvrig i henhold til anleggets risiko og kompleksitet. Det skal kunne dokumenteres både praktiske og teoretiske kunnskaper innenfor de ulike fagområdene. Slike kunnskaper må holdes vedlike gjennom anvendelse og oppdatering, jf. for øvrig internkontrollforskriftens § 5. Ved lengre avbrudd fra yrkespraksis forutsettes en gjennomgående oppdatering for på ny å kunne dokumentere kunnskaper. Hvor krav til kompetanse og eventuelt sertifisering av operatør fremkommer av anerkjent standard eller norm, skal denne legges til grunn som et minimumsnivå.

Enhver som utfører risikoanalyse, det være seg som del av prosjektering av et fylleanlegg for propanflasker eller i annen sammenheng, skal også ha nødvendig kompetanse som nevnt ovenfor. Jf. også pkt. 8.1.1 og 14.

Virksomhet som drifter fylleanlegg for propanflasker skal påse at operatørene har nødvendig kompetanse, samt gi opplæring. Opplæringen skal også omfatte rutiner og forholdsregler ved uhell og ulykker. Opplæringen må gjøre ansatte tilstrekkelig kjent med internkontrollsystemet i virksomheten.

Dersom en virksomhet i forbindelse med prosjektering, konstruksjon, produksjon og installasjon av nytt fylleanlegg, eller i forbindelse med endring, reparasjon, vedlikehold og kontroll av eksisterende fylleanlegg, ikke selv har nødvendig kompetanse må slik kompetanse innhentes.

7.2 Anlegg for gassformig brensel

Når det gjelder krav til kompetanse på generelt grunnlag, deles anlegg for gassformig brensel (LPG, LNG og CNG) inn i tre anleggstyper.

NB! Inndeling i anleggstyper i denne forbindelse er kun knyttet opp til kompetanse og kompetansenivå, og må ikke relateres til temaveiledningenes virkeområder eller til anleggstyper benyttet i andre sammenheng.

Anleggstype 1: Installasjoner i boliger, fritidsboliger og mindre nærings- og industribygg.

Anleggstype 2: Installasjoner i større nærings- og industribygg, samt midlertidige gassanlegg i bygg- og anleggsvirksomhet.

Anleggstype 3: Installasjoner i virksomheter hvor det settes krav om innhenting av samtykke fra DSB, for eksempel i forbindelse med tankanlegg, prosessanlegg og transportrørledninger.

Krav til kompetanse vedrørende fylleanlegg for propanflasker plasseres under kategorien Anleggstype 2. For krav til grunnkompetanse og etterutdanning i forbindelse med prosjektering, installasjon (inklusiv endring og reparasjon), drift og vedlikehold, samt kontroll av anleggstype 2, vises til Temaveiledning om bruk av farlig stoff – Del 1 – Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel, pkt. 7. Her finnes også utfyllende krav i forbindelse med kurs, eksamen og sertifikat.

Utstyr og anlegg (§ 8)

8.1 Fagmessig utførelse av anlegg etter anerkjente normer

Enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, endrer, reparerer, vedlikeholder eller kontrollerer utstyr og anlegg skal sørge for at dette gjøres fagmessig i samsvar med anerkjente normer for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet ved alle påregnelige driftsforhold. Det skal tas særlig hensyn til de mekaniske belastninger, temperaturforhold og miljøpåvirkninger som kan oppstå under bruk.

8.1.1 Prosjektering av fylleanlegg for gassflasker

Omfanget av prosjekteringen vil avhenge av anleggets størrelse og kompleksitet. Prosjektering skal også utføres i forbindelse med ombygging og større reparasjoner på et anlegg.

Følgende vil inngå i slik prosjektering:

  • Befaring og møter med oppdragsgiver tidlig i planleggingsfasen
  • Fremskaffe situasjonskart med plassering av bygninger, veier, kraftlinjer mv.
  • Fremskaffe bygningstegninger.
  • Få oversikt over gjeldende bestemmelser (lover, forskrifter, veiledninger).
  • Fremskaffe aktuelle anerkjente normer og standarder.
  • Valg av type flaskefyllingsanlegg med gasstank, automatisk fyllemaskin med kontrollvekt, automatisk lekkasjeovervåker, flaskeskap og lignende.
  • Fylleforhold for tankkjøretøy, samt inn og utkjøring.
  • Fylleanleggets beliggenhet med sikkerhetsavstander.
  • Risikoanalyse, se pkt. 14.
  • Slokkeutstyr og -anlegg.
  • Områdeklassifisering.
  • Søknad til kommunen om igangsettingstillatelse etter plan- og bygningsloven.
  • Innmelding av flaskefylleanlegget via «Altinn», jf. pkt. 12.
  • Ved eventuelle arealmessige begrensninger, jf. pkt. 16, må den som prosjekterer kontakte kommunen. Dette bør gjøres i samarbeid med eier/bruker.
  • Krav til dokumentasjon Prosjekteringen skal føre fram til følgende dokumentasjon:
  •  Arealdisponeringsplan.
  •  Situasjonsplan.
  • Arealmessige begrensninger.
  • Komplett tegningsunderlag som viser anleggets oppbygging (inklusiv komplette elektrotegninger).
  • Funksjonsbeskrivelser.
  • Utstyrs- og komponentlister, materiallister.
  • Spesifikasjoner og beskrivelser av rørsystem, utstyr, sikkerhetssystem, komponenter, merking.
  •  Montasjeanvisninger og prosedyrer.
  • Kompetansekrav.
  • Kontroll- og prøveomfang, med avsluttende uavhengig kontroll.
  • Risikoanalyse og en plan for oppdatering av denne gjennom installasjonsfasen, ferdigstillelse og ved drift av anlegget.
  • Eksplosjonsverndokument (jf. pkt. 15.6 i kap. 1).
  • Ved eventuelle avvik fra krav i DSBs veiledninger, må dette begrunnes og dokumenteres for eksempel ved risikoanalyse.

8.2 Omsetning av utstyr

Av brann- og eksplosjonsvernlovens § 26 fremgår at produkter som benyttes ved håndtering av farlig stoff, skal være utført slik at de er formålstjenlige og sikre. De skal til enhver tid være i slik stand at det ikke oppstår fare for brann, eksplosjon eller annen ulykke. Montering skal være utført fagmessig og betryggende. For øvrig vises til lovens bestemmelser om opplysningsplikt, prøving, forbud mot bruk og tilbakekalling. Apparater og utstyr skal være i tråd med anerkjent norm.

Slike normer bør ha prioritet etter følgende rekkefølge:

  • Europeisk standard (EN/NS-EN)
  • Norsk nasjonal standard (NS).
  • Internasjonal standard (ISO).
  • Norsk bransjenorm.
  • Annet lands nasjonal standard/norm Produsent/importør skal ha tilgjengelig dokumentasjon som viser overensstemmelse mot kravene i anvendt norm.

8.2.1 Trykkpåkjent stasjonært utstyr over 0,5 bar overtrykk (PED)

For nytt trykkpåkjent stasjonært utstyr, rørsystem og enheter, dvs. ved første gangs idriftsettelse, gjelder forskrift om trykkpåkjent utstyr med krav til samsvarsvurdering (kontroll) og CE-merking. Forskriften ivaretar kravene i EU-direktiv 97/23 om trykkpåkjent utstyr (PED). Forskriften gjelder for utstyr og enheter med trykk over 0,5 bar overtrykk. Til forskriften er det laget en veiledning som gir kommentarer til enkelte bestemmelser. Forskriften/direktivet fastsetter de grunnleggende sikkerhetskrav. Det er utarbeidet en rekke harmoniserte europeiske standarder for trykkpåkjent utstyr som oppfyller de grunnleggende krav i direktivet. For øvrig vises til DSB sin nettside og EU-kommisjonens nettside for PED. Bruk og vedlikehold av trykkpåkjent utstyr omfattes følgelig ikke av forskrift om trykkpåkjent utstyr.

Ved bruk av harmoniserte europeiske standarder formoder man samsvar med kravene i forskrift om trykkpåkjent utstyr.

Ved bruk av andre standarder/spesifikasjoner må man vise at de grunnleggende sikkerhetskrav i direktivet er oppfylt.

Tanker, utstyr og rørledninger skal produseres av materialer som har egnede styrke- og seighetsegenskaper, og som er motstandsdyktig både mot mediet anlegget er beregnet for og forhold rundt anlegget. Det må tas hensyn til klimatiske forhold og lavtemperaturer på stedet. Der det kan oppstå korrosjon skal det spesifiseres korrosjonstillegg og/eller foretas korrosjonsbeskyttelse.

8.2.2 Standarder

Tank, utstyr, dispenser, rørledning etc. skal konstrueres, produseres og prøves etter valgt anerkjent standard eller annen norm. Det kan ikke velges kriterier fra ulike normer for en og samme innretning. Andre normer kan imidlertid benyttes for forhold som ikke dekkes av den valgte normen.

8.2.3 Monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledning

Til hver hovedenhet i fylleanlegget, og hovedkomponent i en installasjon, skal det medfølge en monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledning på norsk.

Veiledningen skal inneholde alle nødvendige opplysninger for korrekt montering og innstilling, sikker bruk, eventuelle begrensninger i bruk og riktig vedlikehold. Tekniske data, funksjonsbeskrivelser, illustrasjoner og henvisning til relevante standarder skal inngå. Ved oversettelse fra annet språk må det påses at dette utføres av personer med fagkompetanse. Veiledningen må også tilpasses norske bestemmelser, praksis og klimatiske forhold i forbindelse med installasjon og bruk.

Produsentens monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledning vil for øvrig inngå som del av samsvarsvurderingen ved sertifisering etter flere EU-produktdirektiver, f.eks. direktivet for trykkpåkjent utstyr og maskindirektivet.

Tegningsunderlag, i form av sammenstillingstegninger, detaljtegninger, elektrotegninger og illustrasjoner, som viser utstyrets delkomponenter og sammenstilling, samt tilhørende material- og funksjonsbeskrivelse, skal være av en slik kvalitet og omfang at det bidrar til korrekt installasjon og tilfredsstillende vedlikehold av utstyret. Tegningsunderlaget kan inngå som del av monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledningen, eller leveres separat.

Kontroll (§ 9)

9.1 Generelt om kontroll

Ved konstruksjon, produksjon, installasjon, endring og reparasjon av fylleanlegg for LPG skal det gjennomføres kontroll for å påse at anlegget er formålstjenlig og sikkert. Kravet retter seg både til nye og eksisterende anlegg.

Den som utfører kontroll skal ha kompetanse etter pkt. 7 og ha kunnskaper og erfaring med aktuelle kontrollmetoder for å kunne gjennomføre og vurdere resultatet av kontrollen. Som hovedprinsipp skal man ikke kontrollere arbeid man selv har utført.

Det skal utarbeides en kontrollrapport som dokumenterer hva som er kontrollert, hvordan det er kontrollert og resultatet av kontrollen. Rapporten skal også gi en vurdering av resultatene/avvikene, og hvilke tiltak som må/bør iverksettes. Rapporten bør underbygges med sjekklister.

Dersom eier eller bruker ikke selv har nødvendig kompetanse for å utføre kontroll må slik kompetanse innhentes.

Når flaskefylleanlegg, som er søknadspliktige etter Plan- og bygningsloven, er utført i samsvar med igangsettingstillatelsen fra kommunen og for øvrig i samsvar med gjeldende bestemmelser, skal kommunen utstede ferdigattest. Anlegget, eventuelt del av dette, må ikke tas i bruk før ferdigattest er gitt.

Justervesenet har bestemmelser når det gjelder kontroll og kalibrering av måleteknisk utstyr.

Eier eller bruker av anlegget er ansvarlig for å gjennomføre internkontroll etter forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Dette medfører krav om dokumentasjon, og skal bl.a. omfatte rutiner og instrukser for sikker drift og vedlikehold av anlegget.

9.2 Kontroll før installasjon

Konstruksjonskontroll skal sikre at tegninger, spesifikasjoner m.v. som ligger til grunn for konstruksjon av anlegget er i samsvar med regelverk, standarder og de spesifikasjoner og beskrivelser som anvendes. Tilsvarende gjelder for produksjonskontroll.

Det skal legges til rette for enkel betjening og god tilgjengelighet for kontroll og vedlikehold i driftsfasen.

Det skal foretas mottakskontroll av tanker, komponenter, rør og annet utstyr. Før nedlegging av tanker, rørsystem og utstyr som skal tildekkes, skal det kontrolleres at dette er uten skader og at korrosjonsbeskyttelsen er intakt. Kontrollen bør dokumenteres med bilder med så god oppløsning at detaljer kan verifiseres.

Det må foretas en gjennomgang av arbeidsunderlaget med tilhørende dokumentasjon. Dette vil bl.a. gjelde tegninger, plassering av hovedkomponenter, avstandskrav, beskrivelser, prosedyrer og kvalifikasjonskrav til utførende fagpersonell, samt monteringsveiledninger.

9.3 Kontroll under installasjon

Avvik som avdekkes under installasjon, i forhold til gjeldende bestemmelser og planlagt utførelse av anlegget, skal utbedres før anlegget tas i bruk. Ansvaret ligger hos de aktører som er involvert i installasjonen og som har plikter etter forskrift om håndtering av farlig stoff.

