Innhold
§ 5-6 Overordnet vakt
I kommuner eller brannvernregioner med tettsteder med mer enn 2.000 innbyggere
skal det være dreiende overordnet vakt.
Brannsjefen og stedfortreder skal inngå i vaktordningen.
Overordnet vakt skal kunne lede samtidig innsats på flere skadesteder.
Flere kommuner kan ha felles overordnet vakt.
Generelt
Ethvert brannvesen skal ha overordnet ledelse når det er i innsats. Ledelsen ivaretas i
utgangspunktet av brannsjefen eller hans stedfortreder, jf. § 4-10. Brann- og
ulykkeshyppigheten øker erfaringsmessig proporsjonalt med antall innbyggere i et område. I
tillegg kommer eventuelt økninger som følge av spesielle risikoforhold.
Kravet om dreiende vakt for overordnet innsatsleder utløses når antall innbyggere i
tettsted i kommune eller brannvernregionen overstiger 2000 innbyggere. Alle andre kommuner
vurderer selv behovet for dreiende overordnet vakt i forhold til kartlagt risiko i
kommunen/brannvernregionen, jf. § 2-4.
Overordnet vakt må ses i nær sammenheng med § 4-10.
Overordnet ledelse uten vaktberedskap
I de kommuner/brannvernregioner som ikke har krav om dreiende overordnet vakt, ivaretas
overordnet ledelse av brannsjefen eller hans stedfortreder når de er tilgjengelige. Forøvrig
ivaretas myndigheten av utrykningslederen, jf. § 4-10, hvis det ikke er etablert
samarbeidsavtaler om felles overordnet ledelse med andre kommuner/brannvernregioner.
Brannsjefen og stedfortreder kan inngå i annen vaktordning i kommuner eller
brannvernregioner uten krav til overordnet vakt. Da legges det til grunn at dette er en
vaktordning for utrykningsledere hvor også brannsjef og stedfortreder må ha utrykningsleders
kompetanse.
Overordnet ledelse med vaktberedskap
Som hovedregel skal dreiende overordnet vakt:
være døgnkontinuerlig
være uten kaserneringsplikt
alarmeres med personsøker eller tilsvarende samtidig med innsatsstyrken
straks være tilgjengelig på samband med nødalarmeringssentral og
utrykningsleder
være uniformert under utrykning (verneutstyr)
Brannsjefen og hans stedfortreder skal inngå i vaktordningen fordi brannsjefen:
forutsettes å være best kvalifisert til å fatte viktige avgjørelser i
innsatssammenheng
får direkte erfaring med innsatsstyrkens styrke og behov for materiell og opplæring
samt sikkerhetsrutiner
bør være "leder i front"
har kompetanse til å møte media
Vaktene bør fordeles slik at man opprettholder et minimum av fagkompetanse samtidig som
belastningen for den enkelte ikke blir for stor. Overordnet vakt bør innen rimelig tid kunne
møte på skadestedet i de mest sentrale tettsteder i innsatsområdet. Det er en forutsetning at
utrykningsleder er kvalifisert.
Ledelse av flere innsatsstyrker samtidig
Overordnet vakt skal være faglig kvalifisert og operativt i stand til å lede alle
involverte styrker ved store branner og ulykker, i nært samarbeid med det øvrige
redningsapparatet (politi, helse, frivillige organisasjoner, sivilforsvar, osv.).
I forskriften legges det vekt på at en kvalifisert utrykningsleder skal være leder på
hvert innsatslag. Når dette oppfylles, kan overordnet vakt konsentrere seg om å lede innsatsen
på overordnet nivå. Overordnet vakt vil i stor grad selv kunne bestemme når og om det skal
rykkes ut.
I de kommunene hvor man ikke har krav om overordnet vakt og overordnet innsatsleder
fungerer som utrykningsleder, må man sikre at det kommer flere med kvalifikasjoner som
utrykningsleder slik at begge funksjonene blir ivaretatt.
Forskriften setter krav om at overordnet vakt skal kunne lede innsats på flere
skadesteder samtidig.
