Eksempel på dokumentasjon av brannvesenet
Innledning
Ved dimensjonering av brannvesenet er det tatt hensyn til både regelverkets
standardkrav og den risiko- og sårbarhet som foreligger i kommunen. Denne dokumentasjonen
beskriver …………kommunes organisering og dimensjonering
av brannvesenet slik at både lovpålagte og andre oppgaver kan utføres tilfredsstillende.
Delegering
Kommunestyret har delegert all/deler av sin myndighet og oppgaver etter brann- og
eksplosjonsvernloven med underliggende forskrifter slik det følger av vedlagt delegasjonsvedtak
av …………………..
Grunnlag
Antall innbyggere i kommunen er:
…………………
Antall piper ………
Tettsteder:
(navn og antall innbyggere)
(navn og antall innbyggere)
(navn og antall innbyggere)
Objekter med krav til innsatstid:
Sykehjem (innsatstid i minutter)
Tettbebyggelse med fare for omfattende brann ( innsatstid i minutter)
Næringsområde med fare for omfattende brann (innsatstid i minutter)
Oppgaver tillagt brannvesenet :
(lovpålagte oppgaver )
( Andre oppgaver )
Stillinger i brannvesenet :
Brannsjef: (andel) årsverk
Stedfortreder: (andel) årsverk
Avdelingsleder forebyggende: (andel) årsverk
Avdelingsleder beredskap: (andel) årsverk
Forebyggende personell : (andel) årsverk, fordelt på (antall)
stillinger
Feier : (andel) årsverk, fordelt på (antall) stillinger
Dimensjonering
Risiko- og sårbarhetskart er utarbeidet (dato)….
Risiko- og sårbarhetskartlegging er gjort for følgende objekter :
(navn og virksomhet)
(navn og virksomhet)
(navn og virksomhet)
(omfatter også risiko som vei/bane/sjø)
Konklusjon av forebyggende tiltak som må gjennomføres i objektet fremkommet i
kartleggingen :
(tiltak)
(tiltak)
(tiltak)
Forebyggende tiltak iverksatt i objektene i kartleggingen :
gjennomført tiltak …..(beskrivelse av tiltaket og dato for
gjennomføring)
gjennomført tiltak …..(beskrivelse av tiltaket og dato for
gjennomføring)
Beredskapsmessige tiltak i brannvesenet:
(samarbeid/bistand)
( antall innsatsmannskaper)
(vaktberedskap)
(vaktlagene/støttestyrker)
(reservestyrker)
Beredskapsbehov i henhold til risiko- og sårbarhetskartleggingen:
Overordnet vakt: (beskriv hvem som inngår)
Vaktberedskap innsatsstyrken:
Antall innsatsmannskaper:
(antall) utrykningsledere
(antall) konstabler
(antall) røykdykkere
(antall) støttestyrke
Reservestyrker:
Skogbrannreservestyrker:
Høynet beredskap:
Vannforsyning:
Høydeberedskap:
Konklusjon
Kommunen har en beredskap ut i fra forskriftskrav og risiko- og
sårbarhetskartlegging:
Brannstasjoner:………..stasjon med 4 lag av
….. mann på (heltid/deltid)
Overordnet vakt: (hvis krav hvem inngår)
Vaktberedskap innsatsstyrken:
Antall innsatsmannskaper:
(antall) utrykningsledere
(antall) konstabler
(antall) røykdykkere
(antall) støttestyrke
Nødalarmeringssentral …..(navn) er ansvarlig for utalarmering i henhold
til gjeldende prosedyre samt loggføring av brannvesenets innsatser.
Reservestyrker:
Skogbrannreservestyrker:
Høynet beredskap:
Vannforsyning:
Høydeberedskap:
Samarbeidsavtaler:
Bistandsavtaler:
Samarbeid med andre beredskapsenheter:
Skogbrannovervåking:
Planer og rapporter
Forebyggende
Brannsjefen utarbeider innen utgangen av hvert år en plan over brannverntiltak for
neste år, herunder gjennomføring av tilsyn med brannobjekter, informasjon, årlige kampanjer og
eventuelt andre tiltak. Planen skal legges fram for kommunestyret (alt. nemnd) innen
.......... hvert år.
Ved utgang av hvert år utarbeides en rapport over gjennomførte forebyggende tiltak.
Det skal utarbeides en plan for feiing og tilsyn med fyringsanlegg innen ….
hvert år.