Tanker og rørsystem skal trykkprøves og/eller tetthetsprøves etter kriterier i anvendt standard og skriftlige prosedyrer, etter at de er brakt på plass. Nedgravde tanker og rørsystem som legges skjult, trykkprøves/tetthetsprøves før tildekking eller innstøping. Hele rørlengden som trykkprøves skal være tilgjengelig for inspeksjon.

Hvor trykkprøving og/eller tetthetsprøving av tanker og rørsystem allerede er utført av produsent, etter kravene i forskrift om trykkpåkjent utstyr, skal dette aksepteres.

For tank med katodisk korrosjonsbeskyttelse må det etter nedlegging foretas flere kontrollmålinger for å se at systemet er aktivt og innenfor anbefalt område.

Nedgravd tank, rørledning i grunnen, samt rørledning eller komponenter som på annen måte får vanskelig tilkomst etter installasjonen, bør dokumenteres med bilder med så god oppløsning at detaljer kan verifiseres. I tillegg bør nedgravd rørtrasé dokumenteres ved innmåling.

9.4  Kontroll etter installasjon (Ferdigkontroll)

Før anlegget overleveres til eier skal produsent/leverandør foreta ferdigkontroll for å sikre at utstyr og anlegg er produsert, sammenstilt og dokumentert i henhold til tillatelser, regelverk, anvendte normer og spesifikasjoner. Slik ferdigkontroll skal også utføres etter reparasjoner og endringer på anlegget.

Anlegget skal trykkprøves og/eller tetthetsprøves, avhengig av type anlegg. Trykkprøving og tetthetsprøving skal utføres etter anerkjente metoder, skriftlig prosedyre og fastsatte akseptkriterier for bestått prøve. Valg av trykkmedium (vann, luft, inertgass) må vurderes i forhold til sikkerhet og eventuelle konsekvenser for anlegget. Det kan være aktuelt med trykkprøving for deler av anlegget mens det for øvrig er tilstrekkelig med tetthetsprøving. Prøvetrykk må ikke overstige tillatt maksimaltrykk for svakeste komponent. Ved tetthetsprøving skal alle forbindelser kontrolleres visuelt for lekkasjer.

Hvor trykkprøving og/eller tetthetsprøving av tanker, enheter, rørsystem og standardutstyr allerede er utført etter kravene i forskrift om trykkpåkjent utstyr, skal dette aksepteres. Funksjonsprøving og -kontroll skal sikre at utstyr og anlegg fungerer som spesifisert, og at alle sikrings- og reguleringsanordninger fungerer etter hensikten.

Funksjonsprøvingen foretas ved normale driftsforhold, og det kontrolleres at anlegget virker tilfredsstillende over hele reguleringsområdet. Spesielt kontrolleres at anlegget ikke har lekkasjer, og at kontroll-, styre- og sikringsorganer, ventiler, regulatorer m.v. fungerer feilfritt. Sikkerhetsavstander, skilting og merking skal også kontrolleres.

Når flaskefylleanlegg, som er søknadspliktige etter Plan- og bygningsloven, er utført i samsvar med igangsettingstillatelsen fra kommunen og for øvrig i samsvar med gjeldende bestemmelser, skal kommunen utstede ferdigattest. Anlegget, eventuelt del av dette, må ikke tas i bruk før ferdigattest er gitt.

Ved overlevering skal eieren instrueres om bruk av anlegget. Det skal også informeres om eiers ansvar for senere vedlikehold og driftssikkerhet.

9.5 Oppfylling av tanker

Før oppfylling av anlegget må det, med unntak av funksjonsprøving, påses at det er utført ferdigkontroll med tilfredsstillende resultat. Oppfylling og avlufting av anlegget skal utføres etter skriftlig prosedyre. Eier/bruker skal på forhånd ha gitt tillatelse til oppfylling.

Det må ikke være tennkilder eller uønskede aktiviteter i området som kan føre til risiko i forbindelse med oppfyllingen. Brannslokkemateriell skal være tilgjengelig og personlig verneutstyr skal benyttes. Overskuddsgass i forbindelse med oppfylling av tank skal sikres slik at den ikke representerer fare for omgivelsene.

Ved fylling av gasstank i tettbygd strøk bør tankkjøretøyet være utstyrt med sikkerhetsanordning som stenger gasstilførselen ved større lekkasje eller slangebrudd.

For meldepliktig anlegg skal eier fremvise kvittering til leverandøren av brenselet om at det er sendt melding til DSB i henhold til pkt. 12, før oppfylling finner sted. For anlegg hvor det kreves samtykke etter pkt. 17, må eventuelle vilkår som gjelder i perioden før oppfylling av anlegget være etterkommet, jfr. Temaveiledning om innhenting av samtykke.

9.6 Ferdigkontroll utført av uavhengig kontrollør (akkreditert inspeksjonsorgan)

For utstyr og anlegg som representerer en potensiell høy risiko, skal kontroll utføres av en uavhengig kontrollinstans/ virksomhet (i forskriften omtalt som uavhengig kontrollør). Slik kontrollinstans skal være et teknisk kontrollorgan (relatert til PED), brukerinspektorat (relatert til PED) eller et akkreditert inspeksjonsorgan. Grunnlag for akkreditering er NS-EN ISO/IEC 17020 - Generelle krav til drift av ulike typer organer som utfører inspeksjoner, og normative dokumenter for kontroll. Akkreditering foretas i Norge av Norsk akkreditering.

Med henvisning til forskrift om håndtering av farlig stoff § 9, pkt. c), settes det krav til uavhengig kontroll av fylleanlegg for propanflasker, da slikt anlegg regnes som et gassanlegg for bruk av brannfarlig gass kategori 1 og 2 tilknyttet fast rørnett med over- eller undergrunnstank, rørsystem for distribusjon av gass, eller flaskebatteri. Krav til uavhengig kontroll vil også gjelde ved endring eller reparasjon av slikt anlegg, utover ordinært vedlikehold.

Ferdigkontroll av disse fylleanleggene skal således utføres av en uavhengig kontrollinstans i form av et akkreditert inspeksjonsorgan, jf. NS-EN ISO/IEC 17020 tillegg A, B eller C. Deler av denne temaveiledningen vil inngå som normativt dokument i akkrediteringsordningen.

Personell som skal utføre selve kontrollarbeidet skal ha nødvendige kunnskaper om kontrollen, jf. pkt. 7 om krav til kompetanse. Ved gjennomføring av slik ferdigkontroll skal den uavhengige kontrolløren ha en ren kontrollfunksjon. Kontrolløren må også ha kompetanse relatert til Internkontrollforskriften, bl.a. når det gjelder hvordan internkontrollsystemer er bygget opp og hvordan tilhørende dokumentasjon bør gjennomgås og kontrolleres opp mot anvendt regelverk og standarder.

Det skal foreligge tilfredsstillende dokumentasjon i form av samsvarserklæring og samsvarssertifikat fra leverandør/ produsent, for de deler av anlegget som er utført etter kravene i forskrift om trykkpåkjent utstyr (PED). Det skal således ikke utføres ny kontroll på punkter/områder som allerede er kontrollert etter PED. Forslag til sjekkliste for ferdigkontroll og systematisk tilstandskontroll fremgår av vedlegg 2-1.

9.7 Systematisk tilstandskontroll utført av uavhengig kontrollør (akkreditert inspeksjonsorgan)

For å sikre at den tekniske tilstanden til anlegg og utstyr forblir tilfredsstillende må eier og bruker, i tillegg til ordinært vedlikehold, sørge for at det blir gjennomført systematisk tilstandskontroll etter fastlagt plan. Systematisk tilstandskontroll er således en mer gjennomgripende sikkerhetskontroll av anlegget, som kommer i tillegg til ordinært vedlikehold, og som tilkjennegir hvor lang tid anlegget kan være i sikker drift før det må utføres ny tilstandskontroll.

For utstyr og anlegg som representerer en potensiell høy risiko, skal systematisk tilstandskontroll utføres av en uavhengig kontrollinstans/virksomhet (i forskriften omtalt som uavhengig kontrollør). Slik kontrollinstans skal være et teknisk kontrollorgan (relatert til PED), brukerinspektorat (relatert til PED) eller et akkreditert inspeksjonsorgan. Grunnlag for akkreditering er NS-EN ISO/IEC 17020 - Generelle krav til drift av ulike typer organer som utfører inspeksjoner, og normative dokumenter for kontroll. Akkreditering foretas i Norge av Norsk akkreditering.

Med henvisning til forskrift om håndtering av farlig stoff § 9, pkt. c), settes det krav til uavhengig kontroll av fylleanlegg for propanflasker, da slikt anlegg regnes som et gassanlegg for bruk av brannfarlig gass kategori 1 og 2 tilknyttet fast rørnett med over- eller undergrunnstank, rørsystem for distribusjon av gass, eller flaskebatteri.

Systematisk tilstandskontroll av slike fylleanlegg skal således utføres av en uavhengig kontrollinstans i form av et akkreditert inspeksjonsorgan, jf. NS-EN ISO/IEC 17020 tillegg A, B eller C. Deler av denne temaveiledningen vil inngå som normativt dokument i akkrediteringsordningen.

Personell som skal utføre selve kontrollarbeidet skal ha nødvendige kunnskaper om kontrollen, jf. pkt. 7 om krav til kompetanse. Ved gjennomføring av slik systematisk tilstandskontroll skal den uavhengige kontrolløren ha en ren kontrollfunksjon. Kontrolløren må også ha kompetanse relatert til Internkontrollforskriften, bl.a. når det gjelder hvordan internkontrollsystemer er bygget opp og hvordan tilhørende dokumentasjon bør gjennomgås og kontrolleres opp mot anvendt regelverk og standarder.

Det skal utarbeides en kontrollrapport som dokumenterer hva som er kontrollert, hvordan det er kontrollert og resultatet av kontrollen. Rapporten skal også gi en vurdering av resultatene/avvikene, og hvilke tiltak som må/bør iverksettes. Rapporten bør underbygges med sjekklister.

Forslag til sjekkliste for ferdigkontroll og systematisk tilstandskontroll fremgår av vedlegg 2-1.

Ved alvorlige eller gjentatte avvik av sikkerhetsmessig betydning skal kopi av kontrollrapporten sendes til kommunal tilsynsmyndighet (brannvesenet).

9.7.1 Kontrollintervall

Systematisk tilstandskontroll av fylleanlegg for propanflasker bør utføres hvert år.

Omfang og anbefalt kontrollintervall bør for øvrig justeres i forhold til utstyrets og anleggets driftsbetingelser, driftstid, omgivelser, driftserfaringer og produsentens anbefalinger. Dersom vedlikeholdsveiledninger for utstyret angir hyppigere kontrollintervall skal dette følges.

Ventiler med stor sikkerhetsmessig betydning skal prøves etter fastsatte prosedyrer i samsvar med prøveprogram utarbeidet av virksomheten.

Hvis sikkerhetsventiler fjernes for prøving under drift, skal de gjenværende ventiler ha kapasitet til å ivareta trykkavlastning. Alternativ til kontroll og prøving vil være utskifting.

Når det gjelder kontroll av nedgravde eller overgrunns gasstanker vises til pkt. 9.6 i Temaveiledning om bruk av farlig stoff - Del 1 - Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel.

For kontroll av større tankanlegg (storulykkevirksomhet, med krav til DSB samtykke) vises til kap. 2 – pkt. 9.6 i Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff.

9.8 Periodisk kontroll (revisjon) av gassflasker for LPG

Gassflasker for LPG skal gjennomgå periodisk kontroll etter prosedyrene som er fastsatt for slike flasker i forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods, ADR kapittel 4 og 6 og i overensstemmelse med fristen som fremkommer av merkingen på flasken. Nye og kontrollerte gassflasker for LPG skal merkes med dato for neste periodiske kontroll slik at kontrollintervallet blir på maksimalt 10 år, med følgende unntak:

For gassflasker av komposittmateriale skal kontrollintervallet fastsettes av myndigheten som har utstedt den tekniske typegodkjenningen eller et organ som denne myndigheten har utpekt For sveisede gassflasker av stål kan kontrollintervallet etter søknad utvides til 15 år i henhold til betingelsene som angis i punkt 12 av emballeringsbestemmelse P200 i avsnitt 4.1.4.1 i ADR/RID. Slike gassflasker skal være tydelig merket med «P15Y».

Standard for periodisk kontroll (revisjon) av gassflasker for LPG: NS-EN 1440 LPG-utstyr og tilbehør - Periodisk kontroll av transportable og påfyllbare LPG-flasker.

Drift, vedlikehold og opphør (§ 10)

10.1 Drift

Eier eller bruker av anlegget skal sørge for at dette brukes og driftes på en forsvarlig måte, holdes i forsvarlig stand og vedlikeholdes slik at sikkerhetsnivået opprettholdes. Det må utarbeides drifts-, vedlikeholds- og kontrollplaner. Det skal være ryddig og god orden.

Eier eller bruker av anlegget er ansvarlig for å gjennomføre internkontroll etter forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Dette medfører krav om dokumentasjon, og skal bl.a. omfatte rutiner og instrukser for sikker drift og vedlikehold av anlegget.

