Innledning

Temaveiledningen er utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Temaveiledningen utdyper og forklarer forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (forskrift om håndtering av farlig stoff), i forbindelse med innhenting av samtykke etter forskriftens § 17 for anlegg og aktiviteter som håndterer farlig stoff.

Krav til samtykke for visse typer anlegg og aktiviteter må sees i sammenheng med at tidligere ordning med tillatelser i regi av DSB er avviklet. Krav til samtykke gjelder for anlegg og aktiviteter der en uønsket hendelse kan føre til konsekvenser av stor betydning for tredjeperson og samfunnet forøvrig.

Temaveiledningen må brukes sammen med forskriften og tilhørende veiledning.

Temaveiledningen legges til grunn når anlegg eller aktivitet for håndtering av farlig stoff

  • tas i bruk,
  • ved planlegging og bygging av nytt anlegg, og
  • ved vesentlig endring på eksisterende anlegg.

For øvrig vises til DSB sin hjemmeside www.dsb.no med oversikt over regelverk og publikasjoner.

1. Formål

Formålet med denne temaveiledningen er å gi retningslinjer for søknad om innhenting av samtykke etter forskrift om håndtering av farlig stoff § 17, samt å angi krav til opplysninger og dokumentasjon i forbindelse med søknadene. Behandling av søknader og utstedelse av samtykke er også omtalt.

Ordningen med innhenting av samtykke fra DSB er etablert for å sikre at hensynet til tredjeperson er tilfredsstillende ivaretatt og at ikke uønskede hendelser fører til konsekvenser av stor betydning for samfunnet. I dette inngår også å verne liv, helse og materielle verdier mot uhell og ulykker med farlig stoff i de virksomhetene som er omfattet av krav om samtykke.

2. Virkeområde

Krav om innhenting av samtykke gjelder for følgende typer anlegg og aktiviteter:

  • Virksomhet som er å regne som storulykkevirksomhet etter forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften).

Gjelder landbaserte storulykkevirksomheter som håndterer brannfarlig, reaksjonsfarlig eller trykksatt stoff i mengder som ligger over meldegrensen etter § 12 i forskrift om håndtering av farlig stoff. Omfatter prosessanlegg eller anlegg som kun oppbevarer farlig stoff, eller en kombinasjon av dette.

Eksempler på stoffmengder som utløser plikt om innmelding etter forskrift om håndtering av farlig stoff fremkommer av pkt. 11.

Eksempler på mengdegrenser etter storulykkeforskriften fremkommer av pkt. 7.1.

Gjelder ikke for landbaserte virksomheter som er underlagt petroleumstilsynets regelverk.

  • Virksomhet som omlaster farlig stoff fra skip til skip

Gjelder når omlastingen foretas innenfor norsk territorialgrense (12 nm). Omlastingen kan foregå som STS-operasjon (Ship To Ship) hvor begge skipene er oppankret. Den kan også foregå som FSO-operasjon (Floating Storage and Offloading) hvor det ene skipet (normalt stort) er mer permanent oppankret eller fortøyd til land, og hvor det andre og normalt mindre skipet ligger fortøyd langs skipssiden på det store skipet og foretar lossing/lasting. Bunkring av skip er ikke omfattet av kravet om samtykke, og skip som losser/laster til/fra et tankanlegg vil være omfattet av et eventuelt samtykke for tankanlegget.

  • Virksomhet som transporterer farlig stoff i rørledning med driftstrykk høyere enn 16 bar

Gjelder rørledninger over lengre strekninger, for transport og distribusjon av farlig stoff. Rørsystem som befinner seg inne på et industriområde og for eksempel er del av prosessanlegg eller tankanlegg, trenger ikke eget samtykke, men vil inngå som del av anleggets eventuelle samtykke.

I særskilt tilfelle kan DSB treffe vedtak om at også annen virksomhet vil kunne omfattes av krav om samtykke dersom virksomhetens aktivitet, plassering, utforming og/eller håndtering av farlig stoff tilsier det, og hvor omgivelsene er slik at uhell kan få store konsekvenser. Virksomhet som gjennom risikovurdering kommer fram til at hendelser kan føre til store konsekvenser, skal kontakte DSB for avklaring om innhenting av samtykke er nødvendig.

