Parametere for vurdering av utstyrsbehov, slokkevannforsyning o.l.

Parametere for vurdering av utstyrsbehov, slokkevannforsyning o.l.

Innledning

Brannvesenets beredskap og slagkraft skal vurderes i forhold til risiko og sårbarhet i innsatsområdet og hvilke brannforebyggende eller andre tiltak som er gjennomført.

I forbindelse med kartleggingsarbeidet må det blant annet foretas en gjennomgang av brannvesenets utstyr, vannforsyning osv. for å kunne dokumentere at dette er tilstrekkelig. Det må lokalt gjennomføres trykktapsberegninger og tappeprøver slik at vannforsyningen er kartlagt.

Fordi vann er det mest aktuelle slokkemiddelet, vil behovet for og tilgangen til slokkevann være bestemmende for det aller meste av brannvesenets basisutstyr.

Dette vedlegget inneholder derfor noen parametere som kan benyttes i forbindelse med brann/ulykkesscenarier som bør gjennomføres for enkeltrisiko, for bl.a. å vurdere om eksisterende utstyr er tilstrekkelig. Elementer fra dette vedlegget er også gjengitt i DBEs "Håndbok i risikokartlegging" utgitt i september 1995.

Vannmengdebehov ved ulike branntyper.

I Norge er det hittil ikke satt offisielle tall på dette, men ut fra erfaringer som finnes i norske brannvesen, sammenfattet med DBEs statistikk, kan det som tommelfingerregel regnes med følgende behov for slokkevannforsyning:

Vannforbruk ved overtent enebolig i område med spredningsfare:

Gj.sn. antall strålerør i samtidig bruk:

• 4 stk. stråler fra 38 mm slange à ca. 250 - 270 l/min.

Vannmengdebehov: ca. 1000 l/min

Slokkevannforbruk ved "større" brann innenfor forskriftsmessig brannseksjon/bygning.

Eks. (industri/lagerbygning, kontor, sykehjem, sammenhengende trehusbebyggelse - etc.), med "middels" brannbelastning

Gj.sn. antall strålerør i samtidig bruk:

alternativ 1:

• 10-12 stråler fra 38 mm slanger à ca. 250-270 l/min.

alternativ 2:

• 6 stråler fra 65 mm slange à ca. 450-500 l/min

alternativ 3:

• Vannkanon à ca. 1000-1500 l/min pluss 1-3 stråler fra 65 mm slange og 4 stråler fra 38 mm slange.

Vannmengdebehov: 2500-3500 l/min.

Vannforbruk ved de "aller største" brannene

Eksempelvis trebygning i 2-4 etasjer > 600 m2, trelastlager, kjøpesenter, industri/lager kvartal/bybrann osv.

Vannmengdebehov vil variere i forhold til utviklet branneffekt og hvilken slokketaktikk og slokkeutstyr som benyttes:

alternativ 1:

• Kjøling av fasader på omkringliggende bygninger når brannobjekt er tapt og brenner fritt på 800-1000 l/min.

alternativ 2:

• Innvendig "avskjæring" av brannen, samt kjøling av fasader på omkringliggende bygninger: 2000-3000 l/min.

alternativ 3:

• Direkte slokkeinnsats: 3000-9000 l/min. Slike vannmengder finnes bare sjelden tilgjengelig i vannledningsnett. Alternative vannkilder/reservoarer, ekstra utstyr og slokketaktikk skal være planlagt.

alternativ 4:

• Avskjæring/slokking av kvartal/bybrann vil kunne kreve enda større vannmengder og stiller krav til ekstra pumper og utstyr, tilrettelagt slokketaktikk, kunnskap om alternative vannkilder osv.

Eksemplene er kun ment som en indikasjon på at slokketaktikken må planlegges på forhånd med utgangspunkt i ressurser som på forhånd bør være kartlagt og prøvet.

Svenske undersøkelser basert på moderne slokketeknikk, konkluderer med at brannvesenets vannforbruk ved full slokkeinnsats er ca. 3 l/min pr. m2 brannareal.

Eksempel: ved brannareal på ca. 200 m2 kreves det slokkevanntilførsel på minst 600 l/min.