Samarbeid om overordnet vakt
Der forholdene og oppmøtetidene ligger tilrette for det, kan flere kommuner avtale
felles overordnet vakt. Innholdet i innsatsledelse er ytterligere omhandlet under § 4-10.
Fellesordninger for overordnet vakt vil kunne gi økt faglig kompetanse for de lederne
som deltar i vakten.
Via samband vil faglig bistand kunne styrke innsatsen, spesielt i de tilfeller
brannsjefen eller hans stedfortreder ikke er tilgjengelig i den brann- eller ulykkesrammede
kommunen.
§ 5-5 Beredskap for høyderedskap eller tankbil
I kommuner der brannvesenets snorkel- eller stigebil er forutsatt å fungere som
påbudt rømningsvei etter bygningslovgivningen, skal vognfører ha samme beredskap som
vaktlaget for øvrig.
I boligstrøk o.l. hvor kommunen har vedtatt at tankbil kan erstatte annen
tilrettelagt slokkevannforsyning, jf. § 5-4 i forskrift om brannforebyggende tiltak og
tilsyn, skal tankbilen kjøres ut samtidig med førsteutrykningen, dersom det er nødvendig
for å sikre brannvesenet tilstrekkelig slokkevann.
Snorkel-/stigebil som rømningsvei
Byggeforskriftene åpnet tidligere for at brannvesenets stiger kan godtas som den ene av
to rømningsveier fra bolig- og kontorbygninger, forutsatt at det er adkomst til vindu/balkong.
Har kommunen gitt slike tillatelser, legger det bindinger på brannvesenets stigemateriell.
Maskinstige/snorkel må dermed inngå i brannvesenets materiell og skiftes ut ved behov, så lenge
bygningene er i bruk, og har kun en fast rømningsvei.
Stigemateriell er primært slukkeutrustning og er i begrenset grad egnet for rømning.
Brannvesenet bør begrense behovet for slik bruk da fast etablerte rømningsveier gir langt
større sikkerhet. Istedenfor å investere i ny snorkel-/stigebil kan bygningene utstyres med
alternativ rømningsvei, normalt i form av trapp.
Mulighetene for rømning over brannvesenets stigemateriell skal inngå i dokumentasjonen
av brannvernet. Det må etableres rutiner/ordning for aksept av stige som rømningsvei i
samarbeid med kommunens bygningsmyndigheter.
I de tettstedene hvor snorkel-/stigebil utgjør rømningsvei som beskrevet, skal føreren
ha samme beredskap som vaktlaget forøvrig.
Dette innebærer at i tettsted med kasernert beredskap tillegges også stigebilsjåføren
kasernert vakt, og vaktlagene består derved av minst 5 personer.
Tankbil som slokkevannsforsyning
Forebyggendeforskriften § 5-4 pålegger kommunen å sikre tilstrekkelig vannforsyning til
brannslokking. Det fremgår videre at i boligstrøk hvor spredningsfaren er liten, er det
tilstrekkelig at kommunens brannvesen disponerer passende tankvogn.
Dette innebærer at i tettbygd strøk som etter risikokartlegging, jf. § 2-4, viser seg å
ikke ha nok slokkevann, har kommunen ansvar for å oppgradere vannforsyningen. Det kan skje ved
vedlikehold, økning av vannledningsnettets kapasitet eller ved å tilrettelegge for bruk av åpne
kilder eller basseng der det ikke kommer i konflikt med annet regelverk.
Tankbil vil etter forskrift om forebyggende tiltak og tilsyn ikke kunne erstatte
manglende slokkevannforsyning i tettbygd strøk. Tankbil vil bare kunne erstatte manglende
vannforsyning i boligstrøk med liten spredningsfare.
I områder hvor tilstrekkelig vann til brannslokking ikke umiddelbart kan skaffes
tilveie, følger dimensjoneringsforskriften opp intensjonene i forebyggendeforskriften ved å
pålegge brann-vesenet å bringe med seg tankbil.
