Innhold
§ 4-13 Øving av beredskapen
Alt personell som inngår i beredskapen skal jevnlig øves for de oppgaver de kan
forventes å bli stilt overfor i brann- og ulykkestilfeller. Den samlede beredskap
innenfor kommunen eller brannvernregionen skal øves slik at samband og kommandolinjer
fungerer tilfredsstillende.
Innledning
Kommunen har, jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 9, ansvar for at brannvesenet faglig
og utstyrsmessig er i stand til å utføre de oppgaver brannvesenet er pålagt. Dette krever
opplæring og gjennomføring av regelmessige øvelser.
Et minimum antall øvelser i året for brannvesenet må fastsettes og skal dokumenteres,
jf. § 2-4.
Direktoratet har utarbeidet boken ”Øvelser for brannvesenet” som
inneholder forslag til en rekke ferdighets- og innsatsøvelser med henvisning til aktuell
litteratur. Boka gir godt grunnlag for planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser i
brannvesenet. Det kan i tillegg være behov for spesielle øvelser med bakgrunn i risiko- og
sårbarhetsanalysen eller fordi kommunen har pålagt brannvesenet ytterligere oppgaver enn det
som er omtalt i § 11 i brann- og eksplosjonsvernloven.
Plan for øvelser
Det må utarbeides årsplan for øvelser, og det må føres løpende registrering av hvilke
øvelser personellet har gjennomført: tema, hvilke ferdigheter den enkelte har ervervet og
uhell/nesten-uhell, jf. Internkontrollforskriften. Slik dokumentasjon er sentral i forbindelse
med direktoratets tilsynsvirksomhet, jf. § 8-1.
En øvelsesplan kan være et styringsverktøy for systematisk og målrettet opplæring og
vedlikehold av kompetanse for de oppgaver brannvesenet kan bli stilt overfor. Planen bør fra år
til år bygge på og videreutvikle den kompetanse som allerede finnes i brannvesenet.
Personellet skal gjøres kjent med øvelsesplanen slik at de får oversikt over:
Øvelsesantall
Omfanget av øvelser bør tilpasses de oppgaver personellet kan komme til å stå overfor
og det erfaringsnivå de har.
Nyansatte og vikarer (ledere og mannskaper) må, før de settes i tjeneste, ha en
grunnleggende innføring i arbeidsoppgavene som omfatter opplæringen i henhold til bestemmelsene
i kapittel 7. Forøvrig skal de følge brannvesenets øvelsesplan.
Øvelsesvarighet
Øvelsene bør gjennomsnittlig ha en varighet på 3 til 4 timer.
Tid til renhold, vedlikehold og reparasjoner kommer i tillegg til øvelsestiden.
De enkelte brannvesen står fritt med hensyn til hvordan øvelsene skal gjennomføres. Som
hovedregel bør øvelsene fordeles ut over året. Når flere brannvesen samarbeider om opplæring og
øvelser, kan det være hensiktsmessig å gjennomføre felles samlinger med flere øvelser på samme
dag eller øvelser med utvidet timetall.
Innhold i øvelsene
Det er viktig at øvelsene får et innhold som:
er tilpasset aktuelle risiki i innsatsområdet
er tilpasset personellets kunnskapsnivå
repeterer faglig stoff
videreutvikler faglig stoff
Krav til HMS
Brannsjefen må kunne dokumentere øvelsenes innhold, jf. Internkontrollforskriften.
Før hver øvelse skal det utarbeides en beskrivelse med følgende innhold:
Mål - hva skal øves/læres?
Motivasjon - hvorfor skal det øves på dette?
Organisering - hvordan legge opp øvelsen, behov for utstyr/tilrettelegging?
Teoretiske emner - hvilke teoretiske emner bygger øvelsen på?
Øvingsmomenter - hvilke emner skal det øves på?
Evaluering - hva gikk bra, hva bør det øves mer på?
Gjennomføring av øvelsene
Ved gjennomføring av øvelsene er det viktig at:
instruktøren er kvalifisert for ledelse av øvelsen på aktuelt nivå (bør kunne
dokumenteres)
instruktøren har utarbeidet disposisjon for gjennomføring av øvelsen
teori og praksis integreres naturlig
øvelsesstedet er tilrettelagt for det aktuelle øvelsesinnholdet - dette gjelder
spesielt for varme/skarpe øvelser
aktuelt verneutstyr, førstehjelpsutstyr og sikkerhetsutstyr er på plass og i orden
I tillegg bør hver enkelt øvelsesdeltaker evalueres med sikte på at personell som
trenger ytterligere opplæring gis tilbud om dette. Evalueringen kan også være retningsgivende
for hvilke tjenesteområder den enkelte bør arbeide med. Instruktører bør også evalueres av
ledelse og øvelsesdeltakere.
Tilleggsøvelser og øvelser ved utvidet beredskap
Det bør gjennomføres flere øvelser når kommuner eller brannvernregioner har:
Det meste av opplæringen og treningen bør inngå i de ordinære øvelsene. Øvelser som har
individuelt eller spesielt innhold, bør komme i tillegg til det anbefalte øvelsesantall.
I brannvesen som har særskilt beredskap, bør brannsjefen sørge for at
kommunen/brannvern-regionen fastsetter et utvidet øvelsesantall for aktuelt personell.
Særskilt beredskap kan være for:
Samarbeid om øvelser
Øvelser og opplæring er aktiviteter som faglig og økonomisk er egnet for
samarbeidsordninger.
Personell som har gjennomført sentrale kurs, kan få ansvar for øvelser og
videreopplæring i eget brannvesen, i nabobrannvesen og i brannvernregionen, se under §§ 2-1 og
4-1.
Brannvesen som har inngått avtale om beredskapssamarbeid med annet brannvesen,
forutsettes å ha avtalt felles planer for opplæring og øvelser. Antallet fellesøvelser og
omfanget av disse avhenger av grunnlaget for samarbeidsavtalen og hvilke risiki som finnes i
området.
Brannsjefen bør ta initiativ overfor ledere av industrivern, flyplass-/havariberedskap,
sivilforsvar, forsvaret, politi og ambulansetjenesten for tilrettelegging og samøving av
innsatsplaner hvis dette ikke allerede er gjort av politiet.
Papirøvelser for innsatsledere i samarbeidende
innsatsstyrker
Minst en gang i året bør ledere av aktuelle innsatsstyrker, uansett kommunens eller
brannvernregionens størrelse, møtes for å diskutere innsatser ved "aktuelle" hendelser, og
eventuelt gjennomføre papirøvelse basert på beredskaps- og innsatsplaner.
Ved alle fellesøvelser (papirøvelser og fullskalaøvelser) bør respektive
innsatsledere/personell og personell ved nødalarmeringssentral brann, fagsentral helse og
fagsentral politi, trene bruken av alt tilgjengelige samband.
