3 Internkontrollforskriften i forhold til røyk- og kjemikaliedykking

3.1 Hensikten med internkontroll

Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at brannvesenets aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og opprettholdes slik det er beskrevet i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.

Helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen omfatter i forhold til røyk- og kjemikaliedykking:

Arbeidsmiljøloven
Brann- og eksplosjonsvernloven
Produktkontrolloven
Forurensningsloven
Sivilforsvarsloven

3.2 Rett kompetanse

Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsgiveren sørger for at arbeidstakeren gjøres kjent med helsefarer og andre risiki som kan være forbundet med arbeidet, og at arbeidstakeren får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig.

Personell som skal utføre røykdykkertjeneste, må ha grunnleggende kunnskap om fysiologi, brannfysikk, viktige bygningstekniske brannverntiltak, slokkemidler, angrepstaktikk, verneutstyr og regelverk for HMS. Der hvor kjemikaliedykking inngår, kommer i tillegg kunnskaper om prinsipper for håndtering av farlige stoffer som innsatspersonellet kan forvente å finne i regionen. Innsats mot hendelser som involverer biologiske eller kjemiske stridsmidler krever særskilt opplæring og planlegging.

Alle som utfører røykdykkertjeneste og kjemikaliedykkertjeneste skal gjennomføre praktiske øvelser. Det skal lages skriftlige planer for øvelsesaktiviteten. Planene skal omfatte hvilke type øvelser som gjennomføres. Omfang og innhold i øvelsene dimensjoneres etter den risiko brannvesenet kan håndtere.

Viktige temaer for øvelser er: organisering, instrukser og arbeidsrutiner, disiplin, krav til etterlevelse av bestemmelser, farevurdering, rutiner for kommunikasjon og ordregiving. Planene bør også omfatte en oversikt over den enkeltes kompetanseutvikling.

For særskilte objekter i kommunen eller regionen må det utarbeides egne innsatsplaner, som må øves hos alt det personellet som kan tenkes satt inn i røykdykkerinnsats i et slikt objekt.

Personell som ikke har gjennomført yrkesutdanning for brannkonstabel, må kunne dokumentere at de har tilstrekkelig kompetanse til å kunne inngå i et røyk-dykkerlag. Brannsjefen er ansvarlig for å vurdere om kompetansen er god nok. Er det tvil om kvalifikasjonene er tilfredsstillende bør vedkommende ikke utføre røyk- eller kjemikaliedykkertjeneste.

Et brannvesen skal ikke utføre røyk- eller kjemikalidykking dersom mannskapet mangler grunnutdanning eller annen tilfredsstillende opplæring.

3.3 Arbeidstakers rett og plikt til medvirkning

Det følger av arbeidsmiljøloven § 16 at arbeidstaker plikter å medvirke til et sunt og trygt arbeidsmiljø. Arbeidstakeren skal følge opp tiltak, påbud, instrukser og selv melde fra om forhold som kan påvirke arbeidsmiljøet. Dette innebærer blant annet at arbeidstakeren må følge opp kravene til helsekontroll, og at vedkommende er pliktig til å delta på øvelser.

Dersom arbeidstakeren ikke har gjennomført de etter målene definerte antall øvelser, bør vedkommende normalt ikke utføre røyk- eller kjemikaliedykkertjeneste. Det understrekes at arbeidstakeren har en selvstendig plikt til å melde fra om forhold som kan ha betydning for sikkerheten, for eksempel endrede helsemessige forhold.

Under innsats ivaretas den overordnede ledelse i tråd med bestemmelsene i brann- og eksplosjonsvernloven og dimensjoneringsforskriften.

Den som leder innsatsen har ansvar for å påse at røyk- og kjemikaliedykkernes sikkerhet og helse blir ivaretatt under planlegging før og under gjennomføring av innsatsen.

Røyk- og kjemikaliedykking kan være både fysisk og psykisk krevende, og helsekontroll, regelmessig kapasitetstest og øvelser er nødvendige for å ivareta den enkeltes helse og sikkerhet.

