Innledning

Nasjonalt sambandsreglement for brann- og redningsvesenet er underlagt ”Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere” utgitt av Politidirektoratet. Hovedmålsettingen med brann- og redningsvesenets nasjonale reglement er å etablere en felles landsdekkende prosedyre for bruk av samband internt i brann- og redningsvesenet og ut mot andre etater i redningstjenesten, samt tilpasse sambandsbruken til nye funksjoner og arbeidsmetoder som følger naturlig av overgangen til Nødnett. Reglementet skal bidra til å etablere enkel, god og helhetlig sambandskommunikasjon og er utarbeidet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanter fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Norsk brannbefals landsforbund (NBLF), et utvalg brann- og redningsvesen og 110 forum.

God sambandsdisiplin skal legges til grunn for bruk av Nødnett. Dette vil øke effektiviteten og redusere unødig bruk av kapasitet i nettet.

Reglementet eies og administreres av DSB.

1.2 Sentrale bestemmelser

Felles sambandsreglement gir føringer for nasjonalt reglement innen områdene:              

  • Felles talegrupper
  • Oppbygging av kallesignaler
  • Bruk av samband
  • Prosedyrer ved samvirke

Felles sambandsreglement forutsetter nasjonale reglement innen hvert enkelt fagområde (brann, politi, helse). Dette reglementet ivaretar overnevnte føring og gir tilstrekkelige grunnlag for utarbeidelsen av regionale reglement.

1.2.1 Taushetsplikt og bruk av opplysninger innad i brann- og redningsvesenet og mellom nødetatene

Offentlige tjenestemenn plikter å bevare taushet overfor uvedkommende om opplysninger som man får fra Nødnett. Deling av taushetsbelagt informasjon, ut over det man trenger for å kunne innhente bistand på skadestedet eller for å kunne forebygge alvorlig skade, skal ikke forekomme.

Opplysninger i Nødnett skal oppbevares og behandles på en betryggende måte for å hindre uautorisert innsyn. Før opplysningene tas i bruk skal følgende vurderes:

  • forholdet til taushetsplikten
  • konsekvenser for eier, pårørende, bruker
  • hensynet til videre etterforskning
  • opplysningenes kvalitet

Utskrift fra Nødnett skal i utgangspunktet ikke vedlegges i straffesak, forvaltningssak eller sivile saker. Dersom opplysninger fra Nødnett skal brukes i brann- og redningsvesenets saksbehandling, skal opplysningene gjengis i form av notat eller rapport.

Det er ikke tillatt å lytte i felles talegrupper (BAPS, samvirke og SAR) uten at det er gitt instruks eller oppdrag om dette. Taushetsplikten følger av Forvaltningsloven §13-13f, Politilovens § 24 og Helsepersonellovens § 21-21a

Enhver bruker er ansvarlig for å forhindre at taushetsbelagt informasjon kommer på avveie. Nærmere regulering er beskrevet i etatenes nivå 2 dokument.

1.2.2 Urettmessig bruk

Radioterminaler tillates kun brukt når bruker har tjenstlig behov.

Radioterminaler skal være avslått hvis bruker ikke er i tjeneste.

Urettmessig bruk kan medføre at radioterminalen blir deaktivert fra Nødnett

1.2.3 Oppbevaring av terminaler

Radioterminalen skal alltid oppbevares på forsvarlig måte slik at uvedkommende ikke får tilgang til terminalen

Håndholdte terminaler skal være avslått dersom denne ikke bæres av brukeren eller bruker er i umiddelbar nærhet.

1.2.4 Utlevering av opplysninger til eksterne

Hovedregel er at opplysninger fra Nødnett ikke skal utleveres til andre instanser enn nødetatene og eventuelt deres respektive fagdirektorater, departementer og tilsynsorganer. Brann- og redningsvesenet kan likevel utlevere opplysninger fra etatens del av Nødnett under følgende forutsetninger:

  • Utleveringen må være hjemlet i lov eller forskrift eller følge av særskilt avtale. Følgende skal vurderes før utlevering:
    • forholdet til taushetsplikten
    • konsekvenser for eier, pårørende, bruker
    • hensynet til videre etterforskning
    • opplysningenes kvalitet
    • hvilke restriksjoner som skal settes for mottakers bruk, oppbevaring og sletting av opplysningene

Eventuell utlevering skal være ved notat eller rapport, ikke direkte utskrift.

1.2.5 Autorisasjon og opplæring

Adgang til bruk av Nødnett for den enkelte ansatte gis av Brannsjef/leder nødalarmeringssentral eller den vedkommende bemyndiger. Kun ansatte med tjenestelig behov skal gis tilgang til Nødnett. Alle brukere av Nødnett skal på forhånd ha gjennomgått og bestått nødvendig teknisk og organisatorisk opplæring i bruk av radiokommunikasjonsutstyret, brann- og redningsvesenets overordnede bestemmelser for bruk av Nødnett, samt regionale prosedyrer og overordnet nasjonalt felles reglement. Opplæringen skal dokumenteres

1.2.6 Felles talegrupper

Følgende talegrupper administreres og styres av politiet:

  • Beredskapsgrupper (Nasjonalt)

Alle radioterminaler i Nødnett vil inneholde 5 beredskapsgrupper gyldige i hele nødnettets dekningsområde. Beredskapsgruppene brukes om det oppstår et kommunikasjonsbehov som ikke dekkes av de felles talegruppene. Et slikt behov kan være en hendelse som krever koordinering av personell fra ulike brukergrupper med stor geografisk spredning. Beredskapsgruppene er definert i radioterminalene, men tilgangen til gruppene er normalt sperret. Ved behov og klarering fra 112-sentralen vil 11X-sentralene gi egne brukere tilgang. 11X-sentralene vil stenge tilgangen når behovet opphører.