2.1 Endringer

Hvis det på et senere tidspunkt foretas vesentlige endringer av sikkerhetsmessig betydning på anlegg eller i aktiviteter som nevnt over, skal det søkes om nytt samtykke for endringene. Virksomheten er ansvarlig for å foreta en vurdering av hvorvidt planlagte endringer krever innhenting av nytt samtykke.

Endringer av sikkerhetsmessig betydning kan være:

  • Betydelig økning i mengden av farlige stoffer, eller bruk av andre farlige stoffer.
  • Betydelige prosessmessige endringer.
  • Betydelige endringer i aktiviteten.
  • Endring av rørledningstrasé.
  • Nytt utstyr som avviker vesentlig fra opplysningene som dannet grunnlaget for opprinnelig samtykke.
  • Flytting av anlegg eller aktivitet, eller deler av dette.
  • Vesentlige endringer i naboforholdene/omgivelsene til anlegget eller aktiviteten.
  • Andre forhold som kan føre til økt risiko i betydelig grad.

3. Pliktsubjekt

Innhenting av samtykke er virksomhetens ansvar.

Prosjektering, konstruksjon, produksjon, installasjon, drift, endring, reparasjon, vedlikehold og kontroll skal utføres etter forskriftens krav.

4. Definisjoner

5. Tidspunkt for innsendelse av søknad om samtykke

Av forskriften fremkommer at samtykke skal foreligge i rimelig tid før håndtering av farlig stoff påbegynnes.

For nytt anlegg skal samtykke innhentes i rimelig tid før bygging kan påbegynnes. Dette for at DSB skal kunne foreta nødvendige undersøkelser og vurderinger for å kunne ta stilling til om samtykke kan gis, herunder avklare forholdet til forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften) og forskrift om konsekvensutredninger.

DSB må derfor komme tidlig i dialog med virksomheten, fortrinnsvis i en tidlig fase av prosjekteringen. For nytt anlegg bør DSB kontaktes allerede i forbindelse med valg av lokalisering. Spesielt gjelder dette for større og kompliserte anlegg og for anlegg der en uønsket hendelse kan føre til konsekvenser av stor betydning for samfunnet.

Selv om ikke alle detaljer er klarlagt og ikke all dokumentasjon er utarbeidet, er det viktig å ta kontakt med DSB slik at det eventuelt kan foretas endringer i prosjekteringen uten for store konsekvenser. Dokumentasjon som ikke er ferdigstilt, eventuelt manglende dokumentasjon, skal altså ikke være til hinder for at virksomheten tar kontakt med DSB på et tidlig stadium.

Et samtykkepliktig tiltak skal vurderes opp mot konsekvensutredningsforskriften som bl.a. inneholder konkrete prosessuelle krav som må følges. Det må derfor påregnes at saksbehandling av en samtykkesøknad vil ta tid dersom det ikke allerede er gjennomført konsekvensutredning i tråd med konsekvensutredningsforskriften.

6. Forholdet til forskrift om konsekvensutredninger

Forskrift 26. juni 2009 nr. 855 om konsekvensutredninger har bestemmelser som skal sikre at miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelse av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres.

Av konsekvensutredningsforskriftens § 4 følger at planer og tiltak etter § 3, herunder samtykkepliktige tiltak etter brann-og eksplosjonsvernloven, jf. § 3 bokstav e) og vedlegg II pkt. 14, bl.a. skal behandles etter konsekvensutredningsforskriften dersom tiltaket medfører risiko for alvorlig ulykke, jf. konsekvensutredningsforskriften § 4 bokstav h), eller faller inn under de øvrige kriteriene i § 4.

Av konsekvensutredningsforskriftens § 2 følger at visse planer og tiltak alltid skal konsekvensutredes.

For virksomheter som i dag er innvilget midlertidig samtykke etter forskrift om håndtering av farlig stoff § 27 annet ledd, skal det gjennomføres en offentlig høring i forkant av behandlingen av ordinært samtykke dersom tiltaket har nye vesentlige virkninger, se konsekvensutredningsforskriftens § 17.

Det er den som søker om samtykke, i konsekvensutredningsforskriften kalt forslagsstiller, som selv skal vurdere om planen eller tiltaket faller inn under konsekvensutredningsforskriftens saklige virkeområde.

Av § 5 følger at ansvarlig myndighet tidligst mulig skal ta stilling til om en reguleringsplan eller et tiltak faller inn under kriteriene i § 4.