Den enkelte arbeidstaker har et selvstendig ansvar for å si i fra når belastningene i arbeidet oppleves som for store. Brannvesenet må sørge for åpenhet og aksept for at man i slike tilfelle skal si i fra. Manglende åpenhet kan i verste fall føre til skader eller dødsfall.

De fleste kommuner og noen brannvesen har plikt til å opprette arbeidsmiljøutvalg (AMU). Dette gjelder der hvor det er mer enn 50 arbeidstakere, eller mer enn 20 arbeidstakere når en av partene krever AMU. AMU skal blant annet behandle spørsmål om opplæring og instruksjon. Når det er påkrevd av hensyn til arbeidstakernes liv og helse kan AMU vedta gjennomføring av tiltak innenfor rammen av arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Arbeidsmiljøloven gir også bestemmelser om verneombud og verneombudets oppgaver. Vedkommende skal blant annet påse at det gis nødvendig instruksjon, øvelse og opplæring, og at arbeidet er tilrettelagt på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

3.4 Fastsette mål

Internkontrollforskriften krever at det lages skriftlige mål for helse, miljø og sikkerhet. Det er viktig å skille mellom de målene som gjelder for hele virksomheten - for eksempel en kommunes generelle mål for helse, miljø og sikkerhet, og mål knyttet til brannvesenets virksomhet - i denne sammenheng røyk- og kjemikaliedykking.

Dersom beredskapen omfatter bruk av åndedrettsvern i slokke- og redningsinnsats skal det utformes mål for denne aktiviteten. Det må være samsvar mellom mål for HMS og forventet utbytte av innsats.

Eksempler på mål for røyk- og/eller kjemikaliedykking;

Målområder

Eksempler på målformuleringer

Risiko

Brannvesenet i …………skal kartlegge og vurdere risiko i forhold til arbeidsmiljø og sikkerhet i samsvar med eget ansvarsområde herunder område som dekkes av samarbeidsavtaler.

Begrensninger/muligheter

Brannvesenets i ……….. skal kunne gjennomføre innvendig slokkeinnsats med inntil……røykdykkere i brann i enebolig, mindre verksteds- og eller forretningslokaler el.l.

Skader under øvelser

………... brannvesen skal ikke ha personskader under øvelser for røyk- og kjemikaliedykking.

Skader under innsats

……….. brannvesen skal ikke ha personskader under aktiv innsats med røykdykkere.

Kontroll av verneutstyr

……….. brannvesen skal kontrollere alt personlig verneutstyr (PVU) en gang i måneden. (PVU kontrolleres for skader)

Antallet øvelser

Alle røykdykkere i ………. brannvesen skal ha minst fire øvelser i året, minst én øvelse skal være varm og omfatte to dykk.

3.5 Egen organisasjon med ansvarsfordeling

Arbeidsgiver har ansvaret for et sikkert og godt arbeidsmiljø. Det er arbeidsgivers ansvar å etablere og dokumentere et tilfredsstillende sikkerhetsnivå for personell som utfører røyk- og kjemikaliedykking.

Arbeidstaker plikter å medvirke til at helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet fungerer. Det betyr at den enkelte skal bidra til at rutiner følges ved forberedelse til og under innsats. Vedkommende skal også sørge for å delta på det foreskrevne antall øvelser, samt gjennomføre regelmessige tester på fysisk kapasitet.

Internkontrollforskriften krever at organisasjon, ansvar, oppgaver og myndighet skal dokumenteres skriftlig. Det betyr også at slike forhold skal være beskrevet, gjerne kortfattet, for situasjoner hvor brannvesen samarbeider med andre (avtaler om samarbeid og bistand).

Brannvesenet må kartlegge farer og problemer i forbindelse med brann- og redningsarbeid, og vurdere hvilken risiko dette arbeidet innebærer. Det skal foreligge planer og instrukser for røyk- og/eller kjemikaliedykking som kan redusere risiko ved slik innsats.Det er et mål at ingen skal pådra seg skader i arbeidet med å være røyk- eller kjemikaliedykker.