  • BAPS og samvirkegrupper (regionale – pr. politidistriktBAPS og samvirkegruppene er talegruppene som nyttes ved behov for kommunikasjon mellom ulike etater/organisasjoner i redningsinnsats.
  • BAPS og samvirkegruppene har regional gyldighet som tilsvarer dekningsområdet til et politidistrikt. Det er definert 15 BAPS og samvirkegrupper; en 11X-talegruppe, ni BAPS grupper og fire samvirkegrupper. Ved behov for kommunikasjon over flere politidistrikter kan BAPS og samvirkegrupper sammenkobles av 11X-sentralene.

1.2.7 Samhandling i randsoner

Under utbyggingen av Nødnett vil det være områder hvor Nødnett er utbygget og driftsatt og områder hvor Nødnett ikke er utbygd/er under bygging. Dette grenseområdet(randsone) vil flytte seg i takt med utbyggingen og driftsettingen av Nødnett.

Nødetatene må etablere rutiner for å kunne kommunisere med hverandres etater på tvers av randsonen.

Etablerte ordninger for samarbeid ved kommunikasjon på analogt samband gjennomføres på samme måte som før driftsetting av Nødnett.

Hvis det anses mulig/hensiktsmessig ved det enkelte oppdrag, kan det foretas sammenkobling mellom analogt samband og Nødnett.

Ordningen med bruk av analogt samband skal være av midlertidig karakter inntil randsonen mellom områdene ikke lenger eksisterer.

1.2.8 Oppbygging av kallesignaler ved samhandling i felles talegrupper

 

Kallesignalene er bygd opp av en kombinasjon med etatsnavn, tall og bokstaver:

• Etatens navn / helseressurs tilkjennegis først i klar tekst

• Ved innsats utenfor eget distrikt benyttes først en distriktsidentitet. For brann og politi brukes politidistriktsnummeret og for helse brukes AMK-område i klartekst

• En bokstav angir region/enhet innenfor politidistriktet (gjelder kun brann og politi)

• Påfølgende siffer (2 eller flere) angir type ressurs

Ved samhandling mellom nødetatene bør funksjonsbeskrivelse på leder benyttes som kallesignal, for eksempel innsatsleder, fagleder brann og operativ leder helse.

Ved to eller flere innsatsområder samtidig, legges innsatsområdets geografiske plassering til - etter kallesignalet. Betegnelsen bestemmes av innsatsleder.

1. Internkontroll

2.1 Internkontroll

2.1.1 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

DSB har ansvar for å utarbeide, implementere og oppdatere nasjonalt reglement for brann- og redningsvesenet.

2.1.2 110-sentraler

110-sentral har ansvaret for å utarbeide, implementere og oppdatere regionale reglement i egen region. Dette inkluderer ansvaret for internkontroll av systemet.

2.1.3 Bruker

Brukere har ansvaret for å etablere internkontroll som påser at systemet og dets komponenter brukes, oppbevares og behandles i tråd med overordnede reglementer og prosedyrer. Bruker skal rapportere avvik i henhold til regionens rutiner for internkontroll.

2. Sambandsstruktur i brann- og redningsvesenet

Sambandsstrukturen følger inndelingen i politidistrikt på landsbasis. Hver enkelt 110-sentral er tildelt et tilstrekkelig antall talegrupper (arbeidsgrupper og røykdykkergrupper) som administreres av 110-sentralen. 110-sentralen forhåndstildeler tilstrekkelige talegrupper til brann- og redningsvesen i sin region slik at disse er i stand til å løse sitt normaloppdrag på en effektiv måte. I tillegg har 110-sentralen et antall talegrupper som kan tildeles ved behov, f. eks ved større hendelser eller behov for flere røykdykkergrupper.

110-sentralen administrerer felles BAPS-grupper og samvirkegrupper. BAPS-gruppene og samvirkegruppene eies av Politiet. 110-sentralen vil administrere disse på Politiets anmodning. BAPS-gruppene skal sørge for at samtlige etater mottar tidskritisk informasjon på samme tid. Politiet avgjør bruken av redningsgruppene. Politiet avgjør også når den enkelte etat kan gå tilbake til sine respektive arbeidsgrupper.

Brann- og redningsvesenets nasjonale sambandsstruktur er gruppert i følgende elementer:

  • Arbeidsgrupper
  • Røykdykkergrupper
  • Beredskapsgrupper for store aksjoner/Enhetlig Innsatsledelse (EIS)
  • Nasjonale skogbranngrupper
  • Nasjonale grupper for akutt forurensing

Nedenfor følger et eksempel på sambandsstruktur innen Østfold og Follo politidistrikt hvor tildelingen av talegrupper er basert på operativ bruk av sambandet. Det er lagt til grunn en betydelig reduksjon av dagens mange ulike analoge kanaler i hvert enkelt brann- og redningsvesen til fellesgrupper i Nødnett.

Eksempel på sambandsstruktur for Østfold og Follo politidistrikt

Eksempel: ”Østfold brann 1-5”og Follo brann 1-4”er interne arbeidsgrupper som går over til aksjonssamband ved behov

3.1.1 Kallesignaler

Strukturen for kallesignaler er gitt i ”felles sambandsreglement”. Kallesignaler for brann- og redningsvesen i Norge skal følge samme struktur og være i henhold til oppsettet under.

3.1.2 Struktur for kallesignaler

 

I regioner hvor det er flere enn 26 brann- og redningsvesen må 110-sentralen gruppere disse slik at mindre brann- og redningsvesen deler ident (bokstav). Grupperingen utføres av 110 og basert i operativ aktivitet til det enkelte brann- og redningsvesen.

I brann- og redningsvesen hvor man har mange enheter av samme ressurs, f. eks mannskapsbiler, må man skille disse ved å bruke virtuelle stasjonsnummer.