I de tilfeller der det også skal utarbeides plan etter plan- og bygningsloven, vil det være kommunen som er ansvarlig myndighet etter konsekvensutredningsforskriften.

I de tilfeller der det skal søkes om samtykke etter forskrift om håndtering av farlig stoff § 17, men hvor det ikke skal utarbeides plan etter plan- og bygningsloven, følger det av konsekvensutredningsforskriftens vedlegg 2 pkt. 14 at DSB er ansvarlig myndighet.

Imidlertid kan det være at et tiltak er konsekvensutredningspliktig også av andre årsaker. For eksempel av forurensningsmessige hensyn. I disse tilfeller kan det være at Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) vil være den ansvarlige myndighet.

Det er derfor viktig at virksomheten som skal søke om samtykke, på et tidlig stadium i prosessen gjør seg kjent med konsekvensutredningsforskriften og kontakter de berørte fagmyndighetene for å få klarhet i om det må iverksettes en konsekvensutredning og hvilken myndighet som vil være ansvarlig for prosessen. Ved usikkerhet eller uenighet om hvem som er ansvarlig myndighet kan Miljøverndepartementet avgjøre dette, se konsekvensutredningsforskriftens § 18.

Dersom planer eller tiltak skal konsekvensutredes, skal bestemmelsene i konsekvensutredningsforskriften følges.

Når et tiltak er konsekvensutredningspliktig skal konsekvensutredning være gjennomført før DSB treffer vedtak om samtykke.

Søknad med konsekvensutredning skal normalt utgjøre et samlet dokument, jf. konsekvensutredningsforskriften § 9 annet ledd.

For ytterligere informasjon om konsekvensutredningsforskriften, se Miljøverndepartementets hjemmeside.

7. Forholdet til storulykkeforskriften

Forskrift 17. juni 2005 om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften) har som formål å forebygge storulykker der farlige kjemikaler inngår, samt å begrense de konsekvenser storulykker kan få for mennesker, miljø, materielle verdier mv.

Virksomhet som omfattes av storulykkeforskriften er enten meldepliktig, jf. storulykkeforskriften § 6, eller pliktig til å utarbeide sikkerhetsrapport, jf. storulykkeforskriften § 9.

Om man er meldepliktig eller rapporteringspliktig beror på mengden av farlige kjemikalier som forekommer i virksomheten. Meldeplikten slår inn på et lavere mengdenivå enn rapporteringsplikten.

Virksomheten skal til enhver tid kunne godtgjøre overfor tilsynsmyndighetene, herunder DSB, at virksomheten har truffet alle nødvendige tiltak pålagt i storulykkeforskriften.

Nye storulykkevirksomheter, dvs. helt nye virksomheter eller eksisterende virksomheter som ønsker å ekspandere og blir storulykkevirksomhet som en følge av dette, skal sende melding eller sikkerhetsrapport til DSB i rimelig tid før byggingen eller driften påbegynnes. DSB forestår den nødvendige koordinering overfor de øvrige tilsynsmyndighetene etter forskriften, som er Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT), Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF, tidl. Statens forurensningstilsyn), Petroleumstilsynet (Ptil) og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO).

Hva slik melding eller sikkerhetsrapport skal inneholde fremgår av storulykkeforskriftens § 6 (meldepliktige virksomheter) og § 9 (sikkerhetsrapportpliktige virksomheter).

Det vil ikke bli gitt samtykke til å ta farlig stoff inn på anlegget før melding eller sikkerhetsrapport etter storulykkeforskriften er akseptert av storulykkemyndighetene.

7.1 Mengdegrenser etter storulykkeforskriften   

Tabellen nedenfor angir eksempler på mengder av farlig stoff som fremkommer i vedlegg I, del 1, til storulykkeforskriften, og som utløser plikt om melding til DSB. Mengdegrensene i storulykkeforskriften er kun angitt i tonn. Tallene i parentes illustrerer tilsvarende mengder i m3 væskevolum for noen stoffer, altså en omregning fra tonn til volumet av væsken. Pga. tillatt fyllingsgrad, se fotnote 1), vil tankvolumet nødvendigvis være noe større enn væskevolumet. Angitte verdiene for væskevolum er ca. verdier, og virksomheten må selv foreta beregninger ut fra den faktiske egenvekten på stoffene som håndteres.

