Siste hovedrapport til FNs klimapanel konkluderer med at det meste av den observerte oppvarmingen over de siste 50 årene skyldes menneskeskapt påvirkning, og anslår en økning på mellom 1,4 og 5,8 grader C innen år 2100.I Norge forventes det at endringene vil gi varmere vær og mer nedbør de fleste steder. Det vil bli mindre snø og mer regn og høyere frekvens av ekstremvær. Havnivået kan stige opp mot 1 meter langs sør- og vestkysten av Norge.
Klimatilpasning handler om å planlegge for klimaendringer for å begrense potensielle skader, dra fordeler av mulighetene, og håndtere konsekvensene av et endret klima. Klimatilpasning omhandler både de gradvise endringene, som havnivåstigning, og de ekstreme hendelsene, som økt ekstremvær.
Arbeidet med klimatilpasning krever en helhetlig innsats og involverer alle forvaltningsnivåer og de fleste samfunnssektorer. For å sikre en helhetlig tilnærming til arbeidet, har regjeringen etablert en koordineringsgruppe på tvers av alle departementene. Gruppen ledes av Miljøverndepartementet. Det praktiske samordningsarbeidet er lagt til et sekretariat hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Viktige oppgaver for sekretariatet er å skaffe oversikt over status for klimatilpasning i Norge, informasjons- og kunnskapsutveksling, etablering av en nettportal og bidra til utarbeidelsen av en nasjonal strategi for klimatilpasning. Sekretariatet er også involvert i prosjektet ”Framtidens byer”, hvor 13 av de største norske byene deltar. Prosjektet består av fire fagnettverk, hvorav ett er for klimatilpasning.
Opprettelsen av koordineringsgruppen medfører imidlertid ikke en endring i ansvarsforhold. Den enkelte sektor eller det enkelte forvaltningsnivå har fortsatt et eget ansvar for å redusere konsekvenser av klimaendringer innenfor eget område. I dette ligger at den enkelte aktør skal kartlegge egen klimasårbarhet, planlegge for å møte klimaendringer, og iverksette og gjennomføre tiltak.