I § 5-2 er det dessuten nedfelt en plikt til å ha en støttestyrke med bl.a. fører av
tankbil.
Brannvesenet må bringe med seg vann til slokking når det varsles brann i:
frittliggende bebyggelse, gårdsbruk, boligstrøk o.l. uten tilstrekkelige
slokkevannkilder
brannobjekt hvor avstanden til sikker slokkevannkilde vil kreve lengre slangeutlegg
enn 300 meter
skogområder med fare for brannsmitte til bebyggelse som ikke har tilstrekkelige
slokkevannkilder
tettbebyggelse der brannvesenets førsteinnsatsstyrke ikke kan regne med å få
tilstrekkelig hjelp til fødeutlegg osv. i løpet av 4-6 minutter
For å oppfylle tankbilkravet, forutsettes det at samlet tankkapasitet utgjør minst
8000-10 000 l. Pumpekapasiteten bør ikke være mindre enn 1000 l/min.
Beredskap for tankbil
Når kommunen eller brannvernregionen plikter å ha tankbilberedskap, skal fører av
tankbilen inngå i vaktlagets støttestyrke jf. § 5-2.
Hvis risiki i området gjør det nødvendig, skal støttestyrken ha samme beredskapsnivå
som vaktlaget.
Forskriften bør anses som oppfylt når tankbilen etter alarmering kan kjøre ut fra
brannstasjonen innen 4 minutter på dagtid og 6 minutter om natten i alle beredskapskategorier.
Et kasernert vaktlag vil trolig velge å ta med tankbilen i førsteutrykningen. Den oppsatte
sjåfør møter som støttestyrke i henhold til beredskapsnivå som er fastsatt for ham.
I brannvesen med kasernert stigebilsjåfør og tankbilsjåfør med et lavere
beredskapsnivå, er det naturlig at stigebilsjåføren kjører tankbilen ut i førsteinnsats til
områder hvor det ikke er behov for stigeinnsats. Tankbilsjåføren tar med stigebilen eller annet
materiell som kreves ut fra situasjonen på skadestedet.
Høyere beredskap for tankbil
Ved utbygging av boligområder med liten spredningsfare kan kommunen på bakgrunn av
forebyggendeforskriften § 5-4, tillate at vannledningsnett kun er dimensjonert for vanlig
forbruk. Det er likeledes akseptert at tankbil kan erstatte fast vannforsyning i tunnel. For å
ivareta kravet til slokkevann, medfører dette at kommunen må holde brannvesenet med tankbil og
slik beredskap (tankbilsjåfør) som ut fra risiko- og sårbarhetsanalysen anses nødvendig for å
sikre vannforsyning.
Når kommunen treffer vedtak om slike tekniske bytter, forutsetter det at tankbilen
kjøres ut i forbindelse med førsteutrykningen fordi tankbilen representerer eneste sikre
vannkilde.
Andre forhold
Når kommunen har plikt til å holde tankbil fordi det er vedtatt å "erstatte"
tilstrekkelig dimensjonert vannledning med tankbil, medfører dette at:
det innenfor boligområde ikke bør være mer enn 1000 m fra bolighus til nærmeste
vannledningsuttak med fullverdig dimensjon eller annen sikker vannkilde (Fylletid maksimalt 5
minutter)
kjøretid tur/retur fra aktuelle brannsteder til sikker vannkilde og beregnet
tømmetid/fylletid kartlegges. Det må være lagt tilrette for at flere tankbiler kan settes i
innsats for skytteltrafikk hvis nødvendig. Disse forholdene bør fremgå av
beredskaps-/innsatsplanene
tankbilen vanskelig kan benyttes til andre oppgaver i kommunen (brønnfylling,
vanning, kloakkspyling, sprøyting av skøytebaner osv.)
det må være tilrettelagt for at tankbilen straks kan erstattes med tilsvarende utstyr
ved driftsstans
§ 5-4 Antall vaktlag
I tettsted fra 3.000 til 50.000 innbyggere skal det være minst ett vaktlag og
nødvendig støttestyrke etter § 5-2 og § 5-3.