Planer og årsrapporter arkiveres …………..
(henvisning)
Beredskap
Brannsjefen har i nødvendig omfang utarbeidet og samordnet beredskapsplaner,
………….. (henvisning)
Brannsjefen har i nødvendig omfang sørget for utarbeidelse av innsatsplaner for større
objekter som representerer en risiko, …………..
(henvisning)
HMS-systemet
Det er etablert et HMS-system i brannvesenet som sikrer at alle krav til helse, miljø
og sikkerhet etterleves.
Personell som settes i innsats har personlig verneutstyr tilpasset oppgavene og er
fortrolig med utstyrets muligheter og begrensninger.
Hovedoppsettet for brannvesenets HMS-system fremgår av vedlegg ..........
I det videre følger særskilt informasjon om deler/områder
av HMS-systemet:
Instrukser
Ledere og mannskaper er underlagt instrukser/stillingsbeskrivelser som sikrer at
brannvesenets oppgaver etter brann- og eksplosjonsvernlovgivningen blir betryggende ivaretatt.
En oversikt over instruksene/lokale retningslinjer fremgår av vedlegg ..........
Nødalarmeringssentralen …… er ansvarlig for alarmering av
innsatspersonell, overordnet vakt osv. i henhold til avtale/instruks.
Opplæring og kompetanse
Planen for og dokumentasjonen av opplæring og kompetanse er en del av HMS-systemet.
Ledere og mannskaper skal gjennomføre den opplæring som kreves etter
dimensjoneringsforskriftens kapittel 7. I tillegg skal de ha grunnlag for den opplæring som er
nødvendig for å gjennomføre de oppgaver som er tillagt brannvesenet.
Ajourført kompetanseplan for den enkelte ansatt, følger av vedlegg .........
Øving av beredskapen
Planer for øving av beredskapen og dokumentasjon av dette er en del av HMS-systemet.
Det skal utarbeides årlige øvelsesplaner som sikrer at ledere og mannskaper får tilstrekkelig
øvelse til å løse de oppgaver de kan bli stilt overfor. Øvelsesplaner arkiveres løpende
………….. (henvisning). Hver øvelse skal være
tilrettelagt med øvelsesmål, disposisjon for instruktør osv. Årlig øvelsesantall for hver
leder og hvert mannskap, inkludert fellesøvelser og årssamling med brannsjefen, skal være
minst ..........
Dokumentasjon av personellets fremmøte til øvelsene, se
………….. (henvisning).
Røyk- og kjemikaliedykking skal gjennomføre …. (antall) øvelser.
Dokumentasjon av personellets fremmøte til øvelsene, se
………….. (henvisning).
Utstyr
Brannvesenet har tilstrekkelig utstyr for alarmering og samband, se
vedlegg/materielloversikt..(henvisning til oversikten).
Brannvesenet disponerer tilstrekkelig materiell til innsats ved brann og andre ulykker,
se vedlegg/materielloversikt..(henvisning til oversikten)
( personlig verneutstyr, utstyr til trafikkulykker utstyr til kjemikalievern/IUA
osv.)
Dokumentasjon av brannvesenet
Innledning
Kommunen skal overfor sentral tilsynsmyndighet dokumentere at forskriftens krav til
organisering, utrustning og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med annen kommune, jf.
brann- og eksplosjonsvernlovens § 10 og denne forskriftens § 2-4. Dokumentasjonen skal beskrive
hvordan brannvesenet har organisert og dimensjonert oppgavene etter brann- og
eksplosjonsvernloven § 11, første og andre ledd. Det tidligere kravet til kommunen om å
utarbeide brannordning er en måte å dokumentere forskriftens krav på.
Organisering og dimensjonering skal baseres på kartlagt risiko og sårbarhet i kommunen.
Det er også satt standard-/minimumskrav i forskriften for ivaretakelse av forebyggende og
beredskapsmessige oppgaver. Kommunens ønsker om et brannvesen med størst mulig slagkraft, best
mulig sikkerhet for personellet og et godt tilbud til kommunens innbyggere til lavest mulig
kostnad, vil kunne påvirke dimensjoneringen av brannvesenet.
Dokumentasjonen må jevnlig revideres for å sikre at dimensjoneringen av forebyggende
arbeid, herunder feiertjenesten, og beredskap til enhver tid er tilstrekkelig. Det er spesielt
viktig at kommunen gjør dette i forbindelse med utbyggingsplaner.
