Regelverk for trykkpåkjent utstyr og anlegg (enheter)

Trykkpåkjent utstyr finnes innen olje- og gass-, kjemisk-, farmasøytisk, nærings- og nytelsesindustrien, papir- og treforedlingsindustrien og sykehus og lignende.

Publisert 27.04.2009 - 15:54 | Oppdatert 27.04.2009 - 16:03

Det finnes som enkeltkomponenter eller som er bygget som et integrert og funksjonelt hele som inngår i et anlegg eller utgjør et større anlegg. Det er utarbeidet en forskrift om trykkpåkjent utstyr som innarbeider direktiv 97/23/EØF (Pressure Equipment Directive - PED) som forener lovgivningen i EØS-området. Fra 29. mai 2002 ble direktivet om trykkpåkjent utstyr obligatorisk overalt innen EØS-området.

Direktiv 97/23/EØF danner sammen med direktivene, 87/404/EØF om enkle trykkbeholdere, direktiv 99/36/EF om transportable trykkbeholdere og  direktiv 75/324/EØF om  aerosoler et regelverk for utstyr og anlegg (enheter) som er utsatt for trykkrisiko.

Virkeområdet for forskrift om trykkpåkjent utstyr (direktiv 97/23/EØF)

Forskrift om trykkpåkjent utstyr  ble fastsatt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) nå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Oljedirektoratet (OD) nå Petroleumstilsynet 9. juni 1999. Forskriften inneholder 8 vedlegg som er en del av forskriften. Til forskriften er det laget en veiledning som gir kommentarer til enkelte bestemmelser. Veiledningen er trykket opp sammen med forskriften.

DSB er tilsynsmyndighet etter forskriften for landbasert virksomhet og Ptil i petroleumsvirksomheten til havs samt enkelte store landanlegg for olje og gass.
DSB er nasjonal hovedmyndighet. Forskriften trådte i kraft 29. november 1999 med en overgangsordning fram til 29. mai 2002. Forskriften gjelder også i petroleumsvirksomheten til havs, men har her noe begrenset anvendelsesområde. Den gjelder bl.a. ikke for flyttbare innretninger.

Forskrift om trykkpåkjent utstyr angår først og fremst produsenter av utstyr for prosessindustrien (olje og gass-, kjemisk-, farmasøytisk-, nærings- og nytelsesmiddelindustri), høy temperatur prosess industri (papir- og treforedlingsindustri), energiproduksjon, metall industri, sykehus, etc.

Forskriften retter seg mot produsenter, importører, leverandører, andre forhandlere og kontrollorganer.

Forskriften omfatter konstruksjon, produksjon, markedsføring og første gangs idriftsettelse av trykkpåkjent utstyr og enheter.

Forskriften  gjelder bare for nytt utstyr. Bruk og vedlikehold av trykkpåkjent utstyr omfattes ikke av forskriften. I petroleumsvirksomheten til havs vil det tilsvarende være regler rettet mot bruken av trykkpåkjent utstyr.

Unntak fra forskriften

En rekke trykkbeholdere, rørsystemer og annet trykkpåkjent utstyr som er konstruert for et trykk høyere enn 0,5 bar overtrykk er unntatt fra forskriften, for eksempel:
  • Utstyr som er omfattet av andre direktiver.
  • Utstyr som representerer mindre trykkrisiko (kategori 1) og som er dekket av direktivene om maskiner, lavspenning, heiser, medisinsk utstyr, gassutstyr og eksplosiv atmosfære.
  • Utstyr som ikke representerer noen stor trykkrisiko som for eksempel vann¬forsyningsnett, radiatorer og varmtvannssystemer, flasker eller bokser for kullsyreholdige drikkevarer for konsum.
  • For deler av petroleumsvirksomheten til havs vil det være transportledninger, utstyr for kontroll av brønner, mobile enheter til sjøs, etc. Se ”spørsmål som ofte stilles av industrien” for nærmere informasjon.

Uttrykk som brukes i forskriften

Grunnleggende krav (essential safety requirements-ESR) er bestemmelser som skal ivareta sikkerheten ved bruk av trykkpåkjent utstyr. Grunnleggende krav for konstruksjon, produksjon, prøving, merking, instrukser og materialer må oppfylles før produktene kan plasseres på markedet innen EØS-området.

Samsvarsvurdering (conformity assessment) utføres av produsent, teknisk kontrollorgan eller brukerinspektorat.

Samsvarserklæring (declaration of conformity) utstedes av produsent (den som setter produktet ut på markedet)

Samsvarsertifikat (certificate of conformity) utstedes av teknisk kontrollorgan når de er involvert i samsvarsvurderingen.
 
CE-merking innebærer at samsvarsvurderingen er gjennomført og at det trykkpåkjente utstyret er produsert i samsvar med bestemmelsene i forskriften og tilfredsstiller de grunnleggende krav.

Harmoniserte standarder

Harmoniserte standarder er en europeisk standard vedtatt av CEN (den europeiske standardiseringskomité) eller CENELEC ( Den europeiske elektrotekniske komité) i samsvar med et mandat fra EF-kommisjonen og EFTA-landene, og som er offentliggjort i De Europeiske Felleskskaps Tidende. De harmoniserte standardene oppfyller direktivenes grunnleggende sikkerhetskrav.

De viktigste harmoniserte standarder innen trykkområdet
• NS EN 13445 ikke fyrte beholdere (for alle typer medier)
• NS EN 13480 rørsystemer (for alle typer medier)
• NS EN 12952 vannrørkjeler (olje-, gass- og fastbrensel)
• NS EN 12953 andre typer kjeler (olje-, gass- og fastbrensel)

I tillegg finnes det en rekke standarder som dekker særskilte områder som LPG, Kuldeanlegg, materialer, sveising, ikkedestruktiv prøving, med mer. Mer opplysning finnes på CENs eller Standard Norges hjemmesider.

Verktøy og hjelpemidler

Veiledninger

Innmelding av farlig stoff

Dokumenter