Brannvern



    Innhold

    Veiledning til forskrift 15. januar 1998 nr. 33 om feiing og tilsyn med fyringsanlegg

    Veiledning til forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. januar 1998 ble utgitt av Direktoratet for brann og eksplosjonsvern i 1998.

    Forskriften trådte i kraft 1. juli 1998.

    I denne veiledningen er forskriftstekstene inntatt i rammer som skiller seg ut i forhold til teksten forøvrig.

      Forskrift om tilsyn med fyringsanlegg

      FOR-1998-01-15 nr 0033

      Opphevet

      Tittel: Forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg.

      Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. januar 1998 med hjemmel i lov 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v. § 4.

      Forskriften trer i kraft 1. juli 1998.

      Gjennomfører EØS-avtalens vedlegg 2 kap. VII om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.

        Forskrift om organisering mm. av brannvesen

        Forskrift om organisering mm. av brannvesen

        FOR-1995-05-03 nr 0405

        Opphevet

        Tittel: Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

        Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen ble fastsatt av Kommunal- og arbeidsdepartementet 3. mai 1995 nr. 405.

        Forskriften, som trådte i kraft 1. septeber 1995, ble sist endret 06.08.1996 nr. 797, under §§ 1 - 8 og 7 - 2.

        Kap. 1. Alminnelige bestemmelser

        § 1 – 1. Formål

        Forskriften skal sikre at kommunale brannvesen er organisert og utrustet tilfredsstillende, og at de er bemannet med personell som har tilstrekkelig kompetanse, slik at oppgaver pålagt i lov om brannvern m.v. og i forskrifter til denne lov blir utført tilfredsstillende. Videre skal forskriften sikre at organisering og dimensjonering av brannvesenet er basert på den risiko som foreligger.

        § 1 – 2. Virkeområde

        Forskriften kommer til anvendelse på organisering og dimensjonering av kommunale brannvesen, herunder reguleres også samarbeid med annet kommunalt brannvesen, myndighet eller annen beredskapsorganisasjon. Forskriften stiller også krav til kompetanse hos personell i kommunale brannvesen.

        § 1 – 3. Pliktsubjekt

        Enhver kommune plikter å oppfylle denne forskrift. Kommunens plikter kan oppfylles ved avtale med annen kommune.

        § 1 – 4. Definisjoner

        Brannvernregion

        • To eller flere kommuner som samarbeider om gjennomføring av brannvesenets oppgaver. Kommunene innenfor en brannvernregion har felles brannsjef.

        Tettsted:

        • Tettbebygget område med minst 200 bosatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Tettsted avgrenses uavhengig av administrative grenser. Statistisk sentralbyrå utgir oversikt over tettsteders størrelse.

        Heltidspersonell:

        • Personell som har heltidsstilling i brannvesen.

        Deltidspersonell:

        • Personell tilsatt i brannvesenet i stilling med definert omfang mindre enn heltidsstilling, eller personell med annen tilknytning til brannvesenet med definert omfang mindre enn heltidsstilling.

        Beredskap:

        • Den ordning som sikrer at personell er disponibelt for innsats på kort varsel.

        Kasernert vakt:

        • Personell i vakt på brannstasjon.

        Overordnet vakt:

        • Personell i vakt som har brannsjefens myndighet.

        Innsatsstyrke:

        • Den styrke som kalles ut til innsats ved brann eller ulykke.

        Innsatstid:

        • Tiden fra innsatsstyrken er alarmert til denne er i arbeid på skadested.

        Yrkesutdanning:

        • Den særskilte utdanning på nivå for videregående skole som kreves etter denne forskrift for å møte fastsatte kvalifikasjonskrav.

        Brannkonstabel:

        • Person i innsatsstyrke uten lederansvar.

        Utrykningsleder:

        • Leder av innsatsstyrke.

        Røykdykker:

        • Person i innsatsstyrke, med særskilt kompetanse for innsats i røykfylt område under brann.

