§ 4-13 Øving av beredskapen


§ 4-13 Øving av beredskapen

Alt personell som inngår i beredskapen skal jevnlig øves for de oppgaver de kan forventes å bli stilt overfor i brann- og ulykkestilfeller. Den samlede beredskap innenfor kommunen eller brannvernregionen skal øves slik at samband og kommandolinjer fungerer tilfredsstillende.

Innledning

Kommunen har, jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 9, ansvar for at brannvesenet faglig og utstyrsmessig er i stand til å utføre de oppgaver brannvesenet er pålagt. Dette krever opplæring og gjennomføring av regelmessige øvelser.

Et minimum antall øvelser i året for brannvesenet må fastsettes og skal dokumenteres, jf. § 2-4.

Direktoratet har utarbeidet boken ”Øvelser for brannvesenet” som inneholder forslag til en rekke ferdighets- og innsatsøvelser med henvisning til aktuell litteratur. Boka gir godt grunnlag for planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser i brannvesenet. Det kan i tillegg være behov for spesielle øvelser med bakgrunn i risiko- og sårbarhetsanalysen eller fordi kommunen har pålagt brannvesenet ytterligere oppgaver enn det som er omtalt i § 11 i brann- og eksplosjonsvernloven.

Plan for øvelser

Det må utarbeides årsplan for øvelser, og det må føres løpende registrering av hvilke øvelser personellet har gjennomført: tema, hvilke ferdigheter den enkelte har ervervet og uhell/nesten-uhell, jf. Internkontrollforskriften. Slik dokumentasjon er sentral i forbindelse med direktoratets tilsynsvirksomhet, jf. § 8-1.

En øvelsesplan kan være et styringsverktøy for systematisk og målrettet opplæring og vedlikehold av kompetanse for de oppgaver brannvesenet kan bli stilt overfor. Planen bør fra år til år bygge på og videreutvikle den kompetanse som allerede finnes i brannvesenet.

Personellet skal gjøres kjent med øvelsesplanen slik at de får oversikt over:

  • antall øvelser fordelt over året

  • innhold/tema

  • tidspunkt, varighet og øvelsessted

  • navn på deltakere

  • instruktøransvar

Øvelsesantall

Omfanget av øvelser bør tilpasses de oppgaver personellet kan komme til å stå overfor og det erfaringsnivå de har.

Nyansatte og vikarer (ledere og mannskaper) må, før de settes i tjeneste, ha en grunnleggende innføring i arbeidsoppgavene som omfatter opplæringen i henhold til bestemmelsene i kapittel 7. Forøvrig skal de følge brannvesenets øvelsesplan.

Øvelsesvarighet

Øvelsene bør gjennomsnittlig ha en varighet på 3 til 4 timer.

Tid til renhold, vedlikehold og reparasjoner kommer i tillegg til øvelsestiden.

De enkelte brannvesen står fritt med hensyn til hvordan øvelsene skal gjennomføres. Som hovedregel bør øvelsene fordeles ut over året. Når flere brannvesen samarbeider om opplæring og øvelser, kan det være hensiktsmessig å gjennomføre felles samlinger med flere øvelser på samme dag eller øvelser med utvidet timetall.

Innhold i øvelsene

Det er viktig at øvelsene får et innhold som:

  • er tilpasset aktuelle risiki i innsatsområdet

  • er tilpasset personellets kunnskapsnivå

  • repeterer faglig stoff

  • videreutvikler faglig stoff

Krav til HMS

Brannsjefen må kunne dokumentere øvelsenes innhold, jf. Internkontrollforskriften.

Før hver øvelse skal det utarbeides en beskrivelse med følgende innhold:

  • Mål - hva skal øves/læres?

  • Motivasjon - hvorfor skal det øves på dette?

  • Organisering - hvordan legge opp øvelsen, behov for utstyr/tilrettelegging?

  • Teoretiske emner - hvilke teoretiske emner bygger øvelsen på?

  • Øvingsmomenter - hvilke emner skal det øves på?

  • Evaluering - hva gikk bra, hva bør det øves mer på?