3.1.3 Kallesignal/110-sentralnummer

01

Oslo 110-sentral

15

Haugaland og Sunnhordland   110-sentral

02

Alarmsentral Brann Øst

16

Hordaland 110-sentral

04

Romerike 110-sentral

17

Sogn og Fjordane 110-sentral

05

Innlandet 110

18

Møre og Romsdal 110-sentral

06

Innlandet 110

20

Sør-Trøndelag 110-sentral

07

Innlandet 110

21

Namdal 110-sentral

09

Vestviken 110

22

Salten brann 110

10

Asker og Bærum 110-sentral

23

Salten brann 110

11

Vestviken 110

24

Midtre Hålogaland 110-sentral

12

Telemark 110-sentral

25

Tromsø 110-sentral

13

Arendal 110-sentral

26

Finnmark 110-sentral

14

Sør-Rogaland 110-sentral

 

 

 

3.1.4 Befal/Stab

Kallesignal

Funksjon

Brannvesen – 0.1

Fagleder Brann jamfør felles sambandsreglement

Brannvesen – 0.2

Til disposisjon(H.0.2 er operativ leder helse jamfør felles sambandsreglement)

Brannvesen – 0.3

Til disposisjon

Brannvesen – 0.4

Til disposisjon

Brannvesen – 0.5

Til disposisjon (P.0.5 er Innsatsleder Politi jamfør felles sambandsreglement)

Brannvesen – 0.6

Til disposisjon

Brannvesen – 0.7

Til disposisjon

Brannvesen – 0.8

Til disposisjon

Brannvesen – 0.9

Brannsjef eller vakthavende brannsjef (normalt ikke operativ funksjon,
hvis 0.9 møter på brannsted og overtar ledelsen er riktig kallesignal 0.1)

3.1.5 Gruppering av kjøretøy

Administrative kjøretøy som brukes i operativ tjeneste, og spesialenheter som for eksempel RVR og båter, betegnes med bokstav for brann- og redningsvesen, og videre som følger:

Restverdiredning: RVR

Administrative kjøretøy: ADM1, ADM2, ADM3 osv.

Båter: Båt1, Båt2, Båt3 osv.

Eksempler: Kallesignal for 2 administrative kjøretøyer for Gardermoen Interkommunale Brannvesen IKS:

Golf ADM1 og Golf ADM2

Nummer

Ressurs

Merknad

1

Mannskapsbil

Bil   med pumpe og vann, kunne forsyne røykdykkere
i henhold til røykdykkerveiledning

2

Mannskapsbil

Bil   med mannskap (røykdykkere/vanndykker etc.). Kan også forsyne røykdykkere.

3

Høyderedskap

Snorkel eller maskinstigebil

4

Tankbil

Ekstra vannforsyning

5

Skogbrannbil

Hvis brann- og redningsvesenet har skogbrannbil skal dette nummeret benyttes

6             

Fremskutt enhet

Hvis brann- og redningsvesenet har fremskutt enhet skal dette nummeret benyttes

7

Redningsbil

Hvis brann- og redningsvesenet har redningsbil skal dette nummeret benyttes

8

Valgfri

Kombinasjonen 9-8 er reservert
(hvis man har stasjon 9 kan ikke kjøretøynummer 8 brukes)

9

Utrykningsleder

 

Et fullstendig kallesignal er delt opp slik:

  • Bokstaven ”B” angir ordet ”Brann” og skal brukes når brann- og redningsvesenet samhandler med andre etater for å identifisere ressursen som tilhørighet til brann- og redningsvesenet (rød rubrikk over)
  • Oransje rubrikk over skal bestå av sifferet til 110-sentraldistriktet. Dette skal brukes sammen med ”Brann” for å angi hvilket 110-sentraldistrikt ressursen kommer fra når man er avgitt fra ”hjemmedistrikt” til et annet.
  • Brann- og redningsvesenet identifiseres etter bokstav. Dette skal brukes ved hvert oppkall. Man skal benytte det fonetiske alfabet ved alle oppkall. F.eks. ”Brann null-to dette er Mike en-en”.
  • Brann- og redningsvesenets ressurs angis med et siffer og skal brukes ved hvert oppkall. F.eks. ”Brann null-to dette er Mike en-en”.
  • Administrative kjøretøy, spesialenheter som for eksempel RVR og båter, betegnes med bokstav for brann- og redningsvesen og med aktuell forkortelse.  F. eks. ”Brann null-to dette er Mike ADM-en”.
  • Leder på en enhet angis med Alfa. F. eks ”Mike en-en-Alfa”. Det gis følgende føringer for videre bruk: 
  1. NK betegnes Bravo
  2. Sjåfør betegnes Charlie
  3. Mannskap 1 betegnes Delta
  4. Mannskap 2 betegnes Echo
  5. Mannskap 3 betegnes Foxtrot osv.

     F. eks. sjåfør på Mannskapsbil 1 på stasjon 3 i Moss brann- og redningsvesen har kallesignal:

     Mike 3-1 Charlie

     Strukturen brukes også på røykdykkere, der kjøretøynummer 2 brukes for kjøretøyet.

     F. eks. røykdykkerleder i Moss på stasjon 4 har kallesignal: Mike 4-2 Alfa

  • Funksjonen utrykningsleder er lik over hele landet og skal angis med kallesignal X.N.9, uavhengig av hvilket kjøretøy funksjonen bruker.  X står for aktuelt brann- og redningsvesen og N står for aktuell stasjon.  Utrykningsleder på stasjon 4 i Moss har kallesignal Mike 4-9.

Utrykningsleder er plassert i kjøretøykategorien og ikke i befalskategorien for å kunne skille mellom flere utrykningsledere ved hjelp av stasjonsnummer.  Befalskategorien vil automatisk gjelde alle stasjoner innenfor et brann- og redningsvesen, men en utrykningsleder vil ikke ha dette ansvarsområdet.