        Kjemikaliedykker:

        • Person i innsatsstyrke, med særskilt kompetanse for innsats i områder med forgiftningsfare.

        Samarbeidsavtale:

        • Skriftlig og gjensidig forpliktende regulering av forholdet mellom brannvesen eller andre beredskapsorganisasjoner, etater, private m.v. når kartlagte behov gjør det nødvendig å motta eller tilføre ressurser for at brannvesenet skal kunne gjennomføre lovpålagte oppgaver på en tilfredsstillende måte eller for å oppnå bedre ressursutnytting.

        Bistandsavtale:

        • Skriftlig avtale som legger til rette for at brannvesen eller andre raskt og effektivt kan motta eller avgi ressurser ved behov i akutte brann- eller ulykkessituasjoner.

        Kompetansebevis:

        • Ethvert kvalifikasjonsbevis, utstedt av en EØS-stat, på grunnlag av en vurdering av personlige egenskaper, ferdigheter og kunnskaper som vedkommende myndighet, utpekt i samsvar med en EØS-medlemsstats lover og forskrifter, anser for meget viktige i utøvelsen av et yrke, uten at det er nødvendig med dokumentasjon på forutgående utdanning.

        § 1 – 5. Tilsynsmyndighet

        Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern fører tilsyn etter denne forskrift. Direktoratet kan treffe vedtak og gi pålegg innenfor rammen av forskriften.

        § 1 – 6. Fravik

        Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan fravike bestemmelsene i forskriften når særlige grunner foreligger. Det kan i enkelte tilfelle settes særskilte betingelser for slike fravik.

        § 1 – 7. Tvangsmulkt

        Når pålegg er gitt i eller i medhold av denne forskrift, kan tilsynsmyndigheten fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag som går etter utløpet av en frist som er satt for gjennomføring av pålegget inntil dette er oppfylt.

        Kongen kan frafalle tvangsmulkt.

        § 1 – 8. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

        Forskriften trer i kraft 1. september 1995, med unntak av de bestemmelser i kapittel 7 om utdanning og kompetanse, som stiller krav til opplæring av deltidskonstabel, røykdykkere og kjemikaliedykkere og deltids utrykningsleder, jf. §§ 7 – 3, 7 – 4 og 7 – 5. Bestemmelsene vedrørende disse trer i kraft når departementet, etter samråd med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, bestemmer.

        Fra samme tid oppheves følgende:

        • Midlertidig forskrift av 15. desember 1987 nr. 960 om brannvern m.v. kap. 2 og 3.

        • Forskrift av 15. februar 1974 nr. 2 om brannvesenets størrelse organisasjon og utstyr.

        • Forskrift av 5. juli 1977 nr. 1 om krav til faglige kvalifikasjoner for personell i brannvesenet, med unntak av § 1 bokstav F omdeltidsengasjert utrykningsleder som ikke er overbefal og bokstav H om deltidsbrannmann. § 1 bokstavene F og H gjelder inntil videre.

        • Meldinger og retningslinjer fra Statens sprengstoffinspeksjon og Statens branninspeksjon som omhandler forhold innen virkeområdet for denne forskrift.

        For kravene i §§ 2 – 4, 2 – 5 og 3 – 2 gjelder en overgangsordning om at de først kreves fullt ut gjennomført innen 1. september 1997.

        For kravene i kap. 5, samt §§ 7 – 6, 7 – 7 og 7 – 8 gjelder en overgangsordning om at de først kreves fullt ut gjennomført innen 1. september 1998.

        Kap. 2. Administrative forhold

        § 2 – 1. Samarbeid

        Brannvesenet skal søke samarbeid med andre myndigheter for å sikre best mulig brannvern for kommunens innbyggere.

        § 2 – 2. Kommunestyret

        Kommunestyret kan beslutte at en kommunal nemnd eller brannsjefen ivaretar kommunestyrets oppgaver etter lov om brannvern m.v., jf. § 6 annet ledd. Slikt vedtak skal meldes skriftlig til Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern.