Gjennomføring av øvelsene

Ved gjennomføring av øvelsene er det viktig at:

  • instruktøren er kvalifisert for ledelse av øvelsen på aktuelt nivå (bør kunne dokumenteres)

  • instruktøren har utarbeidet disposisjon for gjennomføring av øvelsen

  • teori og praksis integreres naturlig

  • øvelsesstedet er tilrettelagt for det aktuelle øvelsesinnholdet - dette gjelder spesielt for varme/skarpe øvelser

  • aktuelt verneutstyr, førstehjelpsutstyr og sikkerhetsutstyr er på plass og i orden

I tillegg bør hver enkelt øvelsesdeltaker evalueres med sikte på at personell som trenger ytterligere opplæring gis tilbud om dette. Evalueringen kan også være retningsgivende for hvilke tjenesteområder den enkelte bør arbeide med. Instruktører bør også evalueres av ledelse og øvelsesdeltakere.

Tilleggsøvelser og øvelser ved utvidet beredskap

Det bør gjennomføres flere øvelser når kommuner eller brannvernregioner har:

  • risikoobjekter som krever særskilt kompetanse

  • personell som krever spesiell kompetanse som for eksempel røykdykkere og kjemikaliedykkere (se Veiledning for røykdykkere og kjemikaliedykkere)

Det meste av opplæringen og treningen bør inngå i de ordinære øvelsene. Øvelser som har individuelt eller spesielt innhold, bør komme i tillegg til det anbefalte øvelsesantall.

I brannvesen som har særskilt beredskap, bør brannsjefen sørge for at kommunen/brannvern-regionen fastsetter et utvidet øvelsesantall for aktuelt personell.

Særskilt beredskap kan være for:

  • akutt forurensning

  • trafikk/arbeidsuhell som er større enn "vanlig"

  • bruk av maskinstige

  • lange/dype tunneler

  • naturkatastrofe

  • innsats til sjøs

  • vanndykking

  • ambulansetjeneste

  • utrykning til sosial-/trygghetsalarmer

  • restverdiredning

Samarbeid om øvelser

Øvelser og opplæring er aktiviteter som faglig og økonomisk er egnet for samarbeidsordninger.

Personell som har gjennomført sentrale kurs, kan få ansvar for øvelser og videreopplæring i eget brannvesen, i nabobrannvesen og i brannvernregionen, se under §§ 2-1 og 4-1.

Brannvesen som har inngått avtale om beredskapssamarbeid med annet brannvesen, forutsettes å ha avtalt felles planer for opplæring og øvelser. Antallet fellesøvelser og omfanget av disse avhenger av grunnlaget for samarbeidsavtalen og hvilke risiki som finnes i området.

Brannsjefen bør ta initiativ overfor ledere av industrivern, flyplass-/havariberedskap, sivilforsvar, forsvaret, politi og ambulansetjenesten for tilrettelegging og samøving av innsatsplaner hvis dette ikke allerede er gjort av politiet.

Papirøvelser for innsatsledere i samarbeidende innsatsstyrker

Minst en gang i året bør ledere av aktuelle innsatsstyrker, uansett kommunens eller brannvernregionens størrelse, møtes for å diskutere innsatser ved "aktuelle" hendelser, og eventuelt gjennomføre papirøvelse basert på beredskaps- og innsatsplaner.

Ved alle fellesøvelser (papirøvelser og fullskalaøvelser) bør respektive innsatsledere/personell og personell ved nødalarmeringssentral brann, fagsentral helse og fagsentral politi, trene bruken av alt tilgjengelige samband.

Mål med papir- og innsatsøvelser

Målet med papirøvelser og innsatsøvelser må være at:

  • planer for ulike innsatser prøves ut og justeres

  • ledere, innsatspersonell og sambandspersonell utvikler mer samordnet og effektiv innsats til beste for skadelidte

  • ledere og innsatspersonell blir godt kjent med hverandre

  • forskjellig innsatspersonell får innsyn i hverandres gjøremål og innsatsmuligheter på et skadested

  • materiell, samband og støtteapparat blir prøvet for ulike situasjoner

  • sikkerheten for innsatspersonellet styrkes

Årssamling med brannsjefen

Minst en gang hvert år bør alt personell ved den enkelte brannstasjon innkalles til fellesmøte med brannsjefen for å gjennomgå planer, instrukser/rutiner, viktige nyheter, brannteknisk teori med mer.