Hvis kartlagt risiko- og sårbarhet viser at det er mangler ved brannvernet i kommunen,
kan den dekkes opp gjennom forebyggende eller beredskapsmessige tiltak i risikoobjektene eller
beredskapsmessige tiltak i brannvesenet.
Organisering og dimensjonering av feiertjenesten skal være en del av
dokumentasjonen.
Kommunestyret har ansvaret for kommunens brannvesen og dokumentasjon av brannvesenet,
jf. brann- og eksplosjonsvernloven §§ 9 og 10. Kommunestyret kan overlate oppgaven til andre,
men vil fortsatt ha overordnet ansvar for at kommunens forpliktelser etter denne forskrift
oppfylles.
Der kommunens brannvern oppgaver ivaretas av et interkommunalt selskap, har kommunen
fortsatt overordnet ansvar for tilfredsstillende dokumentasjon, men praktisk ansvar for
oppgaven følger av lov om interkommunale selskaper og selskapsavtalen.
Utarbeidelse av dokumentasjon
Arbeidet med å finne frem til en hensiktsmessig organisering og dimensjonering av det
kommunale brannvesenet kan legges opp på flere måter.
En måte er å vurdere brannvesenet i forhold til standardkravene. Så kartlegge aktuelle
risiki for kommunen og vurdere om dimensjoneringen etter standardkravene er tilstrekkelig når
det gjelder forebyggende avdeling og beredskapsavdeling.
Før dokumentasjonen er tilfredsstillende kreves forholdsvis omfattende risiko- og
sårbarhetskartlegging, herunder utarbeiding av risikokart. Det finnes flere metoder for risiko-
og sårbarhetskartlegging; Risikohåndboken sammen med 3-T-analysen utgitt av DBE, og Veileder
for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser utgitt av Direktoratet for sivilt beredskap, er to
metoder. I tillegg gir dette vedlegget noen retningslinjer for de vurderinger som skal legges
til grunn ved dokumentasjon av det kommunale brannvesenet.
I slutten av dette vedlegget er det utarbeidet et forslag til dokumentasjon hvor de
elementer kommunen må innarbeide er beskrevet. Dokumentasjonen kan utarbeides i tråd med
eksempelet, men kommunen må tilpasse teksten til lokale forhold.
Kartlegging av risiko og sårbarhet
Kommunen/brannvernregionen kan ha objekter og områder hvor brann eller ulykke kan føre
til større konsekvenser enn hva organisering og dimensjonering etter standardkravene i
forskriften er ment å skulle håndtere.
Brann eller ulykker i slike objekter og områder kan medføre tap av mange menneskeliv,
store økonomiske verdier, kulturelle verdier eller ha stor samfunnsmessig betydning.
Slike objekter og områder kan være:
bygninger, anlegg, opplag som ikke er oppdelt, utrustet og bygget etter tidligere og
någjeldende byggeforskrifter eller forskrifter til brann- og eksplosjonsvernloven
opplag/produksjon av brannfarlig eller eksplosiv vare
vei- og jernbanetunneler
vei- og jernbanetraséer med stor trafikk
teleanlegg
kraftstasjoner, opplag/virksomhet o.l. i fjell
havneanlegg, store trafikkterminaler m/skip
bygninger eller bygningsmasse med kulturhistorisk verdi
områder med fare for store naturødeleggelser (ras, flom, orkan)
Beredskapsmessige svakheter kan også få store konsekvenser ved brann eller ulykke i
enkeltobjekt eller område. Dette kan skje når:
slokkevanntilførselen ikke er tilfredsstillende
innsatstiden er lang
personellet ikke er kvalifisert for oppgaven
utstyret ikke er tilstrekkelig
objektet er for høyt i forhold til brannvesenets stigemateriell
offensiv innvendig slokkeinnsats ikke kan iverksettes fordi brannvesenet ikke har
røykdykkere
Objekter, områder og svakheter i beredskapen må kartlegges. Vedlegg 3 har en nærmere
beskrivelse av beredskapsplaner, objektsyn og innsatsplaner. I tillegg har boken Øvelser for
brann- vesenet beskrivelser om dette tema.