        Kommunestyrets plikter til forebyggende brannvern er også regulert i forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn av 5. juli 1990 nr. 546.

        § 2 – 3. Saksbehandling i folkevalgte organer

        Behandlingen av saker om brannvern i folkevalgte organer i kommunen skal følge bestemmelsene i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 kap. 6. Det skal føres protokoll fra møter som behandler saker etter lov om brannvern.

        Brannsjefen har rett til å uttale seg i brannfaglige spørsmål og uttalelsen skal følge saken til besluttende organ, jf. lov om brannvern m.v. § 10. Det gjelder bl.a. når saken angår:

        • innstilling om tilsetting av personell i brannvesenet

        • budsjett og regnskap for brannvesenet.

        Brannsjefens uttalelse skal alltid foreligge når saken angår årlig melding om brannvernet, som skal oversendes Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern innen utgangen av februar det følgende året.

        § 2 – 4. Brannordning

        Kommunen skal alene eller sammen med annen kommune ha en brannordning som sikrer at denne forskrifts krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles.

        Brannordningen skal, basert på den risiko som foreligger, dokumentere brannvesenets dimensjoneringsgrunnlag og alle oppgaver tillagt brannvesenet, og hvordan disse skal gjennomføres. Dokumentasjonen skal også angi hvilke myndigheter som fatter vedtak etter denne forskrift, hvilke vedtak om delegering som er fattet og hvordan forskriftens krav til samarbeid er ivaretatt. Avtaler om samarbeid skal følge brannordningen.

        Dersom kommunen etter kartlegging av risiko, avdekker forhold som ikke kan ivaretas gjennom forskriftens minstekrav, særskilte forebyggende tiltak og samarbeidsavtaler m.v., skal brannvesenet tilføres ytterligere ressurser.

        Kommunen skal innarbeide brannvesenets virksomhet i sine planer for forebyggende virksomhet og skadebegrensende innsats for øvrig.

        § 2 – 5. Brannsjef og avdelingsledelse

        Brannsjefens oppgaver følger av lov om brannvern m.v. § 10. Brannsjefen skal ha en stedfortreder.

        I kommuner eller brannvernregioner med mer enn 20 000 innbyggere skal brannvesenet ledes av brannsjef i hel stilling.

        Brannvesenet skal organiseres med en forebyggende avdeling og en beredskapsavdeling. I kommuner eller brannvernregioner med mer enn 20 000 innbyggere skal hver avdeling ledes av en person i hel stilling.

        Ved innbyggertall under 20 000 kan avdelingene ledes av person som ikke er i hel stilling.

        § 2 – 6. Andre oppgaver for brannvesenet

        Brannvesenet kan tillegges andre oppgaver enn de som følger av lov om brannvern m.v., jf. § 8. Slike oppgaver må ikke redusere brannvesenets muligheter til å utføre sine lovpålagte oppgaver. Oppgavene skal fremgå i brannordningen.

        Kap. 3. Organisering og dimensjonering av forebyggende oppgaver

        § 3 – 1. Samarbeid

        Kommunen skal søke samarbeid med andre kommuner for best mulig å utnytte samlet kompetanse i regionen, slik at det forebyggende arbeid blir utført tilfredsstillende.

        § 3 – 2. Kapasitet, kompetanse og dimensjonering

        Brannvesenets forebyggende avdeling skal være slik bemannet og ha slik kompetanse at de krav som stilles til brannvesenets gjennomføring av forebyggende og kontrollerende oppgaver oppfylles, jf. forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn av 5. juli 1990 nr. 546.

        Det skal utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn pr. 10 000 innbyggere i kommunen eller brannvernregionen. Andre forebyggende oppgaver brannvesenet påtar seg krever ytterligere ressurser.