    Innhold

    Årssamling med brannsjefen

    Årssamling med brannsjefen

    Minst en gang hvert år bør alt personell ved den enkelte brannstasjon innkalles til fellesmøte med brannsjefen for å gjennomgå planer, instrukser/rutiner, viktige nyheter, brannteknisk teori med mer.

      Mål med papir- og innsatsøvelser

      Mål med papir- og innsatsøvelser

      Målet med papirøvelser og innsatsøvelser må være at:

      • planer for ulike innsatser prøves ut og justeres

      • ledere, innsatspersonell og sambandspersonell utvikler mer samordnet og effektiv innsats til beste for skadelidte

      • ledere og innsatspersonell blir godt kjent med hverandre

      • forskjellig innsatspersonell får innsyn i hverandres gjøremål og innsatsmuligheter på et skadested

      • materiell, samband og støtteapparat blir prøvet for ulike situasjoner

      • sikkerheten for innsatspersonellet styrkes

        Papirøvelser for innsatsledere i samarbeidende innsatsstyrker

        Papirøvelser for innsatsledere i samarbeidende innsatsstyrker

        Minst en gang i året bør ledere av aktuelle innsatsstyrker, uansett kommunens eller brannvernregionens størrelse, møtes for å diskutere innsatser ved "aktuelle" hendelser, og eventuelt gjennomføre papirøvelse basert på beredskaps- og innsatsplaner.

        Ved alle fellesøvelser (papirøvelser og fullskalaøvelser) bør respektive innsatsledere/personell og personell ved nødalarmeringssentral brann, fagsentral helse og fagsentral politi, trene bruken av alt tilgjengelige samband.

          Samarbeid om øvelser

          Samarbeid om øvelser

          Øvelser og opplæring er aktiviteter som faglig og økonomisk er egnet for samarbeidsordninger.

          Personell som har gjennomført sentrale kurs, kan få ansvar for øvelser og videreopplæring i eget brannvesen, i nabobrannvesen og i brannvernregionen, se under §§ 2-1 og 4-1.

          Brannvesen som har inngått avtale om beredskapssamarbeid med annet brannvesen, forutsettes å ha avtalt felles planer for opplæring og øvelser. Antallet fellesøvelser og omfanget av disse avhenger av grunnlaget for samarbeidsavtalen og hvilke risiki som finnes i området.

          Brannsjefen bør ta initiativ overfor ledere av industrivern, flyplass-/havariberedskap, sivilforsvar, forsvaret, politi og ambulansetjenesten for tilrettelegging og samøving av innsatsplaner hvis dette ikke allerede er gjort av politiet.

            Tilleggsøvelser og øvelser ved utvidet beredskap

            Tilleggsøvelser og øvelser ved utvidet beredskap

            Det bør gjennomføres flere øvelser når kommuner eller brannvernregioner har:

            • risikoobjekter som krever særskilt kompetanse

            • personell som krever spesiell kompetanse som for eksempel røykdykkere og kjemikaliedykkere (se Veiledning for røykdykkere og kjemikaliedykkere)

            Det meste av opplæringen og treningen bør inngå i de ordinære øvelsene. Øvelser som har individuelt eller spesielt innhold, bør komme i tillegg til det anbefalte øvelsesantall.

            I brannvesen som har særskilt beredskap, bør brannsjefen sørge for at kommunen/brannvern-regionen fastsetter et utvidet øvelsesantall for aktuelt personell.

            Særskilt beredskap kan være for:

            • akutt forurensning

            • trafikk/arbeidsuhell som er større enn "vanlig"

            • bruk av maskinstige

            • lange/dype tunneler

            • naturkatastrofe

            • innsats til sjøs

            • vanndykking

            • ambulansetjeneste

            • utrykning til sosial-/trygghetsalarmer

            • restverdiredning

              Gjennomføring av øvelsene

              Gjennomføring av øvelsene

              Ved gjennomføring av øvelsene er det viktig at:

              • instruktøren er kvalifisert for ledelse av øvelsen på aktuelt nivå (bør kunne dokumenteres)

              • instruktøren har utarbeidet disposisjon for gjennomføring av øvelsen

              • teori og praksis integreres naturlig

              • øvelsesstedet er tilrettelagt for det aktuelle øvelsesinnholdet - dette gjelder spesielt for varme/skarpe øvelser

              • aktuelt verneutstyr, førstehjelpsutstyr og sikkerhetsutstyr er på plass og i orden

              I tillegg bør hver enkelt øvelsesdeltaker evalueres med sikte på at personell som trenger ytterligere opplæring gis tilbud om dette. Evalueringen kan også være retningsgivende for hvilke tjenesteområder den enkelte bør arbeide med. Instruktører bør også evalueres av ledelse og øvelsesdeltakere.

