Innhold
§ 8-5 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Forskriften trer i kraft 1. juli 2002 med unntak av krav om opplæring og
kompetanse i kapittel 7 for konstabel og utrykningsleder i deltidsstilling som ikke er
overbefal. Krav til ovennevnte trer i kraft når departementet bestemmer. Inntil videre
gjelder følgende for konstabel og utrykningsleder i deltidsstilling:
Konstabel i deltidsstilling skal i første tjenesteår gjennomgå en
grunnopplæring i eget eller annet brannvesen. Grunnopplæringen skal omfate detaljert
innføring i alle de funksjoner som er aktuelle for konstabelen i deltidsstilling i det
brannvesen disse skal tjenestegjøre. Grunnopplæringen skal også omfatte faremomenter i
tjenesten og aktuelle vernetiltak, orientering om brannvesenets organisasjon og da
særlig om eget brannvesen.
Utrykningsleder i deltidsstilling skal ha opplæring som konstabel i
deltidsstilling og minst ha Norges Brannskoles brevkurs med avsluttende 5-dagers
praktisk kurs ved brannskolen.
Kompetansekravet til feiersvenn i § 7-4 skal være oppfylt innen 31. desember
2003.
Fra det tidspunkt forskriften trer i kraft oppheves forskrift av 3. mai 1995 nr.
405 om organisering og dimensjonering av brannvesen.
Inntil kommunen har fattet nye delegasjonsvedtak i henhold til lov om brann- og
eksplosjonsvern, og senest innen 31. desember 2002, er fullmakter til lokal gjennomføring
lagt til brannsjefen med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernlovens § 44. Dette gjelder
ikke lovens § 7 tredje ledd, § 13 fjerde ledd og § 28 annet ledd hvor myndigheten er lagt
til kommunestyret.
Forskriften er en videreføring av Forskrift av 3. mai 1995 om organisering og
dimensjonering av brannvesen. Kompetansekravet til konstabel og utrykningsleder i
deltidsstilling trer ikke i kraft, og følgelig gjelder det gamle kravet fra tidligere
forskrifter. Kravet er gjengitt i denne paragrafens punkt 1 og 2.
Direktoratet vil likevel vise til Internkontrollforskriften som påpeker at
arbeidstakeren skal ha opplæring og kompetanse i forhold til de oppgavene han kan bli stilt
overfor. Det er laget et utdanningsopplegg for regional gjennomføring som betyr at kostnadene
ved utdanningen kan begrenses. Kommunen bør av hensyn til personellets sikkerhet søke å oppfylle
forskriftens krav til §§ 7-3 og 7-7.
Kommunene bør gjennomgå brannordninger og annen dokumentasjon for å avklare om kommunen
fortsatt oppfyller lov og forskriftskrav.
Endringer i henvisning til ny lov og forskrift kan gjøres administrativt i
kommunen.
Overgangsordning
Kravet til feiersvenn har en overgangsordning, slik at kravet skal være oppfylt innen
utgangen av 2003. Dette gjelder også for feiersvenner som ved forskriftens ikrafttredelse ikke
hadde den nødvendige kompetanse.
§ 8-4 Reaksjonsmidler
Ved overtredelse av forskriften eller vedtak truffet i medhold av den gjelder
bestemmelsene i brann- og eksplosjonsvernlovens § 37 - § 40, samt § 42
tilsvarende.
Pålegg
Direktoratet kan gi pålegg knyttet til hele saksområdet som denne forskriften omfatter.
Slike pålegg fastsettes i samsvar med lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av
10. februar 1967 (forvaltningsloven).
Pålegg er en ordre, et påbud om eller et forbud mot å foreta konkrete handlinger. Det
knytter seg en del vilkår til bruken av pålegg som i denne sammenheng er hjemlet i
forvaltningsloven og brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter. Vilkårene i begge
regelsettene må oppfylles for at pålegget skal være gyldig.
Sanksjonsmidler
Tilsynsmyndigheten etter denne forskriften er Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap, som har adgang til å gi pålegg, jf. § 8-1 og derved kompetent myndighet til å ilegge
tvangsmulkt og tvangsgjennomføring, jf. brann- og eksplosjonsvernloven §§ 39 og 40.
Det er ubetinget offentlig påtale for brudd på brann- og eksplosjonsvernloven. Dette
innebærer at alle, inkludert tilsynsmyndighetene, kan anmelde straffbare forhold til politiet,
jf. § 42.
Politiet kan også på selvstendig rutinemessig grunnlag iverksette etterforskning.
Tvangsmulkt
Tvangsmulkt kan brukes som sanksjon overfor kommuner som ikke etterkommer pålegg gitt
innenfor rammen av forskriften. Før tvangsmulkt ilegges, skal det foretas en samlet vurdering
av saken.
Forhold som kan føre til pålegg og tvangsmulkt er f.eks at kommunen ikke har
tilfredsstillende dokumentasjon i henhold til forskriftens § 2-4 eller at denne har avvik i
forhold til lov og forskriftskrav.
Det skal foreligge avvik av vesentlig betydning for brannsikkerheten før det ilegges
tvangsmulkt.