Om kommunestyrets vurderinger
Kommunestyret må på bakgrunn av kartlagt risiko gjøre en helhetsvurdering og avveining
av:
hvilke økonomiske og praktiske muligheter det er for forebyggende tiltak i
risikoobjektene
hvilke risiki kommunen må leve med
hvilken organisering og dimensjonering brannvesenet skal ha utover
minstekravene
Det er viktig at kommunen også på politisk nivå erkjenner at kommunen kan oppleve
branner og ulykker som kan få store konsekvenser. Det bør derfor utarbeides en plan for
praktiske og økonomiske tiltak og for revisjon av dokumentasjonen.
Det forutsettes at brannsjefen orienterer aktuelle objekteiere om hvilken effekt som
kan forventes av brannvesenets innsats.
I den grad eier ikke allerede har gjennomført forskriftsmessig brannsikring, må
kommunen sørge for dette, om nødvendig gjennom pålegg om ytterligere sikringstiltak og
eventuell bruk av reaksjonsmidler, jf. brann- og eksplosjonsvernloven §§ 39, 40 og 42 og
forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn.
Kommunestyret må videre sørge for at forutsetningene for innsatsstyrken er oppfylt, se
under avsnittet "Forutsetninger for innsatsstyrken" i dette vedlegget.
I tilfeller hvor det er vanskelig å legge ansvaret for en risiko eller sårbarhet på en
bestemt eier eller bruker, f.eks. ved rasfare, flom, storm osv., bør ressursen som brannvesenet
utgjør inngå i annen beredskapsplanlegging, jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 11.
Om objekteiers ansvar
Eiere og virksomheter/brukere av bygning(er), område(r) m.v. har et spesielt ansvar for
brannsikring av objektene. Eierne og virksomhetene/brukerne plikter ved internkontroll å sørge
for at objektene er sikret mot brann, jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 6, og
forebyggendeforskriften §1-2. De skal også sørge for at objektene er bygget, utstyrt, og
vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebyggelse av brann, jf.
forebyggendeforskriftens § 2-1.
Mange kommuner og brannvernregioner har objekt(er) og/eller område(r) som skiller seg
ut ved at brann eller ulykke kan få store konsekvenser. Objekteieren må da være med og ta
ansvar for å redusere eller kompensere for risikoen gjennom særskilte forebyggende tiltak. Det
kan også være aktuelt å etablere egen beredskap med personell, materiell osv., selv om objektet
ikke faller inn under bestemmelsene om egenbeskyttelse i Sivilforsvarsloven av 17. juli 1953
nr. 2 (Industrivernet).
Konsekvensreduserende tiltak
I enkeltobjekter og områder som utgjør stor fare for tap av menneskeliv og store
økonomiske verdier, må risiki søkes redusert så langt det er praktisk og økonomisk
gjennomførbart. Dette kan gjøres ved et samspill av forebyggende tiltak i objektet og
beredskapsmessige tiltak i objektet eller brannvesenet.
Aktuelle tiltak er:
brannteknisk vurdering før nye risikoobjekter etableres (regulerings- og
byggesaksbehandling)
ytterligere brannforebyggende tiltak i objektet
kompetanseheving og øvelser i objektet
samarbeidsavtaler
økte ressurser til brannvesenet
1. Brannteknisk vurdering før nye risikoobjekter
etableres
Få kommuner har tradisjon for å vurdere brannvesenets beredskap og forebyggende tiltak
i sammenheng med Kommuneplanen (langsiktig og kortsiktig del) og sivil beredskapsplanlegging.
Det kan være gitt tillatelser til utbygging av store enkeltobjekter, boligområder,
industriområder, vei- og jernbanetraséer, tunneler osv. uten å ha tatt tilstrekkelig hensyn
til brannvesenets:
Det bør derfor legges til rette for at brannvern i større grad finner sin naturlige
plass i all kommunal planlegging, herunder enkeltsektorenes planer.
Brannsjefen bør rutinemessig forelegges viktige plan- og byggesaker til uttalelse. Han
bør selv søke opp saker som kan medføre endret eller ny stor risiko, og på forhånd markedsføre
eventuelle brannforebyggende og beredskapsmessige synspunkter ved sakene og søke disse løst.
Det er viktig at bygningsmyndighetene er kjent med hva det lokale brannvesenet er i
stand til å håndtere. For å kompensere for eventuelle svakheter, bør bygningsrådet ved
behandling av nye risikoobjekter i plan- og byggesaker vurdere skjerpede branntekniske krav
for anlegg, nybygg, tilbygg, ombygging, bruksendring osv. som har hjemmel i
bygningslovgivningen.