Farlige kjemikalier

Mengdegrense for anvendelse av §§ 6 og 7

Mengdegrense for anvendelse av §§ 9,11 og 12

Ekstremt brannfarlige flytende gasser (herunder LPG) og naturgass

50 tonn

(ca. 100 m3 LPG)

(ca. 111 m3 LNG)

200 tonn

(ca. 400 m3 LPG)

(ca. 444 m3 LNG)

Petroleumsprodukter:

a) bensiner og naftaer

b) parafiner, herunder jetdrivstoff

c) gassoljer, herunder dieseloljer, lette fyringsoljer og gassoljeblandinger

2 500 tonn

(ca. 3 470 m3 Bensin)

(ca. 3 125 m3 Parafin)

(ca. 2 940 m3 Lett fyringsolje)

25 000 tonn

(ca. 34 700 m3 Bensin)

(ca. 31 250 m3 Parafin)

(ca. 29 400 m3 Lett fyringsolje)

8. Krav til opplysninger og dokumentasjon ved søknad om samtykke

For å kunne vurdere om samtykke kan gis og om tiltaket skal konsekvensutredes, må DSB ha grunnleggende opplysninger og dokumentasjon om anlegget eller aktiviteten. Dette gjelder spesielt utførelsen av anlegget, plassering, risiko og farlige stoffer. Omfanget av dokumentasjon vil forøvrig avhenge av anleggets kompleksitet.

Dersom tiltaket er konsekvensutredningspliktig, skal konsekvensutredning være gjennomført før DSB treffer vedtak om samtykke. Søknad med konsekvensutredning skal normalt utgjøre et samlet dokument, jf. konsekvensutredningsforskriften § 9 annet ledd.

Krav til opplysninger og dokumentasjon som angitt nedenfor vil måtte utarbeides på ulike stadier i et prosjekt. Opplysninger og dokumentasjon som følgelig ikke kan foreligge på søknadstidspunktet, jf. pkt. 5 med krav om tidlig dialog, vil måtte fremlegges for DSB i ettertid, men før anlegget kan tas i bruk.

Krav til opplysninger og dokumentasjon som følger nedenfor vil også gjelde ved søknad om samtykke for vesentlige endringer av sikkerhetsmessig betydning på eksisterende anlegg eller aktivitet.

