Veileder til brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2026

Introduksjon

Årets tilsynsaksjon retter oppmerksomheten mot risiko og risikovurdering (§ 14) og beredskapsplikt (§ 19) hos virksomheter som håndterer farlig stoff. Ved gjennomgang av resultater fra tidligere tilsynsaksjoner erfarer vi at det ofte gis avvik knyttet til disse to bestemmelsene, og vi opplever at brannvesenet uttrykker behov for tydeligere føringer rundt dette.

Tilsynsaksjonen er ikke begrenset til en bestemt anleggstype, og brannvesenet står fritt til å velge tilsynsobjekter. 

Tilsynene kan gjennomføres som dokumenttilsyn eller stedlige tilsyn med befaring. Dokumenttilsyn vil i stor grad kunne ettergå kravene i §§ 14 og 19, og kan gjøre det mulig å nå flere virksomheter med de ressursene man har tilgjengelig. Det kan imidlertid gi mindre innsikt i hvordan anlegget er utformet og brukes i praksis. Befaring kan gi bedre forståelse av risiko og tiltak i anlegget, men er altså ikke en forutsetning for å kunne delta i aksjonen.

Forskrift om håndtering av farlig stoff er i hovedsak funksjonsbasert, hvilket betyr at forskriften inneholder få konkrete krav til hvordan anlegg for håndtering av farlig stoff skal utformes og driftes. Videre varierer virksomhetene som omfattes av forskriften betydelig både i størrelse, kompleksitet og stofftype. Med et funksjonsbasert regelverk kan det derfor være store forskjeller mht. hva som skal til for å oppfylle forskriftens krav. Det er følgelig utfordrende å skulle gi konkrete eksempler på hva som er godt nok for å etterleve regelverket, og vi utviser forsiktighet med dette. Vi har imidlertid forståelse for at det kan være utfordrende for brannvesenet å vurdere hva som er tilstrekkelig. Vi ønsker å benytte årets aksjon til å kartlegge hvilke konkrete momenter ved disse kravene det er utfordrende å etterleve, og basert på resultatene kan vi tilpasse veiledningen vår ytterligere.

Sjekkliste for gjennomføring av tilsynet

Resultater fra tilsynsaksjonen rapporteres inn til DSB innen 15.10.2026 i spørreskjemaet nedenfor. 

Rapportering av resultater

Veiledning til § 14. Risiko og risikovurdering

Risikovurderingen er virksomhetens viktigste verktøy for å forstå hvilke farer som følger av håndteringen av farlig stoff, og for å sikre at risikoen er redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås. Risikovurderingen skal være skriftlig, jf. § 13 og internkontrollforskriften § 5 første ledd nr. 6. Det er virksomhetens ledelse som har ansvaret for at risikovurderingen gjennomføres. Dersom de ikke har tilstrekkelig kompetanse internt, må dette hentes inn. 

I forskrift om håndtering av farlig stoff § 4 er risiko definert som et uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av de uønskede hendelsene.

Risikovurderingen etter forskrift om håndtering av farlig stoff er én av flere typer risikovurderinger som skal inngå i virksomhetenes internkontroll. Forskrift om håndtering av farlig stoff regulerer selve håndteringen av farlig stoff, mens internkontrollforskriften omfatter alle aktiviteter i virksomheten. Avvik knyttet til risikovurdering etter forskrift om håndtering av farlig stoff § 14 vil derfor ofte også innebære brudd på internkontrollforskriften § 5. Kravene må forstås i et helhetlig perspektiv, og risikovurdering skal inngå som en integrert og systematisk del av virksomhetens sikkerhetsarbeid.

Begrepet "som med rimelighet kan oppnås" gir uttrykk for ALARP-prinsippet (as low as reasonably practicable), som innebærer at risiko skal reduseres så langt det er praktisk mulig. Virksomheten må kunne vise at de iverksatte tiltakene står i rimelig forhold til både sannsynligheten for og konsekvensene av en eventuell ulykke. Samtidig må kostnadene ved ytterligere risikoreduserende tiltak vurderes opp mot den sikkerhetsgevinsten som kan oppnås. Tiltak som bidrar til å redusere risiko for tap av liv og helseskade må ha prioritet.

Risikoreduserende tiltak kan være både forebyggende og skadebegrensende. Sikkerhetshensyn og risikoreduserende tiltak skal være integrert i alle virksomhetens faser, herunder prosjektering, etablering, drift og avvikling. Prioritering av tiltak kan med fordel gjøres med utgangspunkt i følgende liste:

1. eliminere farer og uønskede hendelser
2. redusere sannsynligheten for uønskede hendelser
3. redusere konsekvensene av uønskede hendelser

Omfanget av risikovurderingen vil variere med anleggets størrelse, kompleksitet og omgivelser. For mindre og enkle anlegg kan en relativt kortfattet vurdering være tilstrekkelig, mens virksomheter med komplekse prosesser eller store mengder farlig stoff må ha mer detaljerte analyser.

