Regelverket for transport av farlig gods endres fra 01.01.2019

Forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods implementerer de europeiske avtalene om internasjonal transport av farlig gods på vei (ADR) og jernbane (RID), i norsk rett.

På grunn av EØS-avtalen og direktiv 2008/68 gjelder ADR og RID også for nasjonale transporter. Endringer vedtas i 2-årsintervaller og blir oversatt til norsk av DSB med utgivelse i bokform av Fagbokforlaget. Endringer i den innledende rammeforskriften (forskrift om landtransport av farlig gods) har vært på høring og er innarbeidet i forskriftsteksten.

ADR/RID 2019 finnes i sin helhet som pdf og kan lastes ned her.

Nedenfor er en liste over de endringene som har innvirkning på norsk oversettelse av ADR, vedtatt til de internasjonale 2019-utgavene av vedleggene til ADR-avtalen, og de viktigste endringene i rammeforskriften. Opplistingen er ikke uttømmende.

  • I § 7 om opphold under transport er det presisert at det skal tas hensyn til både sikkerhet for omgivelsene og sikring av lasten mot uvedkomne. 
  • Det presisert at krav om sikkerhetsrådgiver gjelder når transporten krever oransje skilter på bilen i § 10. Dette vil i praksis bety det samme som tidligere bestemmelse, men er ikke begrenset til å bare gjelder mengde gods. 
  • Transport av farlig gods på kjøretøy med mer enn én henger er ikke tillatt i ADR. Det er nå signert en multilateral avtale M304 som tillater transport av farlig gods på modulvogntog i Norge. Dette vil kun gjelde for stykkgods, da §18 a) er en ny bestemmelse i rammeforskriften som presiserer at kjøretøy som krever særlig godkjenning etter ADR del 9 ikke kan inngå i modulvogntog og andre ekstra store kjøretøykombinasjoner som bare er tillatt på deler av vegnettet. 
  • Det er innført en ny bestemmelse, § 18b), om tanktransport av UN 3375, et mellomprodukt for sprengstoff som brukes i mobile tilvirkningsenheter (MEMU). Ekstra godkjenninger av tester og trykkavlastningsinnretninger vil ikke være påkrevd når det benyttes aluminiumtanker. Bestemmelsen er en forskriftsfesting av dagens forvaltningspraksis. 
  • Det er endringer i bestemmelser for apparater, maskiner og utstyr med innebygget farlig gods som skal transporteres som last. Det generelle unntaket for disse i ADR/RID 1.1.3.1 b) blir slettet. Det vil fortsatt være mange unntak for transport av denne typen gods, men de spesifikke farene skal forebygges og utstyret skal i mange tilfeller merkes og dokumenteres.

Samtidig er det presisert i rammeforskriften at unntaket i § 2 gjelder når den mobile maskinen foretar transportoperasjonen selv og ikke når den fraktes som last.

  • Avsender blir oppført på listen i 1.8.3.1 over hvilke aktiviteter som krever sikkerhetsrådgiver. I Norge (og de fleste andre ADR-land) har denne bestemmelsen også tidligere vært tolket til å omfatte et slikt krav, så endringen får ingen praktisk betydning i Norge. 
  • Ammoniumnitrat basert gjødsel har tidligere vært unntatt ADR/RID. Det henvises til ny test i UN Testmanualen (del III, avsnitt 39) for klassifisering av gjødsel (ammoniumnitrat basert i fast form) for å avgjøre om det fremdeles er unntatt ADR/RID eller ikke. 
  • Prøver av energetiske materialer kan transporteres for testing etter nye spesielle bestemmelser som inngår i emballeringsbestemmelse P 520. Det innføres krav til multititerplater og mengdebegrensninger både per brønn og per ytteremballasje. 
  • Som følge av nye varenavn som innføres for gjenstander som inneholder farlig gods (brannfarlig gass, giftig gass, brannfarlig væske eller fast stoff, selvantennende stoff +++), innføres nye emballeringsbestemmelser slik at disse gjenstandene enten kan pakkes og transporteres i fat, kanner og kasser (av ulike materialer), eventuelt uemballert eller på paller så lenge det farlige godset beskyttes av selve gjenstanden.  Det stilles en rekke krav til beholderne som inneholder det farlige godset i gjenstanden. 
  • Klassifisering av nye etsende stoffer som ikke allerede er tilordnet UN nummer, blir nå harmonisert med GHS, med ny alternativ trinnvis tilordningsmetode for etsefare på hud. Man kan klassifisere stoffblandinger på grunnlag av data for tilsvarende blandinger (brobyggingsprinsipp), eller på grunnlag av data for enkeltstoffene i blandingen (utregningsmetode). 
  • Det blir innført nye bestemmelser for tanker laget av aluminiumlegeringer. Selv de med beskyttende foring, får ikke lenger konstrueres for transport for stoffer med pH lavere enn pH 5 eller høyere enn pH 8. En overgangsbestemmelse gjør likevel at de tankene som allerede har vært benyttet til disse stoffene kan benyttes ut 2026. 
  • Det blir tydeliggjort i ADR 2019 at innfestninger av tanker, tankcontainere og MEGCer på kjøretøyer skal tåle de samme kreftene som de interne innfestningene i disse enhetene. Styrkekravene i ADR del 6 blir gjengitt i kravene til tankkjøretøyer i del 9.7. Det blir også påbudt for laster å fastslå at bestemmelsene for innfestning er oppfylt. Standard ISO-containerfester er unntatt fra kravene da de har en meget god sikkerhetsstatistikk.

