Videre har de et potensial for å forårsake skade, sykdom eller død for mennesker, dyr eller planter i stort omfang, store materielle ødeleggelser, samt ødeleggelse av infrastruktur, dersom det brukes i et våpen eller spres på annen måte.
Masseødeleggelsesmidler er egnet til å skape stor frykt og uro blant befolkningen, på grunn av sin karakter ved trussel om bruk, så vel som anvendelse av slike midler. Beredskap mot masseødeleggelsesmidler skal dekke både intenderte uønskede hendelser og større ulykker der slike stoffer er involvert. På oppdrag fra Justis- og politidepartementet har DSB koordinert arbeidet med en nasjonal rammeplan. Målsettingen med rammeplanen er at den skal gi en overordnet oversikt over ledelses- og samordningsmekanismer, ansvarsforhold og innsatsressurser i forhold til beredskapen mot masseødeleggelsesmidler. Planen inneholder også forslag til hvilke tiltak som kan og bør iverksettes for å beskytte sivilbefolkningen mot masseødeleggelsesmidler med utgangspunkt i den etablerte etatsvise beredskapen og øvrig gjeldende ansvarsprinsipp.
Håndtering av hendelser med masseødeleggelsesmidler bygger på en integrert beredskap i tråd med de aksepterte prinsipper for krisehåndtering og beredskap. Det vil si ansvar, likhet og nærhetsprinsippene. Den myndighet som har ansvar for en sektor i fred har også ansvaret for nødvendige skadeforebyggende tiltak, beredskaps¬forberedelser, og iverksettelse av tiltak i kriser og krig. En hendelse med masseødeleggelsesmidler vil forutsette et nært samarbeid mellom ansvarlige sivile og militære myndigheter/virksomheter for å oppnå en samordnet innsats.
Utfordringene er knyttet til detektsjon og identifisering av de skadelige stoffene på et tidlig tidspunkt, for deretter kunne treffe de nødvendige tiltakene på en effektiv måte. En hendelse vil involvere mange myndigheter/virksomheter – og stiller store krav til koordinering og samvirke.