Mål med papir- og innsatsøvelser
Målet med papirøvelser og innsatsøvelser må være at:
planer for ulike innsatser prøves ut og justeres
ledere, innsatspersonell og sambandspersonell utvikler mer samordnet og effektiv
innsats til beste for skadelidte
ledere og innsatspersonell blir godt kjent med hverandre
forskjellig innsatspersonell får innsyn i hverandres gjøremål og innsatsmuligheter på
et skadested
materiell, samband og støtteapparat blir prøvet for ulike situasjoner
sikkerheten for innsatspersonellet styrkes
Årssamling med brannsjefen
Minst en gang hvert år bør alt personell ved den enkelte brannstasjon innkalles til
fellesmøte med brannsjefen for å gjennomgå planer, instrukser/rutiner, viktige nyheter,
brannteknisk teori med mer.
§ 4-12 Skogbrann
I områder hvor det er betydelig fare for brann i skog, skal brannsjefen i samråd
med de lokale skogbruksmyndigheter organisere en særskilt reservestyrke for innsats ved
slike branner. Slik reservestyrke skal øves for aktuelle oppgaver.
Skogbrann-reservestyrke
Skog- og markbrannbekjempelse inngår i brannvesenets oppgaver etter brann- og
eksplosjonsvernloven § 11 og håndteres i første rekke av brannvesenets etablerte beredskap. I
enkelte tilfeller får skogbranner et vesentlig større omfang enn hva den alminnelige
beredskapen kan håndtere.
Ordinær innsats- og slokketaktikk ved brann i skogmark er forskjellig fra annen
brannbekjempelse, og krever bl.a. ekstra store personellstyrker. Derfor er det fastsatt plikt
til å organisere en særskilt skogbrann-reservestyrke i de kommuner hvor risiko for skogbrann er
stor. Dette kommer i tillegg til de alminnelige bestemmelsene om å organisere reservestyrker,
jf. § 4-3, samt å søke samarbeid og tilrettelegge for bistand, jf. §§ 2-1, 4-1 og
4-2.
Behovet for og størrelsen på skogbrann-reservestyrken må vurderes ut fra risiko ved
forhold som:
Skogbrannrisiko bør kartlegges og vurderes i samråd med skogbruksmyndigheter,
skognæringen, skogeiere, skogeierlag og eventuelt andre.
Når risikoen tilsier at det er behov for en skogbrann-reservestyrke, bør det legges
vesentlig vekt på å rekruttere personell som er skogvante og som eventuelt har egeninteresse i
at skogen ikke raseres ved brann.
Aktuelle rekrutteringssteder er i skognæringen, lokale skogeierlag, bondelag, heimevern
eller sivilforsvar.
Skogbrann-reservestyrken må dokumenteres, jf. § 2-4.
Planlegging
I alle kommuner med skogbrannrisiko av noen størrelse bør brannsjefen i samråd med
skogbruksmyndighetene og skognæringen utarbeide beredskapsplan for skogbrannsituasjoner enten
som særskilt plan eller som del av en helhetlig beredskapsplan.
Det bør også utarbeides instruks for personellet i skogbrannreserven som bl.a. ivaretar
hensyn til den enkeltes sikkerhet med mer.
Av hensyn til arbeidsgiveransvaret bør kommunen sørge for forsikring for personell som
ikke er dekket av annen forsikringsordning.
Elementer i beredskapsplan for skogbrann:
Inndeling i roder og lag
Personellet registreres og inndeles i lokale roder med 6-8 personer, med en lagleder i
hver rode.
Telefonlister
Personellet føres opp i telefonlister som ajourføres og sendes ut hver vår.
Innkalling
Det bør være tilrettelagt for at nødalarmeringssentralen alarmerer reservestyrken når
overordnet innsatsledelse beordrer reservestyrken utkalt.
Oppmøtested må framgå av innkallingsordren og være hensiktsmessig i forhold til
brannsted, materiellfordeling og transport til innsatssted.
Alle må være kjent med hvordan innkallingen foregår, og nødalarmeringssentralen bør
bare ringe én eller noen få personer på listen, fortrinnsvis i rode nærmest brannen.
Rodeleder eller stedfortreder i lag nærmest brannstedet bør melde seg for brannsjefen
(overordnet innsatsledelse) som kjentmann.
Utstyr ved oppmøte
Alt personell må ha oversikt over hva de skal ha med seg ved oppmøte til øvelser og
skogbrann:
bekledning, verneklær for skogsarbeid
sambandsutstyr (mobiltelefoner, sikringsradio, batterier)
hagekanne, vannbøtte (helst ikke plast)
motorsag, bensin, olje, øks
spade, hakke
mat og drikke
Oversikt over spesielt materiell
Materiell som den enkelte måtte ha og som kan rekvireres:
Innsatsorganisering
Innsatsen må organiseres slik at både personellets sikkerhet og effektiv slokkeinnsats
ivaretas. Dette kan gjøres ved at:
alle arbeider i lag (minst 3-4 personer)
laget ledes av brannmann eller rodeleder med sambandsutstyr
alle som møter registreres av oppnevnt "rullefører", og ifører seg armbind el.l. som
tilkjennegir organisert personell
slokkearbeid iverksettes kun etter ordre fra brannvesenets overordnede
innsatsledelse; unntak: når brannen oppstår i egen rode og brannvesenet ikke er ankommet
dersom skogbrannen er av et slikt omfang at skogbrannhelikopteret tilkalles, bør
brannvesenets overordnede innsatsleder fly over brannområdet og i samarbeid med flyger
bestemme slukkeinnsatsen fra luften
Årlige øvelser
Skogbrannreservene bør øves minst en gang hvert år i tiden før skogbrannsesongen, og
gis orientering om og opplæring i:
enkle slokkemetoder (hagekanne, jordstreng etc.)
utlegg og kupling av brannslanger
troppeforflytning i terrenget med bruk av kart (UTM-rutenett)
samband
skogbranntaktikk
bruk av skogbrannhelikopter
flyovervåkning
§ 4-11 Midlertidige tiltak
Kommunen skal i situasjoner hvor brannrisikoen er vesentlig større enn normalt
innføre høyere beredskap, skjerpet vakthold, utplassere materiell o.l.
Brannvesenet må til enhver tid vurdere risiko som oppstår på grunn av spesielle forhold,
enten disse er stadig tilbakevendende eller engangstilfeller. Risikoen må kartlegges og vurderes
i forhold til forebyggende tiltak (kortsiktige/langsiktige) og etablert beredskap, jf. §
2-4.
Økt brannrisiko kan være en kombinasjon av flere forhold. Det kan være at det i en kort
periode foregår annen eller langt større aktivitet på et område eller i et objekt enn hva det
brannteknisk er beregnet for.
Situasjoner hvor brannrisikoen er vesentlig høyere enn normalt kan være:
krise- og katastrofesituasjoner
trussel om ildspåsettelse
store arrangementer
stor turisttilstrømning
nyttårsaften/sanktansaften
langvarig tørke
Tørke, ofte kombinert med uforsiktig omgang med åpen ild, er en vanlig brannrisiko i
skogen. I tørkeperioder kan også brannfaren øke andre steder, f.eks. i eldre trehusbebyggelse.