Det blir flere nye bestemmelser for litiumbatterier:

  • Det er mange bestemmelser for transport av litiumbatterier som last. Hittil har transport av store strømforsyningsenheter bestående av banker med litiumbatterier ikke vært regulert. Det innføres nytt UN nummer og bestemmelser for lasteenheter (kjøretøyer og containere) med litiumbatterier til ekstern strømforsyning (for eksempel container med batteribanker til strømforsyning av batteridrevet ferge). De installerte batteriene skal være forsvarlig sikret og være i henhold til de alminnelige kravene for litiumbatterier. Lasteenheten skal i tillegg være merket med oransje skilt og faresedler, og ikke inneholde annet farlig gods enn det som er nødvendig for sikker drift. Det vil med disse endringene bli forbudt å transportere batteribanker med batterier som ikke tilfredsstiller kravene i UN Testmanualen og transportregelverkene. De batteribankene som oppfyller kravene til transport etter UN Testmanualen vil være underlagt ADR/RID og noen få, hensiktsmessige sikkerhetskrav.

  • For transport av litiumbatterier som avfall, skal det skilles mellom sorterte batterier og de som er innmontert i utstyr. For batterier som er innmontert i utstyr vil det skilles mellom gjenstander som er drevet av batterier og gjenstander der batteriet ikke er hovedstrømkilden (for eksempel knappeceller som beskytter data i husholdningsmaskiner). Sistnevnte er unntatt ADR/RID, mens batteridrevet utstyr får noen få bestemmelser for transport som avfall. Mottaker av EE-avfall fra private husholdninger må sortere ut det utstyr som er drevet av litiumbatterier. De kan så velge å transportere hele apparatet som farlig gods med batteriene innmontert eller å demontere og sende batteriene separat som farlig gods.

  • Defekte litiumbatterier og –celler som har skader og feil som innebærer en særskilt risiko under transport, har tidligere bare kunnet transporteres med spesiell myndighetsgodkjenning. Kravet om myndighetsgodkjenning faller nå bort dersom man velger å transportere disse batteriene eller cellene i spesielle godkjente robuste transportkasser som kan beskytte omgivelsene mot reaksjon i batteriene. Kriteriene for transportkassene finnes i en ny bestemmelse for emballasje (P911) og for storemballasje (LP906).

  • Det kommer også en ny emballeringsbestemmelse som gjør at produksjonsserier av litiumceller eller batterier og utviklingsprototyper kan transporteres for testing i storemballasje (P905).

 


Fant du det du lette etter?

Så bra!

Dersom du har spørsmål som krever saksbehandling, må du sende disse til postmottak@dsb.no

Hvis det er noe du ikke fant eller savner på våre nettsider, er det fint om du sender det til oss. Vi bruker din tilbakemelding til å forbedre nettsidene våre.

Det oppsto dessverre en feil og kommentaren din kunne ikke mottas, prøv på nytt og kontakt oss hvis problemet vedvarer.

Takk for at du hjelper oss! Vi leser alle tilbakemeldinger, men har dessverre ikke kapasitet til å svare alle.