Det skal benyttes sjekklister, med angivelse av kontrollpunkter og intervaller, for å forenkle og tydeliggjøre arbeidet.

Eksempler på vitale deler i et fylleanlegg som må etterses regelmessig er:

  • Tank, flaskelager, rørledninger, pumpe, kompressor, tomsugingssystem, ventilasjonsanlegg, eventuelt anlegg for oppvarming, elektriske installasjoner, fyllemaskin, adaptere, fyllehode, vekt, slanger, tørker, gassensorer, alarmer, flaskestativer, fyllepistol, ventiler, sikkerhetsventiler, skilting, fremkommelighet på området, brannslokkemateriell.

Avvik som avdekkes under drift, i forhold til gjeldende bestemmelser og foreliggende forutsetninger, og som er av sikkerhetsmessig betydning, må utbedres umiddelbart. Om nødvendig må bruk av anlegget og utstyret opphøre umiddelbart inntil avviket har blitt lukket på en tilfredsstillende måte. Ansvaret ligger hos de aktører som er involvert i driften av anlegget og som har plikt etter denne forskriften.

Det skal foreligge drifts-, fylle-, kontroll-, vedlikeholds- og sikkerhetsinstrukser tilpasset utstyrets og anleggets driftsbetingelser. Slike instrukser skal være på norsk og i tillegg på et språk som ansatte og andre berørte i virksomheten forstår når disse ikke forstår norsk. I tillegg kommer branninstruks samt varslings- og redningsplaner i tilfelle lekkasje, branntilløp eller forgiftning.

Alle instrukser og planer må oppdateres jevnlig.

De som håndterer utstyr og anlegg skal ha tilstrekkelige kvalifikasjoner for å imøtekomme krav til sikker drift og vedlikehold. Driftspersonell skal ha gjennomgått opplæring om anlegget og de flasketypene som skal fylles, samt de farlige stoffene som er involvert, slik at anlegget drives på en sikker måte. De skal kjenne til foreliggende instrukser, relevante bruksanvisninger og anerkjente normer som ligger til grunn for drift og vedlikehold av anlegget.

Det bør være utpekt en person med hovedansvar for at håndtering og oppbevaring foregår på forutsatt måte. Den ansvarshavende bør ha en stedfortreder.

10.2 Vedlikehold

Eier eller bruker skal sørge for at det utføres jevnlig vedlikehold av anlegget for å forhindre teknisk forfall som kan redusere sikkerheten. Med vedlikehold menes utskiftninger, reparasjoner, utbedring av avvik, samt service for at ustyr og anlegg skal fungere som forutsatt. Vedlikehold må utføres av personell som har nødvendig vedlikeholdsteknisk kompetanse og erfaring, og som kjenner til aktuelle metoder for systematisk vedlikehold. Dersom eier eller bruker ikke selv har nødvendig kompetanse for å utføre vedlikehold må slik kompetanse innhentes. Vedlikehold bør utføres etter produsentens anvisninger. Bruk av sjekklister vil forenkle og tydeliggjøre arbeidet. Det skal utarbeides en vedlikeholdsplan. Vedlikehold skal dokumenteres, f.eks. i form av en vedlikeholdsrapport.

10.3 Opphør

Eier og bruker skal sørge for at anlegg som ikke lenger er i drift, fjernes eller sikres forsvarlig for å unngå utilsiktet bruk (bl.a. skal gasstanken gjøres gassfri), eventuelt vedlikeholdes som om det var i ordinær drift. For anlegg som midlertidig er satt ut av drift kan det aksepteres en hensiktsmessig konservering og begrenset vedlikehold hvis anlegget ikke representerer noen fare. Før anlegget tas i bruk igjen, skal det utføres ny systematisk tilstandskontroll.

Når anlegg som faller inn under § 12 opphører, skal elektronisk melding om opphør sendes DSB.

Skilting og merking (§ 11)

11.1 Skilting ved håndtering av brannfarlig stoff

Det skal settes opp skilt, lett synlig på passende steder og i tilstrekkelig antall, som opplyser om brannfare, gass under trykk og forbud mot røyking og bruk av åpen ild. Områder der eksplosiv atmosfære kan dannes skal merkes i henhold til forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer.

Skilt og symboler skal være i henhold til forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen (Direktoratet for arbeidstilsynet).

Eksempler på skilt er vist i vedlegg 1-1.

På nærmeste fastpunkt fra nedgravd gasstank, for eksempel på vegg, stolpe eller påle, skal det settes opp skilt med angivelse av avstand til senter på tankdom. Ved lang avstand til fastpunkt må nytt fastpunkt opprettes på stedet. Skiltet skal plasseres høyere enn forventet snødybde.

11.2 Merking av tanker og utstyr

Tanker og utstyr merkes på følgende måte:

  • Overgrunnstanker bør merkes slik at personell og brannvesen lett kan identifisere innholdet på tankene. Påfyllingsventiler skal merkes med tanknummer og produkt.
  • Gasstank skal være merket med tillatt temperaturområde (maksimum/minimum designtemperatur).
  • Komponenter i tankdomen som brukes ifm. nødavstengning, skal merkes.
  • Håndtak, betjenings- og innstillingsinnretninger skal være tydelig merket og være påført nødvendige opplysninger slik at feilbruk unngås.
  • Nødvendige instrukser skal plasseres ved anleggets tappesteder, kai, bilfylleplass og ellers på steder som krever spesiell oppmerksomhet.

11.3 Merking av rørledninger

Rørledninger skal merkes i samsvar med følgende standarder:

  • NS 813 Rørsystemer - Fargemerking for angivelse av innhold
  • NS 832 Fargemerking av rørsystemer for industrielle gasser

Rørsystem som omfattes av forskrift om trykkpåkjent utstyr, kategori 1 eller høyere, skal CE-merkes.

Over nedgravd rørledning skal legges et markeringsbånd som varsel ved senere graving. I tillegg kan det nedlegges en sporingskabel for senere påvisning av eksakt beliggenhet.

Innmelding av farlig stoff (§ 12)

Et flaskefylleanlegg vil normalt oppbevare farlig stoff i mengder lik eller større enn mengdene som fremkommer av forskriftens vedlegg 2, og skal derfor meldes elektronisk til DSB via «Altinn». Både gasstanker og flaskelager skal medregnes. Ved nytt anlegg skal innmelding skje i god tid før bygging påbegynnes. Ved endringer eller opphør skal ny melding sendes inn. Det vises for øvrig til Veiledning for innmelding av farlig stoff.

Eksempler på brannfarlig stoff, med stoffmengder som utløser meldeplikt:

Stoffgruppe

Brannfarlig stoff

Innmeldingsmengde fra

Brannfarlig gass, kategori 1 og 2 LPG (propan, butan)
LNG (flytende naturgass)
CNG (komprimert naturgass)
Hydrogen
400 liter
(0,4 m3 beholdervolum)

Dokumentasjon (§ 13)

Eier eller bruker som har plikter etter forskriftens bestemmelser skal til en hver tid kunne dokumentere at kravene i forskriften er oppfylt. Dokumentasjonen skal være lett tilgjengelig, og skal oppdateres og opprettholdes i anleggets levetid.

Internkontrollforskriften § 5 setter krav til dokumentasjon ifm. det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i en virksomhet. Krav til dokumentasjon som fremkommer av forskrift om håndtering av farlig stoff, bl.a. utdypet i denne temaveiledningen, skal inngå som del av den samlede dokumentasjon etter Internkontrollforskriften.

Med utgangspunkt i denne temaveiledningen og tilhørende forskrift gir tabellen under eksempler på dokumentasjon som skal være tilgjengelig. Det er gitt referanse til hvor i veiledningen temaene er omtalt. Omfanget av dokumentasjon vil være avhengig av størrelsen og kompleksiteten på anlegget.

Type dokumentasjon

Veiledningens pkt.

Igangsettingstillatelse fra kommunen Søknadsplikt etter PBL
Midlertidig brukstillatelse og/eller ferdigattest fra kommunen
Kompetanse ifm. prosjektering, konstruksjon, produksjon,
installasjon, drift, endring, reparasjon, vedlikehold og kontroll
7
Prosjektering med tilhørende risikoanalyse, arealdisponeringsplan,
arealmessige begrensninger, tegninger, spesifikasjoner,
prosedyrer, montasjeanvisninger, kontrollomfang mv.
8.1.1, 14, 15 og 16
Kvittering for innmelding av farlig stoff 12
Apparater og utstyr 8
Monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledninger 8.2.3
Kontrollrapporter m/sjekklister (før, under og etter installasjon) 9
Systematisk tilstandskontroll 9.7
Drifts-, vedlikeholds- og kontrollplaner, sikkerhetsinstrukser 10
Branninstruks, varslings- og redningsplaner, beredskapsplan 10 og 19
Vedlikehold 10.2
Områdeklassifisering, eksplosjonsverndokument 15.6
Elektriske installasjoner 15.7
Samtykke 17
Varsling, rapportering og registrering av uhell og ulykker 20

Risiko og risikovurdering (§ 14)

For krav til risikoanalyse og risikovurdering, jf. kap. 1 – Drivstoffanlegg, pkt. 14

Forebyggende sikkerhetstiltak (§ 15) - krav til installasjoner

 15.1 Krav til fylleanlegg

Generelle krav til fylleanlegg

Brannfarlig gass som skal til forbruker, unntatt hydrogen og gass med naturlig lukt, skal være tilsatt luktstoff. Luktstoffet skal ha en konsentrasjon som sikrer at gassen i luft kan luktes i konsentrasjoner på 20 % av nedre eksplosjonsgrense.

Hvis fylleanlegget også skal levere drivstoff til propandrevne kjøretøy, vises til pkt. 15.4 i kapittel 1 om autogasstasjoner. Fylling av propanflasker på autogassanlegg er ikke tillatt.

Det må avklares behovet for og omfang av stasjonære slokkeanlegg, manuelt slokkeutstyr, brannvarslingsanlegg, detektorer, alarmer, verneutstyr og førstehjelpsutstyr, se punkt. 14 om risikoanalyse.

Manuelt brannslokkeutstyr skal plasseres på synlige, lett tilgjengelige og strategiske steder ved anlegget. Kapasitet, type og antall vurderes i hvert enkelt tilfelle, eventuelt i samråd med brann- og redningsvesenet, jf. for øvrig forebyggendeforskriften.

Det skal være ryddig og ikke finnes unødvendig brennbart materiale på sted hvor brannfarlig stoff håndteres. Opplag av tompaller, pappemballasje og annet brennbart materiale må derfor oppbevares med god avstand til de brannfarlige stoffene. Avfallscontainere og søppelkasser skal være i ubrennbart materiale og ha lokk. De skal tømmes regelmessig, og det skal være ryddig også rundt disse. Det skal være fritt for vegetasjon rundt fylleanlegget.

Beholdere og annen emballasje som ikke er rengjort eller gassfrie, er å betrakte som at de inneholder brannfarlig stoff. Slik tomemballasje skal tas hånd om på forsvarlig måte. «Tomme» gassflasker skal oppbevares på samme måte som fulle flasker, men bør oppbevares separat. Tømming av propanflasker skal skje som ”tomsuging”, jf. pkt. 15.4, og ikke som utslipp til friluft.

For krav til oppbevaring av brannfarlig stoff i transport- og brukeremballasje (stykkgods), for eksempel lagring av gassflasker, vises til pkt. 6.

Fylling av gassflasker for LPG

Fylling av gassflasker for LPG skal kun foregå på spesielt konstruerte anlegg, beregnet for slik fylling. Selvbetjening er ikke tillatt. Anlegget skal være låst når det ikke er i bruk.

Overordnede krav til fyllestasjoner fremkommer av: NS-EN 13952 LPG-utstyr og tilbehør – Prosedyrer for fylling av LPG-flasker.

For øvrig skal følgende legges til grunn:

  • Kontroll av gassflasker for LPG i forbindelse med fylling skal utføres etter NS-EN 1439 LPGutstyr og tilbehør - Prosedyre for kontroll av LPG-flasker før, under og etter fylling.
  • Propanflaske som ikke tilfredsstiller kravene må håndteres på en forsvarlig måte og enten utbedres, revideres eller kasseres.
  • Kassering av stål- og aluminiumsflasker skal utføres etter NS-EN 12816 Transportable påfyllbare stål- og aluminiumflasker for LPG - Deponering.

Det er ikke tillatt å fylle gassflasker for LPG som er skadde, defekte, eller har forfalt til periodisk kontroll.

Virksomheter som fyller gassflasker med LPG skal

a. kontrollere flaskene før fylling. Kontrollen skal sikre at gassflaskene ikke er påført fysiske, kjemiske eller mekaniske skader, og at påfyllingsventil, sikkerhetsventil og pakning er intakt

b. merke flaskene ved fylling, slik at de er sporbare tilbake til fyllestedet. Merkingen skal motstå mekaniske, kjemiske og fysiske belastninger som kan oppstå ved normal bruk. Merkingen skal angi at flasken er kontrollert før fylling

c. kontrollere flaskene etter fylling. Kontrollen skal sikre at bestemmelsene om fyllingsgrad er overholdt, at flaskene med utstyr er fri for lekkasje og at flaskene har påkrevd merking og identifikasjon.