Ansvarsforhold
Ansvaret for tiltak i situasjoner med vesentlig høyere risiko for brann ligger i første
rekke på eier av brannobjektet eller området. Eieren (eller annen ansvarlig) har også ansvar
for å melde arrangement til brannsjefen og sørge for at det gjennomføres nødvendige
sikringstiltak i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven § 7. Eksempler er konserter i gamle
fabrikklokaler, overnatting i skoler, festivaler og andre store kultur- og
idrettsarrangementer.
Tiltak
Brannsjefen må vurdere hvilke tiltak som er aktuelle i den konkrete situasjon. Dette
kan være å:
informere om forhold som kan føre til økt brannrisiko og eventuelt fatte vedtak med
forbud mot spesielle aktiviteter, f.eks. bålbrenning eller bruk av raketter i medhold av
brann- og eksplosjonsvernloven § 5
informere eiere, andre offentlige etater og arrangører om meldeplikten i henhold til
brann- og eksplosjonsvernloven § 7
fastsette sikringstiltak med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven § 7 og påse at
tiltakene gjennomføres
øke brannvesenets beredskap midlertidig
Økning av brannvesenets beredskap midlertidig kan oppnås ved å:
etablere høyere beredskapsnivå
organisere beredskapen i flere vaktlag
mobilisere reservestyrker
organisere vakthold f.eks med flyovervåkning, rekognoseringer i "følsomme" områder,
utkikk fra vakttårn, vanntårn og andre utsiktspunkter
tillegge tankbilsjåfør(er) i støttestyrke høyere beredskapsnivå, spesielt i
tørke-perioder
leie inn store private tankbiler med sjåfør, som tillegges vakt, og knytte dem til
brannvesenets sambands- og alarmeringsordning (Husk at kuplinger og overganger må tilpasses
brannvesenets slange- og pumpemateriell)
inngå avtaler med lokale gårdbrukere, entreprenører e.l. om oppfylling av hjul-gående
tankmateriell med vann og bruk av vanningsanlegg (gjødsel spredertanker, åkersprøyter,
tankbiler, pumper osv.)
utplassere reserve-innsatsmateriell fra brannvesenet i risikoområder som kan benyttes
av lokalbefolkning inntil brannvesenet ankommer stedet
tilby lokalbefolkningen opplæring i enkle slokkemetoder (hagekanner, slokkekvister,
jordstreng osv.)
§ 4-10 Overordnet innsatsledelse
Overordnet ledelse av brannvesenet under innsats ivaretas av brannsjefen eller
overordnet vakt. Der overordnet vakt ikke er etablert, jf. § 5-6, og brannsjefen eller
dennes stedfortreder ikke er tilgjengelig, ivaretas brannsjefens myndighet av
utrykningsleder.
Brannsjefen, eller den som fører kommandoen på dennes vegne, kan anmode om
bistand så snart en brann eller ulykke truer med å få slikt omfang at den etablerte
beredskap ikke strekker til.
Brannsjefen eller den som fører kommandoen på dennes vegne skal sikre
tilfredsstillende registrering og dokumentasjon av enhver innsats.
Brannsjefen og stedfortreder
Brannsjefen har overordnet ansvar for enhver brann- og ulykkesinnsats, jf. brann- og
eksplosjonsvernloven § 10.
Ved større branner og ulykker bør brannsjefen og/eller stedfortreder alltid vurdere om
han skal rykke ut til skadestedet, inngå i etablert kommandosentral (KO) eller etablere egen KO
når politiet ikke er tilstede. Brannsjefen/stedfortreder behøver ikke overta ledelsen når disse
ikke har overordnet vakt, men om brannsjefen/stedfortreder overtar ledelsen, må han klart
tilkjennegi dette overfor øvrige ledere.
Overordnet vakt
Overordnet vakt er en dreiende døgnkontinuerlig vaktordning med personell som er
kvalifisert i henhold til § 7-10 og som har brannsjefens myndighet i innsatssituasjonen.
Overordnet vakt skal etableres i henhold til § 5-6.
Alt personell som inngår i overordnet vakt skal, når de har vakt, være tilknyttet
alarmeringssystemet med personsøker/radio og rykke ut etter instruks eller når utrykning
vurderes som nødvendig. Det bør alltid vurderes om det er behov for at overordnet vakt kjører
utrykning til stedet.
Innsatsledelse
Brannsjefen, stedfortreder og overordnet vakt har overordnet innsatsledelse.
Innsatsledelse i kommuner som kun har tettsted(er) hvor innbyggertallet er mindre enn
2000, ivaretas av brannsjefen eller stedfortreder dersom overordnet vakt ikke er
etablert.
Innsatsledelse i kommuner med tettsted hvor innbyggertallet er større enn 2000 ivaretas
av overordnet vakt.
Brannsjefen og stedfortreder skal inngå i overordnet vakt der slik vakt er etablert,
jf. § 5-6. Forøvrig bør overordnet vakt tillegges generell utrykningsplikt som følge av det
overordnede ansvaret. Overordnet vakt bør primært være på skadestedet, men kan vurdere behovet
for dette.
Utrykningslederen i innsatslaget som først ankommer brann-/skadestedet skal lede
brannvesenets innsats inntil brannsjefen, stedfortreder eller overordnet vakt overtar ledelsen.
Når brannsjefen eller overordnet vakt ikke er tilgjengelig, overtas ledelsen av andre i
henhold til brann- og eksplosjonsvernloven § 12, andre ledd. Myndigheten og det faglige
ansvaret for å ta beslutninger i alle spørsmål av vesentlig betydning for å gjennomføre
brannvesenets innsats i akutte brann- og ulykkessituasjoner er i disse tilfellene lagt til
utrykningsleder.
Når utrykningslederen skal lede innsatsen på et overordnet nivå, bør vedkommende ikke
samtidig ivareta funksjon som utrykningsleder eller mannskap. Så snart det er mulig ut fra det
personellet som er ankommet skadestedet, skal det utpekes overordnet leder og utrykningsleder.
Det vil si at så snart støttestyrke eller minst 5-6 mannskaper er på plass, må
utrykningslederen prioritere overordnet ledelse.
Overordnet innsatsleder skal:
ta beslutninger på grunnlag av forholdene på stedet, utrykningslederens løpende
vurderinger og tilbakemeldinger, de materielle og personellmessige ressurser som er til
rådighet samt hensynet til personellets sikkerhet m.v.
til enhver tid være oppdatert om gjeldende samarbeidsavtaler, bistandsavtaler, planer
for innsats i spesielle risikoobjekter, instrukser og annet som kan være av betydning for å
gjennomføre slagkraftig og sikker innsats
ha samband med utrykningsleder, nødalarmeringssentralen, skadestedsleder, fagleder
sanitet m.fl.
Organisering på skadestedet
Redningstjenesten er den offentlige organiserte virksomhet som utøves i forbindelse med
øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutt ulykkes-
eller faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved
særlige tiltak.
Politiet vurderer om det er et redningstilfelle, om lokal redningssentral (LRS) skal
opprettes og om vedkommende hovedredningssentral skal varsles.
Politiet overtar ordensansvaret og skadestedsledelsen når de ankommer
skadestedet.
Inntil politiet ankommer skadestedet og overtar ordensansvaret og skadestedsledelsen,
har overordnet innsatsleder i brannvesenet ansvar for å ivareta disse funksjonene, jf. brann-
og eksplosjonsvernloven § 12.