I tettsted fra 50.000 til 100.000 innbyggere skal det være minst to vaktlag og
nødvendig støttestyrke etter § 5-2 og § 5-3. Ved 100.000 innbyggere skal det være minst
tre vaktlag og nødvendig støttestyrke. Deretter skal beredskapen økes med ett vaktlag og
nødvendig støttestyrke for hver 70.000 innbygger.
Dimensjoneringsgrunnlag
Minstekravene til beredskapsstyrkens størrelse og antall vaktlag bestemmes i
utgangspunktet på grunnlag av antall innbyggere i tettstedet. I tillegg må antall vaktlag i
beredskapstyrken vurderes i forhold til kartlagt risiko- og sårbarhet forøvrig i
kommunen/brannvernregionen, jf. § 2-4.
I de tilfeller kommunen har tillagt brannvesenet oppgaver i tillegg til de lovpålagte,
eller risikoforholdene krever det, bør det vurderes om vaktlagene må styrkes.
Paragraf 5-5 har bestemmelser som kan skjerpe kravene til beredskap for
støttestyrken
§ 5-3 Vaktberedskap
I spredt bebyggelse og i tettsteder med inntil 3.000 innbyggere kan beredskapen
organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning. Til tider hvor det ikke kan
forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering skal det opprettes lag med dreiende
vakt.
I tettsteder med 3.000-8.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag
bestående av deltidspersonell med dreiende vakt.
I tettsteder med 8.000-20.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag
bestående av heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor
ordinær arbeidstid kan beredskapen organiseres i lag bestående av deltidspersonell med
dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. Støttestyrke, jf. §
5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt.
I tettsteder med mer enn 20.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag
av heltidspersonell med kasernert vakt. Støttestyrke, jf. § 5-2, kan være
deltidspersonell med dreiende vakt.
Innledning
Som utgangspunkt skal alle kommuner ha en samlet innsatsstyrke på minst 16 personer,
jf. § 5-1. Kommuner med flere tettsteder kan vurdere å fordele denne minstestyrken på de ulike
tettstedene i lag med minst 4 mann, samt støttestyrke og overordnet ledelse, se under § 5-2 og
5-6. Ved større branner er det en forutsetning at minst 12-14 mannskaper skal operere samlet
innen en innsatstid på 10-15 minutter etter at førsteinnsats er iverksatt.
Beredskapen skal organiseres med en vaktberedskap avhengig av innbyggertallet i
tettstedet. Her er det i utgangspunktet ment fastboende. Hvis tettstedet i snitt ligger godt
over antallet fastboende (pga turister/andre tilreisende), må man ut fra en risiko- og
sårbarhetskartlegging vurdere økning av beredskapen utover standardkravet.
Vaktberedskapen og den samlede innsatsstyrke i kommunen må heves i forhold til
standardkravet i de tilfeller der:
kommunens enkelte innsatsstyrker ikke kan operere samlet innen 10-15 minutter etter
at førsteinnsatsen er iverksatt
risiko- og sårbarhetskartleggingen avdekker risikoobjekter eller situasjoner som ikke
kan dekkes av beredskapen, jf. § 2-4
det er jevnt dårlig oppmøte av personell
brannvesenet, i tillegg til de lovpålagte oppgavene, pålegges oppgaver som svekker
beredskapen
vær- eller føreforhold gjør det vanskelig for samlet innsatsstyrke å nå frem til
brann- eller ulykkesstedet innen 10-15 minutter etter at førsteinnsatsen er
iverksatt
Tettsted med inntil 3000 innbyggere
Vaktberedskap i kommuner med små tettsteder med inntil 3000 innbyggere kan være uten
fast vaktordning. Den kjennetegnes ved at:
mannskapet er deltidsansatt med annen hovedarbeidsgiver
hele styrken varsles på samme tid
hele styrken bærer radio eller ”tilsvarende utstyr”
hele styrken bor eller arbeider innenfor en oppmøtetid til brannstasjonen på 4
minutter på dagtid og 6 minutter om natten (nedfelles i ansettelsesbetingelsene)
hele styrken møter på brannstasjonen
hele styrken har godkjent personlig verneutstyr ved oppmøte på brann-/skadested
fravær lengre enn 3-4 døgn meldes brannsjefen
Beredskapsstyrken i kommuner uten eller med svært små tettsteder kan fordeles til
lokalstasjoner eller depoter.