Tvangsmulkt fastsettes som en dagmulkt for hver dag som går før pålegget er
etterkommet, eller som en engangsmulkt.
Saksbehandling
Tvangsmulkt skal forhåndsvarsles med grunnlag i pålegg etter § 8-1. Eventuell klage på
pålegget behøver ikke være avgjort, men frist for gjennomføring av pålegget må være
oversittet. Forhåndsvarselet skal inneholde dato for når tvangsmulkten tidligst blir
iverksatt.
Vedtak om tvangsmulkt fastsettes etter at kommunen har uttalt seg til
forhåndsvarselet, eller oversittet fristen for å uttale seg. Tvangsmulkten fastsettes som en
engangsmulkt eller en dagmulkt tidligst fra den datoen som er angitt i forhåndsvarselet.
Justisdepartementet er klageorgan, og det løper vanlig klagefrist på 3 uker, jf.
forvaltningsloven § 28.
Dagbøter forfaller til betaling med daglige terminer fra den dag mulkten begynner å
løpe. Inndrivelse av tvangsmulkten starter ikke før eventuell klage på pålegget som er
grunnlag for tvangsmulkten, eller klage på selve tvangsmulkten, er avgjort. Tvangsmulkt mot
kommunene kan ikke tvangsinndrives, jf. kommuneloven § 52 og lov om tvangsfullbyrding av 26.
juni 1992 nr. 86, § 1-2. Direktoratet forutsetter at kommunen likevel betaler eventuell påløpt
tvangsmulkt. Andre virkninger av tvangsmulkten, så som medieomtale, antas imidlertid å ha stor
effekt i forhold til gjennomføring av pålegget som er grunnlaget for tvangsmulkten.
§ 8-3 Klage
Departementet er klageinstans for vedtak fattet av Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er klageinstans for vedtak fattet
av kommunestyret. For øvrige vedtak truffet av kommunen gjelder forvaltningslovens § 28
annet ledd.
Alle som er part i et vedtak har krav på å få saken behandlet på to nivå, hos en
førsteinstans og en klageinstans. Klageinstansen treffer endelig vedtak. Ytterligere overprøving
kan bare foretas etter søksmål, og i særlige tilfeller kan vedtak omgjøres etter
forvaltningsloven § 35.
Vedtak fattet av direktoratet kan påklages til departementet som overordnet myndighet,
jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 41 første ledd.
Etter denne forskriften er det bare direktoratet som er vedtaksinstans og følgelig vil
annet ledd i § 8-3 ikke ha noen praktisk betydning.
§ 8-2 Fravik
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan fravike bestemmelsene i
forskriften når særlige grunner foreligger. Det kan i enkelte tilfelle settes særskilte
betingelser for slike fravik.
Direktoratet har fått hjemmel til å fravike denne forskriften. Kommunestyret eller
brannsjefen kan søke om fravik.
Fravik er et enkeltvedtak hvor et organ etter søknad setter til side bestemmelser som er
gitt. Det må foreligge særlige grunner for at fravik fra bestemmelser i forskriften innvilges.
Slike særlige grunner kan være at kommunale tiltak som følge av denne forskrift kommer i
konflikt med lover og forskrifter på andre områder, eller det finnes andre tungtveiende og
velbegrunnede forhold.
Direktoratet er restriktiv med å innvilge fravikssøknader. Ved innvilgelse kan
direktoratet sette vilkår.
Søknad om fravik fra minimums-/standardkravene fremsettes for direktoratet som
selvstendig sak til avgjørelse.
§ 8-1 Tilsynsmyndighet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fører tilsyn med at bestemmelsene
gitt i forskriften blir overholdt. Ved utøvelsen av tilsynet gjelder bestemmelsene i
brann- og eksplosjonsvernlovens § 33 - § 36 tilsvarende.
Tilsyn med at kommunene oppfyller sine forpliktelser etter brann- og
eksplosjonsvernloven, forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn og denne forskrift,
gjennomføres av tilsynsmyndigheten.
Ved tilsyn er det aktuelt å påse at kommunen kan dokumentere gjennomføring av
forebyggende plikter og brannberedskap i overensstemmelse med brann- og eksplosjonsvernloven med
forskrifter. I praksis innebærer det nødvendig dokumentasjon av hvordan kommunene ivaretar
brannforebyggende og beredskapsmessige plikter sett i forhold til kommunens og de enkelte
tettstedenes innbyggertall, krav til innsatstider, kartlagt risiko- og sårbarhet med mer, jf.
brann- og eksplosjonsvernloven § 10.
Kommunene må merke seg at dokumentasjonen, inkludert risiko- og sårbarhetsanalysen og
samarbeidsavtaler, skal sendes sentral tilsynsmyndighet, jf. brann- og eksplosjonsvernloven §
10, og denne forskriftens § 2-4.
Tilsynet skal også se til at kommunene/brannvernregionene gjennom samarbeids- og
bistandsavtaler utnytter faglige og økonomiske muligheter for god ressursutnytting innen det
brannforebyggendearbeid og beredskapsarbeidet.