Når politiet har skadestedsledelsen, er brannvesenets overordnede innsatsleder,
"fagleder brann". Det bør utarbeides samordnet instruks for nødetatene som beskriver
organiseringen.
Det bør legges til rette for at ledere som er faste representanter tilknyttet LRS kan
få opplæring og særskilt kompetanse i overordnet ledelse av større innsatser.
Ved rene branntilfeller hvor menneskers liv og helse ikke er truet, ledes innsatsen av
brann-vesenet. I slike tilfeller kan politiet bistå brannvesenet med for eksempel avsperring og
dirigering av trafikk.
Formelle forhold ved innsatsledelse
Den som har overordnet vakt/innsatsledelse skal ivareta strategiske valg for innsatsen
og administrative forhold. Disse oppgavene er vanskelig å forene med aktiv innsats i brann-
eller ulykkessituasjonen. Overordnet ledelse bør derfor sørge for å være noe
tilbaketrukket.
Rapportering til direktoratet
Under innsatsen må det foretas registreringer av forhold som sikrer korrekt utfylling
av rapportene som skal sendes til politiet og direktoratet. Loggføring kan gjøres i
nødalarmeringssentralen, se § 4-7.
Registrering av personellets helse-, miljø og
sikkerhetsforhold
I tillegg til rent brannfaglige registreringer, må det innføres rutiner for
registrering av forhold som kan være viktige i forbindelse med helse, miljø og sikkerhet for
personellet, jf. Internkontrollforskriften.
Registrering/loggføring skal både sikre oversikt over personellet under innsatsen og
etterprøving/evaluering av innsatsen.
Eksempel på registreringer ved røykdykkerinnsats er:
hvem som var i innsats
hvor lenge den enkelte var i innsats
hvor mange gjentatte innsatser hver dykker har
hvilke apparat som ble benyttet (nummererte)
feil og mangler som oppsto
uhell/nestenuhell
Andre momenter vurderes ut i fra lokale behov.
§ 4-9 Røyk- eller kjemikaliedykking
Før røyk- eller kjemikaliedykking iverksettes, skal utrykningsleder eller
røykdykkerleder og et nødvendig antall kvalifiserte røyk- eller kjemikaliedykkere og
tilstrekkelig utrustning være ankommet skadestedet, og personellets sikkerhet ved
gjennomføring av innsatsen skal være vurdert.
Med røykdykking menes innsats i tett brannrøyk, vanligvis inne i objekter, der hensikten
er å redde liv, helse, miljø og materielle verdier.
Med kjemikaliedykking menes innsats i områder med farlig forurensning eller
oksygenmangel, for å redde liv og/eller bekjempe lekkasje av kjemikalier og farlige stoffer.
I tillegg til Internkontrollforskriftens krav til system og oppfølging må man
tilfredsstille spesifikke krav i andre lover og forskrifter som blant annet regulerer personlig
verneutstyr og andre forhold som berører røyk- og kjemikaliedykkere.
Før røyk-/kjemikaliedykkere settes inn i innsats, skal det foretas en avveining av om
forventet resultat av innsatsen står i forhold til den risiko personellet utsettes for.
Denne vurderingen skal gjennomføres av utrykningsleder på skadestedet sammen med
mannskapene. Røykdykking-/kjemikaliedykking kan iverksettes når et tilstrekkelig antall
kvalifiserte røyk-/kjemikaliedykkere med fullverdig verneutstyr er ankommet skadestedet.
Utrykningsleder vurderer og avgjør om skadebildet tilsier at man ikke har tilstrekkelig
personell eller materiell til å iverksette dykkerinnsats på en forsvarlig måte.
Under innsats må den enkelte røyk- og kjemikaliedykker løpende vurdere risiko, og om
nødvendig avbryte innsats når denne ikke er forsvarlig.
For nærmere beskrivelse av denne typen innsats henvises til Veiledning for røyk- og
kjemikaliedykking og arbeidstilsynets bransjeorientering nr. 574.
§ 4-8 Innsatstid
Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning,
sykehus/sykehjem m.v., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal
innsatstiden ikke overstige 10 minutter.
Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført
tiltak som kompenserer den økte risiko. Kommunen skal dokumentere hvordan dette er
gjennomført.
Innsatstid i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Innsats
utenfor tettsteder fordeles mellom styrkene i regionen, slik at fullstendig dekning
sikres. Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter.
Spesiell innsatstid
Innsatstid defineres i § 1-5 som tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i
innsats på brann-/skadested.
Ved tre typer risikoobjekter er det satt krav om spesielt kort innsatstid (10
minutter):
tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning
sykehus/sykehjem m.v. (pleieinstitusjoner som krever assistert rømning)
strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l.
Kravene til innsatstid er bestemmende for lokaliseringen av brannstasjoner. Ved
planlegging av nye eller ombygging av gamle objekter som nevnt ovenfor, må kommunen ta hensyn
til brannvesenets innsatstid.
Se vedlegg 1 om konsekvensreduserende tiltak og brannteknisk vurdering før nye
risikoobjekter etableres.
Kommunen har ikke adgang til å fravike kravet om innsatstid annet enn ved tiltak med
hjemmel i annet ledd. Hvis det ellers foreligger særlige grunner, kan direktoratet etter søknad
fra kommunen fravike bestemmelsen, jf. § 8-2.
Forskriften gir nå kommunene anledning til å ha lenger innsatstid enn 10 minutter når
det er etablert ytterligere forebyggende tiltak i alle disse objektene, i motsetning til etter
tidligere forskrift, da kommunen kun hadde denne muligheten for sykehus/sykehjem.
Tettbebyggelse
Tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning kan ligge både i
og utenfor tettsted slik det er definert i § 1-5. Husklynger som er større enn 8oo
m2 og er uten tilfredsstillende branncelledeling mellom bruksenhetene og hvor
avstand mellom bygningene er mindre enn 8 meter faller inn under forskriften. Værforhold kan
også påvirke faren for rask og omfattende brannspredning og dermed hvilke tettbebyggelser som
faller inn under definisjonen.
Ved fare for rask brannspredning i tettbebyggelse må spredningsfaren primært søkes
redusert gjennom forebyggende tiltak.
Aktuelle forebyggende tiltak kan være:
Slike forebyggende tiltak bør vurderes i all verneverdig bebyggelse uavhengig av
innsatstid.
Dette må fremkomme av risikovurderingen. Det kan ellers være aktuelt å etablere en
innsatsstyrke lokalisert slik at den oppfyller kravet til innsatstid.
Sykehus/sykehjem
Sykehus/sykehjem har normalt mange mennesker som krever assistert rømning i en
brannsituasjon.
