Kap. 3. Organisering og dimensjonering av forebyggende oppgaver



Innhold

§ 3-2 Kapasitet, kompetanse og dimensjonering

§ 3-2 Kapasitet, kompetanse og dimensjonering

Brannvesenets forebyggende avdeling skal være slik bemannet og ha slik kompetanse at de krav som stilles til brannvesenets gjennomføring av forebyggende og kontrollerende oppgaver oppfylles.

Det skal utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn pr. 10.000 innbyggere i kommunen eller brannvernregionen. Andre forebyggende oppgaver brannvesenet påtar seg krever ytterligere ressurser.

Hovedkrav

Brannvesenets forebyggende avdeling, herunder feiertjenesten skal ha tilstrekkelig bemanning til å gjennomføre oppgavene som følger av brann- og eksplosjonsvernloven § 11 og forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 6 og 7.

Oppgavene skal gjennomføres med foreskrevet hyppighet, og med tilfredstillende kvalitet.

Kommunen må ta hensyn til behov for mer personell til forbyggende avdeling hvis kommunen beslutter at det skal føres tilsyn med flere objekter enn lovens krav til særskilte brannobjekter. Videre kan det få betydning for arbeidsmengden hvis kommunen vil søke å gjennomføre ytterligere sikringstiltak i brannobjekter i stedet for å bygge opp brannvesenets beredskap.

Minstekrav til dimensjonering av forebyggende avdeling

For å sikre at alle kommuner gjennomfører et minimum av brannforbyggende arbeid, er det fastsatt et minstekrav til antall årsverk. Det skal utføres minst ett årsverk pr. 10 000 innbyggere. Normalt vil det tilsvare omtrent 70-80 særskilte brannobjekter. Minstekravet er basert på erfaringer om hva kvalifisert personell bruker av tid for å gjennomføre og følge opp lovpålagte tilsyn og annet forebyggende arbeid.

Feiertjenesten

Feiertjenesten skal dimensjoneres ut i fra behovet for feiing og tilsyn i den enkelte kommune/region. Minstekravet er at det skal feies og føres tilsyn med fyringsanlegg minimum hvert fjerde år. Den kommunale risiko- og sårbarhetskartleggingen i kommunen må beskrive dimensjoneringsbehovet utover minstekravet til gjennomføring av oppgavene.

Ut over minstekravet med hvert 4. år til feiing og tilsyn, bør feierens faglige skjønn være retningsgivende når brannsjefen skal avgjøre hvor ofte det skal feies og føres tilsyn. Denne praksis bør nedfelles i skriftlige retningslinjer der det vises til forskrift om forebyggende tiltak og tilsyn med veiledning.

Når det gjelder feieavgift til dekning av lovbestemt feiing, vises det til forskrift om forebyggende tiltak og tilsyn kapittel 7, Feiing og tilsyn med fyringsanlegg.

Ytterligere ressurser

Kommunestyret må tilføre forebyggende avdeling ytterligere ressurser i form av personell og/eller midler hvis:

  • det generelt sett finnes store risikoobjekter ( i kommunen/regionen)

  • objektene har stor kompleksitet

  • objekteierne har vist liten vilje til å investere i sikkerhet

  • det var utilfredstillende brannteknisk tilstand da objektet var nytt

  • det er svak kompetanse hos (nyansatt) personell i brannvesenets forebyggende avdeling

  • det tidligere er gjennomført utilfredsstillende brannforebyggende arbeid i kommunen

  • kommunens ønske om informasjons- og motivasjonstiltak er omfattende

  • forebyggende avdeling, herunder feiertjenesten, pålegges andre ikke-lovpålagte oppgaver, herunder tilsyn med andre brannobjekter

Omfanget av informasjon og motivasjon

I henhold til brann- og eksplosjonsvernlovens § 11 punkt a, angående informasjon og motivasjon er det forventet at det utarbeides en plan for gjennomføring av informasjons- og motivasjonstiltak. Det skal være satt mål for aktiviteten, og målgrupper man vil satse på skal prioriteres. Aktiviteten skal evalueres jevnlig. Det forutsettes at brannvesenet gjennomfører informasjonsaktiviteter rettet mot utvalgte målgrupper som for eksempel omsorgsboliger, barnehager, skoler, restauranter og forsamlingslokaler. Som et minimum forventes det at man følger opp og deltar i de sentralt initierte aktiviteter.

