Beredskapsplaner, innsatsplaner og objektsyn

Beredskapsplaner, innsatsplaner og objektsyn

Innledning

Beredskapsplan og innsatsplan er forskjellig ved at beredskapsplan er overordnet mot en hendelse/type ulykke, mens innsatsplaner knyttes opp mot et konkret objekt. Dette vedlegget omhandler utarbeidelse og oppbygging av beredskapsplaner for kommunen og innsatsplaner som retter seg mot et risikoobjekt.

Beredskapsplaner og innsatsplaner må samordnes med øvrige nødetaters planverk og med eiers planverk.

Beredskapsplaner

En beredskapsplan skal sikre at alle ressurser er kartlagt på forhånd, at rutiner for ulike hendelser er beskrevet og oppgavene fordelt mellom ulikt personell og materiell.

For tilnærmet like hendelser bør det utarbeides beredskapsplan(er) som kan benyttes av eller samordnes med alle aktuelle innsatsstyrker. For enkelte hendelser kan det være aktuelt å utarbeide særskilte planer, eventuelt tilrettelagt for den enkelte innsatsstyrke.

På bakgrunn av de samlede ressurser og den risiko som foreligger i området, bør brannsjefen i samarbeid med politiet og øvrige myndigheter bidra til å utarbeide beredskapsplaner som er samordnet. Disse beredskapsplanene kan flere instanser (nødalarmeringssentraler, ledere og innsatspersonell) benytte ved ulike hendelser, se også under § 2-1, § 4-1 m.fl.

Slike planer må dokumenteres i henhold til § 2-4.

De mest aktuelle situasjoner som krever at brannvesenet har tilrettelagt planer er:

• store industri-/bygningsbranner

• brann/eksplosjon i brannfarlig vare-/eksplosivlager

• kvartal-/bybrann (tett sammenhengende trehusbebyggelse)

• skogbrann

• vegtrafikkuhell, arbeidsuhell, flystyrt, jernbaneuhell

• ulykke-/brann i tunnel (vei/jernbane/kraftverk)

• ras, flom, storm

• akutt forurensning

• brann i skip

• provisorisk vannforsyning

• spesielle risikoobjekter ut i fra lokale forhold

Brannvesenets ansvar for innsats i de ulike situasjoner er forskjellig, avhengig av om det er en primæroppgave eller bistandsoppgave, jf. brann- og eksplosjonsvernloven §§ 11 og 15. Behovet for koordinering av beredskapsplaner vil derfor være forskjellig. Man bør ta hensyn til politiets alminnelige skadestedslederansvar i redningsaksjoner, og innledende koordineringsansvar ved flom, ras, orkan osv, jf. lov om politiet av 4. august 1995 § 27.

Innsatsplaner for større risikoobjekter

Innsatsplaner må utarbeides ved samarbeid med eier/brannvernleder slik at det er mulig for brannvesenet å foreta rask, tilrettelagt og sikker innsats i store risikoobjekter. Alle prosedyrer og innsatsplaner må samordnes med eiers beredskapsplan. Samarbeid om tiltak ved branner og andre ulykkessituasjoner må skje mellom eier, politi, helse- og brannvesen. All innsats skal så langt som mulig gjennomføres i overensstemmelse med innsatsplanen og beredskapsplanen.

Innsatsplaner bør være tilgjengelige for overordnet innsatsleder, utrykningsleder og nødalarmeringssentralen.

Objektsyn

Objektsyn er en kjentmannsprøve og utgangspunktet for å lage en innsatsplan.

Når man skal gjennomføre et objektsyn bør følgende forhold vurderes:

• utvendige forhold slik som kjørevei, alternativ kjørevei, oppstillingsplass, slokkevann, nøkkelsafe

• type virksomhet, bygningskonstruksjon, seksjoneringsvegg(er), trapperom, brannbelastning, brannfarlig/eksplosiv vare

• tekniske anlegg slik som stigeledning(er), slokkeanlegg, brannalarmanlegg, røykventilasjon, brannheis, ventilasjonsanlegg

• organisatoriske tiltak slik som personale til stede, tillatt persontall (gjester), assistert rømning, evakuerings-/møteplass, informasjon ved ankomst.

Dette er ikke en fullstendig liste. En mer utførlig beskrivelse finnes i DBEs øvelseshåndbok for brannvesen.

Oppbygning av planverk

Beredskapsplaner

Beredskapsplaner som skal samordnes med øvrige nødetater kan med fordel utarbeides som fempunktsordre. Dette er et innarbeidet system for utarbeidelse av beredskapsplaner i forsvaret og politiet. Hvis brannvesenet utarbeider sine beredskapsplaner ved å bruke den samme modellen, kan man lettere samordne planene.

