- Ingen komfyrvakter kan gi noen absolutt garanti mot brann. Likevel ser vi et stort potensial for at man på denne måten kan hindre svært mange av komfyrbrannene som oppstår, sier avdelingsleder Bjørn Nyrud i DSB. På oppdrag fra DSB, har SINTEF NBL undersøkt hvor effektive komfyrvaktene er, og nå foreligger den omfattende rapporten.
Feil bruk av komfyrer er en vesentlig brannårsak i Norge. De 1240 komfyrbrannene i årene 1998 til 2007, tilsvarer ca 10 prosent av alle branner med kjent årsak i denne perioden. Uforholdsmessig mange av dødsbrannene innen denne kategorien inntreffer om natten, og selv om det statistisk sett er eldre mennesker som har størst sjanse for å omkomme i komfyrbrann, er det også relativt mange omkomne i aldersgruppen 26 til 45 år.
SINTEF NBL har undersøkt hvordan sju ulike komfyrvakter, fra ulike produsenter, takler forskjellige situasjoner. Resultatene er varierende, og en betydelig utfordring er åpenbart å lage komfyrvakter som klarer å skille normal bruk av komfyrer og potensielt farlige situasjoner. I dag utløser flere av komfyrvaktene altfor mange unødige alarmer, viser testene.
Norsk elektronisk komité innførte 1. januar 2011 et krav til at alle nye boligere skal ha fast installerte komfyrvakter. DSB har sammen med de øvrige nordiske land startet arbeidet med å lage en standard for krav til komfyrvakter, hvordan disse skal fungere, samt retningslinjer for installasjon.
Det pågår også et arbeid, internasjonalt gjennom standardisering hvor de Nordiske landene er pådrivere, hvor man forsøker å få ensartede krav til komfyrvakter og hvordan disse skal fungere.
Her kan du lese hele SINTEF-rapporten