  • Kallesignal for stasjonen er brann- og redningsvesenets bokstav + stasjonsnummer. F. eks: Moss Interkommunale Brannvesen stasjon i Moss: ”Mike. en”, og ”Mike. to” for henholdsvis stasjon 1 og 2.

Eksempler på bruk av kallesignaler:

a) Daglig bruk internt i brann- og redningsvesenet over egen arbeidskanal

(M. 6. 1 anroper 110): ”Brann - null – to DETTE ER MIKE – seks - en

(Svar fra 110): ”MIKE – seks - en. DETTE ER Brann null - to

b) Bruk under samhandling med andre etater i eget distrikt og/eller når avgitt til annet politidistrikt.

(Anrop til 110): ”Brann null–en DETTE ER BRANN–null–to–MIKE–seks–en”
(Svar fra 110): ”Brann null–to–MIKE–seks–en DETTE ER Brann null–en

Kallesignalet benyttes i starten av samtalen.

Note: I dette tilfellet er B02-M61 (02= 110-sentraldistrikt, M = brann- og redningsvesen, 6 = stasjonsnr, 1 = bilgruppe)

3. Brann- og redningsvesenets talegrupper

Fellesgruppene ”BAPS” og ”SAMVIRKE” er tilgjengelige i samtlige radioer. I det etterfølgende gis en oversikt over øvrige talegrupper som er tilgjengelige i brann- og redningsvesenets radioer. Disse talegruppene vil være forhåndsprogrammert inn på brann- og redningsvesenets radioer og kan velges ved behov og etter koordinering med 110-sentral.

4.1.1 Talegrupper på nasjonalt nivå

Gruppenavn

Tilgang

Gyldighets-område

Eierskap

Merknad

”Norge   Brann”

Alle

Hele   Norge

DSB

Større/langvarige   hendelser

”RITS”

Alle

PD   langs kysten

DSB

RITS   grupper/330 m. fl

”Farlig   gods”

Alle

Hele   Norge

DSB

Større/langvarige   hendelser

”Oljevern”

Alle

Hele   Norge

DSB

Større/langvarige   hendelser

”Skogbrann   1-5

Alle

Hele   Norge

DSB

Større/langvarige   hendelser

”Brann   Heli”

Alle

Hele   Norge

DSB

Helikoptermannskapenes   arbeidsgruppe

”BDO   1”

Alle

Hele   Norge

DSB

Testing   og drift av brannv. radioer

”BDO   2”

Alle

Hele   Norge

DSB

Testing   og drift av brannv. radioer

”DSB   1”

Alle

Hele   Norge

DSB

Testing   og drift av DSBs radioer

”DSB   2”

Alle

Hele   Norge

DSB

Testing   og drift av DSBs radioer

           

4.1.2 Talegrupper på regionalt nivå

Antall talegrupper varierer fra region til region avhengig av antall brann- og redningsvesen i regionen. 110-sentralen har ansvaret for å administrere talegruppene og tildele disse til de respektive brann- og redningsvesen. Nedenfor følger et eksempel på oppsett fra Østfold og Follo politidistrikt med kort forklaring til enkelte grupper.

Gruppenavn

Tilgang

Gyldighets-område

Eierskap

Merknad

”Østfold   brann 1-8”

Alle

Politidistrikt

110-sentral

8   arbeidsgrupper

”Østfold   RD 1-8”

Alle

Politidistrikt

110-sentral

8   røykdykkergrupper

”Østfold   RD X”

Alle

Politidistrikt

110-sentral

Kun   for innsats i tunell, eller annet med etablert innendørsdekning.

”Østfold   RD sam”

Alle

Politidistrikt

110-sentral

Samarbeid   med industribrannvesen, etc

”Østfold   master 1-2”

Alle

Politidistrikt

110-sentral

Nødmeldinger,   overstyrer all annen trafikk

”Østfold   stille”

Alle

Politidistrikt

110-sentral

Utkallingsgruppe,   ikke for tale

”Follo   brann 1-5”

Alle

Politidistrikt

110-sentral

5   arbeidsgrupper

”Follo   RD1-5”

Alle

Politidistrikt

110-sentral

5   røykdykkergrupper

”Follo   RD sam”

Alle

Politidistrikt

110-sentral

Samarbeid   med industribrannvesen, etc

”Follo   master 1-2”

Alle

Politidistrikt

110-sentral

Nødmeldinger,   overstyrer all annen trafikk

”Follo   stille”

Alle

Politidistrikt

110-sentral

Utkallingsgruppe,   ikke for tale

Tale på ”mastergruppen” vil avbryte all annen kommunikasjon på aktive talegrupper i området, uavhengig av hendelssted. Funksjonen skal kun brukes i kritiske tilfeller.

 

Gruppen er tiltenkt følgende scenarioer:

• evakuering av et område
• melding om brannmann som trenger assistanse (f.eks. etter aktivert nødknapp)
• kritisk endring av situasjonsbildet etter melding fra politiet
• andre lignende hendelser som krever øyeblikkelig oppmerksomhet fra hele innsatsgruppen

”Stillegruppene” brukes på utkallingsradioer. I denne gruppen skal man motta utkalling fra 110-sentralen. Det er ikke mulig å sende meldinger over denne gruppen.

4.1.3 Talegrupper i direktemodus (DMO)

Gruppenavn

Tilgang

Gyldighets-område

Eierskap

Merknad

”DMO   Brann 1”

Alle

Nasjonal

DNK

 

”DMO   Brann 2”

Alle

Nasjonal

DNK

 

”DMO Røykdykk”

Alle

Nasjonal

DNK

 

DMO BAPS

Alle

Nasjonal

DNK

 

DMO SAMVIRKE

Alle

Nasjonal

DNK

Kan benyttes av alle, inkl FORF-brukere.