Beredskapsplanene bør derfor inneholde følgende punkter i denne rekkefølgen:

1. SITUASJON

Beskrivelse av hendelsen

Motparten/hendelsen Brann, ulykke eller andre uønskede hendelser.

• Generell beskrivelse av hendelsen, kan spesifiseres for et objekt.

• Teknisk utstyr og dets funksjon, generelt eller spesielt for et objekt

• Installert sikringsutstyr og dets funksjon, generelt eller spesielt for et objekt

Andres/egne styrker Opplysninger om andres og egne styrker som deltar (innsatsstyrken).

• oversikt over innsatspersonell, ledere og aktuelle ressurspersoners navn, telefonnummer og alarmeringsmåte

• oversikt over det ordinære innsatspersonellets materiellressurser, listet opp for hver innsatstype

Underleggelser og avgivelser Her beskrives personell- og materiellressursen som er eller vil bli underlagt/avgitt

• utstyrsbehov

• oversikt over transportmidler, mobilkraner, gravemaskiner, tankbiler, fartøyer, saneringsfirma, som det etter eventuell avtale kan være aktuelt å trekke inn

2. OPPDRAG

Hensikten med oppdraget. Eksempelvis redde liv, begrense skade, etc.

3. UTFØRELSE

Plan Hvorledes man skal løse oppdraget, kortfattet. Skal inneholde: hva, hvem, hvor, når, hvorfor og hvordan.

• planen må omfatte hvordan

• utforming av objektet

• omkjøringsruter

• aktuelle kart for området

Utførelse Her kan man gi detaljert beskrivelse av innsatsen og disponering av styrker/utstyr. Ressursene og bemanningssituasjonen dag/natt må vektlegges, verne og redningsutstyr og dets plassering, evakueringsrutiner. Planene må beskrive forhold som ansvars- og oppgavefordeling. Det kan også være hensiktsmessig å beskrive spesiell slokking, evakuering, rømning og redning, inntrengningsmåte, og særlige lokale forhold som kan få betydning for innsatsen.

Felles bestemmelser Bestemmelser som gjelder alle underordnede.

• regler for transport av farlig gods

• beskrivelse av sikkerhetsregler

• oversikt over organiserte kriseteam

4. ADMINISTRASJON OG FORSYNINGSTJENESTE

Administrative og forsyningsmessige bestemmelser som: rekvirering av materiell (f. eks. røykdykkerflasker), forpleiningstjeneste, drivstoff, sanitetstjeneste, eventuelt andre forhold.

• beskrivelse av hvem som har rekvisisjonsmyndighet ved ulike hendelser

• økonomiske forhold

5. LEDELSE OG SAMBAND

Samband Sambandsprosedyrer

• oversikt over tilgjengelig sambandsutstyr, reservebatterier, lademuligheter osv.

• oversikt over aktuelle radiofrekvenser, signaler, linjer og sambandsprosedyrer

• beskrivelse av de enkelte nødalarmeringssentralenes ansvar, myndighet, og samordningsrutiner

Ledelse

Kommandoplass (KO) og eventuell flytting av denne.

Sjefens plass.

Beskrivelse av når KO skal opprettes (i samarbeid med politiet), hvem som skal inngå og hvordan opprettelse av KO skal foregå for ulike hendelser.

Innsatsplaner

Innsatsplanene kan bygges opp som en fem punkts ordre som beskrevet tidligere med tillegg av plantegninger. Det er også laget et skjema for innsatsplan i øvelseshåndboken som kan benyttes ved utarbeidelse av innsatsplaner.

Innsatsplaner bør inneholde:

situasjonsplan over området med inntegnet:

• hovedadkomst og eventuell alternativ adkomst

• risikosoner som evt. krever evakuering

• vannforsyning for slokkevann o.l.

grov plantegning av bygninger som viser:

• adkomst

• rømningsveier

• brannseksjoneringer

• sentral for brannalarmanlegg

• sentral for automatisk slokkeutstyr

• håndslokkeutstyr

• område/rom med spesielle farer

• områder med høyspentbrytere

• aktuelle tekniske rom osv.

• aktuelle retrettveier for røykdykkere

oversikt over:

• objektets eier og bruker

• brannvernleder

• aktuelle kjentmenn

• ressurspersoner

• andre aktuelle personer

• aktuelle materiellressurser

Innhold