Krav til gassflasker for LPG

Transportable gassbeholdere (tanker, flasker, multielement gasscontainere (MEGCer) og flaskebatterier) skal tilfredsstille kravene i forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods og forskrift 22. november 2012 nr. 1088 om transportabelt trykkutstyr. Disse forskriftene gjør de detaljerte tekniske kravene i ADR/RID gjeldende for transportable gassbeholdere i Norge. ADR/RID inneholder referanser til europeiske og internasjonale standarder som er obligatoriske for konstruksjon og kontroll av gassbeholdere og veiledende for fylling av gassflasker.

I henhold til ADR/RID 5.2.1.6 skal refyllbare gassbeholdere som transporteres være påført klart lesbar og varig informasjon om tidspunktet (året) for neste periodiske kontroll. Kontrollintervaller for gassflasker med LPG fremkommer i punkt 9.8.

I henhold til forskrift om transportabelt trykkutstyr skal importører, distributører og eiere av gassflasker som er eller skal ha samsvarsmerking, påse at gassflaskene har denne merkingen uavhengig av om de blir transportert. Gassflasker for LPG som skal fylles skal være samsvarsmerket med π eller ε i henhold til forskrift 22. november 2012 nr. 1088 om transportabelt trykkutstyr. Ikke samsvarsmerkede gassflasker for LPG kan allikevel fylles dersom de oppfyller kravene i forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods og ble brakt i omsetning i Norge før kravet om samsvarsmerking ble gjort gjeldende.

Plikt til å ta i mot tomme gassflasker for LPG

Virksomheter som fyller og omsetter gassflasker for LPG plikter å ta imot tomme gassflasker kostnadsfritt fra forbrukere. Mottaksplikten omfatter alle flasker, også flasker som ikke kan fylles eller som forbruker av annen årsak ønsker å levere fra seg. Virksomhetene har ingen plikt til å erstatte flasker som ikke kan fylles.

En tom (brukt) gassflaske vil i praksis ikke være tom, og kravene til oppbevaring av «tomme» flasker blir derfor som for «fulle» flasker. Forskriftens krav om forsvarlig oppbevaring og mottak av flasker er satt for å unngå at uvirksomme flasker blir oppbevart på ubestemt tid hos forbrukere eller i virksomheter.

Transport/Fylling av tank

For lasting, lossing og transport av farlig stoff vises til forskrift om landtransport av farlig gods (ADR/RID).

Transportøren som leverer LPG til anlegget har ansvar for at leveringen skjer på en betryggende måte, og i samsvar med utarbeidet instruks. Maksimum tillatt fyllingsgrad må ikke overskrides. Føreren må ikke forlate tankkjøretøyet når fylling pågår, og fyllingen må kunne stanses umiddelbart. Tankkjøretøy skal kunne kjøre uhindret bort fra fylleplassen, uten å måtte rygge, hvis det oppstår en kritisk situasjon. Sjåføren skal ha god oversikt til tanken og tankkjøretøyet, hvis ikke må det benyttes hjelpemann.

Før fylling må det opprettes elektrisk ledende forbindelse (jording) mellom tankkjøretøy og tank og påfyllingsstuss.

Det er på visse vilkår tillatt å transportere gassflasker for LPG, med samlet netto masse LPG inntil 333 kg, på en transportenhet (bil med eller uten tilhenger), jf. forskrift om landtransport av farlig gods (ADR/RID 1.1.3.6).

Varme arbeider

Det må ikke igangsettes varme arbeider (sveising, skjærebrenning, sliping etc.) uten forutgående risikovurdering. Særskilte tiltak må iverksettes, eventuelt at anlegget stenges. Jf. forskrift om sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (varmt arbeid) utgitt av Arbeidstilsynet. Området må kartlegges før arbeidet starter. Jf. også forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer (ATEX brukerforskrift).

Evakueringsavstander

Dersom gassflasker skulle bli påvirket av brann fra omgivelsene anbefales en evakueringsavstand på minst 300 meter. Det samme gjelder ved gassky. Dersom overgrunnstank skulle bli påvirket av brann fra omgivelsene og det er risiko for ”BLEVE”, bør evakueringsavstanden være minst 1 000 meter.

15.2 Beliggenhet og utforming

Fylleanlegg må ha en klar avgrensning i forhold til nabovirksomheter og andre nærliggende objekter.

Når det gjelder veiledende sikkerhetsavstander i forbindelse med nedgravde eller overgrunns gasstanker vises til pkt. 15.2 i Temaveiledning om bruk av farlig stoff - Del 1 - Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel.

Det er ikke angitt veiledende sikkerhetsavstander mellom gasstank og fyllestasjon/fyllecontainer. Nødvendige sikkerhetsavstander må her fremkomme gjennom risikoanalyse og risikovurdering, jf. pkt. 14.

Fylleutstyret skal være samlet og ha en beskyttet plassering, for eksempel i en container (fyllecontainer). Ved bruk av container skal denne ha tilstrekkelig naturlig eller mekanisk ventilasjon. Lufterør og avblåsningsrør fra sikkerhetsventiler m.v. skal føres ut i friluft.

I forbindelse med trafikk på området, og med hensyn til snøbrøyting, må det vurderes ekstra beskyttelse av fylleanlegget for å hindre påkjørsel. Dette kan utføres som fysiske sperrer mellom kjøretøy og fyllestasjon/fylle-container i form av betongelementer eller lignende. Det bør også tilrettelegges for egne kundeparkeringsplasser med god avstand til fyllestasjon/fyllecontainer. Kunder bør ikke ha direkte tilgang til fyllestasjonen/fyllecontaineren. Dette bør synliggjøres ved fysiske sperrer og skilting.

15.3 Krav til tanker mv.

Når det gjelder krav til nedgravde eller overgrunns gasstanker, relatert til:

  • Krav til tank
  • Tankutrustning
  • Plassering av tank
  • Inngjerding
  • Overfylling
  • Oppsamling
  • Rørledninger
  • Ventiler m.m.
  • Sikkerhetsutstyr
  • Veiledende sikkerhetsavstander vises til pkt. 15.2 i Temaveiledning om bruk av farlig stoff - Del 1 - Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel.

For større tankanlegg vises til kap. 2 i Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff.

For rørledninger vises også til Temaveiledning om transport og distribusjon av petroleum i rørledning over land.

For reparasjoner og vedlikehold på olje- og gasstanker vises til forskrift om arbeid i tanker. Jf. også veiledning om rengjøring og reparasjon av små beholdere som har inneholdt brennbar væske. Forskriften og veiledningen er utgitt av Arbeidstilsynet.

15.4 Krav til fylle- og sikkerhetsutstyr

Flaskefylleanlegg skal være utstyrt med følgende:

  • Automatisk innretning som hindrer overfylling (85 %) av gassflaskene, inklusiv automatisk kontrollveiing.
  • Nødstoppbryter som er forriglet over hovedstengeventilen for gasstilførselen til anlegget. Hovedstengeventilen bør for øvrig være forriglet over propanpumpen, slik at ventilen er stengt når pumpen ikke er i drift.
  • Gassdeteksjonsanlegg ved fylleutstyret. Detektoranlegget skal forrigles over anleggets hovedstengeventil, og eventuelt ha direkte varsling til eier/ansvarlig.
  • Tomsugingssystem for tømming av flasker.
  • Innretning for sikker lekkasjetest etter fylling av flasker.

15.5 Skilting ved fyllestedet

Krav til skilting og merking fremkommer primært av pkt. 11. I tillegg skal det ved fyllestedet for propanflasker settes opp skilt med angivelse om; brannfarlig gass under trykk, røyking og all bruk av ild forbudt, fylling skal utføres i henhold til fylleinstruks, kun fylling på godkjent flaske og at flasken må være innenfor gyldig intervall for periodisk kontroll. Teksten bør være i sort skrift på varselgul bunn, jf. NS 4054 - Farger for merking.

15.6 Områdeklassifisering

For krav til områdeklassifisering, jf. kap. 1 – Drivstoffanlegg, pkt. 15.6.

15.7 Elektriske installasjoner

For krav til elektriske installasjoner, jf. kap. 1 – Drivstoffanlegg, pkt. 15.7.

15.8 Statisk elektrisitet og lynavledning

For krav til statisk elektrisitet og lynavledning, jf. kap. 1 – Drivstoffanlegg, pkt. 15.8.

15.9 Krav til bygninger

For krav til bygninger, jf. kap. 1 – Drivstoffanlegg, pkt. 15.9.

Arealmessige begrensninger (16 §)

For krav til arealmessige begrensninger, jf. kap. 1 – Drivstoffanlegg, pkt. 16.

Samtykke fra DSB (§ 17)

For krav om samtykke fra DSB, jf. kap. 1 – Drivstoffanlegg, pkt. 17.

Nabovirksomheter (§ 18)

For krav til nabovirksomheter, jf. kap. 1 – Drivstoffanlegg, pkt. 18.

Beredskapsplikt (§ 19)

For krav til beredskapsplikt, jf. kap. 1 – Drivstoffanlegg, pkt. 19.

Varsling og rapportering av uhell og ulykker (§ 20)

For krav om varsling og rapportering av uhell og ulykker, jf. kap. 1 – Drivstoffanlegg, pkt. 20.

Kapittel 3 ­ Bunkring av LNG

Formål (§ 1)

Formålet med denne temaveiledningens kapittel 3 er å utdype forskriftens krav samt foreslå tekniske løsninger ved utforming og drift av bunkringsanlegg for LNG, slik at disse anleggene både ved nyinstallasjon, drift, endringer og vedlikehold har en høy sikkerhetsstandard for vern av liv, helse, miljø og materielle verdier.

Virkeområde (§ 2)

Omfatter omtapping av LNG fra land til skip til bruk som brennstoff (bunkring). Eksemplvis er bunkring av LNG fra tankbil, fra tank på land, fra røropplegg på land mv. omfattet. Bunkring fra skip/lekter til skip omfattes ikke.

Pliktsubjekt (§ 3)

Bestemmelsene gjelder for eier og bruker av slike anlegg og utstyr. For øvrig gjelder bestemmelsene for enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, omsetter, installerer, drifter, endrer, reparerer, vedlikeholder og kontrollerer slike anlegg og utstyr.

Definisjoner (§ 4)

Break away kobling:

Kobling på slange eller bunkringsarm som gjør at et brudd på slange/bunkringsarm skjer på et på forhånd definert punkt. Koblingen stenger automatisk på begge sider av bruddet når den aktiveres. Bruddstyrken i koblingen må være lavere enn slangens bruddstyrke.

Bunkring av LNG:

Overførsel av LNG fra et fast landanlegg eller en tankbil til skip med den hensikt at LNG skal brukes som brennstoff.

Dryppfri hurtigkobling (Dry Disconnect Couplings):

En kobling som stenger automatisk på begge sider når den frakobles, og kan tilkobles og frakobles manuelt. Boltede flenskoblinger er ikke å regne som en hurtigkobling. Formålet med bruk av dryppfrie hurtigkoblinger er å forhindre utslipp av LNG eller naturgass eller begrenser dette til et minimum, og å kunne frakoble raskt ved en eventuell hendelse.

Emergency Release Coupling, ERC:

Kobling på slange eller bunkringsarm som gjør at et brudd på slange/bunkringsarm skjer på et på forhånd definert punkt. Koblingen fjernstyres og aktiveres ved el., hydraulikk el. Koblingen stenger automatisk på begge sider av bruddet når den aktiveres.

Emergency Release System, ERS:

System for hurtig frakobling av bunkringsutstyr. Frakoblingen skal kunne skje automatisk og eventuelt også manuelt.

Isoriskkurve:

Sannsynligheten for at et spesifikt individ skal omkomme i løpet av et gitt tidsrom.

Nødavstengingssystem (Emergency Shutdown System (ESD)):

System som automatisk stopper overførsel av LNG mellom bunkringsanlegg og skipet. Rørbruddssikring: Sikkerhetsanordning montert i tank eller på rørledning, som automatisk stenger ved unormalt trykkfall eller ved unormal gjennomstrømningshastighet.

Safety Integrity Level (SIL):

Angivelse av sikkerhetsintegritetsnivå.

Indre sikkerhetsområde:

Område rundt påkoblingspunkter for overførsel av LNG hvor det ikke skal finnes tennkilder. (Begrepet indre område i denne sammenheng må ikke forveksles med begrepet indre sone relatert til etablering av hensynssoner).

Ytre sikkerhetsområde:

Områdebegrensning som skal hindre unødig risiko for tredjeperson ved eventuelle hendelser, og som også skal hindre at utstyr og anlegg som benyttes under bunkring påføres skade fra omgivelsene eller annen aktivitet. (Begrepet ytre område i denne sammenheng må ikke forveksles med begrepet ytre sone relatert til etablering av hensynssoner).

Situasjonsplan:

Oversikt som viser planlagt plassering av bygninger, utstyr og anlegg, adkomstveier, internt trafikkmønster, inngjerding, uttak for slokkevann, slokkeutstyr mv.