        Kap. 4. Organisering av beredskap og innsats

        § 4 – 1. Samarbeid

        Kommunen skal søke samarbeid med andre kommuner og beredskapsorganisasjoner for best mulig å utnytte ressursene i regionen.

        Der et tettsted er felles for flere kommuner, skal disse samarbeide om beredskapen i dette tettstedet.

        § 4 – 2. Bistand

        Kommunen eller brannvernregionen skal, ut over eventuelle samarbeidsavtaler, inngå avtaler som legger til rette for å motta eller yte bistand ved behov i akutt brann- og ulykkessituasjon med nabobrannvesen, industrivern, flyplass- og havariberedskap, sivilforsvar, Forsvaret m.v., der slike styrker finnes. Avtalen skal også regulere fremgangsmåte ved anmodning om bistand.

        § 4 – 3. Reservestyrker

        Kommunen skal opprette egne reservestyrker dersom tilstrekkelige personellressurser for de innsatssituasjoner som kan forventes ikke oppnås med egne beredskapsstyrker og avtaler etter §§ 4 – 1 og 4 – 2.

        § 4 – 4. Utskriving

        Brannsjefen har plikt til, når tilfredsstillende beredskap ikke kan oppnås på annen måte, å skrive ut personell til tjeneste i brannvesenet, jf. lov om brannvern m.v. § 8. Slik utskriving skal gjøres for et begrenset tidsrom.

        Utskrevet personell plikter å innrette seg etter de instrukser som fastsettes for å sikre tilfredsstillende løsning av brannvesenets lovpålagte oppgaver.

        § 4 – 5. Nødmeldingsmottak

        Kommunene innenfor en region skal være tilsluttet felles alarmsentral – brann.

        Alarmsentralen skal til enhver tid kunne ta imot meldinger om branner og andre ulykker fra hele regionen den dekker. Sentralen skal ha fast bemanning av kvalifisert personell og være utrustet slik at melding blir forsvarlig mottatt og registrert, og ved behov samordnet med øvrige nødetater.

        § 4 – 6. Utkalling av innsatsstyrke og etablering av samband

        Alarmsentralen er ansvarlig for alarmering og utkalling av tilstrekkelig innsatsstyrke, og for alarmering av brannsjef eller overordnet vakt.

        Personell som ikke oppholder seg på brannstasjon skal alarmeres over personsøker eller tilsvarende.

        Alarmsentralen skal til enhver tid kunne opprette direkte forbindelse til politiets og helsevesenets alarmsentraler.

        § 4 – 7. Samband

        Alarmsentralen skal opprette samband med utrykningsleder i innsatsstyrken og med brannsjef eller overordnet vakt, samt bistå under innsatsen.

        Røyk- og kjemikaliedykkere skal ha radiosamband med personell utenfor det området hvor åndedrettsvern er påkrevet, når dette er nødvendig for innsats og sikkerhet.

        § 4 – 8. Innsatstid

        Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem m.v., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. Til sykehus/sykehjem m.v. kan innsatstiden i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført særskilte tiltak som kompenserer den økte risiko.

        Innsatstid i tettstedet for øvrig skal ikke overstige 20 minutter.

        Innsats utenfor tettsteder fordeles mellom styrkene i regionen, slik at fullstendig dekning sikres. Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter.

        § 4 – 9. Røykdykking

        Før røyk- eller kjemikaliedykking iverksettes, skal utrykningsleder/røykdykkerleder og et nødvendig antall kvalifiserte røyk-/kjemikaliedykkere og tilstrekkelig utrustning være ankommet skadestedet, og personellets sikkerhet ved gjennomføring av innsatsen skal være vurdert.

        § 4 – 10. Overordnet innsatsledelse

        Overordnet ledelse av brannvesenet under innsats ivaretas av brannsjef eller overordnet vakt. Der overordnet vakt ikke er etablert, jf. § 5 – 6, og brannsjefen eller hans stedfortreder ikke er tilgjengelig, ivaretas brannsjefens myndighet av utrykningsleder.