En depotstyrke bør følge samme beredskapsordning som deltidspersonell uten fast
vaktordning med lokale tilpasninger.
Det bør opprettes lag med fast dreiende vakt hvis det er tvil om at brannvesenet til
enhver tid får tilstrekkelig oppmøte uten fast vaktordning. Personellet som møter opp, må kunne
etablere funksjonelle innsatsenheter på minst 4 mannskaper.
Der faste vaktordninger ikke er etablert, bør det også vurderes om støttestyrke (minst
tankbilsjåfør) og overordnet vakt må tillegges vakt. Kravet til overordnet vakt er beskrevet i
§ 5-6.
Tettsted med 3000 til 8000 innbyggere
I tettsted med 3000 til 8000 innbyggere skal beredskapen organiseres i lag med
deltidspersonell med dreiende vakt. Slik vaktordning kjennetegnes ved at:
mannskapet er deltidsansatt med annen hovedarbeidsgiver
vakten er rullerende og døgnkontinuerlig
styrken alarmeres over radio eller ”tilsvarende utstyr”
hele styrken bor eller arbeider innenfor en oppmøtetid til brannstasjonen på 4
minutter på dagtid og 6 minutter om natten (nedfelles i ansettelsesbetingelsene)
styrken deles i vaktlag med 4 mannskaper på hvert lag
vakthavende lag med bør møte på brannstasjonen
ett og ett vaktlag alarmeres avhengig av størrelsen på varslet brann eller ulykke
mannskaper som har fri møter på brannstasjonen eller på brann/skadested i henhold til
instruks
hele styrken har godkjent personlig verneutstyr ved oppmøte på brann-/skadested
fravær under vakttjenesten må avtales/byttes med annet mannskap
fravær i friperiode ut over 1 uke meldes brannsjefen
I en del kommuner er det stor forskjell på personellets muligheter til å møte innenfor
og utenfor ordinær arbeidstid. Når det ikke er sikkerhet for at hele vaktlaget møter samlet,
bør brannsjefen vurdere å foreta alarmering av hele styrken ved alle meldingstyper.
Forøvrig skal brannvesenet, i tilfelle større branner og ulykker, hele døgnet være
sikret oppmøte av minst 12-14 mannskaper innen 10-15 minutter etter at førsteinnsats er
iverksatt.
Tettsted med 8000 til 20 000 innbyggere
I tettsted med 8000 til 20 000 innbyggere skal beredskapen etableres minst som en
kombinasjon av kasernert vaktlag innenfor ordinær arbeidstid og lag med deltidspersonell med
dreiende vakt utenfor ordinær arbeidstid. Utrykningsleder skal ha brannvern som hovedyrke.
De to hovedmålsettingene med slik organisering er å:
sikre at førsteinnsats i ordinær arbeidstid skjer med et samlet vaktlag på minst 4
mannskaper
sikre høy kompetanse i vaktlaget
sikre at vaktlag som består av deltidspersonell får profesjonell
utrykningsledelse
Kjennetegn for beredskap med kasernert vakt er beskrevet under "tettsted med mer enn 20
000 innbyggere".
Kjennetegn for beredskap med deltidspersonell med dreiende vakt er beskrevet under
"tettsted med 3000 til 8000 innbyggere".
Selv med de beredskapsplikter som et kasernert vaktlag har innenfor ordinær arbeidstid,
vil det være naturlig at personellet utfører oppgaver som:
vedlikehold og reparasjoner av biler og materiell
inspeksjon, funksjonsprøving, registrering og merking av brannkummer
informasjons- og motivasjonstiltak overfor grupper eller hele befolkningen
befaringer, kartlegging av brannobjektene, objektsyn
bistand ved øvelser/opplæring ved helseinstitusjoner, hoteller, skoler, barnehager
o.l.
tilrettelegging av øvelser for deltidsstyrken
oppdatering av egenkompetanse
Ett grunnlag for å tillegge de kasernerte mannskapene slike tilleggsoppgaver er at
førsteinnsats kan iverksettes med minst 4 mannskaper.