Hvis brannvesenet har mer enn 10 minutters innsatstid, er det nødvendig å gjennomføre
særskilte tiltak både for bestående og nye bygg som går ut over de tekniske og organisatoriske
kravene som følger av forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. I tillegg til
"konsekvensreduserende tiltak", beskrevet i vedlegg 1, kan det være aktuelt med:
økt bemanning, som er særskilt øvet for brannslokking
lokalt innsatspersonell ved alle avdelinger, som evt. disponere
kommunikasjonsutstyr
hyppige befaringer av brannvesenet (tilsyn, objektsyn)
lokale løsninger hvor f.eks. naboer, etter avtale, alarmeres for å bistå i en
brannsituasjon
Ved tilsynet må det foretas en sikkerhetsmessig helhetsvurdering i forhold til
brannvesenets slagkraft og innsatstid. Se vedlegg 1, ”forventninger til
innsatsstyrken etter standard dimensjonering" og "forutsetninger for innsatsen".
I den grad eier ikke gjennomfører nødvendige særskilte brannforebyggende tiltak, kan
kommunestyret med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven § 14 gi pålegg om ytterligere
sikringstiltak.
Strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift
o.l.
Eksempel på næringsdrift som faller inn under forskriften er:
For store næringdriftsenheter ligger det ofte godt til rette for å etablere
organisatoriske enheter som er trenet og innrettet for å forebygge brann, oppdage brann i
tidlig fase og slukke denne som tillegg til de forebyggende tiltak som følger av forskrift om
brannforebyggende tiltak og tilsyn.
Innsatstid generelt
Dimensjonering og fordeling av beredskapen er beskrevet i kap. 5.
I mange kommuner er det de senere år etablert boligområder, industriområder og
forretningsbygg langt utenfor opprinnelige tettsteder, ofte med lang kjørevei for brannvesenet.
Kravet til innsatstid kan føre til at lokaliseringen av beredskapen må endres når strukturen i
kommunen endrer seg.
Kjøretiden, som er en del av innsatstiden, beregnes etter fartsgrensene på aktuelle
strekninger. Fartsgrensen er satt etter hva som anses som forsvarlig hastighet på strekningen
ut i fra en risikobetraktning, og brannvesenet bør derfor ikke planlegge for kjøring med høyere
hastighet.
§ 4-7 Etablering av samband
Nødalarmeringssentralen skal etablere samband med innsatsstyrken, overordnet vakt
og øvrige nødetater, samt bistå under innsatsen.
Alle som inngår i brannvesenets innsats skal ha samband når dette er nødvendig
for innsats og sikkerhet.
Sambandsbehov
Samband er avgjørende for sikker og effektiv gjennomføring av de fleste innsatser. Det
skal formidle faglig og faktisk informasjon samt innsatsordre.
Det er viktig at nødalarmeringssentralen snarest får bekreftet at utrykningsleder eller
overordnet vakt har mottatt meldingen, at det lokalt er tatt ansvar og ledelse av den videre
innsatsen og at samband er opprettet.
Dette innebærer at forhold som har betydning for videre innsats som:
enten blir vurdert som tilstrekkelige ifølge oppsatte rutiner, eller at meldingens art
krever særskilt oppfølging av brannsjefen eller overordnet vakt.
Dersom nødalarmeringssentralen ikke oppnår kontakt med ledende personell, bør det være
avtalt at nødalarmeringssentralen sørger for nødvendig ledelse når det er behov for det.
Nødalarmeringssentralen og brannvesenet skal kunne dokumentere alle viktige hendelser i
forhold til en utrykning (logg). Det skal være en automatisk loggføring av aksjonssambandet
mellom nødalarmeringssentralen og utrykningsenheten.
For å sikre tilfredsstillende dokumentasjon av brannvesenets innsats, bør loggføring
legges til nødalarmeringssentralen. Denne kan motta viktige opplysninger fra utrykningsleder
eller overordnet vakt og loggføre dette.
Statusmeldinger som må loggføres er:
tidspunkt når brannvesenet kjører ut
når man er framme på skadestedet
ressurser i innsats
melding om ytterligere ressursbehov
bekreftelse på eventuelt savnede/innesperrede personer
kort situasjonsrapport ved ankomst skadestedet
spesielle forhold på skadestedet eller uventede hendelser under innsatsen
start røyk-/kjemikalidykking
avsluttet røyk-/kjemikalidykking
situasjonen under kontroll
når brannen er slukket/oppgaven er utført
når man er tilbake på brannstasjonen
Loggføring
Loggføringen i nødalarmeringssentralen må være slik at den i ettertid både kan brukes
som hjelpemiddel ved rapportskriving og evaluering av innsatsen.
Når det gjelder loggføring av røykdykking, vil dette behovet måtte vurderes i det
enkelte tilfellet og være avhengig av hvor langvarig innsatsen blir. Langvarig innsats vil
kreve mer dokumentasjon enn kortvarig innsats, se § 4-9 om Røyk-og kjemikaliedykking og
Veiledning for røyk- og kjemikaliedykking av 2003.
Ressursene i nødalarmeringssentralen
Nødalarmeringssentralen skal være kvalifisert sambandssentral for de tilknyttede
brannvesen og bør kunne oppfylle behovet for:
loggføring
faglige opplysninger
ressursrekvirering etter avtale eller ordre fra brannsjefen eller den som har
brannsjefens myndighet
sambandstjenester mellom utrykningsenheter som ikke kan dekkes lokalt, herunder
samband med øvrige nødetater.
Det bør vurderes om det kan være formålstjenlig for nødalarmeringssentralen å inngå
avtale om f.eks. faglig bistand med overordnet vakt eller andre faglige ressurspersoner i
vertsbrannvesenet. Disse må da kunne tiltre nødalarmeringssentralen eller på annen måte stille
seg til rådighet, se under § 5-6.
Sambandsprosedyrer
Nødalarmeringssentralen må utarbeide enkle og effektive sambandsprosedyrer for å sikre
best mulig utnyttelse av sambandet.
Personell ved nødalarmeringssentralen som har gjennomført NBSKs kurs for
alarmsentraloperatører, bør bidra til at de sambandsprosedyrer som blir innøvd etter NBSKs
læreplan, blir innført i nødalarmeringssentralen og i de tilknyttede brannvesen.
I den grad det ikke allerede er gjennomført kan det f.eks. være formålstjenlig å
nummerere de enkelte brannstasjoner, utrykningskjøretøyer, radioer og annet utstyr, slik at de
ved strukturerte tallkombinasjoner lett kan identifiseres.
Røykdykkersamband
For ytterligere informasjon om røykdykkersamband, se Veiledning for røyk- og
kjemikalie-dykking av 2003.
§ 4-6 Alarmering og utkalling
Nødalarmeringssentralen er ansvarlig for alarmering og utkalling av tilstrekkelig
innsatsstyrke og overordnet vakt.
Alarmering og utkalling
Etter mottatt melding om brann eller ulykke skal alarmering av ledere og
innsatspersonell skje uten tidstap. Alarmeringen krever at de tekniske forhold er lagt til
rette. Før innsatsstyrke alarmeres, må nødalarmeringssentralen ved mottak av melding ha avklart
de viktigste forholdene som har betydning for valg av ressurser. Innsatspersonell alarmeres
lagvis, eventuelt i større enheter.
Det må utarbeides instrukser for alarmering, og det må inngås avtaler med berørte
brannvesen som gir nødalarmeringssentralen fullmakter til å alarmere de innsatsstyrkene som er
nødvendig i den enkelte situasjon.