2. Brannforebyggende tiltak
I mange tilfeller vil risikoobjekter hvor brann eller ulykke kan medføre "store"
konsekvenser være registrert som særskilte brannobjekter og dermed underlagt brannvesenets
tilsyn, jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 32.
Tilsynet skal påse at objektene er sikret mot brann etter gjeldende bestemmelser, jf.
brann- og eksplosjonsvernloven § 13. Effekten av tilsynet skal være redusert risiko og
oppgradering av sikkerheten til nivået for nye bygninger så langt dette kan gjennomføres
innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme, jf. forebyggendeforskriften § 2-1, tredje
ledd. Risikoen kan derved bli mer håndterbar i forhold til den tilgjengelige beredskapen.
Brannforebyggende tiltak i objektene kan være å:
etablere flere og bedre rømningsveier
gjennomføre mer omfattende opplæring
anskaffe mer slokkeutstyr og eventuelt verneutstyr for spesialtrenet personell i
objektet
skjerpe rutiner for ansvar, ettersyn og vedlikehold av branntekniske forhold
(internkontroll)
installere automatisk brannalarm med tilknytning til nødalarmeringssentral
installere automatisk slokkeanlegg
installere brannventilasjon o.l.
tilrettelegge tilstrekkelige slokkevannkilder i/ved objektet
etablere særskilt adkomst for innsatsmannskapene
3. Særskilt kompetanseheving og øvelse
I henhold til forskriftenes § 4-13 skal beredskapspersonell øves i oppgaver de kan bli
stilt overfor. For alle objekter/områder hvor brann eller ulykke forventes å få "store"
konsekvenser kan det i tillegg være nødvendig å:
gjennomføre intensiv spesialopplæring f.eks. av røykdykkere i brannvesenet og
eventuelle røykdykkere knyttet til risikoobjektet
foreta hyppige befaringer/objektsyn med aktuelt personell, utarbeide detaljerte
innsatsplaner for brannvesenets og eventuelt objekteiers personell
gjennomføre spesialopplæring av personell knyttet til risikoobjektet om det er
nødvendig
4. Samarbeidsavtaler
Kan ikke konsekvensene av uhell i et risikoobjekt reduseres gjennom forebyggende
tiltak og egenberedskap i objektet, bør kommunen/brannvernregionen søke å inngå avtale om
samarbeid før ytterligere ressurser tilføres eget brannvesen.
5. Ytterligere ressurser tilføres brannvesenet
Har kommunen risikoobjekt(er) hvor brann eller ulykke kan medføre store konsekvenser,
må risikoen søkes redusert. Det kan gjøres gjennom pålegg om ytterligere forebyggende eller
beredskapstiltak fra eiers eller brukers side. Hvis slike tiltak ikke er tilstrekkelige, må
kommunen tilføre brannvesenet mer ressurser med sikte på å tilpasse beredskapen til de
aktuelle risikoobjektene.
Tiltakene kan være å:
øke antallet røykdykkere (forutsetter at det tas hensyn til røykdykkerlag, utstyr og
opplæring, jf. Røykdykkerveiledningen)
heve beredskapsnivået, f.eks. fra deltid uten vakt til deltid med vakt, eller fra
deltid med vakt til kasernert vakt
øke bemanningen i førsteinnsatsstyrken
etablere reservestyrke
anskaffe spesialkjøretøyer eller annen særskilt utrustning
Minstekrav
Minstekravene i kapittel 3, 4 og 5 er knyttet til tettsteder, innbyggertall og
innsatstider, og skal sikre et minste sikkerhetsnivå. Både brannvesenets forebyggende og
beredskapsmessige innsats skal organiseres og dimensjoneres minst i henhold til disse.
Minstekravene for beredskap er fastsatt med sikte på at brannvesenet skal kunne
håndtere branner i objekter som oppfyller det branntekniske sikkerhetsnivået, som følger av
Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 (pbl) med forskrifter og brann- og eksplosjonsvernloven
med forskrifter. Konsekvensene etter de fleste branner/ulykker vil som følge av disse
bestemmelsene være redusert til det som "normalt" blir akseptert.
Forventninger til innsatsstyrken etter standard
dimensjonering
Branner og ulykker kan for enkelhets skyld deles inn i tre kategorier:
”liten”
”større”
”de største”
Det er forventet at brannvesen som dimensjoneres etter standardkravene, skal kunne
håndtere "liten" og "større" brann/ulykke.