        Brannsjefen, eller den som fører kommandoen på hans vegne, kan anmode om bistand så snart en brann eller ulykke truer med å få slikt omfang at den etablerte beredskap ikke strekker til.

        Brannsjefen eller den som fører kommandoen på hans vegne skal sikre tilfredsstillende registrering og dokumentasjon av enhver innsats.

        § 4 – 11. Midlertidige tiltak

        Kommunen skal i situasjoner hvor brannrisikoen er vesentlig større enn normalt innføre høyere beredskap, skjerpet vakthold, utplassere materiell o.l.

        § 4 – 12. Skogbrann

        I områder hvor det er betydelig fare for brann i skog, skal brannsjefen i samråd med de lokale skogbruksmyndigheter organisere en særskilt reservestyrke for innsats ved slike branner. Slik reservestyrke skal øves for aktuelle oppgaver.

        § 4 – 13. Øving av beredskapen

        Alt personell som inngår i beredskapen skal jevnlig øves for de oppgaver de kan forventes å bli stilt overfor i brann- og ulykkestilfeller. Den samlede beredskap innenfor kommunen eller brannvernregionen skal øves slik at samband og kommandolinjer fungerer tilfredsstillende.

        Kap. 5. Dimensjonering av beredskap

        § 5 – 1. Dimensjonering og lokalisering

        Enhver kommune skal ha beredskap for brann og ulykker som sikrer innsats i hele kommunen innenfor krav til innsatstider etter § 4 – 8. Samlet innsatsstyrke skal være minst 16 personer, hvorav minst 4 skal være kvalifiserte som utrykningsledere.

        Beredskapen skal legges til tettsted der slikt finnes. Et tettsted kan dekkes av beredskap fra annet tettsted innenfor krav til innsatstider etter § 4 – 8.

        § 5 – 2. Vaktlag og støttestyrke

        Et vaktlag skal minst bestå av:

        • 1 utrykningsleder

        • 3 brannkonstabler/røykdykkere.

        Støttestyrke er:

        • fører for tankbil

        • fører for snorkel-/stigebil.

        § 5 – 3. Vaktberedskap

        I spredt bebyggelse og i tettsteder med inntil 3000 innbyggere kan beredskapen organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning. Til tider hvor det ikke kan forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering skal det opprettes lag med dreiende vakt.

        I tettsteder med 3000 – 8000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt.

        I tettsteder med 8000 – 20 000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen organiseres i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. Støttestyrke, jf. § 5 – 2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt.

        I tettsteder med mer enn 20 000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag av heltidspersonell med kasernert vakt. Støttestyrke, jf. § 5 – 2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt.

        § 5 – 4. Antall vaktlag

        I tettsted fra 3000 til 50 000 innbyggere skal det være minst ett vaktlag og nødvendig støttestyrke etter §§ 5 – 2 og 5 – 3.

        I tettsted fra 50 000 til 100 000 innbyggere skal det være minst to vaktlag og nødvendig støttestyrke etter §§ 5 – 2 og 5 – 3. Ved 100 000 innbyggere skal det være minst tre vaktlag og nødvendig støttestyrke. Deretter skal beredskapen økes med ett vaktlag og nødvendig støttestyrke for hver 70 000 innbygger.

        § 5 – 5. Beredskap for snorkel-/stigebil

        I kommuner der brannvesenets snorkel-/stigebil er forutsatt å fungere som påbudt rømningsvei etter bygningslovgivningen, skal vognfører ha samme beredskap som vaktlaget for øvrig.

        I boligstrøk o.l. hvor kommunen har vedtatt at tankvogn kan erstatte annen tilrettelagt slokkevannforsyning, jf. § 6 – 5 i forskrift 5. juli 1990 nr. 546 om brannforebyggende tiltak og brannsyn, skal tankvognen kjøres ut samtidig med førsteutrykningen, dersom det er nødvendig for å sikre brannvesenet tilstrekkelig slokkevann.