DMO kan brukes i tilfeller hvor man av ulike årsaker mister kontakt med basestasjon. Avhengig av topografi og infrastruktur vil man da kunne bruke sambandet i DMO modus.

Dette har imidlertid noen ulemper:

• Man kan ikke motta varsling fra 110-sentral eller andre over Nødnett i og med at man ikke har kontakt med en base

• Det er ikke mulig å oppnå kontakt med 110-sentral når man bruker nødknapp

• Man vil være utilgjengelig for andre utenfor direkte dekningsområde

• Begrenset rekkevidde

4.1.4 Internasjonale talegrupper

Brann- og redningsvesenet har ingen egne internasjonale talegrupper men skal bruke felles internasjonale talegrupper ved behov (NOR-SWE og NOR-FIN). Gruppene er beskrevet i ”felles sambandsreglement”.

4.1.5 Utalarmeringsgrupper

Talegruppene ligger skjult i radioen, og vil ikke kunne velges. Radioen benytter disse talegruppene som en del av en utalarmering og vil ved utalarmering gå automatisk over til denne talegruppa.

De respektive operatørplasser i 110 kontrollrom skal tildeles egne utalarmeringsgrupper for å unngå at flere operatører benytter samme gruppe for utalarmering. Nedenfor følger eksempel på oppsett i utalarmeringsgrupper fra Østfold.

Gruppenavn

Tilgang

Gyldighets-område

Eierskap

Merknad

”Østf   Utal 1”

Alle

Politidistrikt

110

 

”Østf   Utal 2”

Alle

Politidistrikt

110

 

”Østf   Utal 3”

Alle

Politidistrikt

110

 

”Østf   Utal 4”

Alle

Politidistrikt

110

 

4.1.6 Grupper for øving og opplæring

De respektive brann- og redningsvesen skal benytte sine ordinære talegrupper ved øvelse og daglig drift. Ved behov kan brann- og redningsvesenet få tildelt en ledig gruppe fra 110-sentralen.

For opplæring og øvelse på Norges brannskole, avdeling Stavern er det lagt inn 9 arbeidsgrupper og 9 røykdykkergrupper. I tillegg er det lagt inn 7 utalarmeringsgrupper, 1 mastergruppe og 1 stillegruppe. Talegruppene er satt av til øvelse.

Gruppenavn

Tilgang

Gyldighets-område

Eierskap

Merknad

”Øve   master”

110   og befal

Politidistrikt

NBSK

 

”Øve   brann 1-4”

Alle

Politidistrikt

NBSK

 

”Øve   stille”

Ingen

Politidistrikt

NBSK

 

”Øve   RD 1-4”

Alle

Politidistrikt

NBSK

 

”Øve   RD samvirke”

Alle

Politidistrikt

NBSK

 

”Øve   Utal 1-7”

Alle

Politidistrikt

NBSK

 

4.1.7 Prioritering av talegrupper

Brann- og redningsvesenets talegrupper er prioritert slik:

  • Utalarmeringsgrupper : Høyeste prioritet
  • Røykdykkergrupper : Høy prioritet
  • Arbeidsgrupper  : Normal prioritet
  • Øvelse/Opplæring  : Lav prioritet

Alle øvrige felles talegrupper i Nødnett er gitt normal prioritet. Høyere prioritet sikrer tale foran andre brukere med lavere prioritet. Sikkerhetsalarm vil overstyre all annen sambandstrafikk. Hvis all kapasitet på basestasjonen er opptatt, kastes lavest prioriterte samtale (radioterminal) ut for å gi plass til sikkerhetsalarmen. Utløsning av sikkerhetsalarm skjer normalt ved å trykke og holde inne en nødknapp på radioterminalen. Sikkerhetsalarmen vil koble inn mikrofonen for en tidsdefinert periode og alarmen vil kobles til 110-sentral som deretter skal gi melding til mannskaper på stedet f. eks via ”mastergruppen”.

Sikkerhetsalarm i direktemodus (DMO) vil kun kobles til gruppen som er i samme DMO.

 

4. Individuelle samtaler

Oppsett av individuelle samtaler fra radio til radio utføres på samme måte som vanlig telefoni. Brukere innen samme region kan kalle opp andre brukere ved å taste de 4 siste siffer i radioen nummerserie eller brukerens nummerserie (se tabeller under).

Operativ bruker som ønsker kontakt med egen 110-sentral skal bruke callback funksjon. Operative brukere som ønsker å sette opp samtale med andre brukere utenfor egen region bør anmode 110-sentralen om å sette opp samtalen, eventuelt kan 7 siffret nummer brukes.

5.1.1 Valg av type individuell samtale

7-siffret nummer må brukes når man skal sette opp individuell samtale utenfor egen region eller direkte til annen Nødnett-bruker i annen etat. Av kapasitetsmessige årsaker skal individuelle samtaler settes opp i halv dupleks, dvs. at man må bruke PTT knapp som normalt. Samtaler i full dupleks, dvs. tilsvarende vanlig telefoni binder opp uhensiktsmessig mye kapasitet i nettet.

5.1.2 Samtaler til og fra andre telenett

Nødnett åpner for ordinært telefoni til og fra Nødnett til en rekke andre telenett. Løsningen vil bli beskrevet senere. Tilgang avgjøres lokalt.

5. 110-sentral

6.1.1 Mottak av nødsamtale

110-sentral må sikre at nødvendig informasjon fra nødstilte innhentes raskt og korrekt.  Nødsamtaler skal betjenes av kvalifiserte operatører. Operatør skal sørge for hurtig utalarmering og trippelvarsling. Utalarmering kan iverksettes uten tilstrekkelig adressedetaljer, dersom dette vil redusere forspenningstiden til utrykkende enheter.  Dette vil særlig gjelde for deltidsstyrker samt hendelser med redning i vann.

