Finn din beredskapsvenn
Venner, naboer og familie kan samarbeide om beredskapslager, dele kunnskap og hjelpe hverandre dersom en krise skulle oppstå.
– Vi ønsker å styrke egenberedskapen i befolkingen. Det bidrar at folk blir i bedre stand til å håndtere små og store kriser. I tillegg vil det gjøre det enklere for myndighetene, for eksempel kommunene, å håndtere større hendelser og kriser.
Det sier Tore Kamfjord. Han koordinerer egenberedskapsarbeidet internt i DSB, og opp mot andre myndigheter.
– Det er imidlertid ikke realistisk, og kanskje heller ikke ønskelig, at alle skal forberede seg i eget hjem alene. Ved å samarbeide om egenberedskapen har man mange flere ressurser å spille på, og det gjør i tillegg oppgaven mer overkommelig for folk, sier Kamfjord.
Tore Kamfjord, utredningsleder i DSB.
Foto: Stian Olberg.
Årets ord
For å oppfordre folk til felles egenberedskap begynte DSB å bruke ordet «beredskapsvenn». Det ble tatt godt imot, faktisk så godt at Språkrådet kåret det til årets ord i 2024.
– Som Språkrådet skrev: Beredskapsvenn minner oss om at vi står sterkere sammen enn hver for oss. Vi så at budskapet responderte godt blant folk. Men også blant kommunene, sivilforsvarsdistrikter og frivillige organisasjoner som vi samarbeider med om Egenberedskapsuka, sier han.
Egenberedskapsuka er en årlig kampanjeuke med informasjon og aktiviteter om egenberedskap. Målet er å øke befolkningens kunnskap og bevissthet, slik at flere gjør konkrete forberedelser for å klare seg selv i én uke.
– Under årets kampanje er temaet felles egenberedskap, og vi forsøker særlig å nå unge mennesker. DSB oppfordrer alle til å bli en beredskapsvenn, sier Kamfjord.
Hva kan beredskapsvenner hjelpe hverandre med?
– Jeg vil påstå at nesten alle kan bli en god beredskapsvenn, sier Kamfjord.
Han peker på at det ikke bare handler om hva man har av beredskapsartikler i hjemmet sitt, men også om kunnskap og ferdigheter som kan være nyttige i kriser.
– En beredskapsvenn kan være hun som har stormkjøkken og ekstra gass, men også han som vet hvor man kan gå for å få mobildekning, eller de som kjenner mange folk og lokalsamfunnet godt.
Hva kan beredskapsvenner hjelpe hverandre med?
- Førstehjelp ved skader
- Omsorg og støtte
- Opphold og overnatting hvis noen må evakuere fra egen bolig
- Oversettelse og forklaring av informasjon fra myndighetene
- Praktisk hjelp til bruk av utstyr og verktøy
- Innkjøp, bæring og transport
- Bytte eller byttelån av utstyr og varer
- Lån av mobiltelefon som er koblet til et annet nett enn din telefon
- Felles matlaging
Frivilligheten styrker beredskapen
Innsats fra frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn løser mange viktige oppgaver i dagliglivet, men også i kriser.
– For kommunene, som er de som må håndtere ulike kriser lokalt, er det en stor fordel å kunne samarbeide med organisasjoner som har godt kontaktnett blant både egne medlemmer og ulike målgrupper. Mange organisasjoner har også ressurser som er nyttige i kriser – både i form av materiell, kunnskap og ferdigheter, sier Kamfjord.
Han kommer med eksempler som Røde Kors og sanitetskvinnene, men nevner også korps, idrettslag og andre foreninger som gode beredskapsvenner for både kommuner og enkeltpersoner.
– Det er ingen tvil om at en sterk frivillig sektor bidrar til å styrke Norges beredskap, sier Kamfjord.
Hvem kan du hjelpe?
Selv om Kamfjord gjerne ser at folk engasjerer seg i frivillige organisasjoner, er han opptatt av å formidle man ikke trenger det for å bli en beredskapsvenn.
– Finn ut hvem du kan hjelpe i en krise. Det er sannsynlig at hen kan hjelpe deg med noe annet. Som regel er vi sterkere når vi står sammen.
På dsb.no/egenberedskap finner du en rekke nyttige tips og råd om hvordan du kan bli bedre forberedt på ulike kriser.
Sammen er vi forberedt