                Krav til HMS

                Krav til HMS

                Brannsjefen må kunne dokumentere øvelsenes innhold, jf. Internkontrollforskriften.

                Før hver øvelse skal det utarbeides en beskrivelse med følgende innhold:

                • Mål - hva skal øves/læres?

                • Motivasjon - hvorfor skal det øves på dette?

                • Organisering - hvordan legge opp øvelsen, behov for utstyr/tilrettelegging?

                • Teoretiske emner - hvilke teoretiske emner bygger øvelsen på?

                • Øvingsmomenter - hvilke emner skal det øves på?

                • Evaluering - hva gikk bra, hva bør det øves mer på?

                  Innhold i øvelsene

                  Innhold i øvelsene

                  Det er viktig at øvelsene får et innhold som:

                  • er tilpasset aktuelle risiki i innsatsområdet

                  • er tilpasset personellets kunnskapsnivå

                  • repeterer faglig stoff

                  • videreutvikler faglig stoff

                    Øvelsesvarighet

                    Øvelsesvarighet

                    Øvelsene bør gjennomsnittlig ha en varighet på 3 til 4 timer.

                    Tid til renhold, vedlikehold og reparasjoner kommer i tillegg til øvelsestiden.

                    De enkelte brannvesen står fritt med hensyn til hvordan øvelsene skal gjennomføres. Som hovedregel bør øvelsene fordeles ut over året. Når flere brannvesen samarbeider om opplæring og øvelser, kan det være hensiktsmessig å gjennomføre felles samlinger med flere øvelser på samme dag eller øvelser med utvidet timetall.

                      Øvelsesantall

                      Øvelsesantall

                      Omfanget av øvelser bør tilpasses de oppgaver personellet kan komme til å stå overfor og det erfaringsnivå de har.

                      Nyansatte og vikarer (ledere og mannskaper) må, før de settes i tjeneste, ha en grunnleggende innføring i arbeidsoppgavene som omfatter opplæringen i henhold til bestemmelsene i kapittel 7. Forøvrig skal de følge brannvesenets øvelsesplan.

                        Plan for øvelser

                        Plan for øvelser

                        Det må utarbeides årsplan for øvelser, og det må føres løpende registrering av hvilke øvelser personellet har gjennomført: tema, hvilke ferdigheter den enkelte har ervervet og uhell/nesten-uhell, jf. Internkontrollforskriften. Slik dokumentasjon er sentral i forbindelse med direktoratets tilsynsvirksomhet, jf. § 8-1.

                        En øvelsesplan kan være et styringsverktøy for systematisk og målrettet opplæring og vedlikehold av kompetanse for de oppgaver brannvesenet kan bli stilt overfor. Planen bør fra år til år bygge på og videreutvikle den kompetanse som allerede finnes i brannvesenet.

                        Personellet skal gjøres kjent med øvelsesplanen slik at de får oversikt over:

                        • antall øvelser fordelt over året

                        • innhold/tema

                        • tidspunkt, varighet og øvelsessted

                        • navn på deltakere

                        • instruktøransvar

                          Innledning

                          Innledning

                          Kommunen har, jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 9, ansvar for at brannvesenet faglig og utstyrsmessig er i stand til å utføre de oppgaver brannvesenet er pålagt. Dette krever opplæring og gjennomføring av regelmessige øvelser.

                          Et minimum antall øvelser i året for brannvesenet må fastsettes og skal dokumenteres, jf. § 2-4.

                          Direktoratet har utarbeidet boken ”Øvelser for brannvesenet” som inneholder forslag til en rekke ferdighets- og innsatsøvelser med henvisning til aktuell litteratur. Boka gir godt grunnlag for planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser i brannvesenet. Det kan i tillegg være behov for spesielle øvelser med bakgrunn i risiko- og sårbarhetsanalysen eller fordi kommunen har pålagt brannvesenet ytterligere oppgaver enn det som er omtalt i § 11 i brann- og eksplosjonsvernloven.