Så langt det er mulig/hensiktsmessig skal operatør holde kontakten med nødstilte.  Så lenge slik kontakt opprettholdes skal operatør søke opplysninger om forandringer i situasjonen samt veilede evt. skadebegrensende/livreddende tiltak inntil hjelp kommer frem.

Operatøren skal snarest avklare:

  • Type hendelse og omfang
  • Steds- /adresseangivelse for hendelsen
  • Om liv er truet eller personer er innesperret/savnet
  • Hvilken utvikling skadebildet kan forventes å ta
  • Behov for assistanse fra andre nødetater

Opplysninger om hendelsen skal registreres i hendelseshåndteringsverktøyet

6.1.2 Valg av utrykningsstyrke

110-sentralen er ansvarlig for utalarmering av alle innsatsstyrker. Der hvor liv, helse og/eller store materielle verdier er truet, skal nødstilte ha hjelp fra den innsatsstyrken som har kortest innsatstid. Dette prinsippet er allmenngyldig og gjelder uavhengig av administrative grenser til både innsatsstyrker og nødalarmeringsregioner.  Operatøren kan overstyre hendelseshåndteringsverktøyet dersom liv og helse ikke er truet eller hvis operatøren sitter inne med informasjon som gjør valget fordelaktig i forhold til nødstilte.

6.1.3 Alarmering av utrykningsstyrke og oppretting av aksjonssamband

Utalarmering av innsatspersonell skal skje uten tidstap etter at meldingen er mottatt og fortolket. Alarmeringsmelding skal minimum inneholde:

  • Hvilket alarmeringsnivå som er utløst
  • Type hendelse
  • Stedsangivelse/adresseangivelse (kan sendes senere hvis forspenningstiden reduseres)

Alarmeringsmelding skal gjentas.

Alarmeringsmelding skal alltid inneholde tildelt talegruppe for hendelsen dersom tildeling av talegruppe skjer utenom det forhåndstildelte. Brann- og redningsvesenet er ansvarlig for å opprette samband med 110-sentralen på riktig talegruppe. Ved samvirkeaksjoner, hvor valg av talegruppe er tildelt hendelsen, skal alarmeringsteksten inneholde hvilken gruppe som skal nyttes.

Utrykningsleder skal kvittere for mottatt melding, ved å gjenta denne i utalarmeringsgruppen. Deretter går innsatsenhetene over i tildelt talegruppe. Dersom hendelsen krever samvirke fra andre nødetater, skal ledere av alle innsatsenheter ligge i tildelt talegruppe.

Overordnet personell i det enkelte brann- og redningsvesenet skal tilkjennegi seg med korrekt kallesignal iht. funksjon slik at 110-sentralen etter utsendt alarm raskt får bekreftet at ansvaret er overtatt lokalt av innsatsstyrken

Dersom hendelsen er tildelt BAPS-gruppe, skal samtlige ressurser som rykker ut gå over i denne etter kvittert melding, for så å opprette samband med samvirkeenheter og egen sentral.

6.1.4 Trippelvarsling

110 skal ta imot enhver nød-/ulykkesmelding. Dersom det er hensiktsmessig skal samtalen viderekobles eller settes i konferansekobling slik at andre nødetater kan gå i medlytt. 

110 skal ha oversikt over øvrige nødetaters ansvarsområder slik at varslingen blir videreformidlet korrekt og uten vesentlig tidstap. 110-sentralen skal inngå avtale med øvrige 11x sentraler i egen region slik at gjensidige varslingsrutiner og løpende situasjonsrapporter ved pågående hendelser er sikret. 

Dersom 110-sentralen er første mottaker av en nødsamtale som krever annen nødetats utrykning og samvirke, skal trippelvarslingen til 112 og 113 utføres uten vesentlig tidstap. 112 skal tildele aksjonen korrekt beredskapsgruppe. Etter overgang til korrekt beredskapsgruppe skal brann- og redningsvesenets innsatsstyrke opprette kontakt med politiets innsatsleder og 110-sentral.

6.1.5 Ressursoversikt og beredskapsmessig dekning innen regionen

110-sentralen skal til enhver tid ha oversikt over tilgjengelige operative ressurser i regionen. Ved endringer skal brann- og redningsvesenet rapportere inn status til 110.

110-sentralen skal informere overordnet vakt om vesentlige endringer i beredskapsdekning i den enkelte kommune og mellom kommuner i egen region.

6.1.6 Sambandsoversikt

110-sentralen skal føre oversikt over og koordinere sambandstrafikken i egen region. Dersom 110-sentralen styrer enheter over til andre talegrupper, skal ekspedisjonsordene ”Forbered” og ”Iverksett” benyttes.

6.1.7.Lytteplikt

110-sentralen har lytteplikt på hendelser så lenge det er ledige ressurser til dette.  Når sentralen går ut av gruppa skal fagleder brann forhåndsvarsles. 110-sentralen skal alltid svare på oppkall.

110-sentralen har lytteplikt på aktuell BAPS-kanal når politiet har besluttet at denne skal brukes under utrykning til skadested.

6.1.8 Loggføring

110-sentralen skal dokumentere nødmeldinger. Ved nødanrop skal det automatisk logges viktige opplysninger som tidspunkt, telefonnummer og adresse.  Alle inn- og utgående samtaler av betydning for hendelsen skal logges. Aksjonssambandet og nød-/ulykkesmeldinger skal alltid logges på lydlogg. Det skal benyttes utstyr som har mulighet for avspilling/overføring av opptak uten hinder for nye opptak samtidig.