Etter standardkravene skal enhver kommune ha et brannvesen med minst 16 personer, jf. §
5-1, men med ulike krav til vaktberedskap, avhengig av tettstedets innbyggertall, jf. §§ 5-3 og
5-4.
"Liten" brann eller ulykke
Minst 4 mannskaper av en minste innsatsstyrke på 16 mannskaper pluss eventuell
støttestyrke skal utgjøre en førsteinnsatsstyrke. Denne forventes å være i stand til å
iverksette effektiv og sikker redning/slokking/begrensning i en "liten" brann eller ulykke, se
under §§ 5-1, 5-2 og 5-3.
"Liten" brann eller ulykke kan være:
brann innenfor en frittliggende bygning eller forskriftsmessig "liten" branncelle på
størrelse med en bolig/leilighet. (ca. 100 - 150 m2)
brann i frittliggende fritidsbolig (ca. 100 - 150 m2)
bilbrann
trafikkuhell med 1-2 biler involvert
forberedende innsats ved skogbrann, vannskader, ras, flom, osv.
pipebrann
akutt forurensning (avhengig av interkommunal avtale og beredskapsplan)
mindre branner som f.eks. containerbrann og gressbrann
"Større" brann eller ulykke
Etter 10-15 minutter fra førsteinnsats er iverksatt, er det forventet at samlet minst
12-14 mannskaper av en minstestyrke på 16 mannskaper er i innsats. Denne innsatsstyrken skal
kunne håndtere en "større" brann eller ulykke på en effektiv og sikker måte. Se under § 4-1, §
4-3 og § 5-1.
"Større" brann eller ulykke kan være:
brann med spredning utover "liten" branncelle
brann innenfor forskriftsmessig brannseksjon, (salgslokaler og
industri/håndverkslokaler på inntil 1800 m2 uten kompenserende tekniske tiltak)
totalbrann i bygning med forskriftsmessig avgrenset størrelse som bolighus i
tettbebyggelse, rekkehus, overnattingssted
trafikkulykker med mer enn 2 biler involvert
akutt forurensning (avhengig av beredskapsplan/avtale)
mindre skogbrann (2-10 mål)
"De største" branner og ulykker
Branner og ulykker i objekter som er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i henhold til
bygningsloven med forskrifter og brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter, kan likevel
utvikle seg til å bli større enn hva standardkravene er ment å dekke. Dette skal det tas
hensyn til ved å:
tilrettelegge for bistand i akuttsituasjon, se under § 4-2
rekvirere/anmode andre personell- og materiellressurser med hjemmel i brann- og
eksplosjonsvernloven §§ 5 og 15, se også under § 4-2.
Forutsetninger for innsatsen
Når et førsteinnsatslag med minst 4 mannskaper med støttestyrke skal kunne håndtere en
"liten" brann eller ulykke, og en samlet styrke med minst 12-14 mannskaper en "større" brann
eller ulykke, forutsettes det at innsatsen kan skje:
i objekt som er brannteknisk oppdelt i forskriftsmessige arealer, jf. bygge-
forskrifter
med tilstrekkelig slokkevann
innenfor fastsatt innsatstid
med kvalifisert personell
med tilstrekkelig og tilfredsstillende utstyr
effektivt og direkte fra brannobjektets utside (inntil 1-2 etasjer eller når
bygningen er tilrettelagt for utvendig redning og slokking),
med 4-mannslaget hvor røykdykkerinnsats utøves i henhold til røyk- og
kjemikaliedykkerveiledningen
med samlet styrke på minst 12-14 mannskaper hvor røykdykker innsats utøves i henhold
til røyk- og kjemikaliedykkerveiledningen
Standardberedskapen skal kunne dekke brannvesenets bistandsoppgaver etter brann- og
eksplosjonsvernloven § 15 i begrenset omfang.
Når en hendelse får et større omfang enn "større" brann eller ulykke, overstiger dette
forventningene til effekten av standardberedskapen.
Beredskapsplaner og innsatsplaner
Beredskaps- og innsatsplaner må utarbeides der det er nødvendig avhengig av risiko og
sårbarhet. Nærmere beskrivelse av beredskaps- og innsatsplaner finnes i vedlegg 3. Når det
gjelder utarbeidelse av innsatsplaner, beskriver øvelseshåndboken gjennomføring av objektssyn
som er en del av grunnlaget i innsatsplanen.