  • Firmaopplysninger om virksomheten som søker.
  • Lokalisering med beskrivelse av området hvor anlegget skal bygges eller aktiviteten foregå. Må inneholde opplysninger om de nærmeste omgivelsene med kritisk infrastruktur og aktiviteter.
  • Arealdisponeringsplan som viser planlagt plassering av utstyr og anlegg, adkomstveier, internt trafikkmønster, inngjerding, uttak for slokkevann, slokkeutstyr mv.
  • Situasjonsplan som viser området rundt anlegget/aktiviteten. Planen kan være et kart eller tegning, i angitt målestokk. Avstander til veier, bygninger, eiendomsgrenser, annen industriell virksomhet og kritisk infrastruktur skal være påført.
  • Risikoanalyse og en evaluering av denne (risikovurdering) opp mot virksomhetens fastsatte akseptkriterier (basert på f.eks. NS 5814 Krav til risikovurderinger). Avhengig av hvor i bygge-/anleggs- eller driftsfasen virksomheten er, vil risikovurderingen være mer eller mindre fullstendig, og det er mulig at virksomheten må innsende flere risikovurderinger underveis i prosessen. Selve risikoanalysens form og detaljeringsgrad vil avhenge av virksomhetens kompleksitet, samt virksomhetens ulykkespotensial i forhold til omgivelsene. I innledende faser kan det være tilstrekkelig med en grovanalyse, men for de 9 fleste anlegg omfattet av krav om samtykke bør det utføres detaljerte risikoanalyser. I praksis vil det være naturlig at det gjennomføres kvalitative analyser først, mens kvantitative analyser gjøres på de områder det er behov for mer detaljert analyse av risiko.
  • Arealmessige begrensninger som bl.a. omhandler forslag til sikringsfelt og eventuelt behov for å etablere arealmessige begrensninger rundt virksomheten/aktiviteten. Arealmessige begrensninger fastsettes på bakgrunn av risikovurdering. Der sikringsfeltet strekker seg utover egen eiendomsgrense er det viktig at virksomheten disponerer areal eller har råderett over et område som er tilstrekkelig for de planlagte aktivitetene. Deretter må kommunen kontaktes for å få etablert hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser som viser hensyn og restriksjoner som har betydning for bruk av arealet, jf. bestemmelser i plan- og bygningsloven. Hensynssoner innarbeides i kommuneplanens arealdel. Det må vurderes behov for reguleringsplan eller endring av eksisterende reguleringsplan med tanke på etablering av hensynssoner.
  • Informasjon til befolkningen i området. Innhenting av uttalelser, og at det er tatt nødvendig hensyn til uttalelsene, jf. § 24 i brann- og eksplosjonsvernloven. Spesielt gjelder dette for lokalisering, beredskaps- og sikkerhetstiltak. Plan for hvordan virksomheten skal oppfylle plikten til å informere befolkningen i områdene rundt virksomheten om stoffene, risikofaktorer knyttet til disse, og forholdsregler ved en eventuell ulykke, jf. § 23 i brann- og eksplosjonsvernloven. (§§ 23 og 24 retter seg mot storulykkevirksomheter.)
  • Mengder av farlige stoffer som benyttes i prosessen, oppbevaringen, transporten eller annen aktivitet, jf. for øvrig stofflisten i vedlegg 1 til forskriften. Det skal oppgis kapasitetsgrenser, samt opplysninger om tiltak for å begrense mengden av farlige stoffer. Dersom det benyttes andre stoffer enn de som er angitt i stofflisten, og som kan føre til brann ved spill eller lekkasje eller gi økt brannbelastning, skal dette fremkomme.
  • Teknisk underlag for konstruksjon, mekanisk utførelse og installasjon, med opplysninger om anerkjente normer som skal legges til grunn. Det skal gis opplysninger om forhold av spesiell karakter som påvirker utførelsen.
  • Overordnede opplysninger om drift og vedlikehold, for eksempel ett eller flere skift, manuell eller automatisk overvåkning, sikkerhetstiltak, nødavstenging, vedlikehold og systematisk tilstandskontroll.
  • Tidsplan for prosjektet med innlagte milepeler.
  • Andre myndigheter som er involvert. Informasjon og eventuelle søknader til disse.
  • Brannvern- og beredskapstiltak. Kortfattet beskrivelse av forebyggende tiltak, konsekvensreduserende tiltak, plassering, fastmontert- og manuelt slokkeutstyr, at man har hatt dialog med lokale myndigheter for samordning av virksomhetens beredskapsplan med offentlige beredskapsplaner etc.
  • Områdeklassifisering. Bekreftelse på at områder hvor det kan oppstå eksplosjonsfarlig atmosfære er klassifisert, og at eksplosjonsverndokument vil bli utarbeidet.
  • Internkontroll i prosjekteringsfasen, med opplysninger om internkontrollsystemet i virksomheten og hvordan kvaliteten på prosjekteringen sikres. For anlegg gjelder dette også fabrikasjon og bygging, herunder beskrivelse av brannsikrings- og beredskapstiltak i byggefasen.
  • Aksept av melding eller sikkerhetsrapport etter storulykkeforskriften må være på plass før DSB gir samtykke til at farlig stoff kan tas inn på anlegget. Det kan imidlertid søkes om samtykke før innsending av melding eller sikkerhetsrapport etter storulykkeforskriften. Opplysninger som etterspørres i denne temaveiledningen kan helt eller delvis kombineres med utarbeidelse av virksomhetens sikkerhetsrapport etter storulykkeforskriftens § 9, eller virksomhetens melding etter storulykkeforskriftens § 6, dersom dette er hensiktsmessig for virksomheten.

 8.1 Tilleggsopplysninger for prosessanlegg

  • Arrangementstegning (plotplan) som viser anlegget skjematisk med plassering av utstyr, bygninger og andre installasjoner, med dimensjoner og avstander i forhold til hverandre.
  • Beskrivelse av prosessen og prosessikringen som er tenkt anvendt. Flytskjema kan benyttes. Det bør begrunnes hvorfor den aktuelle prosessen er valgt, i forhold til sikkerhet og eventuelt andre prosesser.
  • Brannteknisk dimensjonering, dimensjonering av trykklaster, avlastningsflater, ventilasjonssystemer og rømningsveier.