 

6. Operativ og taktisk bruk av sambandet

110-sentral skal overvåke minst 1 samtalegruppe i regionen til enhver tid og skal alltid svare på oppkall. Samtalegruppen skal være predefinert for formålet i hver region. Lokale innsatsressurser skal operere på lokale arbeidsgrupper som ved behov tas i bruk som aksjonssamband. 110-sentralen skal bistå fagleder brann i å samordne, koordinere og styre sambandstrafikken.

110-sentralen skal opprette aksjonssamband samtidig som man sender utrykningsordre til lokale innsatsressurser. I de tilfeller hvor brann- og redningsvesenets normale arbeidsgruppe og forhåndstildelte røykdykkergrupper ikke er tilstrekkelig skal 110-sentralen tildele ytterligere grupper. Hver region skal utarbeide regionale prosedyrer som sikrer innsatsressursene tilstrekkelig sambandsressurser og som på forhånd avklarer roller og ansvar i det operative sambandsnettet.

Nedenfor følger 3 prinsippskisser for operativ sambandsstruktur hvor utgangspunktet er a) mottak av nødmelding og utrykning, b) liten hendelse og c) stor hendelse.

A) Mottak av nødmelding og utrykning

B) Talegrupper "liten hendelse"

Liten hendelse må forstås som en hendelse som håndteres av det enkelte brann- og redningsvesen og som er avgrenset i tid/varighet.

110-sentral skal opprette, eventuelt tildele innsatsstyrken korrekt aksjonssamband ved utalarmering hvis dette avviker fra de normale arbeidsgrupper. Under utrykningen bør etatene operere på felles talegruppe. Når kontakt er opprettet på skadested kan innsatsleder avgjøre at hver enkelt etat går tilbake på sine normale arbeidsgrupper. Operativt samband skal ivaretas av fagleder brann mot egen 110-sentral, innsatsleder og operativ leder helse. Taktisk samband skal ivaretas av utrykningsleder.

C) Talegrupper stor hendelse

 

 

Stor hendelse må forstås som en hendelse hvor brann- og redningsvesenet trenger bistand fra flere innsatsressurser/mange aktører og hvor hendelsen kan ha lengre varighet og større kompleksitet.

Antall talegrupper i bruk er situasjonsavhengig. Innsatsleder avgjør om den enkelte etat skal opererer på felles BAPS-gruppe/samvirkegruppe eller på egne etatsinterne talegrupper under aksjoner. Planlegging, iverksetting og koordinering av stor sambandsplan må koordineres med 110-sentral på tidligst mulig tidspunkt. Iverksetting og drift av stor sambandsplan skal ivaretas av 110. Hver region skal utarbeide prosedyrer for planlegging, iverksetting og drift av stor sambandsplan.

7.1.1 Samarbeid med eksterne (samvirke)

Inntil kritiske samarbeidspartnere blir integrerte brukere av Nødnett må brann- og redningsvesenet etablere rutiner som sørger for at man som minimum kan opprette samband på ledernivå mellom brann- og redningsvesenets innsatsstyrker og samarbeidende aktører. I de tilfeller hvor man er innenfor dekning av både Nødnett basestasjon og analog basestasjon må 110-sentralen koble Nødnett og det analoge nettet sammen på samvirkegruppe 2.

Hver region bør etablere tilstrekkelig reservesamband (ekstra terminaler) slik at man har mulighet til å inkludere ledere fra frivillige organisasjoner etc. i etatens normale aksjonssamband.

Hver region skal etablere prosedyrer for samvirke med maritime, luftbårne og landbaserte støttestyrker.

7.1.2 Røyk- og kjemikaliedykking

Røyk- og kjemikaliedykkere skal operere på egne talegrupper. 110-sentralen kan tildele flere talegrupper ved behov. 110-sentralen kan også koble sammen ulike røykdykkergrupper slik at dykkerne opererer på samme gruppe ved behov.

Direktemodus (DMO) kan brukes som røykdykkersamband hvis man mister kontakt med basestasjon. Det er viktig å være klar over at man da også mister kontakt med øvrige innsatsressurser, 110-sentral og sikkerhetsalarm til innsatsapparatet. Sikkerhetsalarmen vil kun virke til andre brukere som er i DMO i samme gruppe.

I tunell, eller andre hendelser som krever at brann- og redningsvesenet benytter TMO til røykdykking skal gruppen ” Røyk X” benyttes. Denne gruppen har høyeste prioritet, og vil avbryte andre anrop ved behov. MERK: Vær varsom ved bruk av talegruppen og kun inne i tunell eller annen konstruksjon med dedikert innendørsdekning (eksempelvis med lekkasjekabel), da denne også avbryter sikkerhetsalarmer fra alle andre brukere.

7.1.3 Skogbrann

Talegruppene ”skogbrann 1 og 2” kan brukes ved langvarige eller større skogbrannhendelser. Overgangen til talegruppen må koordineres med 110-sentral og øvrige innsatsressurser.

7.1.4 Redningsinnsats til sjøs (RITS)

Talegruppen ”RITS” skal brukes ved RITS aksjoner sammen med øvrige innsatsressurser. Det er nødvendig å operere på maritim VHF og/eller ”Samvirkegruppe 2” for helhetlig kommunikasjon. I de tilfeller hvor man opererer i samvirkegruppe 2 er sambandet ikke kryptert.

7.1.5 BAPS-gruppe

I denne gruppen er sambandet kryptert. Innsatsleder avgjør hvor lenge BAPS-gruppen skal være operativ. Bruk av BAPS-gruppen under utrykningen av innsatsressurser og nødmeldesentraler vil sikre at alle innsatsressurser får samme informasjon under utkjøring og etablering.

Bruk av BAPS 1-7 skal klareres med politiets operasjonssentral, mens BAPS 8 og 9, samt samvirke 1 kan benyttes uten nærmere avklaring.

7.1.6 Samvirkegruppe

I samvirkegruppe 1 er sambandet kryptert.. Overgang må koordineres med 110-sentral og innsatsleder.