FL-kjøretøy:

a) et kjøretøy beregnet for transport av væsker med flammepunkt som ikke er høyere enn 60 °C [med unntak for dieselolje som er i samsvar med standarden EN 590: 2004, gassolje og fyringsolje (lett) - UN-nr. 1202 - med flammepunkt som spesifisert i standarden EN 590: 2004] i faste tanker eller løstanker med volum over 1 m3 eller i tankcontainere eller multimodale tanker med individuelt volum på over 3 m3; eller

b) et kjøretøy beregnet for transport av brannfarlige gasser i faste tanker eller løstanker med volum over 1 m3, eller i tankcontainere, multimodale tanker eller MEGCer med individuelt volum på over 3 m3; eller

c) et batterikjøretøy med en total kapasitet større enn 1 m3 som er beregnet for transport av brannfarlige gasser;

Aktsomhet (§ 5)

Ingen kommentar.

Maksimal tillatt oppbevaring i visse typer objekt (§ 6)

Ingen kommentar.

Kompetanse (§ 7)

Enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, drifter, endrer, reparerer, vedlikeholder eller kontrollerer anlegg eller utstyr brukt i forbindelse med bunkring av LNG skal ha nødvendig kompetanse.

Man skal ha kunnskap om aktuelt regelverk, om de farlige stoffene som håndteres og om teknisk utførelse og drift av utstyr og anlegg, for øvrig i henhold til anleggets risiko og kompleksitet. Det skal kunne dokumenteres både praktiske og teoretiske kunnskaper innenfor de ulike fagområdene. Slike kunnskaper må holdes ved like gjennom anvendelse og oppdatering, jf. for øvrig også internkontrollforskriftens § 5. Ved lengre avbrudd fra yrkespraksis skal ansatte oppdateres faglig, og dette skal dokumenteres. Hvor krav til kompetanse og eventuelt sertifisering av operatør fremkommer av anerkjent standard eller norm, skal denne legges til grunn som et minimumsnivå.

Enhver som utfører risikoanalyse, det være seg som del av prosjektering eller i annen sammenheng, skal også ha nødvendig kompetanse som nevnt ovenfor.

Virksomhet som drifter utstyr og anlegg som benyttes i forbindelse med bunkring av LNG skal påse at ansatte har nødvendig kompetanse, samt gi opplæring. Opplæringen skal også omfatte rutiner og forholdsregler ved uhell og ulykker. Opplæringen skal gjøre ansatte tilstrekkelig kjent med internkontrollsystemet i virksomheten. Kravet om at ansatte skal ha nødvendig kompetanse gjelder også for innleid arbeidskraft, vikarer/stedfortredere mv.

Dersom en virksomhet i forbindelse med prosjektering, konstruksjon, produksjon og installasjon av nytt bunkringsanlegg, eller i forbindelse med endring, reparasjon, vedlikehold og kontroll av eksisterende anlegg ikke selv har nødvendig kompetanse, må slik kompetanse innhentes.

7.1 Prosjektering

Gjelder for de som skal prosjektere faste bunkringsanlegg som skal benyttes til bunkring av LNG, herunder fast installasjon på land i form av manifold eller annet tilknytningsarrangement som etableres til bruk for bunkring fra tankbil.

Krav kompetanse:

Ingeniørutdanning og erfaring fra relevant fagområde, inklusive erfaring/kunnskap om kryogene og brannfarlige stoffer.

7.2 Installasjon, inklusiv endring og reparasjon

Gjelder for installatører og reparatører av faste bunkringsanlegg som skal benyttes til bunkring av LNG, herunder installasjoner på land i form av manifold eller annet tilknytningsarrangement som etableres til bruk for bunkring fra tankbil.

Krav til kompetanse: Fagbrev fra aktuelt fagområde som rørlegger, industrirørlegger eller tilsvarende, eventuelt minst seks års sammenhengende relevant praksis som rørlegger eller industrirørlegger. I tillegg må vedkommende ha erfaring/kunnskap om kryogene og brannfarlige stoffer og stå under faglig ledelse av den prosjekterende eller annen med tilsvarende kompetanse.

7.3 Vedlikehold

Gjelder alle som skal utføre vedlikehold på tank, rør, ventiler, pumper og annet mekanisk utstyr.

Krav til kompetanse:

Fagbrev fra aktuelt fagområde som rørlegger, industrirørlegger eller tilsvarende, eventuelt minst seks års sammenhengende relevant praksis som rørlegger eller industrirørlegger. I tillegg må vedkommende ha erfaring/kunnskap om kryogene og brannfarlige stoffer og stå under faglig ledelse av den prosjekterende eller annen med tilsvarende kompetanse.

7.4 Drift (operatører)

Gjelder for operatør på land som forestår den praktiske gjennomføring av bunkringen.

Krav til kompetanse:

Grunnleggende kunnskap om anlegg og utstyr, farer og egenskaper ved LNG og naturgass som stoff, gjeldende bunkringsprosedyrer, sjekklister, og forhold som må ivaretas ved en unormal driftssituasjon. Operatør må kunne kommunisere med skipets besetning på avtalt arbeidsspråk. Gjennomført opplæring skal dokumenteres, jf. § 13.

7.5 Ferdigkontroll og systematisk tilstandskontroll av anlegg for bunkring av LNG

Ref. forskriftens § 9 og pkt. 9 i dette kapittel. Gjelder for den som skal utføre ferdigkontroll og systematisk tilstandskontroll etter forskriftens § 9.

Krav til kompetanse:

Ingeniørutdanning og erfaring fra relevant fagområde, inklusive erfaring/kunnskap om kryogene og brannfarlige stoffer. Vedkommende skal også ha erfaring med aktuelle kontrollmetoder for å kunne gjennomføre og vurdere resultatet av kontrollen.

Utstyr og anlegg (§ 8)

8.1 Fagmessig utførelse av anlegg

Enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, endrer, reparerer, vedlikeholder eller kontrollerer utstyr og anlegg skal sørge for at dette gjøres fagmessig i samsvar med anerkjente normer for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet ved alle påregnelige driftsforhold. Det skal tas særlig hensyn til mekaniske belastninger, temperaturforhold og miljøpåvirkninger som kan oppstå under bruk. Det må også legges til rette for enkel betjening og god tilgjengelighet for kontroll og vedlikehold i driftsfasen.

8.1.1 Prosjektering

Omfanget av prosjekteringen vil avhenge av anleggets størrelse og kompleksitet. Prosjektering skal også utføres i forbindelse med ombygging og større reparasjoner eller endringer på et anlegg.

Følgende skal inngå i prosjekteringen. Opplistingen er ikke uttømmende:

  • Utarbeide situasjonsplan med plassering av bygninger, veier, kraftlinjer mv. Situasjonsplanen skal også omfatte planlagt plassering av utstyr og anlegg, adkomstveier, internt trafikkmønster, inngjerding, uttak for slokkevann, slokkeutstyr mv.
  • Fremskaffe gjeldende regelverk (lover, forskrifter, veiledninger).
  • Fremskaffe aktuelle anerkjente normer/standarder, herunder beslutte hvilke som legges til grunn.
  • Utføre risikoanalyse, se pkt. 14.
  • Velge oppbevaringsløsning, plassering og størrelse på tank relatert til forbruk, oppfyllingsfrekvens og omgivelser.
  • Valg av sikkerhetskritisk utstyr og barrierer (ESD system, break away koblinger, dryppfrie hurtigkoblinger, rørbruddssikring mv.)
  • Akseptkriterie for valg av Safety Integrity Level (SIL) på sikkerhetskritisk utstyr.
  • Valg av overføringssystem (bunkringsarm vs slange, stål- vs. komposittslange mv.)
  • Vurdering av anleggets evne til å håndtere trykkstøt.
  • Vurdering av oppsamlingsarrangement.
  • Tiltak mot overfylling.
  • Rørledningssystemer.
  • At anleggene kan kobles sammen uten at verken system i fartøy eller på landanlegg/ tankbil blir utsatt for påkjenninger utenfor designkriterier.
  • Slukkeutstyr og utstyr for å begrense eventuell avdamping.
  • Områdeklassifisering, jf. forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer.
  • Beregne utstrekning på indre- og ytre sikkerhetsområde.
  • Arealmessige begrensninger (hensynssoner), jf. pkt. 16.
  • Søknader og meldinger i henholdt til anvendt regelverk og berørte myndigheter.

Prosjekteringen skal føre fram til følgende dokumentasjon. Opplistingen er ikke uttømmende:

  • Komplett tegningsunderlag som viser anleggets oppbygging i form av rørskjema/flytskjema (P & ID).
  • Utstyrs- og komponentlister.
  • Arbeidstegninger og montasjeanvisninger.
  • Spesifikasjoner og beskrivelser av rørsystem, apparater, utstyr, sikkerhetssystem, komponenter mv.
  • Sikkerhets- og driftsinstrukser, eksempelvis instruks for varmt arbeid, fylling og tømming av tank, bunkringsprosedyre, sjekkliste, vedlikehold, kontroll, unormale hendelser, beredskapsplan mv.
  • Kompetansekrav ut over minimumskravene som følger av pkt. 7.
  • Risikovurdering og en plan for oppdatering av denne gjennom installasjonsfasen og ferdigstillelse.
  • Oppdatert situasjonsplan. Utstrekning av indre- og ytre område må være inntegnet.
  • Områdeklassifisering/eksplosjonsvernsdokument, jf. forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfære.
  • ESD-filosofi.
  • Forriglingsdiagram (Cause and effect diagram).
  • Hazop ( Hazard and operability).
  • Arealmessige begrensninger (hensynssoner), se pkt. 16.

Når anlegget er ferdigstilt, skal all dokumentasjon ajourføres (as built tegninger, oppdatert materialliste, komponentlister etc.).

8.2 Trykkpåkjent utstyr over 0,5 bars overtrykk (PED)

For nytt trykkpåkjent stasjonært utstyr og enheter, dvs. ved første gangs idriftsettelse, gjelder også forskrift om trykkpåkjent utstyr med krav til samsvarsvurdering og CE-merking. Forskriften gjelder, med enkelte unntak, for utstyr og enheter med trykk over 0,5 bar overtrykk. Til forskriften er det laget en veiledning som gir kommentarer til enkelte bestemmelser.

Når et teknisk kontrollorgan er involvert i samsvarsvurderingen skal det utstedes et samsvarssertifikat når valg av prosedyre (modul) krever dette. Samsvarserklæring skal utstedes av produsent eller dennes representant i EØS-området og må henvise til aktuelle samsvarssertifikat når dette følger av valgt modul.

Forskriften fastsetter de grunnleggende sikkerhetskrav. Det er utarbeidet en rekke harmoniserte europeiske standarder for trykkpåkjent utstyr som oppfyller de grunnleggende krav i direktivet.

For øvrig vises til DSB sin nettside og EU-kommisjonens nettside for PED.

8.3 Monterings, bruks og vedlikeholdsveiledning

Den som omsetter utstyr og anlegg som skal benyttes ved håndtering av farlig stoff skal sørge for at det til hver hovedenhet og hovedkomponent i en installasjon følger med en monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledning på norsk.

Veiledningen skal inneholde alle nødvendige opplysninger for korrekt montering og innstilling, sikker bruk, eventuelle begrensninger i bruk og riktig vedlikehold. Ved oversettelse fra annet språk må importøren påse at dette utføres av personer med fagkompetanse. Veiledningen må også tilpasses norske bestemmelser, praksis og klimatiske forhold i forbindelse med installasjon, begrensninger og bruk.

Tegningsunderlag, i form av sammenstillingstegninger, detaljtegninger og illustrasjoner, som viser utstyrets delkomponenter og sammenstilling, samt tilhørende material- og funksjonsbeskrivelse, skal være av en slik kvalitet og omfang at det bidrar til korrekt installasjon og tilfredsstillende vedlikehold av utstyret. Tegningsunderlaget kan inngå som del av monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledningen, eller leveres separat.

Ved faste bunkringsanlegg på land, bør oppdatert flytskjema være oppslått i kontrollrom eller i styrekontainer.

8.4 Aktuelle standarder, normer mv.

Ikke uttømmende oversikt over aktuelle standarder:

Standard NR Standard navn Merknad
NS-EN ISO 16903:2015 Petroleums- og naturgassindustri -
Egenskaper ved LNG som påvirker utforming
og valg av materialer (ISO 16903:2015)
Erstatter NS-EN 1160.
NS-EN ISO 28460:2010 Petroleums- og naturgassindustri – Anlegg og
utstyr for flytende naturgass – Skip-til-landoverføring
og havnevirksomhet (ISO 28460:2010)
Erstatter NS-EN 1532
NS-EN 1473 Anlegg og utstyr for flytende naturgass
Konstruksjon av landbaserte anlegg
Utgave: 2 (2007-05-01)
NS-EN 13645 Konstruksjon av landanlegg med
lagringskapasitet mellom 5 tonn og 200 tonnx
Utgave: 1 (2002-04-10)
NS-EN 1474 Anlegg og utstyr for flytende naturgass Del 1–3
NS-EN 12838 Konstruksjon av landbaserte anlegg  
IEC 60079 Installasjon og utstyr for flytende
naturgass - Konstruksjon og prøving
av marine overføringssystemer
 
FPA 59A Anlegg og utstyr for flytende naturgass

2013

NS-EN  ISO 20519 Spesifikaksjoner for bunkring av LNG-drevne fartøyer 2017
NEK IEC 61508 Explosive atmospheres standards  

Kontroll (§ 9)

9.1 Generelt om kontroll

Før et nytt bunkringsanlegg tas i bruk, og etter endringer og reparasjoner, skal det alltid gjennomføres kontroll (ferdigkontroll) for å påse at anlegget er formålstjenlig og sikkert.