3.6 Kartlegging og vurdering av risiko

Det er et ufravikelig krav at farer og problemer skal kartlegges og risiko vurderes. Dette danner grunnlaget for tiltak med sikte på å redusere risikoen.

Risikokvurderingen skal bidra til at beredskapen og innsatsstyrken er tilpasset lokale forhold, og at innsatsstyrken raskt kan yte innsats.

Spesielle faremomenter ved røyk- og kjemikaliedykking må så langt som mulig kartlegges. Det kan dreie seg om objekter med særskilte bygningsmessige forhold, materialer og kjemikalier som krever spesielle forholdsregler ved redningsarbeid m.m. Farekartlegging omfatter også mulige helsemessige forhold som kan påvirke risikoen ved røyk- eller kjemikaliedykkerinnsats.

Vurderingene som må gjøres på stedet under innsatsen vil være avgjørende for sikkerheten til røyk- og kjemikaliedykkerne. Rett kunnskap bidrar til redusert risiko.

I tillegg til regelmessige øvelser er det viktig å ha rutiner for å overføre erfaringer. Det er løpende behov for oppdatering av kunnskaper for å styrke grunnlaget for risikovurdering ved innsats. Dette kan dreie seg om nye brannobjekter, nytt utstyr og ny kunnskap om slokketeknikk og arbeidstaktikk. Slikt arbeid synliggjøres gjennom systematisk innsatsplanlegging.

3.7 Rutiner for registrering av avvik

Internkontrollforskriften krever at det skal etableres rutiner for avviksregistrering og avviksbehandling.

Avvik som skyldes endrede helseforhold for den enkelte skal rapporters til arbeidsgiver, og forhold som gjør at arbeidstakeren ikke kan utføre røykdykker-innsats, skal dokumenteres skriftlig. Arbeidsgiver har kun krav på å få kunnskap om vedkommende er skikket/ikke skikket til arbeidsoppgaven, ikke detaljert informasjon om den enkeltes helseforhold. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at det finnes et system for slik rapportering, og det er den enkelte arbeidstakers rett og plikt til å bidra til at systemet etterleves som forutsatt.

Det skal utarbeides egne rutiner for registrering av avvik knyttet til skader på utstyr og avvik fra bruk av minimumsressurser ved innsats.

Dersom det oppstår skader på utstyr eller det avdekkes svakheter ved utstyr skal det skrives avviksrapport. Det skal også etableres rutiner for behandling av denne type avvik. Avvik som krever utskifting av utstyr eller større reparasjoner for å få det tilbake i funksjonsdyktig stand, skal avviksrapporteres. Det anbefales at det utarbeides standard skjema for avviksbehandling.

3.8 Forbedringsarbeid

Brannsjefen har plikt til å følge opp at det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet fungerer. Dette innebærer jevnlig kartlegging, planlegging av tiltak, oppfølging av at tiltak gjennomføres og at ønskede resultater oppnås. Det systematiske forbedringsarbeidet skal være en naturlig del av den daglige driften av brannvesenet.

Den enkelte arbeidstaker har plikt til å melde fra om avvik, og kan gjerne komme med forslag til forbedringer. Ofte er det den som står nærmest problemet som har de beste forutsetninger for å finne gode løsninger. Det må etableres en kultur i brannvesenet som gjør det akseptabelt å informere om forhold som kan påvirke arbeidsmiljøet og sikkerheten for arbeidstakerene.

Brannvesenet skal ha en skriftlig rutine for gjennomgangen av det systematiske forbedringsarbeidet, og resultatene fra gjennomgangen skal oppbevares lett tilgjengelig. Etterlevelsen skal til en hver tid kunne dokumenteres.

Formålet med gjennomgangen er å finne svakheter og mangler, og å utbedre dem. Resultatene sees i forhold til målene som ble satt ved forrige gjennomgang, og dernest vurderes det om de mål som ble satt er innfridd. Det skal igjen vurderes satt nye mål.

Innhold