Bruk av Samvirke 1-2 skal klareres med politiets operasjonssentral, mens Samvirke 3 kan benyttes uten nærmere avklaring.

Samvirke Alle tildeles alle nødnettsbrukere og kan sammenkobles med usikrede nett.  Det er viktig å merke seg at Nødnettets konfidensialitet ikke er garantert i denne gruppen.

7.1.7 SAR-grupper

Ved samhandling med andre beredskapsbrukere i hendelser på/i sjø og vann benyttes SAR talegrupper. HRS/LRS vil bestemme hvilken felles SAR talegruppe som skal benyttes.

HRS administrerer og regulerer bruken av SAR talegruppene. Bruk av talegruppe SAR er nærmere beskrevet i vedlegg B i sambandsreglement del 1.

 

7. Utalarmering og utrykning

8.1.1 Utalarmering av ressurser

110-sentralen skal alltid utalarmere den ressurs som har kortest innsatstid. Hver region skal utarbeide prosedyrer for utalarmering basert i grunndata fra 110-sentralen og lokale forhold.

110-sentralen skal sørge for utalarmering av mannskaper i tråd med føringer fra det enkelte brann- og redningsvesen. 110-sentralen skal dokumentere all utkalling og på forespørsel dele opplysingene med det enkelte brann- og redningsvesen.

8.1.2 Statusmeldinger

Bruker/Innsatsenhet skal holde 110-sentral kontinuerlig oppdatert om operativ status ved statusmeldinger. Statusmeldingene påvirker hvilke ressurser som eventuelt blir kalt ut på samtidig eller påfølgende hendelse. Statusmeldingene blir registrert i hendelseshåndteringsverktøyet, og gir operatøren en totaloversikt over ressursene i området.

Følgende statusmeldinger kan sendes:

Nummer

Tekst

Funksjon

01

Rykker ut

Skal sendes når brannbilen starter   utrykning.

02

Fremme

Sendes når ressursen er fremme på   hendelsesstedet

03

Ikke klar

Sendes når gjeldende ressurs   avbryter eller er ferdig med en hendelse og starter retur til brannstasjon.   Ressursen vil ikke bli satt tilgjengelig for nye oppdrag i denne statusen.

04

Disp fremme

Er ute på et lavt prioritert   oppdrag, og kan omdisponeres.

05

Ledig ute

Benyttes når ressursen er   tilgjengelig for oppdrag, men ikke befinner seg på stasjonen.

06

Ledig inne

Sendes når ressursen har returnert   til stasjonen og er klar for nye oppdrag.

07

Ute av drift

Sendes når ressursen er ute av   drift. F.eks på service, eller av annen grunn ikke kan inngå i normal   beredskap.

08

Beredskap

Har en sideforflyttet beredskap.

09

Bereds stsj

Er i beredskap på stasjonen.  Dette gjelder der hvor ressursen normalt   har lagt til forspenningstid.

10

 

Reservert felles 110/112/113, jf.   Del I.

40

Bef opptatt

Dette kan være situasjoner der et   overbefal som normalt ønsker å bli varslet på hendelser ikke skal varsles.

41

Disp +xmin

Er disponibel, men har fått en   øket forspenningstid

42

Disp ordre

Disponibel etter ordre

 

Statusmeldingen kan sendes både fra bilradio og håndradio. Når håndradio benyttes må alarmoperatøren manuelt knytte statusmeldingen til den ressursen det gjelder.

110 operatør skal kvittere for mottatt status.

 

8. Hendelser i områder med lav kapasitet i nettet

I enkelte områder hvor det kun er en (1) basestasjon med en (1) frekvens, har man kun 3 tidsluker tilgjengelig. Dette betyr at nettet kun har kapasitet til å støtte tre parallelle samtaler. F.eks. to (2) en-til-en samtaler og en (1) gruppesamtale, eller tre (3) gruppesamtaler. Det er mulig å ha f.eks. fem ulike talegrupper, men hvis det er trafikk på tre av talegruppene, vil man få sperre lyd (lydsignal i radioen når man trykker på PTT-knappen), og man vil ikke ha muligheten til å sende.

Erfaringer fra andre land viser at den beste utnyttelsen av nettet i situasjoner ved liten kapasitet og mange brukere, er at man reduserer bruken av en-til-en samtaler og reduserer antall talegrupper som er i bruk. Ved å redusere antall talegrupper til det antall tidsluker som er tilgjengelig, trenger man bare å vente til det ikke er noen andre som prater på gruppen, så vet man at det er tilgjengelig kapasitet. Dette er svært viktig å være klar over når man utfører røykdykking eller kjemikaliedykking fordi dykkersambandet kan bli hindret av øvrig sambandstrafikk på nettet.

Sikkerhetsalarmen vil alltid være operativ i områder med lav kapasitet og når kapasiteten i nettet er opptatt. Aktiveres nødknappen vil man alltid komme gjennom til alarmsentralen og den samtalen som har lavest prioritet vil automatisk bli koblet ned og frigjøre kapasitet.

9.1.1 Aktive talegrupper i bruk

Antall aktive talegrupper i aksjonssambandet skal minimaliseres. Brann- og redningsvesenet skal legge til grunn god og effektiv sambandsdisiplin og bruk av fellesgrupper slik at man ikke binder opp unødig kapasitet i nettet. Kapasiteten i nettet deles mellom nødetatene. Hvis hver enkelt etat bruker kapasiteten fult ut vil det dannes ”kø” i nettet og man vil oppleve mindre effektiv kommunikasjon. Dette er særdeles viktig i aksjoner hvor man utfører kritiske operasjoner som; røyk- og kjemikaliedykking, usikre situasjoner, søk i farlig område o. l.


 

[1] Basestasjonene

Lukk