En risikovurdering skal alltid gjenspeile den til enhver til foreliggende risiko. Risikovurderingen må derfor gjennomgås jevnlig og oppdateres ved behov. Virksomheten må kunne gjøre rede for når vurderingen sist ble oppdatert, og om eventuelle endringer i anlegg, drift eller omgivelsene er fanget opp i dokumentasjonen. Endringer kan være alt fra oppgradering av utstyr, nye prosesser og organisasjonsendringer til erfaringer fra uhell eller nestenuhell.

Under tilsynet bør det kontrolleres om virksomheten har

• dokumentert risikovurderingen skriftlig
• identifisert de farlige stoffene og deres farer 
  • oversikt over farlige stoffer 
  • kartlagt farlige egenskaper, for eksempel brannfare, eksplosjonsfare, trykk, helsefare, reaksjonsfare
  • sikkerhetsdatablader tilgjengelig, jf. forskrift om utførelse av arbeid tredje del, kapittel 2, § 2-1 tredje ledd
• beskrevet uønskede hendelser 
  • scenarier som lekkasje, utslipp, antennelse, brann, eksplosjon
• beskrevet årsaker og utløsende forhold
  • for eksempel tekniske feil, manglende vedlikehold, menneskelige feil, korrosjon, ytre påvirkninger (for eksempel påkjørsel, brann, naturhendelser)
  • interne og eksterne forhold samt uønskede tilsiktede handlinger
• vurdert sannsynlighet for hendelsene
  • for eksempel med skala: svært lite sannsynlig, lite sannsynlig, sannsynlig, svært sannsynlig
• vurdert konsekvenser av hendelsene
  • tatt hensyn til mennesker, miljø og materielle verdier
• identifisert og gjennomført risikoreduserende tiltak
  • forebyggende og konsekvensreduserende tiltak
  • sikkerhetstiltak som bidrar til å redusere risikoen til et akseptabelt nivå
  • redusert risikoen til et nivå som med rimelighet kan oppnås (ALARP)
  • sikkerhetshensyn integrert i alle virksomhetens faser, herunder prosjektering, etablering, drift og avvikling
• gjennomgått og oppdatert risikovurderingen jevnlig
  • for eksempel ved endringer i anlegget, ny kunnskap, nye erfaringer, organisatoriske endringer, uhell, bestemte intervaller
• tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre risikovurderingen
  • kunnskap om de farlige stoffene som håndteres, teknisk utførelse og drift av utstyr og anlegg og samt relevant regelverk

Standarden NS 5814 Krav til risikovurderinger kan være et nyttig hjelpemiddel for virksomhetene for å utarbeide risikovurderingen, og deler av standarden kan benyttes der det er hensiktsmessig. For å identifisere farer og uønskede hendelser kan også anerkjente metoder som HAZID og HAZOP benyttes. 

Trinn i hovedprosessen for risikovurdering fra NS 5814:2021:

Trinn 1 Rammer for risikovurderingen	Formål, krav og avgrensing Verdier som skal beskyttes Sikkerhetsmål og evalueringskriterier Objekt- og systembeskrivelse Metode
Trinn 2 Identifisere uønskede hendelser	Kartlegge farer og trusler Spesifisere uønskede hendelser
Trinn 3 Risikoanalyse	Vurdere sårbarhet Vurdere sannsynlighet Vurdere konsekvenser Beskrive usikkerhet Beskrive risiko
Trinn 4 Risikoevaluering	Vurdere oppnåelse av sikkerhetsmål Foreslå håndtering av risiko

 

Veiledning til § 19. Beredskapsplikt

Virksomheter som håndterer farlig stoff, skal ha en beredskapsplan som gjør dem i stand til å håndtere uhell og ulykker på en forsvarlig måte. Planen skal beskrive hvordan virksomheten varsler, rømmer, redder og slokker ved en hendelse, og den skal tydeliggjøre hvem som har ansvar for hvilke oppgaver under innsats. Virksomheten må sørge for at nødvendig utstyr er lett tilgjengelig der farlig stoff oppbevares eller brukes. Virksomheten må kunne vise når beredskapsplanen sist ble gjennomgått og hvordan de sikrer at planen holdes oppdatert. 

Kravet om tilstrekkelig egenberedskap innebærer at virksomheten selv skal kunne gjennomføre en førsteinnsats ved uhell, for eksempel ved å varsle, avgrense eller slokke, og at dette arbeidet er planlagt, øvd og tilrettelagt. Vi viser i den forbindelse til DSBs råd om egenberedskap for virksomheter, spesielt sett i lys av totalforsvarsåret 2026.

Beredskapen må tilpasses virksomhetens reelle risiko og gjenspeile de ulykkeshendelsene som faktisk kan oppstå ved anlegget. Risikovurderingen etter § 14 bør derfor være et utgangspunkt for utarbeidelse av beredskapsplanen. 