        § 5 – 6. Overordnet vakt

        I kommuner eller brannvernregioner med tettsteder med mer enn 2000 innbyggere skal det være dreiende overordnet vakt.

        Brannsjefen og stedfortreder skal inngå i vaktordningen.

        Overordnet vakt skal kunne lede samtidig innsats på flere skadesteder.

        Flere kommuner kan ha felles overordnet vakt.

        Kap. 6. Utrustning av beredskapen

        § 6 – 1. Utrustning til brannbekjemping og ulykkesinnsats

        Brannvesenet skal disponere egnet og tilstrekkelig utstyr med høy driftssikkerhet til innsats ved de branner og ulykker som kan forventes, herunder transportmidler, pumper, slanger og annet slokkeutstyr, samt utstyr til bruk ved akutt forurensning.

        I områder hvor tilstrekkelig vann til brannslokking ikke umiddelbart kan skaffes til veie, skal brannvesenet medbringe vann til slokking.

        § 6 – 2. Personlig vern

        Personell i beredskapsstyrke skal ha nødvendig personlig verneutstyr for de oppgaver de forventes å bli stilt overfor, og være fortrolig med utstyrets muligheter og begrensninger.

        Røykdykkere og kjemikaliedykkere skal ha fullstendig åndedrettsvern, bekledning og utrustning som muliggjør sikker og effektiv innsats. Ved forgiftningsfare skal åndedrettsvern med overtrykk benyttes.

        Ved anskaffelse av personlig verneutstyr skal det kun velges utstyr som er produsert og omsatt iht. gjeldende regelverk.

        § 6 – 3. Alarmerings- og sambandsutstyr

        Alarmsentral brann skal ha nødvendig utstyr for mottak av varsel om branner og andre ulykker fra hele regionen sentralen dekker, samt utstyr for direkte alarmering av innsatspersonell innen hele regionen. Hver enkelt kommune skal ha nødvendig utstyr for mottak av utsendte alarmmeldinger fra alarmsentralen og formidling av disse til aktuelt innsatspersonell.

        Brannvesenet skal disponere egnet og tilstrekkelig radioutstyr til å etablere og opprettholde det samband som er nødvendig for effektiv innsats, herunder også samband med andre beredskapsenheter på skadested.

        Personell i beredskap skal ha personsøker eller tilsvarende utstyr for mottak av alarm fra alarmsentral.

        Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan gi nærmere bestemmelser om utstyr for mottak av varsel om branner og andre ulykker, samt alarmering av innsatspersonell.

        § 6 – 4. Særskilt utrustning til bruk ved ulykker med personskade

        Brannvesenet skal disponere egnet utstyr til redningsinnsats ved ulykker, herunder førstehjelps- og frigjøringsutstyr. Alternativt kan kommunen inngå avtale med annet brannvesen eller annen beredskapsenhet om slik redningsinnsats innenfor kommunens geografiske ansvarsområde.

        § 6 – 5. Materiell til bruk ved akutte miljøskader og andre ulykker

        Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan gi pålegg om anskaffelse av nødvendig utstyr til bruk ved akutte miljøskader og andre ulykker, jf. § 1 – 5.

        Kap. 7. Opplæring og kompetanse

        § 7 – 1. Kommunens plikter

        Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller.

        Det skal gjennomføres praktiske og teoretiske øvelser med slik hyppighet, omfang og innhold at personellets kompetanse vedlikeholdes og utvikles slik at den er tilstrekkelig til at brannvesenet kan løse de oppgaver det kan forventes å bli stilt overfor.

        § 7 – 2. Yrkesutdanning

        All yrkesutdanning i Norge skal gjennomføres i samsvar med opplæringsplaner som imøtekommer de krav til kvalifikasjoner som er fastsatt i denne forskriften. Opplæringsplanene fastsettes av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Før det treffes avgjørelser om opplæringsplaner skal uttalelse innhentes fra Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern.