Rutiner i nødalarmeringssentralen må sikre utalarmering av riktig dimensjonert og
kvalifisert innsatsstyrke. Nødalarmeringssentralen må derfor ha full oversikt over hvordan de
lokale brannvesen i regionen har organisert sin beredskap, hvilken ressurstilgang det enkelte
brannvesen har og hvordan det teknisk er lagt til rette for mottak av alarmer.
Nødalarmeringssentralen må i sitt planverk ta hensyn til:
samarbeids- og bistandsavtaler kommunene imellom
spesielle risikoobjekter
eventuelle andre særskilte beredskapsforhold, se § 4-1 og § 4-2.
Administrative forhold skal være tilrettelagt med løpende oversikt over navn, adresse,
personsøkernummer, telefonnummer på ledere og mannskaper. Oversikten bør beskrive
vaktlister/oppstilling av overordnet vakt, utrykningsledere, vaktlag og materielltilgang ved
den enkelte brannstasjon.
Ved reservealarmering/manuell alarmering er det viktig at slike opplysninger foreligger
og at rutiner/instrukser er etablert og testet.
Alarmering av overordnet ledelse
Brannsjefen og overordnet vakt bør minst omfattes av de samme alarmeringsrutiner som
personellet for øvrig.
Overordnet personell i det enkelte brannvesenet skal disponere kommunikasjonsutstyr
slik at nødalarmeringssentralen etter utsendt alarm raskt kan få bekreftet at ansvaret er
overtatt lokalt av innsatsstyrken.
Varsling av øvrige nødetater/trippelvarsling
Når en nødmelding kommer inn må nødalarmeringssentralen ha oversikt over de øvrige
nødetaters ansvarsområder slik at varslingen blir videreformidlet korrekt og uten vesentlig
tidstap.
Det skal inngås avtale som sikrer gjensidige varslingsrutiner mellom nødetatene.
Av hensyn til bl.a. utrykningspersonellets sikkerhet anbefales i spesielle tilfeller
gjensidig orientering om hverandres utrykningsaktivitet.
Som følge av at nødetatene skal stå i teleteknisk nettverk, bør bl.a. skadestedsledelse
og utrykningsenheter kunne settes i direkte forbindelse med øvrige nødalarmeringssentraler.
§ 4-5 Mottak av nødmelding
Kommunene innenfor en region skal være tilsluttet felles nødalarmeringssentral
som til enhver tid skal kunne ta imot meldinger om brann- og andre ulykker og iverksette
nødvendige tiltak.
Nødalarmeringssentralen skal ha fast bemanning av kvalifisert personell og være
organisert slik at melding blir forsvarlig mottatt, registrert og fulgt opp.
Nødalarmeringssentralen skal være samordnet med øvrige nødetaters
nødalarmeringssentraler.
Innledning
Det følger av brann- og eksplosjonsvernloven § 16 om Nødalarmeringssentral at sentral
tilsynsmyndighet kan pålegge en kommune å etablere en nødalarmeringssentral for mottak av
meldinger om branner og andre ulykker innen en fastsatt region. Regionen omfatter flere
kommuner. De kommunene som omfattes av den fastsatte regionen, plikter å knytte seg til
nød-alarmeringssentralen og, med grunnlag i avtale, bære sin andel av kostnadene ved etablering
og drift.
Nødalarmeringssentralen skal bemannes, utrustes og opereres slik at den til enhver tid
fyller behovet for kommunikasjon med den som melder ulykken, mottak og registrering av
nødmeldinger, alarmering av mannskaper og kommunikasjon med innsatsstyrkene. Etablering og
drift skal samordnes med nødalarmeringssentralene for helse og politi.
Nødalarmeringssentralen bør organiseres som selvstendige selskap, slik at de enkelte
kommunene får en medbestemmelse og styringsrett. Kommunene har da ansvar for å fastsette
nærmere retningslinjer for organisatoriske og administrative forhold ved
nødalarmerings-sentralen.
Dimensjonering av nødalarmeringssentralen
Nødalarmeringssentralen skal være døgnbemannet. Antallet alarmsentraloperatører skal
baseres på en helhetlig vurdering ut fra analyse av alle tjenester og tilleggstjenester som er
lagt til nødalarmeringssentralen. Den bør ha en bemanning på to eller flere
alarmsentraloperatører.
Ved store ulykker eller ved sammenfall av flere ulykker, kan det bli behov for
personellforsterkninger i nødalarmeringssentralen. Det må utarbeides instruks for innkalling av
alarmsentral-operatører som ikke har vakt for å ivareta slike behov.
Personell som er knyttet til nødalarmeringssentralen skal ikke inngå i
utrykningsstyrken, og tjenesten skal være uavhengig av utrykningsstyrken.
Personellets kvalifikasjoner
Det stilles store krav til ansvarlig oppfølging av nødmeldinger, og det er viktig å ha
personell med tilstrekkelig erfaring. Derfor bør personellets egnethet, kompetanse og opplæring
vurderes løpende. Personell som har behov for ytterligere opplæring må få tilbud om dette. En
måte å skaffe seg erfaring og ytterligere opplæring på, er å hospitere i andre
nødalarmeringssentraler.
Personellet i en nødalarmeringssentral skal være kvalifisert i henhold til krav som er
fastsatt i § 7-5.
Mottak av nødmeldinger
Nødalarmeringssentralen må sikre at nødvendig informasjon fra den nødstilte innhentes
raskt og korrekt. Nødalarmeringssentralen må ha rutiner og tekniske hjelpemidler bl.a. med
kontrollspørsmål til innringer, opprinnelsesmarkering og kartverk.
Operatøren må snarest avklare:
nøyaktig adresse
kontaktperson, og om mulig holde kontakten med nødstilte
om liv er gått tapt og hvor mange liv som kan være truet
om det er innesperrede/savnede personer, og hvis det er tilfelle holde oversikt over
disse
behov for annen assistanse (ambulanse, helikopter, spesialutstyr)
hvilken utvikling i skadebildet som kan forventes
Operatøren skal veilede innringer om hvordan vedkommende skal forholde seg inntil hjelp
kommer frem og orientere om når innstatsstyrken kan forventes å være fremme på skadestedet.
Nødalarmeringssentralen må kunne dokumentere nødmeldinger i ettertid.
Ved nødanrop skal det automatisk logges viktige opplysninger som tidspunkt,
telefonnummer og adresse. Alle innkomne samtaler og aksjonssamband skal logges på lydlogg. Det
skal benyttes utstyr som har mulighet for avspilling/overføring av opptak uten hinder for nye
opptak samtidig. Opptaket må kunne avspilles i forskjellige hastigheter. Opptak skal lagres i
minimum en måned.
Samordning av nødmeldinger
Nødalarmeringssentraler skal kunne koples opp i "nettverk" og:
ta i mot enhver nød-/ulykkesmelding
kople opp samtale/lytt funksjon slik at politi og helsepersonell ved behov for
formidling av nødvendig informasjon kan få dette i samme samtale
overføre samtale og opprinnelsesmarkering direkte til riktig nødalarmeringssentral
når oppfølgingsansvaret ligger hos politi, helsevesen eller annen nødalarmeringssentral for
brann
De tekniske mulighetene bør utnyttes ved at nødalarmeringssentralene samordner rutiner
slik at de kan avlaste hverandre ved tekniske utkoplinger, stor aktivitet osv.