Virksomheter som er meldepliktige etter § 12 skal samordne sin beredskapsplan med offentlige beredskapsplaner. Hvor omfattende denne samordningen må være, avhenger av blant annet virksomhetens risiko, størrelse, kompleksitet og beliggenhet. For enkle anlegg, som nedgravde gasstanker i sameier, kan innmeldingen etter § 12 være tilstrekkelig, forutsatt at brann- og redningsvesenet har den informasjonen som er nødvendig for å kunne gjennomføre sikker innsats.

For virksomheter med større risiko, eksempelvis virksomheter med store mengder farlig stoff, komplekse prosesser eller nærhet til sårbare objekter eller kritisk infrastruktur, vil det være nødvendig med et tettere samarbeid med lokal brann- og redningstjeneste. I noen tilfeller kan det også være behov for å involvere andre etater, som kommune, politi, helsevesen, Kystverket eller interkommunalt utvalg mot akutt forurensning. Det viktigste er at det etableres et hensiktsmessig samarbeid med berørte lokale myndigheter, i den grad det er nødvendig for hendelser som kan oppstå ved anlegget og hvilken risiko de utgjør. 

Selv om forskriften ikke fastsetter konkrete krav til hyppighet for øving, må virksomheten ha en plan for øvelser, og det må kunne dokumenteres når øvelser sist ble gjennomført og når neste øvelse er planlagt.

Virksomheter som har industrivern etter forskrift om industrivern, vil normalt oppfylle kravene i § 19, ettersom forskrift om industrivern stiller tilsvarende eller strengere krav enn forskrift om håndtering av farlig stoff til beredskap, øvelser og intern organisering.

Under tilsynet bør det kontrolleres om virksomheten har

• utarbeidet en skriftlig beredskapsplan
• etablert en tilstrekkelig egenberedskap med tilhørende varslings- og innsatsplaner
• gjennomgått og oppdatert beredskapsplanen jevnlig
• redegjort for ansvars-, oppgave- og ressursfordeling under innsats ved ulykker og andre uønskede hendelser
• en beskrivelse av alarmerings-, rømnings-, rednings- og slokkeinstrukser
• samordnet sin beredskapsplan med offentlige beredskapsplaner (gjelder meldepliktige virksomheter)
• egnet slokke- og beredskapsutstyr lett tilgjengelig på steder der farlig stoff håndteres
• øvet beredskapen regelmessig
  • dokumentasjon på forrige og neste planlagte øvelse
• tilpasset beredskapsplanen til virksomhetens risiko og tatt hensyn til relevante uønskede hendelser fra risikovurderingen (§ 14)

Om gjennomføring av dokumenttilsyn

Et dokumenttilsyn innebærer at tilsynsmyndigheten gjennomgår skriftlig dokumentasjon for å kontrollere at virksomheten følger gjeldende regelverk. Tilsynsmyndigheten sender varsel om tilsyn, og ber samtidig om å få oversendt nødvendig og relevant dokumentasjon innen en angitt frist. Varslingen bør gi virksomheten tydelig informasjon om tema og formål med tilsynet, hjemmel for tilsynet, og tidspunkt for tilsynet. Dokumenttilsyn kan forhåndsvarsles, men i noen tilfeller brukes det som en del av en uanmeldt tilsynsprosess, for eksempel ved å kreve umiddelbar innsending av dokumenter.

Brannvesenet har etter brann- og eksplosjonsvernloven § 33 rett til å innhente den dokumentasjonen som anses nødvendig for å gjennomføre tilsynet. Følgende dokumentasjon kan for eksempel etterspørres: 

• beskrivelse av anlegget, med særlig fokus på lagring, bruk og håndtering av farlig stoff, herunder prosesser, tekniske løsninger, arealdisponeringsplan og forhold som har betydning for risiko og beredskap
• risikovurdering knyttet til håndtering av farlig stoff, herunder kartlegging og vurdering av relevante farer og uønskede hendelser, samt vurdering av sannsynligheter og konsekvenser
• dokumentasjon som bekrefter at nødvendige risikoreduserende tiltak er identifisert og gjennomført
• beredskapsplan for uønskede hendelser med farlig stoff
• øvingsplan og/eller dokumentasjon som viser hvordan beredskapen øves og vedlikeholdes

For å sikre riktig forståelse av den fremlagte dokumentasjonen og for å vurdere om den gir et reelt bilde av virksomhetens praksis, kan det være hensiktsmessig å legge til rette for dialog med virksomheten i etterkant av innsendingen. Dette kan eksempelvis gjennomføres som en telefonsamtale eller et Teams-møte. En slik dialog gir brannvesenet mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål, avklare uklarheter og verifisere at dokumentasjonen samsvarer med faktisk håndtering av farlig stoff. Samtidig kan dialogen bidra til veiledning og læring, og sikre at saken er så godt opplyst som mulig før eventuelle vedtak treffes, jf. forvaltningsloven § 17.