8.2 Tilleggsopplysninger for omlasting skip til skip

  • Sjøområdet for omlastingen med beskrivelse av innseiling, los, assistanse, skipstrafikk, vær- og strømforhold.
  • Størrelsen på skipene som ønskes benyttet og om omlasting skal foregå ved STS eller FSO operasjoner.
  • Oppankrings- og fortøyningsforhold.
  • Prosedyrer for omlasting, antall skip som omlastes samtidig og restriksjoner for området rundt skipene ved omlasting.

8.3 Tilleggsopplysninger for rørledninger

  • Beskrivelse av rørledningssystemet, med plan for traséklassifisering, hvor bl.a. følgende informasjon bør inngå:
    • Navn på produkt som skal transporteres, med egenskaper som sammensetning, trykk, temperatur og viskositet.
    • Beregningstrykk.
    • Materialer.
    • Utnyttelsesfaktorer.
    • Lengdeprofil for rørledningen.
    • Plassering av kompressorstasjoner, pumpestasjoner og ventilstasjoner.
    • Tilgjengelig miljødata som vanndybder, strøm, bølger, vannføring i elver og sjø samt lufttemperaturer.
    • Type terreng, som dyrket mark, fjell, morenejord, myr, skog o.l.
    • Kryssingssteder av fjorder, sund, elver, bekker, kommunikasjonsårer o.l.
    • Kart for å kunne vurdere den foreliggende traséklassifiseringen.
  • Beskrivelse av konstruksjonsløsninger slik som rørbro, fremføring under vann, kryssing av kommunikasjonsårer, høyspentledning m.m.

9. Behandling av søknad og utstedelse av samtykke

Ved ikrafttredelse av forskrift om håndtering av farlig stoff ble det i forskriftens § 27 gitt overgangsbestemmelse slik at virksomheter som hadde gyldig tillatelse gitt med hjemmel i tidligere regelverk, og som omfattes av forskriftens § 17 om samtykke, har fått midlertidig samtykke på de samme vilkår som lå til grunn for tidligere tillatelse. DSB vil på et senere tidspunkt vurdere disse virksomhetene i forhold til ordinært samtykke etter § 17. Dersom det foretas vesentlige endringer, jf. pkt. 2.1, skal det imidlertid innhentes ordinært samtykke etter § 17 i forskriften.

Virksomheter som omfattes av § 17, men som ikke hadde tillatelse fra tidligere og følgelig ikke har fått midlertidig samtykke, må søke om ordinært samtykke.

9.1 Behandling av søknad

Søknaden må inneholde tilfredsstillende dokumentunderlag og være godt tilrettelagt. Erfaringsmessig vil etterlysning av supplerende dokumentasjon forlenge saksbehandlingstiden.

Det er ikke utarbeidet søknadsskjema.

Det betales ikke gebyr til DSB i forbindelse med søknad om samtykke.

Det vises imidlertid til forskrift om avgift på enkelte farlige stoffer, anlegg og innretninger som omfattes av lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. Av forskriftens §§ 8 og 9 fremgår at virksomheten i noen tilfeller kan pålegges avgift i forbindelse med DSBs engasjement.

DSB vil ved vurderingen av om samtykke kan gis blant annet ta hensyn til anleggets plassering i forhold til omgivelsene, som for eksempel skoler, barnehager, boligområder, kritisk infrastruktur, verneverdig bebyggelse, annen industriell virksomhet m.m. DSB vil også vurdere planlagte tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak. Om nødvendig vil DSB foreta undersøkelser og ytterligere vurderinger, eventuelt innhente opplysninger fra andre instanser. Kommunal reguleringsplan for området vil bli innhentet, hvis slik plan ikke allerede er fremlagt.

9.2 Utstedelse av samtykke

Etter at søknaden er behandlet og akseptert vil DSB utstede et samtykke. Med dette samtykket vil virksomheten kunne fortsette prosjekteringen, konstruksjonen og byggingen av anlegget, samt sette anlegget i drift, etter de vilkår som er satt i samtykket.

Som hovedregel vil det kun bli utstedt ett samtykke (hovedsamtykke). Samtykket vil kunne inneholde en rekke vilkår, avhengig av type anlegg / virksomhet og kompleksitet.