Maks. vannføring ut av 88 mm standard brannventil

88 mm standard brannventil

• ca. 1400-1800 l/min kan leveres ved maks. uttapping, dvs. ved ca. 0-1 bar trykk

I område med dårlig vanntrykk der behovet for slokkevannmengde er større enn 1000-1500 l/min, er det nødvendig med uttak fra flere brannventiler/hydranter, forutsatt at vannledningen er tilstrekkelig dimensjonert. Alternativet er åpen vannkilde eller tankbiler. Se under § 5-5.

Generelt om brannventiler/hydranter

Med henvisning til § 2-4 er det nødvendig at kommunen ved all planlegging av nye utbyggingsområder tar hensyn til brannvesenets behov for slokkevann. Det kan også bli aktuelt for kommuner å oppgradere vannforsyningen med bakgrunn i plikten i "Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn" § 5-4.

Aktuelle momenter som må vurderes ved kartlegging av bestående vannledningsnett og plan-legging av nytt.

Brannventiler/hydranter bør:

• være plassert med maks. 150 - 200 m avstand mellom uttakene

• være sikret mot funksjonsstopp (frost, rust eller lekkasje)

• ligge i brøytet kjørevei

• være skiltet

• være inntegnet på kart

• være underlagt vedlikeholdsrutiner (internkontrollrutiner)

Åpen vannkilde

I områder der åpen vannkilde utgjør slokkevannkilden, bør det legges tilrette for at vannkilden er tilgjengelig ved alle årstider for aktuelle typer pumpemateriell.

Begrensninger i vannledningsnett

100 mm vannledning med ruhet k = 0,2:

• ved ca. 1200 l/min vannføring inntrer et trykktap på ca. 8 bar/1000 m (Colebrooks formel)

150 mm vannledning k = 0,2:

• ved ca. 3000 l/min vannføring inntrer et trykktap på ca. 5 bar/1000 m (Colebrooks formel)

200 mm vannledning med ruhet k = 0,2:

• ved ca. 3000 l/min vannføring inntrer et trykktap på ca. 1,5 bar/1000 m

• ved ca. 6000 l/min vannføring inntrer et trykktap på ca. 5,5 bar/1000 m

250 mm vannledning ruhet k = 0,2:

• ved ca. 6000 l/min vannføring vil det inntre et trykktap på ca. 1,5 bar/1000 m (Colebrooks formel)

Behov for vannmengdemålinger

Fastmontert eller bærbart måleutstyr bør være tilgjengelig i kommunen eller regionen, eller det benyttes enkleste målemetode ved hjelp av strålerør med kjente utløpstverrsnitt, nedenforstående formel eller tabell:

Q = F x m x V = F x m x g x h

Q = F x m x g x h x 60

Q = vannføring i liter pr. minutt

F = utløpstverrsnitt i dm2

m = utløpskoeffisient 0,96 - 0,98 i tradisjonelle trinnmunnstykker. I skarpkantede åpninger ned mot 0,62 (gjelder ikke for forstøvningsregulering)

V = hastighet

g = akselerasjon - 98,2 dm/s2.

h = trykk i dm VS (desimeter vannsøyle),

60 = omregning til minutter

Svar i dm3/min = liter/minutt.

Brannpumper

Det vil etterhvert foreligge Euro-standarder også for brannpumper.

Ved kjøp av nytt utstyr og ved rutinemessige kontroller bør det foretas kontroll av tetthet, sug, trykk, vannmengde osv. for å stadfeste at pumpekarakteristikken ligger innenfor aktuell standard/leverandørens dokumentasjon.

Bærbare brannpumper

Brannvesenets behov for bærbare pumper vil variere ved ulike risiki. Gjennom scenarier av ulike brannsituasjoner bør det vurderes om pumpene er dekkende for behovet. Dersom bærbare pumper skal inngå i vannforsyning til røykdykkere, er det spesielt viktig at karakteristikkene stemmer overens med behovet, se teksten ovenfor.

Pumpetype 1:

• 200-300 l/min v/2-5 bar, sugehøyde 1,5 m (lett bærbar for 1 person) til bruk ved førsteinnsats i nærheten av åpen vannkilde for hurtig føding til bilens tank, seriekjøring, skogbrannutlegg o.l. når personellressursene er små. Anbefales plassert på førsteinnsatsbil

Pumpetype 2 a):

• 400-600 l/min v/5 bar, sugehøyde 3 m (bærbar for 2 personer) til bruk ved seriekjøring i kortere slangeutlegg (50-300 m) i forbindelse med "normale" husbranner, skogbrann o.l.