        Norges brannskole gir tilbud om yrkesutdanning fastsatt i medhold av denne forskriften. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan godkjenne yrkesutdanning fra annen utdanningsinstitusjon.

        EØS-borgere som ønsker å utøve yrker beskrevet i §§ 7 – 3, 7 – 4, 7 – 5 og 7 – 11 med kvalifikasjoner dokumentert enten ved

        • et kompetansebevis, når dette er påkrevet i en annen EØS-stat for å få adgang til, eller for å utøve det samme yrket på dens territorium, eller

        • ved dokumenterte kvalifikasjoner tilegnet i andre EØS-medlemsstater,

        • og som særlig med hensyn til helse, sikkerhet, miljøvern og forbrukervern gir den samme sikkerhet som kreves i henhold til denne forskrift,

        skal være likestilt med personer som har fått sin yrkesutdanning ved Norges Brannskole eller annen utdanningsinstitusjon.

        Dersom en EØS-borger ikke kan legge frem et kompetansebevis eller dokumentere kvalifikasjoner som ovenfor nevnt, skal reglene om yrkesutdanning i denne forskrift komme til anvendelse.

        Som dokumentasjon på at vilkårene som ovenfor nevnt er oppfylt, skal de bekreftelser og dokumenter som er utstedt av vedkommende myndighet i EØS-området, og som søkeren fremlegger til støtte for sin søknad, bli anerkjent på lik linje med den dokumentasjon som kreves etter denne forskrift.

        Søknad fra EØS-borger om tillatelse til å utøve yrker som nevnt i §§ 7 – 3, 7 – 4, 7 – 5 og 7 – 11, skal sendes Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Vedtak skal treffes senest fire måneder etter at alle dokumentene angående søkeren er mottatt. Før det treffes avgjørelser om godkjenning av yrkesutdanning skal uttalelse innhentes fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

        § 7 – 3. Brannkonstabel

        Brannkonstabel skal ha gjennomført yrkesutdanning for brannkonstabel.

        Yrkesutdanningen skal inneholde:

        • to år systematisk teoretisk og praktisk opplæring i brannvesen

        • grunnopplæring for heltidspersonell eller deltidspersonell avhengig av ansettelsesforhold.

        Yrkesutdanningen skal omfatte både forebyggende brannvern og beredskap.

        § 7 – 4. Røykdykker og kjemikaliedykker

        Personell som skal utføre røykdykking skal ha yrkesutdanning for brannkonstabel etter § 7 – 3, samt yrkesutdanning i røykdykking.

        Personell som skal utføre kjemikaliedykking skal være kvalifisert som røykdykker og dessuten ha særskilt opplæring i kjemikaliedykking.

        § 7 – 5. Utrykningsleder

        Utrykningsleder skal ha yrkesutdanning for brannkonstabel og minst 5 års relevant erfaring fra brannvesen, samt gjennomført befalsutdanning trinn 1 og trinn 2. For utrykningsleder i deltidsstilling kreves ikke befalsutdanning trinn 2.

        § 7 – 6. Brannsynspersonell

        Personell som skal utføre brannsyn skal ha:

        • kvalifikasjoner som utrykningsleder, jf. § 7 – 5, med tillegg av yrkesutdanning i forebyggende brannvern, eller

        • full fagutdanning som feier, med tillegg av yrkesutdanning i forebyggende brannvern, eller

        • utdanning som ingeniør fra ingeniørhøgskole, annen relevant høgskoleutdanning eller særskilt brannteknisk utdanning på samme nivå, samt yrkesutdanning i forebyggende brannvern.

        § 7 – 7. Leder for forebyggende avdeling

        Leder for forebyggende avdeling, jf. § 2 – 5, skal ha:

        • utdanning som ingeniør fra ingeniørhøgskole, annen relevant høgskoleutdanning eller særskilt brannteknisk utdanning på samme nivå, samt yrkesutdanning i forebyggende brannvern, og minst to års erfaring fra brannforebyggende arbeid.

