På oppdrag fra Justisdepartementet har DSB ledet en arbeidsgruppe med representanter for Post- og teletilsynet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Politidirektoratet og Direktoratet for nødkommunikasjon. Arbeidsgruppens oppdrag var å gjennomgå eksisterende system for varsling av befolkningen samt vurdere og fremme forslag til system for fremtidig varsling.
Arbeidsgruppen mener massemediene er den viktigste kanalen for å nå hurtig ut til befolkningen med viktige meldinger. Myndighetene, i de fleste tilfeller politiet, har anledning til å pålegge NRK å kringkaste såkalt ”melding fra statsmyndighet”. Det samme gjelder for radiostasjoner som er omfattet av lokalradioavtalen. For å påkalle folks oppmerksomhet og få dem til å lytte på myndighetenes meldinger på radio, kan Sivilforsvarets lydgivere (tyfoner) benyttes.
Arbeidsgruppen har vurdert de tilfellene hvor det er avgjørende å nå raskt ut til de som er eller kan bli berørt av en uønsket hendelse for å minimere konsekvensene. I disse tilfellene kan det være behov for særskilte varslingstiltak. Vurdering av behovet for denne typen varsling og eventuelt hvilke type system som bør etableres må følge de alminnelige prinsipper for ansvar, nærhet og likhet i beredskapsarbeidet, mener arbeidsgruppen. Det innebærer at det er den enkelte kommune, som ut fra egne risiko- og sårbarhetsanalyser, må vurdere behovet for denne typen særskilt varsling.
I de få kommunene der det identifiseres behov for særskilte varslingsordninger, bør dette bekostes av den som har ansvaret for risikoen. I enkelte tilfeller der risikoen er naturskapt, for eksempel i områder hvor det er etablert overvåking av ustabile fjellpartier, mener arbeidsgruppen staten må ta deler av kostnaden ved etablering av særskilte varslingsordninger.
Rapporten er sendt til Justisdepartementet med forslag om at den sendes ut på bred høring.
Arbeidsgruppens anbefalinger i kortform:
- Forslag til fremtidig befolkningsvarslingskonsept medfører i hovedtrekk en videreføring av dagens konsept.
- Når det gjelder bruk av ulike typer ny teknologi i befolkningsvarslingssammenheng mener arbeidsgruppen at Cell Broadcast (CB) som er til vurdering som et fremtidig befolkningsvarslingssystem over mobiltelefon innenfor flere EU land som det mest interessante. DSB følger derfor dette EU-prosjektet sammen med flere andre europeiske land.
- Det er viktig at det utarbeides klare retningslinjer eller forskrifter i forhold til roller og ansvar ved eventuell implementering av nye befolkningsvarslingssystemer, herunder rollefordelingen mellom DSB og Politidirektoratet.
- Massemedia er det mest hensiktsmessige middel myndighetene har til å formidle informasjon til befolkningen, i mange tilfeller i kombinasjon med andre varslingstyper.
- Det anbefales etablert særskilte varslingsordninger som knyttes til uønskede hendelser i forbindelse med Storulykkesbedrifter. Form for varsling avhenger av type risiko. Kommunen er rette instans til å vurdere slike tilfeller.
- Varsling av de aller fleste naturutløste hendelser bør skje gjennom massemedia. Varsling knyttet til en naturutløst hendelse som er under overvåking, for eksempel fjellskred, vurderes særskilt for det enkelte objekt.
- Nasjonal krisesituasjoner, for eksempel flyangrep og atomulykke, varsles gjennom massemedia, og eventuelt i kombinasjon med Sivilforsvarets lydgivere.
- Sivilforsvaret bør kun øve befolkningen på ett signal i fredstid (”søk informasjon”) ”Viktig melding - lytt på radio”
- Det er behov for å modernisere styringssystemet for Sivilforsvarets lydgivere.