Utenom ordinær arbeidstid kan heltidspersonell som er kvalifisert inngå i deltidsstyrke
med dreiende vakt som utrykningsledere. Dette kan være personell både fra forebyggende avdeling
og fra det kasernerte vaktlaget. I tillegg kan det være personer fra nabobrannvesen eller
industrivernet.
Hensynet til arbeidstidsbestemmelser, ferieavvikling, sykdom osv. krever at det
ansettes et tilstrekkelig antall personer med brannvern som hovedyrke for å oppnå full
vaktberedskap på dagtid.
Tettsted med mer enn 20 000 innbyggere
I tettsted med mer enn 20 000 innbyggere skal beredskapen organiseres i lag med
kasernert vakt som kjennetegnes ved:
heltidsansatte brannmannskaper
døgnkontinuerlig dreiende vakt (skiftordning)
at styrken deles i vaktlag kasernert på brannstasjonen
at vaktlag(ene) til enhver tid er operative innsatsenheter, også når mannskapene
utfører andre oppgaver
at normalarbeidssted er på brannstasjonen
Personellet bør tillegges ansvar for oppgaver tilknyttet beredskapen som beskrevet for
den kasernerte styrke i tettsteder med 8000-20 000 innbyggere.
Støttestyrken
Brannvesen som omfattes av plikt til å ha stigebil og/eller tankbil, jf. § 5-5 og §
6-1, skal ha en støttestyrke som sikrer at disse kjøretøyene blir satt i innsats ved behov.
Tank- og stigebil som ikke omfattes av pliktbestemmelsen tas med etter behov i
førsteutrykningen.
Støttestyrken i tettsted med inntil 8000 innbyggere
Det er ikke satt spesielle krav til beredskap for støttestyrke i brannvesen med
beredskap uten fast vaktordning. Dette skyldes at disse styrkene normalt har et oppmøte på
70-90% ved brann eller ulykke, og det oppstår sjelden problemer med å få ut bilmateriellet. En
forutsetning er at personellet blir alarmert samtidig og at de møter på brannstasjonen.
Paragraf 5-5 har bestemmelser som kan skjerpe kravene til beredskap for
støttestyrken.
Støttestyrken i tettsted med mer enn 8000
innbyggere
Støttestyrken kan være deltidspersonell med dreiende vakt. Dette gjelder både i og
utenfor ordinær arbeidstid. Paragraf 5-5 har bestemmelser som kan skjerpe kravene til beredskap
for støttestyrken.
§ 5-2 Vaktlag og støttestyrke
Et vaktlag skal minst bestå av:
Støttestyrke er:
Innledning
Et firemannslag, eventuelt med tillegg av støttestyrke, er erfaringsmessig det minimum
av personell som er nødvendig for å iverksette effektiv og sikker førsteinnsats, se under
"forventninger til innsatsstyrken etter standard dimensjonering" og "forutsetninger for
innsatsen" i vedlegg 1.
I brannvesen som er organisert med deltidspersonell uten vakt, bør førsteinnsatsen også
organiseres med lagstruktur for å oppnå mest mulig slagkraft og sikker innsats.
Betydningen av førsteinnsatslaget
Laget skal være en minste enhet som iverksetter førsteinnsats i branner,
trafikk-ulykker/arbeidsulykker/akutt forurensning osv. Førsteinnsatslaget må være kvalifisert
for alle de oppgaver brannvesenet kan bli stilt overfor.
Samspill i vaktlagene
Et godt samarbeid mellom mannskapene er en forutsetning for effektiv og sikker innsats.