Mottak av automatiske alarmer
Automatiske brannalarmanlegg og slokkeanlegg som gjelder særskilte brannobjekt, bør
kobles direkte opp mot nødalarmeringssentralen. Mengden av andre automatiske alarmer som kobles
til nødalarmeringssentralen, må vurderes i forhold til ressursene som er knyttet til
sentralen.
I objekter som har automatisk alarmanlegg med terminering av signal til
nødalarmeringssentral, bør det være rutiner som sikrer at personellet alltid, ved utløst alarm,
foretar telefonoppringning til nødalarmeringssentralen. Dette er viktig som sikkerhet og
tilleggsinformasjon til brannvesenet. Plikten kan innarbeides i avtalen mellom objekteier og
sentralen.
Det vises for øvrig til Melding HO-1/99 ”Temaveiledning om sprinkler",
”Tekniske retningslinjer for dimensjonering, prosjektering og installering av
sprinkleranlegg i bygninger for boligbruk opp til og med 4 etasjer” og Melding
HO-2/98 ”Temaveiledning om brannalarmanlegg”.
Faglige fellesmøter
Uavhengig av organiseringsform for nødalarmeringssentralene bør ledelsen i de ulike
regionale nødalarmeringssentralene minimum en gang pr. år innkalle alle tilknyttede kommuner
til møter. Møtene bør ta opp drift, rutiner, erfaringer, m.v. Tilknyttede kommuner må sikres
innflytelse.
Slike møter bør kunne utvikles til å bli faglige fora hvor også andre saker som
vedrører brannvesenets oppgaver kan diskuteres.
§ 4-4 Utskriving
Kommunen har plikt til, når tilfredsstillende beredskap ikke kan oppnås på annen
måte, å skrive ut personell til tjeneste i brannvesenet, jf. brann- og
eksplosjonsvernloven § 17. Slik utskriving skal gjøres for et begrenset
tidsrom.
Utskrevet personell plikter å innrette seg etter de instrukser som fastsettes for
å sikre tilfredsstillende løsning av brannvesenets lovpålagte oppgaver.
Rekruttering gjennom tilsetting
Brannvesenets personell skal normalt være tilsatt på heltid eller deltid. Der det i
perioder er vanskelig med rekruttering til stillingene i brannvesenet, har brannsjefen hjemmel
til å skrive ut enhver person som er bosatt i kommunen til å gjøre tjeneste som befal eller
mannskap. Bestemmelsen kan ikke benyttes i stedet for fast tilsetting.
Bruk av utskriving
Hjemmelen kan benyttes når kommunene ellers har problemer med å fylle personellbehovet
ved vanlig utlysning og tilsetting, eller ved arbeidskonflikter.
Dette er en nødbestemmelse når brannvesenet ikke kan skaffe personell på annen måte.
Dette er et kortvarig virkemiddel og en kriseløsning.
Utskrevet personell har de samme plikter og rettigheter som ordinært personell. De skal
inngå i den organisering og dimensjonering som er beskrevet i dokumentasjonen og rette seg
etter de instrukser som følger av denne, se under § 5-3 Vaktberedskap, § 4-13 Øvelser m.m.
Utskriving må følge forvaltingslovens krav til vedtak, herunder forhåndsvarsel.
Utskrivingsvedtak må rette seg mot hver enkelt som plikten til å gjøre tjeneste retter seg
mot.
§ 4-3 Reservestyrker
Kommunen skal sørge for særskilte reservestyrker dersom tilstrekkelige
personellressurser for de innsatssituasjoner som kan forventes ikke oppnås med egne
beredskapsstyrker og avtaler etter § 4-1 og § 4-2.
Grunnlaget for reservestyrker
Behovet for reservestyrker må vurderes på grunnlag av hvordan brannvesenet er
organisert, risikoforholdene i kommunen/brannvernregionen og muligheter for å inngå
samarbeidsavtaler. Reservestyrker bør bare etableres når samarbeid og bistand med andre
beredskapsorganisasjoner/hjelpeorganisasjoner ikke dekker brannvesenets ressursbehov.
Eventuell reservestyrke må dokumenteres.
Reservestyrke blir bare sett i sammenheng med behovet for større personellstyrker.
Dette behovet kan inntreffe ved de største brannene og ulykkene. Størrelsen på reservestyrken
bør bestemmes ut fra scenarier av branner og ulykker i aktuelle risikoobjekt
(ROS-analysen).
Følgene av å opprette reservestyrker
Det er viktig å merke seg at reservestyrker skal øves jevnlig på lik linje med
deltidsmannskaper.
Reservestyrke kan være aktuelt å benytte hvis brannvesenet i perioder ikke oppfyller
dimensjoneringen av innsatsstyrken og mulighetene i § 4-4 ikke benyttes.
Personell i reservestyrke bør tillegges samme vaktberedskap som deltidspersonell uten
fast vaktordning, se under § 5-3, "Tettsted med inntil 3000 innbyggere".
Tilsettingsvilkår
Når brannvesenet tilsetter personell i reservestyrke, må det fastsettes
arbeidsavtale/instruks som regulerer de viktigste forhold, som krav om:
§ 4-2 Bistand
Kommunen eller brannvernregionen skal, ut over eventuelle samarbeidsavtaler,
inngå avtaler som legger til rette for å motta eller yte bistand ved behov i akutt brann-
og ulykkessituasjoner med nabobrannvesen, industrivern, flyplass- og havariberedskap,
sivilforsvar, Forsvaret m.v., der slike styrker finnes. Avtalen skal også regulere
fremgangsmåte ved anmodning om bistand.
Innledning
I alle kommuner vil det kunne skje brann- og ulykkessituasjoner som utvikler seg
annerledes eller blir mer omfattende enn man har tenkt seg.
I slike situasjoner vil det være avgjørende at brannvesenet har etablert
samarbeidsavtaler eller bistandsavtaler med de ressursene som finnes i rimelig nærhet.
Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG) har personell- og utstyrsressurser som er
godt egnet til å bistå brannvesenet ved store og langvarige innsatsoppgaver som ikke følger
direkte av sivilforsvarsloven.
Bistandsavtale
Kommunenes plikt til å yte, og rett til å anmode en annen kommune om, bistand i
akuttsituasjoner er hjemlet i brann- og eksplosjonsvernloven § 15, tredje ledd. Det er bistand
hvis et brannvesen ved enkeltstående tilfeller anmoder om assistanse i akuttsituasjoner.
For at brannvesenet skal kunne gjennomføre en mest mulig effektiv og slagkraftig
innsats, er det viktig at mulighetene for bistand er kartlagt. Av samme grunn skal kommunene
også inngå avtaler med andre offentlige myndigheter eller beredskapsinstitusjoner om å yte
bistand ved omfattende branner og ulykker. Dette skal være tilrettelagt gjennom avtale for å
sikre at alle er forberedt i de tilfellene det blir aktuelt.