Eksempler på vilkår som kan stilles er:

  • Oppfølging gjennom regelmessige kontaktmøter.
  • Informasjon om milepeler, slik at tilsyn/verifikasjoner kan utføres.
  • Vilkår i forbindelse med bygging av anlegget.
  • Bekreftelse om oppdatering av dokumentasjon.
  • Bekreftelse om iverksetting av tiltak.
  • Vilkår om at sikkerhetsrapporten skal være akseptert av storulykkemyndighetene før farlige stoffer tas inn i anlegget.
  • Vilkår i forbindelse med oppfylling av anlegget (1).
  • Vilkår i forbindelse med prøvedrift av anlegget (1) .
  • Vilkår i forbindelse med ordinær drift av anlegget(1).
  • Vilkår vedrørende etablering av hensynssoner.

(1)  For større og kompliserte anlegg, og for andre anlegg hvor uhell kan medføre store konsekvenser for omgivelsene, vil DSB kunne sette vilkår om nytt samtykke (tilleggssamtykke) før anlegget kan tas i bruk. Ved slikt vilkår må virksomheten sende søknad i god tid, slik at DSB kan gjennomgå oppdatert dokumentasjon og eventuelt foreta tilsyn/verifikasjon. Behandling og utstedelse av slikt tilleggssamtykke vil bli gjort på en forholdsvis enkel måte.

9.3 Varighet av samtykke

I samtykket vil det bli stilt vilkår om at dersom samtykket ikke benyttes innen fastsatt frist, så faller samtykket bort.

Hvis anlegg eller aktivitet som har fått samtykke opphører, skal DSB informeres om dette og det skal meldes opphør av anlegg, jfr. forskrift om håndtering av farlig stoff § 12.

9.4 Tilbakekalling av samtykke

I samtykket vil det bli stilt vilkår om at samtykket kan tilbakekalles ved følgende forhold:

  • Når det er gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger av vesentlig betydning for tildelingen av samtykket.
  • Når de vilkår som er fastsatt i samtykket ikke blir overholdt.
  • Når samtykket blir benyttet på en måte som er i strid med lov, forskrift eller lovlig fattede vedtak.
  • Når forhold av sikkerhetsmessig betydning på stedet har endret seg vesentlig etter at samtykket ble gitt.
  • Når sikkerhetsmessige krav som ble stilt da samtykket ble gitt, på noe vesentlig punkt ikke lenger ansees for å svare til de krav som bør stilles.

10. Tilsyn

DSB fører tilsyn med virksomheter som er omfattet av samtykkebestemmelsene, alene eller i samarbeid med andre relevante sentrale og/eller lokale myndigheter.

11. Innmelding av farlig stoff

Enhver som oppbevarer farlig stoff i et anlegg i mengde lik eller større enn mengdene som fremkommer av forskriftens vedlegg 2, skal sende elektronisk melding til DSB, jf. forskriftens § 12. Ved nytt anlegg skal innmelding skje i god tid før bygging påbegynnes. Ved endringer eller opphør skal ny melding sendes inn. Det vises for øvrig til Veiledning for innmelding av farlig stoff.

En virksomhet har plikt til å melde inn etter forskriftens § 12 selv om virksomheten også skal ha samtykke etter forskriftens § 17, og selv om virksomheten også er meldepliktig / rapporteringspliktig etter storulykkeforskriften.

Eksempler på stoffmengder som utløser plikt om innmelding:

Farlige kjemikalier

Mengdegrense for anvendelse av §§ 6 og 7

Mengdegrense for anvendelse av §§ 9,11 og 12

Ekstremt brannfarlige flytende gasser (herunder LPG) og naturgass

50 tonn

(ca. 100 m3 LPG)

(ca. 111 m3 LNG)

200 tonn

(ca. 400 m3 LPG)

(ca. 444 m3 LNG)

Petroleumsprodukter:

a) bensiner og naftaer

b) parafiner, herunder jetdrivstoff

c) gassoljer, herunder dieseloljer, lette fyringsoljer og gassoljeblandinger

2 500 tonn

(ca. 3 470 m3 Bensin)

(ca. 3 125 m3 Parafin)

(ca. 2 940 m3 Lett fyringsolje)

25 000 tonn

(ca. 34 700 m3 Bensin)

(ca. 31 250 m3 Parafin)

(ca. 29 400 m3 Lett fyringsolje)

12. Vedlegg 1 - Saksgang ved søknad om samtykke

• For henvisning til omtale i konsekvensutredningsforskriften (KU-forskriften), er benyttet "(KU § xx)"

• For henvisning til Plan- og bygningsloven er benyttet PBL

• "Blå bokser" = virksomhets-aktiviteter

• "Grønne bokser" = myndighets-aktiviteter

Lukk