Anleggene skal også kontrolleres periodisk i driftsfasen for å påse at den tekniske tilstanden fortsatt er tilfredsstillende (systematisk tilstandskontroll).

Den som utfører kontroll skal ha kompetanse etter pkt. 7. Som hovedprinsipp skal man ikke kontrollere arbeid man selv har utført.

Det skal utarbeides en kontrollrapport som dokumenterer hva som er kontrollert, hvordan det er kontrollert og resultatet av kontrollen. Rapporten skal på en tydelig måte gi en vurdering av resultatene/avvikene, slik at eier/bruker blir satt i stand til å kunne vurdere hvilke tiltak som må/bør iverksettes.

Kontroll før anlegget tas i bruk (ferdigkontroll) og systematisk tilstandskontroll av anlegg som skal ha samtykke etter § 17 skal utføres av en uavhengig kontrollør, jf. forskriftens § 9 første og annet ledd.

Med uavhengig kontrollør menes teknisk kontrollorgan, brukerinspektorat eller et akkreditert inspeksjonsorgan. Akkrediterte inspeksjonsorgan som benyttes må være akkreditert for å kunne kontrollere slike anlegg.

Grunnlag for akkreditering er NS-EN ISO/IEC 17020 - Generelle krav til drift av ulike typer organer som utfører inspeksjoner, type A, og normative dokumenter for kontroll. Akkreditering foretas i Norge av Norsk akkreditering.

Før anlegget settes i drift må det, når det er påkrevet, CE-merkes og samsvarserklæring med tilhørende sertifikater må foreligge, ref. pkt. 8.2.

9.2 Kontroll før installasjon

Konstruksjonskontroll skal sikre at tegninger, spesifikasjoner m.v. som ligger til grunn for konstruksjon av anlegget er i samsvar med regelverk, standarder og bestillers spesifikasjoner og beskrivelser.

Det skal foretas mottakskontroll av tanker, komponenter, rør og annet utstyr. Før nedlegging av rørsystem og utstyr som skal tildekkes, skal det kontrolleres at dette er uten skader og at korrosjonsbeskyttelsen er intakt. Kontrollen bør dokumenteres med bilder med så god oppløsning at detaljer kan verifiseres.

Det må foretas en kontroll av arbeidsunderlaget med tilhørende dokumentasjon. Dette vil bl.a. gjelde risikovurdering, tegninger, plassering av hovedkomponenter, avstandskrav, beskrivelser, prosedyrer og kvalifikasjonskrav til utførende fagpersonell utover det som følger av pkt. 7, samt monteringsveiledninger.

9.3 Kontroll under installasjon

Kontroller under installasjon skal sikre at arbeid utføres i henhold til arbeidsunderlag og tilhørende dokumentasjon.

Når det gjelder ikke destruktive undersøkelser på permanente sammenføyninger (sveiser) på trykkpåkjent utstyr, vises til forskrift om trykkpåkjent utstyr.

Avvik som avdekkes under installasjon, i forhold til gjeldende bestemmelser og planlagt utførelse av anlegget, skal utbedres før anlegget tas i bruk. Ansvaret ligger hos de aktører som er involvert i installasjonen og som har plikter etter forskrift om håndtering av farlig stoff.

9.4 Kontroll etter installasjon (ferdigkontroll)

Før LNG tas inn på anlegget, skal det foretas ferdigkontroll for å sikre at utstyr og anlegg er montert og sammenstilt i henhold til tillatelser, regelverk, anvendte normer og spesifikasjoner. Ferdigkontroll skal sikre at dokumentasjon som ligger til grunn for montering og sammenstilling er oppdatert i forhold til eventuelle endringer underveis i byggeprosessen, se pkt. 8.1 avslutningsvis.

Ferdigkontroll skal også utføres etter reparasjoner og endringer på anlegget.

Hele anlegget skal trykkprøves og tetthetsprøves. Rørsystem som legges skjult, må trykk- og tetthetsprøves før tildekking eller innstøping. Hele rørlengden som trykk- og tetthetsprøves skal være tilgjengelig for inspeksjon.

Trykkprøving og tetthetsprøving skal utføres etter anerkjent standard, skriftlig prosedyre og fastsatte akseptkriterier for bestått prøve. Når det gjelder valg av prøvetrykksmedium, vises det til forskrift om trykkpåkjent utstyr. Ved tetthetsprøving skal alle forbindelser også kontrolleres visuelt for lekkasjer.

I de tilfeller trykkprøving av tanker, enheter, rørsystem og standardutstyr allerede er utført etter kravene i forskrift om trykkpåkjent utstyr, skal dette aksepteres.

Funksjonskontroll skal sikre at utstyr og anlegg fungerer som spesifisert i prosjekteringsunderlaget.

Sikkerhetsventiler skal prøves innenfor en periode på tre måneder før anlegget tas i bruk.

Det skal foretas funksjonskontroll av kontroll-, styre- og sikringsinnretninger, ventiler, regulatorer mv. Hvor slik funksjonskontroll allerede er utført etter kravene i forskrift om trykkpåkjent utstyr, for eksempel som del av samsvarsvurderingen etter forskrift om trykkpåkjent utstyr, skal dette aksepteres.

Ferdigkontroll av enkelte bunkringsanlegg skal utføres av uavhengig kontrollør, se pkt. 9.1.

Ved alvorlige avvik av sikkerhetsmessig betydning skal kontrolløren sende kopi av kontrollrapporten til aktuell tilsynsmyndighet (DSB hvis det gjelder et samtykkepliktig anlegg, brannvesenet om det gjelder andre anlegg).

9.5 Systematisk tilstandskontroll

For å sikre at den tekniske tilstanden til anlegg og utstyr forblir tilfredsstillende må eier og bruker, i tillegg til ordinært vedlikehold, sørge for at det gjennomføres systematisk tilstandskontroll etter fastlagt plan. Systematisk tilstandskontroll er således en gjennomgripende sikkerhetskontroll av anlegget, som kommer i tillegg til eventuelle servicer og ordinært vedlikehold.

Omfang og hyppighet av den systematiske tilstandskontrollen må tilpasses utstyrets og anleggets driftsbetingelser, risikopotensial, og eventuelt egne erfaringer med tilsvarende utstyr, slik at tilfredsstillende driftssikkerhet og beskyttelse mot uønskede hendelser opprettholdes.

På enkelte bunkringsanlegg skal den systematiske tilstandskontrollen utføres av uavhengig kontrollør, se pkt. 9.1.

Det skal foreligge en skriftlig plan for alle kontrollaktiviteter (hyppighet og omfang), samt skriftlige prosedyrer for hvordan kontrollene skal gjennomføres. Hvor flere aktører er involvert, må ansvarsområdene være klart definert.

Systematisk tilstandskontroll av bunkringsanlegg bør utføres minimum hvert 5 år. Omfang og anbefalt kontrollintervall kan justeres i forhold til utstyrets og anleggets driftsbetingelser, driftstid, omgivelser, driftserfaringer mv.

Kontroll- og sikkerhetsfunksjoner med stor sikkerhetsmessig betydning skal kontrolleres og prøves etter fastsatte prosedyrer i samsvar med prøveprogram som virksomheten har utarbeidet. Standarden NS-EN IEC 61508 kan benyttes for å fastsette kontrollintervall, jf. bl.a. standardens del 2, kap. 7.6, dog skal slike kontroller gjennomføres minimum hvert 2. år.

Ventiler med stor sikkerhetsmessig betydning skal prøves etter fastsatte prosedyrer og i samsvar med utarbeidet prøveprogram.

Hvis sikkerhetsventiler fjernes for prøving under drift, skal de gjenværende ventiler ha kapasitet til å ivareta trykkavlastning. Alternativ til kontroll og prøving vil være utskifting.

Ved alvorlige eller gjentatte avvik av sikkerhetsmessig betydning skal kontrolløren sende kopi av kontrollrapporten til aktuell tilsynsmyndighet (DSB hvis det gjelder et samtykkepliktig anlegg, brannvesenet om det gjelder andre anlegg).

Drift, vedlikehold og opphør (§ 10)

Eier eller bruker av bunkringsanlegget skal sørge for at dette brukes og driftes på en forsvarlig måte, holdes i forsvarlig stand og vedlikeholdes slik at sikkerhetsnivået opprettholdes. Det må utarbeides drifts-, vedlikeholds- og kontrollplaner, se også pkt. 8.1.

Eier eller bruker av anlegget/ansvarlig for operasjonen plikter å gjennomføre internkontroll etter forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).

10.1 Drift

Avvik som avdekkes under drift som er av sikkerhetsmessig betydning, må utbedres umiddelbart. Om nødvendig må bruk av anlegget og utstyret opphøre inntil avviket har blitt lukket på en tilfredsstillende måte.

Det skal foreligge drifts- og vedlikeholdsinstrukser tilpasset utstyrets og anleggets driftsbetingelser. Instruksene må også omfatte unormale driftssituasjoner. Sikkerhets- og driftsinstrukser skal være på norsk og i tillegg på et språk som ansatte og andre berørte i virksomheten forstår når disse ikke forstår norsk.

I tillegg må det utarbeides beredskapsplan med tilhørende prosedyrer, se pkt. 19.

Alle instrukser og planer må oppdateres jevnlig og ved eventuelle endringer.

Driftspersonell (herunder bunkringsoperatører) skal ha gjennomgått opplæring om anlegget og de farlige stoffene som er involvert, slik at anlegget drives på en sikker måte. De skal kjenne til foreliggende instrukser, relevante bruksanvisninger og anerkjente normer som ligger til grunn for drift og vedlikehold av anlegget. Se for øvrig pkt. 7.

For anlegg hvor det oppbevares LNG mellom bunkringene, men som ikke er betjent mellom bunkringene, skal det etableres avtale med kompetent personell som raskt kan håndtere unormale driftssituasjoner.

10.2 Vedlikehold

Eier eller bruker skal sørge for at det utføres vedlikehold av anlegget for å sikre at sikkerhetsnivået opprettholdes.

Vedlikehold må utføres av personell som har nødvendig vedlikeholdsteknisk kompetanse og erfaring, og som kjenner til aktuelle metoder for systematisk vedlikehold. Dersom eier eller bruker ikke selv har nødvendig kompetanse for å utføre vedlikehold må slik kompetanse innhentes, se for øvrig pkt. 7. Vedlikehold bør utføres etter produsentens anvisninger. Bruk av sjekklister med angivelse av sjekkpunkter og intervaller vil forenkle og tydeliggjøre arbeidet. Vedlikehold skal dokumenteres.

10.3 Opphør

Eier og bruker skal sørge for at anlegg som ikke lenger er i drift, fjernes eller sikres forsvarlig for å unngå utilsiktet bruk, eventuelt vedlikeholdes som om det var i ordinær drift. Før anlegget tas i bruk igjen, må det utføres ny systematisk tilstandskontroll.

Når meldepliktige anlegg etter § 12 opphører, skal elektronisk melding om opphør sendes DSB.

Skilting og merking (§ 11)

11.1 Skilting ved håndtering av brannfarlig stoff

Der farlig stoff håndteres skal det settes opp skilt, lett synlig på passende steder og i tilstrekkelig antall, som opplyser om faren for brann, eksplosjon eller annen ulykke. Der farlig stoff håndteres skal det settes opp skilt med forbud mot røyking, bruk av åpen ild og andre tennkilder. Områder der eksplosiv atmosfære kan dannes skal merkes i henhold til forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer. Skilt og symboler skal være i henhold til forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen (Direktoratet for arbeidstilsynet). Eksempler på skilt er vist i vedlegg 1-1.

11.2 Merking av tanker og utstyr

Anlegg og utstyr skal merkes slik at personell og brannvesen kan identifisere innholdet. Viktige komponenter som brukes ifm. nødavstengning skal merkes. Betjeningsinnretninger av sikkerhetsmessig betydning skal være tydelig merket og være påført nødvendige opplysninger slik at feilbruk unngås. Nødvendige instrukser skal plasseres ved anleggets tappesteder, kai, bilfylleplass og ellers på steder som krever spesiell oppmerksomhet.

11.3 Merking av rørledninger og påvising av disse ved gravearbeid

Rørledninger merkes med medium og strømningsretning, og merkes så tett at det aldri kan være tvil om verken medium eller strømretning i rørledningen.

Over nedgravd rørledning skal det legges et markeringsbånd som varsel ved senere graving. Av forskriftens § 15 femte ledd bokstav b) følger at virksomheten som transporterer LNG, naturgass mv. i nedgravde rørledninger skal etablere et system for instruksjon ved gravearbeid.

Av forskriftens § 5 siste ledd følger at enhver som foretar gravearbeid skal gjøre seg kjent med om det er rørsystemer som inneholder farlig stoff i området vedkommende skal grave, og ta nødvendig hensyn til disse under gravingen. Før graving påbegynnes, skal eier av rørsystemet varsles slik at rørledningen kan påvises før graving påbegynnes, jf. § 15 femte ledd bokstav b).

Når det gjelder merking av trykkpåkjente rørledninger, vises også til krav som fremkommer av forskrift om trykkpåkjent utstyr.