Lagene bør være samtrente og kunne stole på at oppgaver utføres rutinemessig både innen laget
og i forhold til andre lag. Ved sammensetning av vaktlagene bør det blant annet tas hensyn til
personellets kompetanse, alder og helse/fysikk.
Mannskapene må, så langt som mulig, kunne omfordele arbeidsoppgaver seg imellom og
eventuelt lagene imellom når dette er nødvendig for å ivareta innsatsmannskapenes helse og
sikkerhet.
Røyk- og kjemikaliedykkertjeneste skal imidlertid bare utføres av mannskaper som er
kvalifisert for denne tjenesten, se Veiledning for røyk- og kjemikaliedykking.
Utrykningslederen
Utrykningslederen bør i tillegg til kvalifikasjonskravene i kapittel 7 ha:
erfaring fra forskjellige innsatsoppgaver
evne til å se praktiske løsninger
god fysisk og psykisk styrke
evne til å ta beslutninger
evne til å samarbeide
god innsikt og evne til å operere sambandet
Det er ikke slik at personell med lengst tjenestetid er best skikket til å være
utrykningsleder.
Mannskapene
For mannskapene, inkludert utrykningslederen, bør det i tillegg til fastsatte
kompetansekrav utarbeides instrukser med krav til alder, helse, annen fagutdanning m.m. i
forbindelse med ansettelse. Videre må det legges til rette for rutiner som sikrer helse, miljø
og sikkerhet, jf. Internkontrollforskriften.
Det bør fastsettes aldersgrenser for innsatspersonell i brannvesenet.
Røykdykkere
Forskriften stiller ikke krav om at ethvert brannvesen skal ha røykdykkere. Innsats med
røykdykkere innebærer imidlertid større muligheter for redning av liv, helse, miljø og
materielle verdier enn ved annen innsats.
Det er erfaring for at forebyggende innsats kombinert med røykdykkerinnsats, er
brannvesenets mest effektive virkemiddel for å redusere skader.
Mange brannvesen vil kunne oppfatte det som et krav fra publikum om å etablere
røykdykkertjeneste. Kommunen må, etter en samlet kartlegging av kommunens bygningsmasse og
risikoobjekter, vurdere om den får vesentlig mer igjen for å etablere røykdykkerinnsats enn det
kostnaden tilsier. Velger kommunen ikke å ha røykdykkere, må brannvesenet satse på å kompensere
dette gjennom andre rednings-/slokketeknikker og forebyggende tiltak, se vedlegg 1,
"konsekvensreduserende tiltak". Se også under § 4-9 Røyk- eller kjemikaliedykking.
Det må fremgå av dokumentasjonen hvorvidt brannvesenet skal ha røykdykkere.
Kjemikaliedykkere
Forskriften setter ikke krav til at ethvert brannvesen skal ha kjemikaliedykkere. Denne
innsatsen er spesiell, og behovet vil fremkomme i risiko- og sårbarhets-analysen. Velger
kommunen å opprette en slik tjeneste, vil dette medføre spesielt utstyrsbehov, opplæring og
øvelser.
Støttestyrken
Støttestyrke skal være et supplement til førsteinnsatslaget og bestå av stigebilfører
og tankbilfører. Stigebil- og/eller tankbilberedskap omtales nærmere under § 5-5.
Kommuner som ikke omfattes av krav om tankbil eller stigebil og som ikke har fast
støttestyrke, må sikre rask personelltilførsel.
En førsteinnsatsstyrke, med eller uten støttestyrke, vil ofte møte situasjoner som
krever mer personell og materiell. For å oppfylle "forventninger til innsatsstyrken etter
standard dimensjonering" og "forutsetninger for innsatsen", vedlegg 1, må ytterligere
ressurstilførsel tilrettelegges ved alarmering av:
egne mannskaper med vaktfri eller fra annen brannstasjon eller depot, se under § 5-3
nabobrannvesen i henhold til samarbeidsavtale, se under §§ 2-1, 2-4 og 4-1
mannskaper i henhold til bistandsavtale, se under § 4-2
reservestyrker, se under § 4-3
§ 5-1 Dimensjonering og lokalisering
Enhver kommune skal ha beredskap for brann og ulykker som sikrer innsats i hele
kommunen innenfor krav til innsatstider etter § 4-8. Samlet innsatsstyrke skal være minst
16 personer, hvorav minst 4 skal være kvalifiserte som utrykningsledere.