Pumpetype 2 b):

• 400-600 l/min v/10 bar, sugehøyde 3 m (bærbar for 2 personer). Kan brukes ved røykdykkerinnsatser. Anbefales plassert på førsteinnsatsbil

Pumpetype 3:

• 850-1000 l/min v/10 bar, sugehøyde 3 m (bærbar for 4 personer) til vannforsyning/trykkforsterkning ved lange slangeutlegg, der adkomst for kjøretøyer er vanskelig osv.

Pumpetype 4:

• 1200-1500 l/min v/10 bar, sugehøyde 3 m (tilhengerpumpe, flyttbar for 4 personer) til bruk ved storbranner av lang varighet/etterslokking. Sjelden til bruk ved førsteinnsats

Fastmonterte pumper som drives av kjøretøyets motor

Kan vurderes etter følgende 2 alternativer:

Pumpetype 1:

• ca. 1800-2000 l/min v/8 bar, sugehøyde 3 m og maks. 16 bar mot stengte ventiler. Kan være aktuell i tankbil

Pumpetype 2:

• ca. 3000 l/min v/8 bar, sugehøyde 3 m og maks. 16 bar mot stengte ventiler. Anbefales i førsteinnsatsbiler

Utstyr i de enkelte tettsteder

Tettsted med færre enn 500 innbyggere.

Spesielt ved depoter i slike tettsteder kan det være aktuelt å løse transportbehovet på en noe enklere måte enn med tradisjonelle mannskapsbiler. Antall og type strålerør må dekke behovet ved de mest sannsynlige brannsituasjonene, og antall slangemeter bestemmes ut fra avstand mellom vannkilde og de mest aktuelle brannobjektene. Pumpekapasiteten nærmest brannstedet bør være tilpasset et vannforbruk på minst 1000 l/min (hvis fortrinnsvis bolighus).

Tettsted med 500-3000 innbyggere.

I slike tettsteder vil det ofte være aktuelt at brannvesenet har røykdykkere. Enkelte risikoobjekter vil også som regel være mer omfattende enn bare bolighus. Ved førsteutrykning vil det derfor av hensynet til effektivitet/sikkerhet være nødvendig at brannvesenet disponerer brannbil som har vanntank og fastmontert pumpe og et minsteutstyr for skumutlegg (sikring), se for øvrig nedenfor.

Tettsted med 3000-8000 innbyggere.

I slike tettsteder forventes det at brannvesenet har røykdykkere som settes inn i førsteinnsats. Kjøretøy og slokkeutstyr må være tilpasset dette. I førsteinnsatsbilen eller i egen bil bør det minst finnes skumutstyr som kan benyttes til å sikre/slokke brann i brannfarlige væsker.

Tettsted med flere enn 8000 innbyggere.

I tillegg til overstående bør ytterligere en fullt utrustet brannbil være tilgjengelig som supplement ved stor brann, for å ivareta utrykning til annen samtidig hendelse og som reservebil ved reparasjon/service av hovedbilen.

I områder der nabobrannstasjon har kortere innsatstid enn 15 minutter kan det vurderes om behovet for ekstra brannbil ivaretas gjennom samordnede innsatsrutiner (eventuelle samarbeidsavtaler).

Skum

Dersom det i innsatsområdet finnes større opplag av brannfarlige væsker, eller det foregår hyppige transporter med brannfarlig vare, bør brannvesenet disponere tilstrekkelig tungt skumutstyr eller disponere slikt utstyr gjennom avtale.

Plikt til å ha snorkel/stigebil og/eller tankbil

Flere steder vil det påhvile kommunen/brannvernregionen en plikt til å ha snorkel/stigebil og/eller tankbil. Det vises i denne forbindelse til § 5-5.

Internkontrollrutiner

For vannledningsnett, slangemateriell, kjøretøyer, pumper osv skal brannsjefen gjennom tilrettelagte internkontrollrutiner kunne dokumentere blant annet:

• personellets opplæring i bruken

• kjøreopplæring, spesialopplæring, førerkort osv.

• funksjonsbeskrivelser og sikkerhetsregler

• eventuelle godkjenninger/restriksjoner

• rengjøring og vedlikehold,

• kontroll og service

• aktuelt reserveutstyr ved havari (evt samarbeid)

• utskiftingsplan

Innhold