Innmelding

Enhver som oppbevarer farlig stoff i et anlegg i mengde lik eller større enn mengdene som fremkommer av forskriftens vedlegg 2, skal sende elektronisk melding til DSB via «Altinn». Ved nytt anlegg skal innmelding skje i god tid før bygging påbegynnes. Ved endringer eller opphør skal ny melding sendes inn. Det vises for øvrig til Veiledning for innmelding av farlig stoff.

Når det gjelder LNG, er meldegrensen 0,4 m3.

Dokumentasjon (§ 13)

Den som er tillagt plikter etter forskriftens bestemmelser skal til en hver tid kunne dokumentere at kravene i forskriften er oppfylt. Dokumentasjonen skal være lett tilgjengelig, og skal oppdateres og opprettholdes i anleggets levetid.

Internkontrollforskriften § 5 setter krav til dokumentasjon ifm. det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i en virksomhet. Krav til dokumentasjon som fremkommer av forskrift om håndtering av farlig stoff, bl.a. utdypet i denne temaveiledningen, skal inngå som del av den samlede dokumentasjon etter Internkontrollforskriften.

Eksempel på dokumentasjon som også skal finnes på anlegget er ajourførte rørskjemaer, driftsinstrukser, beredskapsplan mv.

Risiko og risikovurdering (§ 14)

Risiko skal være redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås. Sikkerhetshensyn skal være integrert i alle faser, herunder prosjektering, installasjon, drift og avvikling. Risikovurdering skal inkludere interne og eksterne forhold samt uønskede tilsiktede handlinger. På bakgrunn av vurderingen skal det utarbeides planer og gjennomføres tiltak for å redusere risikoen. Tiltak kan være av forebyggende og/eller skadebegrensende art, (tekniske eller organisatoriske), eventuelt i kombinasjon med arealmessige begrensninger og informasjon til omgivelsene. Risikovurderingen skal jevnlig gjennomgås, og oppdateres ved endrede forutsetninger i anlegg eller omgivelser.

Risikoanalyse for stasjonære samtykkepliktige anlegg som også omfattes av storulykkeforskriften skal utføres som kvantitativ analyse og vise risikokonturer, ref. Veileder om sikkerheten rundt storulykkevirksomheter utgitt av DSB 2016.

For bunkringsoperasjoner som foregår fra tankbil, forventes ikke kvantitative analyser utover det som eventuelt er nødvendig for å fastsette indre sikkerhetsområde, jf. kap.15 om sikkerhetsområder. Ved beregningen legges standarden NS-EN ISO 20519 til grunn.

Risikovurderingens omfang vil variere, avhengig av anleggets kompleksitet, størrelse og omgivelser.

Risikovurderingen må omfatte forhold under drift og vedlikehold. NS 5814 – Krav til risikovurderinger – bør legges til grunn.

Risikoanalysen bør innledes med en fareidentifikasjon (HAZID).

Det må bl.a. tas hensyn til følgende:

  • Hvordan anlegget og/eller bunkringsaktiviteten kan påvirke omgivelsene (terminalbygg, gangvei, biloppstillingsplass, ombordkjøringsrampe og andre steder der det befinner seg tredjepersoner) ved ulike typer ulykkescenarier, for eksempel ved utslipp, brann mv.
  • Hvilke komponenter, deler av eller aktiviteter på anlegget kan initiere starten på en uønsket hendelse, og hvilke årsakskjeder kan føre til en større ulykke.
  • Hvilken innvirkning vil omgivelsene kunne ha på anlegget, herunder eventuelle samtidige operasjoner.
  • Grunnforhold og muligheter for ras, flom, høyvann, vindbelastning, jordskjelv etc., også som følge av fremtidige klimaendringer og fare for ekstremvær.
  • Mulige risiko som følge av at bunkringssystem på land og skipsanlegg er koblet sammen.
  •  Rør-/slangebrudd.
  • Trykk, overføringshastighet mv.
  • LNG og naturgassens egenskaper.
  • Muligheten for gassdannelse i lukkede lommer som under kai, mellom skipsside og lukket kaifront, terminalbygg o.l.
  • Konsekvenser ved ubemannet drift eller fjernbetjening.
  • Plassering av anlegg i forhold til rømningsveier.
  • Oppsamlingsmulighet for eventuell lekkasje.
  • Topografiske forhold (herunder skipssiden) med tanke på spredning av gassky.
  • Fare for lynnedslag.
  • Fremherskende vindretning.
  • Transporter av LNG og påfylling av fast tank.
  • Bølger, skipskollisjon mv. som kan få skipet som blir bunkret i bevegelse.
  • Bevegelse i tankbil under bunkringsprosessen.
  • Fremkommelighet og angrepsveier for brann- og redningsvesenet. Normalt skal et anlegg kunne dekkes fra to sider, og det skal være mulig å kjøle utstyret med manuelt slokkeutstyr fra sikker plass.
  • Uønskede tilsiktede handlinger.

Med grunnlag i risikoanalysen og prosjekteringen skal det utarbeides en situasjonsplan som viser planlagt plassering av utstyr og anlegg, tanker, rørgater, bygninger (bemannede og ubemannede), kai, biloppstillingsplass, skip, nabogrenser, adkomstveier, oppstillingsplass for kjøretøy som skal fylle tank eller bunkre skipet, internt trafikkmønster, inngjerding, slokkeutstyr og andre forhold som kan være av betydning for sikker håndtering av farlig stoff. Planen kan være et situasjonskart hvor alle installasjoner er inntegnet.

Ved ombygging av eksisterende anlegg skal det foretas en risikovurdering og utarbeides en prosedyre for gjennomføring av arbeidet og dets innvirkning på anlegget for øvrig. Hvis ombygging skjer i tilknytning til eksisterende anlegg som er i drift, skal det utarbeides prosedyrer som sikrer at driften kan pågå uten fare for uhell i ombygningsperioden.

Forebyggende sikkerhetstiltak (§ 15). Krav til installasjoner

Forskriftens § 15 inneholder bestemmelser om en rekke forebyggende sikkerhetstiltak som skal iverksettes på forskjellige typer anlegg. Forskriftens § 14 om risikovurdering sier at virksomheter som håndterer farlig stoff skal sørge for at risikoen er redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås. Ikke alle de foreslåtte tiltakene i pkt. 15 vil være å finne igjen som krav i forskriftens § 15, men de anses allikevel å måtte iverksettes for å kunne si at risikoen er redusert til et akseptabelt nivå jf. § 14. Merk også at tiltak som må iverksettes på bakgrunn av risikovurderingen, jf. § 14, kan komme i tillegg til de risikoreduserende tiltakene som omtales under.

Den som leverer LNG til skip har ansvar for at leveringen fra landsiden skjer på en betryggende måte. Leveranser må skje i samsvar med utarbeidede prosedyrer og sjekklister. Prosedyrer for land og sjøsiden skal være samkjørte. Ansvarsforhold mellom land og skip skal være avklart både for normal drift og ved unormale hendelser.

For krav til utforming av stasjonære tankanlegg vises også til kap. 2 i Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff.

Kaiområdet:

Kaianlegget må bygges med tanke på forsvarlig manøvrering og betjening av alle aktuelle skipsstørrelser.

Det skal settes opp en eller flere vindanvisere (vindpølser) på stedet. Vindpølsen må være synlig for bunkringspersonell, fra skipets bro, og for beredskapspersonell når de ankommer til stedet.

Kaiområdet der bunkring pågår må være tilstrekkelig opplyst.

Sikkerhetsområder:

For å sikre omgivelsene på en tilfredsstillende måte, og ivareta sikkerheten til tredjeperson, skal arealmessige begrensninger rundt anlegget fastsettes på bakgrunn av risikovurdering, jf. pkt. 14 og 16. Det må tas hensyn til topografi, herunder skipssiden og eventuelle terminalbygg, områder mellom kai og skipsside, eventuelle volum/rom under kai mv.

Rundt utstyr og anlegg hvor det kan oppstå eksplosjonsfarlig atmosfære må det etableres soneklassifisering, jf. forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlig atmosfære § 12. Eksplosjonsfarlige områder klassifiseres som sone 0, 1 eller 2, og klassifiseringen gjøres på grunnlag av hvor ofte det kan dannes en eksplosiv atmosfære og hvor lenge den varer. 


Der eksplosjonsfarlig atmosfære kan dannes, må det benyttes utstyr tilpasset dette, jf. forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlig atmosfære og forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig atmosfære. Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlig atmosfære § 9 stiller krav om utarbeidelse av eksplosjonsverndokument, som blant annet skal vise følgende:

  • at eksplosjonsfarene er blitt kartlagt og vurdert
  • at egnede tiltak vil bli iverksatt for å nå målene med forskriften
  • hvilke områder minimumskravene i §§ 14 og 15 får anvendelse
  • at arbeidsplassene og arbeidsutstyret (herunder alarminnretninger) utformes, brukes og vedlikeholdes på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

I tillegg skal det under bunkring etableres et indre sikkerhetsområde. Dette skal være et nærmere definert område rundt påkoblingspunkter for overførsel av LNG hvor det ikke skal finnes tennkilder og hvor kun personell tilknyttet bunkringsoperasjonen skal oppholde seg. Innenfor indre sikkerhetssone er det kun aktiviteter knyttet til bunkringen som skal foregå. Med unntak av eventuelt LNG-tankkjøretøy skal det ikke finnes biler eller andre kjøretøy i dette området. Utstyr som ikke tilfredsstiller kravene til bruk i eksplosjonsfarlig område skal gjøres strømløst før bunkring igangsettes. Formålet med dette området er å forhindre at naturgass som måtte frigjøres ved en eventuell hendelse antenner.

For beregning og fastsettelse av områdets utstrekning vises til NS-EN ISO 20519, Spesifikasjoner for bunkring av LNG-drevne fartøy. Dersom det er utarbeidet QRA, kan denne legges til grunn ved fastsettelse av områdets utstrekning, jfr. NS-EN ISO 20519, Annex B, B3.

Ansvarlig for bunkringen må på egnet måte synliggjøre utstrekningen av dette området (avsperring, skilting el).

Når bunkring pågår, må det i tillegg defineres et ytre sikkerhetsområde som skal avsperres under bunkring og merkes med «adgang forbudt». Den som har ansvar for bunkringen, skal ha kontroll over andre aktiviteter innenfor dette området og om nødvendig benytte sikkerhetsvakt. Området på sjøsiden av fartøyet må overvåkes og eventuelle skipsbevegelser innenfor sikkerhetssonen, skal avvises. At dette er ivaretatt bør være et kontrollpunkt i sjekklisten. Begrensningen skal hindre unødig risiko for tredjeperson og at utstyr og anlegg som benyttes under bunkring påføres skade fra omgivelsene eller annen aktivitet. Området skal sperres av før bunkring, og avsperringen kan først oppheves etter at bunkring er avsluttet og slanger frakoblet. I dette området skal det ikke befinne seg tredjeperson under bunkringen. Utstrekningen på denne sonen må fastsettes med utgangspunkt i risikovurderingen, spesielt med tanke på lokale forhold som kan påvirke bunkringsoperasjonen. Det ytre sikkerhetsområdet skal være større enn det indre sikkerhetsområdet. Passasjergangvei kan ikke benyttes under bunkring dersom denne ligger innenfor definert område.

Etablering av et indre- og et ytre område som nevnt over, må ikke forveksles med etablering av hensynssoner nevnt i kap. 16. Se figur 15-1.

Behov for avsperringer om bord på skipet under bunkring avklares med rederiet eller fartøysansvarlig.

Kommunikasjon: Det skal alltid være personell med nødvendig kompetanse, ref. pkt. 7, på kaien som overvåker bunkringen. Det må sikres god kommunikasjon mellom personell på kaien og de som er ansvarlige for bunkringen om bord på skipet. Arbeidsspråk må avtales og beherskes av de involverte. Kommunikasjonssystemet skal være bygget med et robust design og være satt opp med redundans eller annen backup. Beredskapsplanen skal omfatte bortfall av kommunikasjon.

Oppsamlingsarrangement: Et oppsamlingsarrangement som kan fange opp utlekket LNG ved brudd eller lekkasje, vil ha stor betydning for å redusere avdampningsraten og dermed størrelsen på en gassky. Dette vil igjen være bestemmende for fastsetting av sikkerhetsavstander.

Mekanisk beskyttelse: Fysiske barrierer som autovern, betonggriser eller lignende skal etableres for å beskytte anlegget mot ytre påkjenninger som påkjørsel av kjøretøy og skip mv, fortøyningsutstyr, fallende last fra kraner mv. Barrierene må plasseres med tilstrekkelig avstand til anlegg og utstyr slik at de virker som forutsatt.

Nødavstengning: Nødavstengningssystemet skal sette anlegget i sikker tilstand når utløst. Hurtiglukkende nødavstengningsventiler skal finnes på land og sjøside. Sikringssystemet skal utformes etter sviktsikkerhetsprinsippet (fail safe). Det betyr for eksempel at nødavstengningsventiler må bringes i sikker posisjon av fjærbelastning eller lignende. ESD systemet skal fungere uavhengig av prosesstyringssystemet.

ESD ventilene skal kunne motstå belastingene ved en eventuell brann.