Eiere av brannvernmateriell, transportmidler eller annet utstyr har etter brann- og
eksplosjonsvernloven § 12 jf. § 5, fjerde ledd, plikt til å stille utstyr og eventuelt
personell til disposisjon når brannsjefen forlanger det. Brannsjefen bør vurdere om det er
aktuelt å inngå skriftlige bistandsavtaler med disse.
Brannsjefen må foreta en gjennomgang av hvilke forhold som krever samarbeidsavtaler
etter brann- og eksplosjonsvernloven § 15 første ledd og hva som er bistandsavtaler etter § 15
tredje ledd.
Innholdet i en bistandsavtale
Avtalen må avklare:
partene
hjemmel (brann- og eksplosjonsvernloven § 15 tredje ledd, jf.
dimensjonerings-forskriften § 4-2).
hvem som kan be om bistand (rekvirere)
hvem som kan samtykke i at bistand ytes
rutiner for anmodning om bistand
hvilke ressurser som kan stilles til disposisjon, materiell/personell
varslings- og alarmeringsrutiner
øving av rutinene
samband
ledelse av bistandsressursene
kostnadsfordeling m.v.
Tilrettelegging av rutiner
Brannsjefen må med utgangspunkt i bistandsavtalen etablere rutiner i forbindelse med
anmodning om bistand.
Omtalen av § 4-1, underpunkt "Tilrettelegging av varsling" gjelder tilsvarende for
bistandsavtaler.
§ 4-1 Samarbeid
Kommunen skal søke samarbeid med andre kommuner og beredskapsorganisasjoner for
best mulig å utnytte ressursene i regionen.
Der et tettsted er felles for flere kommuner, skal disse samarbeide om
beredskapen i dette tettstedet.
Nødstiltes rett til raskest mulig hjelp
Beredskapen må ut fra standardkrav og kartlagt risiko/sårbarhet organiseres slik at den
ivaretar hensynet til den nødstilte og til sikkerheten for brannvesenets personell. I tillegg
bør brannvesenet være kostnadseffektivt. Nødstilte skal ha hjelp fra den innsatsstyrken som har
kortest innsatstid. Også kommuner uten felles tettsteder må inngå samarbeidsavtaler som sikrer
at brannstasjon med kortest innsatstid ivaretar beredskapen selv om det betyr at
kommunegrense(r) må krysses.
Det er kommunens ansvar å inngå samarbeidsavtaler slik at disse forholdene ivaretas og
kommunen beholder størst mulig kontroll med utgiftene til beredskap. Innholdet i
samarbeidsavtaler er beskrevet i § 2-1 under avtaler.
Plikt til samarbeid ved felles tettsted
Kommuner som har felles tettsted, plikter å inngå avtale om samarbeid fordi
førsteinnsats skal skje fra den brannstasjonen som har kortest innsatstid, jf. denne
bestemmelsens annet ledd.
For øvrig bør nærmeste brannstasjon, uavhengig av tettsted og kommunegrense, ivareta
førsteinnsatsen.
Der boligområder og store brannobjekter har beliggenhet mellom to brannstasjoner, må
kravet til førsteinnsats være avklart gjennom ROS-analysen. Skriftlige avtaler om innsats må
være inngått hvis brannstasjoner som ligger i hver sin kommune skal rykke ut samtidig til en
brann. Dette gjelder også uavhengig av nødalarmeringsregion. Slike samarbeidsavtaler må
ivaretas i nødalarmeringssentralenes varslingsprosedyrer.
Varsling, alarmering og sambandsrutiner må være tilrettelagt for ovennevnte samarbeid,
og det må være kjent for alle hvem som ivaretar overordnet ledelse. Felles befaringer og
øvelser er nødvendig når objektene har dekning fra flere stasjoner.
Beredskapsplanlegging og samarbeid
Den mest vanlige formen for beredskapssamarbeid er slokkeavtaler der annen kommune
eller privat virksomhet overtar ansvaret for innsats i hele eller deler av kommunen.
Bistandsavtaler er beregnet for enklere samarbeidsformer med en annen kommune, andre
beredskapsorganisasjoner eller private virksomheter.
Løpende kontakt med politiet, helsemyndighetene, sivilforsvaret og andre for samordning
av beredskap er også en samarbeidsform. Dette må resultere i samordnede innsatsplaner og
gjensidig informasjon om hverandres ressurser, tilrettelegging for felles øvelser, organisering
på skadested, samband m.m.
Samordning av beredskaps- og innsatsplaner
På bakgrunn av de samlede ressurser, kartlagte risiki og eventuelle samarbeidsavtaler,
må brannsjefen utarbeide beredskapsplaner for oppgavene etter brann- og eksplosjonsvernloven,
og andre oppgaver som kommunen har lagt til brannvesenet, jf. § 2-6.
Brannvesenets beredskapsplaner må samordnes med beredskapsplaner ellers i kommunen, i
politiet og i andre beredskapsorganisasjoner.
I de kommunene hvor det er flyplass bør brannsjefen bidra til at innsats ved flyulykker
koordineres. Samvirkeøvelser av flyplassens havariplan og en eventuell overtakelse av
innsatsledelse bør øves.
Brannsjefen bør søke samarbeid med eiere og brannvernansvarlige i store risikoobjekter
for å utarbeide innsatsplaner. Innsatsplaner gjør det enklere å gjennomføre samordnet, effektiv
og sikker innsats i en uhellssituasjon, se vedlegg 3 om beredskaps- og innsatsplaner.
Tilrettelegging for beredskap
Brannvesenet bør sørge for å etablere samarbeid med bygningsmyndigheten slik at
brannfaglig synspunkter som har betydning for beredskapen fremkommer i plan- og byggesaker.
Forhold som har betydning for beredskapen kan være:
innsatstid for brannvesenet til objektet
tilstrekkelig slokkevann på stedet
atkomst for brannvesenet til objektet
Tilrettelegging av varsling
Nødalarmeringssentralen skal være en pådriver for å etablere hensiktsmessige rutiner
for varsling.
Nødalarmeringssentralen må til enhver tid være oppdatert og ha innarbeidet rutiner som
ivaretar samarbeidsavtaler om beredskap i regionen.
Avtalen om alarmering bør inneholde nødalarmeringssentralens plikter, prosedyrer,
fullmakter, osv. i forhold til det enkelte brannvesen/kommune. Avtalen må sikre at
nødalarmeringssentralen kan utalarmere nærmeste innsatsstyrke slik at nødtstilte får hjelp fra
den innsatsstyrke som har kortest innsatstid. Det er kommunene som har ansvaret for å inngå
samarbeidsavtaler som ivaretar nødstilte. Nødalarmeringssentralen bør likevel søke å avdekke
områder hvor det er behov for samarbeid, men nødalarmeringssentralen må til enhver tid forholde
seg til hvilken kommune som har ansvaret og de varslingsprosedyrene som er avtalt.
Bistand er en særskilt form for samarbeid i en akuttsituasjon. Denne omtales nærmere
under § 4-2. Rutiner ved anmodning om og avgivelse av bistand bør også tilrettelegges gjennom
nødalarmeringssentralen.