Beredskapen skal legges til tettsted der slikt finnes. Et tettsted kan dekkes av
beredskap fra annet tettsted innenfor krav til innsatstider etter § 4-8.
Dimensjonering
Det skal være en beredskap for innsats mot brann og ulykker i enhver kommune. Det er
krav til minste innsatsstyrke, ledelse av innsatslag og lokalisering av beredskapen. Kravene
til brann-vesenets vaktberedskap følger av §§5-3 til 5-6.
Beredskapen skal organiseres og dimensjoneres, og evt. lokaliseres i forhold til
kartlagt risiko og sårbarhet. I tillegg skal kommunen organisere, dimensjonere og lokalisere
beredskapen på bakgrunn av tettsteder, innbyggertall og innsatstider. Standardkrav og risiko-
og sårbarhetskartlegging er beskrevet under § 2-4. Nødvendig dokumentasjon er beskrevet i
vedlegg 1.
Kommunen kan løse beredskapsmessige oppgaver med eget brannvesen, gjennom
interkommunale avtaler, ved samarbeidsavtale med annet brannvesen, ved kjøp av tjeneste fra
private virksomheter eller ved en kombinasjon av de nevnte alternativer, jf. §§ 2-1 og
4-1.
Av brannvesenets minstestyrke på 16 skal minst 4 mannskaper og eventuelt støttestyrke
være i innsats innenfor kravene til innsatstider, jf. § 4-8. Innen 10-15 minutter etter at
førsteinnsats er iverksatt, skal en styrke på 12-14 mannskaper være i samlet innsats.
Hvis kommunen ved organisering, dimensjonering og lokalisering av brannvesenet innen
egen kommune ikke oppnår dette, må kommunen styrke beredskapen ved:
Dette er utdypet i "forventninger til innsatsstyrken etter standard dimensjonering" og
"forutsetninger for innsatsen" i vedlegg 1.
Dimensjonering av innsatsstyrke for små kommuner
Med små kommuner menes de som har under 2000 innbyggere i største tettsted.
Når risiko- og sårbarhetskartleggingen for disse kommunene viser at en innsatsstyrke på
16 mannskaper medregnet brannsjef og stedfortreder er dekkende, kan disse inngå som to av
utrykningslederne. Det forutsettes at brannsjefen og stedfortreder i slike tilfeller
tilfredsstille kravet til kompetanse for utrykningsleder i deltidsbrannvesen, jf. §
7-7.
Lokalisering
Brannvesenets innsatsstyrke bør være lokalisert slik at en størst mulig del av
befolkningen dekkes med kortest mulig innsatstid. Brannstasjonen bør også ligge så nær
risikoobjektene og risikoområdene som mulig.
Innbyggertall, kravene til innsatstider og risikoforholdene bestemmer i hvilke
tettsteder beredskapsstyrkene skal lokaliseres, jf. §§ 2-4, 4-8, 5-3.
Ved lokalisering av brannstasjoner må det tas en del praktiske og sikkerhetsmessige
hensyn. Brannstasjoner og eventuelle depot bør:
være plassert og innredet slik at stasjonen i det lengste vil være sikret mot brann
eller annen ulykke i området
ha oversiktlig og rask utkjøringsmulighet
ha gode parkeringsmuligheter for innsatsstyrken (særlig viktig for deltidsstyrker)
være innrettet for vedlikehold av utstyret
være frost- og innbruddssikker
være innrettet for gjennomføring av administrative oppgaver og planlegging og
gjennomføring av øvelser
være tilrettelagt for helse, miljø og sikkerhet f.eks. ved møte-, spise-,
innkvarterings- og garderobefasiliteter
Ved lokalisering sammen med andre etater må brannvesenets innsatsmateriell sikres, om
nødvendig med fysisk avgrensning.