Operatøren skal kunne stanse bunkringen fra nødstoppbryter på land ved bunkringspunkt og i tillegg fra minst en annen nødstoppbryter plassert i sikker avstand fra bunkringspunktet (nødstopp). Operatøren må derfor visuelt overvåke bunkringsoperasjonen fra egnet sted på kaien.

Nødavstengningssystemet skal utløses automatisk ved detektering av unormale driftsforhold. Systemet skal være uavhengig av utenforstående kommunikasjonssystem. Der hvor lekkasje kan oppstå, bør det være deteksjon av gass, flamme og kalde væsker. Eventuell deteksjon fra disse skal utløse nødavstengningssystemet.

Om ESD systemet skal iverksette automatisk varsling internt, av omgivelser, nødetater el., må vurderes i det enkelte tilfelle.

Plassering av detektorer og nødstoppbrytere, sammen med lukketid på ventiler mv., må være slik at ESD systemets responstid blir så kort som mulig. For å oppnå dette må best available technology (BAT) benyttes. I tillegg må operatører ha kunnskap om LNG og naturgass for raskt å vurdere utløsning av nødstopp. Aktuell responstid må ses i sammenheng med utstrekning av indre- og ytre sikkerhetsområde.

Systemet må ha høy pålitelighet. På faste landbaserte anlegg bør ESD systemet ha SIL nivå 3, med mindre virksomheten selv har fastsatt andre akseptkriterier jf. pkt. 8.1.1. (SIL = Safety Integrity Level, ref. EN-IEC 61508).

Landanlegget må designes slik at eventuelle trykkstøt som følge av hurtig nedstengning av ESD-systemet, ikke medfører skade på rør eller annet utstyr. Anlegget må utformes slik at strømavbrudd ikke øker risikoen for brann eller eksplosjon, for eksempel å ha mulighet for manuell avstengning.

Rør og slanger: Rør (bunkringsarmer) og slanger må ha nødvendig lengde for å opprettholde fleksibilitet ved bevegelser i skipets på grunn av tidevann, bølger, vind og strøm etc. uten å belaste faste anleggsdeler. Det må påses at slangemateriale opprettholder ønsket fleksibilitet ved nedkjøling.

Eventuelt behov for løfteutstyr må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dersom det benyttes kran eller liknende for løfting av bunkringsslange, må dette være beskrevet i fastsatte prosedyrer for bunkringen.

Behov for fiksering av koblinger og/eller slanger skal vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Det må påses at eventuelt fikseringsutstyr ikke forringer fleksibiliteten i slangen. Det skal benyttes dryppfri hurtigkobling ved tilkobling til skipet.

Overføringssystemet skal kunne frakobles hurtig for å minimalisere eventuelle skader på skip eller utstyr og for å forhindre utilsiktet utslipp av LNG. Bunkringssystemets sikkerhetssystem (ERS) må være utstyrt med ERC (emergency release coupling) og/eller break away kobling. Systemet skal være slik designet at en minimal mengde LNG frigjøres ved aktivering av sikkerhetssystemet.

Prosedyrer og sjekklister: Det skal foreligge detaljert instruks for bunkringen. Instruksen skal gjelde for personell på kaien og må være samordnet med skipets instrukser. Sjekklister som omfatter kontrollpunkter for både fartøy og landanlegg må avklares i et ship-shore møte før bunkring kan iverksettes.

Det må utarbeides sjekklister tilpasset det konkrete anlegget som omfatter hele bunkringsoperasjonen. ISO/TS 18683, Guidelines for systems and installations for supply of LNG as fuel to ships og NS-EN ISO 20519, Spesifikasjon for bunkring av LNG-drevne fartøyer, har vedlagt forslag til sjekkliste. Også International Assosiation of Ports and Harbours (IAPH) har laget forslag til sjekklister. Disse kan brukes som et utgangspunkt og tilpasses den enkelte bunkringsoperasjon.

Overfyllings varsel/-vern

Før bunkring iverksettes, må ansvarlig for bunkringen forsikre seg om at system for å hindre overfylling av fartøyets bunkerstanker fungerer som forutsatt, og dette bør fremgå av sjekkliste. For fartøy omfattet av forskrift 9.september 2005 om bygging og drift av passasjerskip drevet med gass, skal bunkringssystemet ha forvarselalarm og alarm for maksimalnivå. Maksimalnivå skal i tillegg føre til automatisk stengning av fylleventiler samt trykkavlastning til gassmast. For øvrige fartøy skal krav i internasjonalt regelverk og klassekrav legges til grunn for utforming av system for å forhindre overfylling.

Tankkjøretøy: Tankkjøretøy skal kunne kjøre uhindret bort fra fylleplassen uten å måtte rygge, hvis det oppstår en kritisk situasjon. Føreren må visuelt overvåke bunkringsoperasjonen fra egnet sted på kaien. Tankkjøretøyet som benyttes må tilfredsstille kravene til FL-kjøretøyer (som angitt i landtransportforskriften jfr. ADR del 9, inkludert de kravene for slike kjøretøyer som refererer til standard IEC 60079 for elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige atmosfærer.)

Spenningsutjevning: Før fylling påbegynnes må det sikres at eventuelt spenningsforskjell mot fartøy blir håndtert på en sikker måte.

Beskyttelse av skipet: Før bunkring påbegynnes, må det være avklart om skipet er tilstrekkelig beskyttet mot sprøbrudd ved en eventuell LNG lekkasje på skipskonstruksjoner som for eksempel skuteside, bunkringsrom mv. Det må også være avklart i hvilken grad skipets ventilasjonssystemer kan være i drift under bunkringen. At ventilasjonssystemer står i korrekt posisjon bør være et sjekkpunkt i sjekklisten for bunkringsoperatør på land.

Fortøyning: Før bunkring igangsettes, skal skipet være forsvarlig fortøyd. Sjekkliste for bunkringsoperatør på land må inneholde et sjekkpunkt om dette.

Begrensninger ved uvær mv.: Det må fastsettes kriterier for når bunkring ikke skal gjennomføres pga. vind, bølger, sikt, tordenvær el. på bunkringslokasjonen. Disse kriteriene må være omforent på land- og sjøside. Bunkring skal avbrytes eventuelt ikke igangsettes dersom fastsatte grenseverdier overstiges, og i alle tilfeller ved vindstyrke 20 m/s (39 knop) eller mer på bunkringstidspunktet.

Bunkring eller tømming av skipets tanker under opphold på verft/verksted e.l.
Ved bunkring under opphold på verft, må det iverksettes egnede tiltak som ivaretar sikkerheten. Tilsvarende gjelder ved tømming av skipets tank ved verft eller andre steder.

Arealmessige begrensninger (§ 16)

På større anlegg kan det i tillegg til etablering av soner nevnt i punkt 15, være aktuelt med begrensninger i form av hensynssoner. Slike hensynssoner skal forhindre at det senere etableres boliger, forsamlingslokaler, overnattingssteder, sykehus og andre pleieinstitusjoner, omsorgsboliger, skoler, barnehager, salgslokaler, idrettsanlegg, offentlige ferdselsårer med høy trafikktetthet, fritidsaktiviteter med fast opphold og mot virksomhetene som øker sannsynligheten for større konsekvenser ved en ulykke.

Hensynssoner fastsettes etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Kommunen forvalter plan- og bygningsloven, og virksomheten må derfor ta kontakt med kommunen for å få etablert de arealmessige begrensningene.

DSB har utarbeidet Temarapport om sikkerhet rundt anlegg som håndterer farlig stoff med forslag til akseptkriterier for utstrekning, med ulike bestemmelser innenfor sonene. Isoriskkurvene som er beregnet i risikovurderingen vil ligge til grunn for vurdering av hensynssoner.

Samtykke fra DSB (§ 17)

Virksomheter som leverer LNG til passasjerskip fra bunkringsanlegg eller tankbil på land skal innhente samtykke fra DSB i rimelig tid før håndtering av farlig stoff kan påbegynnes, jf. forskrift om håndtering av farlig stoff § 17 første ledd. Dersom det skal bygges nytt anlegg, skal samtykke innhentes i rimelig tid før bygging kan påbegynnes, jf. forskriftens § 17 annet ledd. Formålet med at samtykke skal innhentes i rimelig tid, er å sikre at eventuelle forhold vedrørende lokalisering, valg av utstyr mv. er avklart før investeringer foretas. For bunkringsanlegg som faller inn under storulykkeforskriften kommer også brann- og eksplosjonsvernloven §§ 23 og 24 til anvendelse.

Plikten til å innhente samtykke gjelder for bunkring av passasjerskip både med og uten passasjerer om bord. Plikten til å innhente samtykke gjelder også bunkringsanlegg, uansett type skip, når det oppbevares LNG i så store mengder at virksomheten omfattes av storulykkeforskriften.

Samtykker gis for bunkring på konkret angitt lokasjon.

Samtykkesøknaden bør beskrive et system for bunkring ved alternativ lokasjon og/eller alternativ bunkringsmåte ved uforutsette hendelser, driftsavbrudd ved omsøkt bunkringsanlegg mv. Slik alternativ bunkring må imøtekomme vilkår gitt i samtykket.

For å kunne behandle en søknad om samtykke, må DSB som et minimum få seg forelagt følgende dokumentasjon:

Dokumentasjon Bunkring fra landanlegg Bunkring fra tankbil uten faste installasjoner
Firmaopplysninger X X
Lokalisering inkl. beskrivelse av omgivelsene, situasjonsplan X X
Risikovurdering X X
Informasjon til befolkningen i området, jfr.
brann- og eksplosjonsvernloven § 24
Ved storulykkeanlegg  
Mengder farlig stoff X X
Hyppighet X X
Type fartøy X X
Teknisk underlag (P&ID, SIL nivå, Hazop mv.) X  
Standarder, normer, guidelines mv. som legges til grunn X X
Områdeklassifisering (eksplosjonsvernsdokument) X X
Beskrivelse av indre- og ytre sikkerhetsområde, ref. pkt. 15 X X
Arealmessige begrensninger (hensynssoner) X  
Beskrivelse av ESD-system X X
Overordnede opplysninger om drift og vedlikehold X  
Tidsplan for prosjektet X X
Kontrollrapport ihht. forskrift om trykkpåkjent utstyr X  
Kontrollrapport ihht forskrift om
håndtering av farlig stoff § 9
X  
Beredskapsplan X X

DSB kan be om ytterligere dokumentasjon, for eksempel relevante bunkringsprosedyrer og –sjekklister.

For øvrig vises det til Temaveiledning om innhenting av samtykke.

Nabovirksomheter (§ 18)

Nabovirksomheter og -anlegg som innen et geografisk avgrenset område hver for seg håndterer farlig stoff, og hvor en hendelse kan få konsekvens for nabovirksomhet, skal utveksle informasjon slik at de til enhver tid har full oversikt over de mengder farlig stoff som håndteres og kan samordne tiltak slik at sikkerhet og beredskap blir ivaretatt på en god måte. Samordning kan for eksempel gjelde felles interne tilsyn, tiltak for å motvirke brannspredning, felles vakthold, felles øvelser og samordnet beredskapsplan.

Beredskapsplikt (§ 19)

Det skal utarbeides en beredskapsplan som sikrer at eier / bruker er i stand til å håndtere uhell og ulykker som kan inntreffe. Planen skal redegjøre for ansvars- og oppgavefordeling under innsats, og inneholde varslings-, rømnings-, rednings- og slokkeinstrukser. Risikovurdering skal legges til grunn for utarbeiding av beredskapsplan. Planen skal gjenspeile risikopotensialet i virksomheten og de ulykkessituasjoner som vil kunne oppstå. Planen skal oppdateres jevnlig og beredskapen øves regelmessig.

Beredskapsplanen må samordnes med skipets beredskapsplaner og eventuelle beredskapsplaner for havnen inklusive eventuelle terminalbygg mv. Beredskapsplanen må også samordnes med offentlige beredskapsplaner. Ansvar, oppgaver og ressursfordeling for samtlige aktører under innsats må defineres i beredskapsplanen. Det bør inngås avtale mellom aktørene om at endringer i en aktørs beredskapsplan må avklares med de øvrige aktørene for å sikre at beredskapen til enhver tid er samordnet.

Virksomheter som omfattes av storulykkeforskriften må også etterleve de plikter om beredskap som følger av denne.

Varsling og rapportering av uhell og ulykker (§ 20)

Virksomhet skal umiddelbart varsle DSB om større ulykker som inntreffer i forbindelse med bunkring av LNG. Slik varsling skal skje til DSB vakttelefon (482 12 000).

Alle uhell og ulykker i forbindelse med håndtering av farlig stoff skal snarets mulig rapporteres til DSB. Rapportering skal foretas i et nettbasert meldesystem, se «skjemaer» på www.dsb.no. Årsak til hendelsen og korrigerende tiltak for å hindre gjentagelse skal fremgå.

Virksomheten skal i tillegg etablere et system for registrering av uhell, ulykker og tilløp til slike i forbindelse med håndtering av farlig stoff og tilhørende utstyr og anlegg.

Virksomheter som omfattes av storulykkeforskriften må også etterleve de plikter om varsling som følger av denne.

Avsluttende bestemmelser (§§ 21-27)

Ingen kommentar.

Vedlegg

For vedlegg - se pdf.

Lukk