        § 7 – 8. Leder for beredskapsavdeling

        Leder for beredskapsavdeling, jf. § 2 – 5, skal ha:

        • utdanning som ingeniør fra ingeniørhøgskole, eller annen relevant høgskoleutdanning eller særskilt brannteknisk utdanning på samme nivå, samt befalsutdanning trinn 3, og minst to års erfaring i brannvesen, eller

        • kvalifikasjoner som utrykningsleder, jf. § 7 – 5, og gjennomført befalsutdanning trinn 3.

        § 7 – 9. Brannsjef

        Brannsjefen i kommune eller region med inntil 20 000 innbyggere skal ha:

        • utdanning som ingeniør fra ingeniørhøgskole eller annen relevant høgskole, samt yrkesutdanning i forebyggende brannvern og befalsutdanning trinn 3, og minst to års erfaring i brannvern, eller

        • kvalifikasjoner som leder for forebyggende avdeling, jf. § 7 – 7, samt befalsutdanning trinn 3, og minst to års erfaring som avdelingsleder, eller

        • kvalifikasjoner som leder for beredskapsavdeling, jf. § 7 – 8, samt yrkesutdanning i forebyggende brannvern, og minst to års erfaring som avdelingsleder.

        Brannsjefen i kommune eller region med flere enn 20 000 innbyggere skal ha:

        • eksamen fra teknisk høgskole eller annen relevant universitets-/høgskoleeksamen, samt yrkesutdanning i forebyggende brannvern og befalsutdanning trinn 3, og to års erfaring i brannvern, eller

        • kvalifikasjoner som brannsjef i kommune eller region med inntil 20 000 innbyggere, og minst fem års erfaring som brannsjef.

        § 7 – 10. Brannsjefens stedfortreder og overordnet vakt

        Brannsjefens faste stedfortreder og overordnet vakt skal ha kvalifikasjoner minst som avdelingsleder beredskap etter § 7 – 8 eller avdelingsleder forebyggende etter § 7 – 7 med tillegg av befalsutdanning trinn 3.

        § 7 – 11. Betjening på alarmsentral brann

        Betjening på alarmsentralen skal ha relevant yrkesutdanning.

          Veiledning til forskrift 5. juli 1990 nr. 546 om brannforebyggende tiltak og brannsyn

          Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn av 5. juli 1990 nr. 546 og se-nere endringer, sist av 27. juni 1997 nr. 657.

          Veiledningen er oppdatert pr. november 2000 i denne elektroniske utgaven.

          I denne veiledningsutgaven er forskriftstekstene inntatt i ramme som skiller seg fra tekstene forøvrig.

          Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn

          FOR-1990-07-05 nr 0546

          Opphevet

          Tittel: Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn

          Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn av 5. juli 1990 nr. 546 og senere endringer, sist av 27. juni 1997 Nr. 657.

          Se også veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn som også inneholder forskriftsteksten.

            Brannvernloven - brannl. 2001

            LOV-1987-06-05 nr 0026

            Opphevet - historisk versjon inkl endring ved LOV-2000-12-08 nr 0085

            Tittel: Lov om brannvern m.v.

            Lov av 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v. med endringer sist ved lov av 08. desember 2000 nr. 85.

            Endringene som er foretatt i §§ 14, 23, 25, 27, 36, 37, 38, 39, trer i kraft fra 01. januar 2001.

              Brannvernloven - brannl. 1993

              LOV-1987-06-05 nr 0026

              Opphevet - historisk versjon inkl endringer ved LOV-1993-06-11 nr 0085/0088

              Tittel: Lov om brannvern m.v.

              Lov av 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v. med endringer sist ved lov av 11. juni 1993 nr. 85 og 88.

              Gjeldende uten tekstendringer frem til 01.januar 2001.