Angående informasjon og motivasjon er det viktig å fremheve noen områder hvor det forventes at brannvesenet skal være aktiv medspiller og bistå i undervisning i forhold til:

  • opplæringsprogrammet for grunnskole og videregående skole

  • opplæringsprogram for ansatte i helse- og sosialtjenesten som rettes mot omsorgsboliger/eneboliger med pleietrengende

  • opplæringsprogram for ansatte/brannvernledere i helseinstitusjoner (sykehjem/sykehus)

  • informasjon mot allmennheten generelt

Feiertjenestens oppgaver omfatter motivasjons- og informasjonstiltak om brannfaren ved fyring, om riktig fyring og om opptreden ved (utilsiktet) brann i fyringsanlegget.

Motivasjons- og informasjonsarbeidet er viktig i forhold til :

  • feil montering av fyringsanlegg

  • manglende vedlikehold av fyringsanlegg

  • feil bruk av fyringsanlegg

  • veiledning om riktig fyring slik at tjæredannelse og andre fyringsproblemer blir så små som mulig

  • riktig anbringelse av aske ved blant annet å advare mot bruk av pappesker, plastbøtter og plastposer

Ellers bør kommunen ved brann- og feiervesenet vurdere om det finnes andre satsningsområder blant objekter eller risikogrupper hvor det kan være viktig å vedlikeholde eller øke sikkerheten.

Tilleggsoppgaver for brannforebyggende avdeling

Kvalifisert personell i forebyggende avdeling er en ressurs som med fordel kan benyttes til brannforebyggende oppgaver som går ut over minstekravene i lovgivningen.

Slike oppgaver kan være å:

  • bistå ved opplæring av brannvernansvarlige

  • delta i møter som berører branntekniske spørsmål, men som ikke er knyttet opp mot tilsynet med særskilte brannobjekter

  • foredra i lokale forsamlinger

  • observere/delta i øvelser ved bl.a.:

  • skoler, barnehager

  • aldershjem, sykehjem, sykehus

  • hoteller, overnattingssteder

  • industribedrifter, salgslokaler

Mange tilleggsoppgaver kan føre til behov for ytterligere personell. Dette gjelder også hvis feiertjenesten skal utføre tilleggsoppgaver.

    § 3-1 Samarbeid

    § 3-1 Samarbeid

    Kommunen skal søke samarbeid med andre kommuner for best mulig å utnytte samlet kompetanse i regionen, slik at det forebyggende arbeid blir utført tilfredsstillende.

    Innledning

    Brannforebyggende arbeid krever ressurser og kompetanse. I mange kommuner må denne delen av brannvesenets virksomhet fremdeles styrkes betraktelig.

    For best mulig å utnytte den kompetanse som finnes, kan det være av avgjørende betydning at brannvesenet søker samarbeid med andre brannvesen, bygningsmyndighetene og andre myndigheter innen en region, se § 2-1, for å finne aktuelle samarbeidspartnere.

    Hvis kommunen ikke allerede inngår i et interkommunalt selskap, vil man innen det brannforebyggende området ha store muligheter for god ressursutnyttelse ved interkommunalt samarbeid.

    Samarbeidsformer/kjøp av tjenester

    Det er viktig å kartlegge ressurspersoner i regionen. Disse kan danne grunnlaget for samarbeidsløsninger.

    Samarbeidsområdene kan være:

    • kjøp av brannforebyggende tjenester av annen kommune eller virksomhet (feiing og tilsyn med brannobjekter/fyringsanlegg)

    • at ressurspersonell gis ansvar for felles opplæring

    • å sørge for at det finnes tilgjengelig spisskompetanse

    Når kommunene går sammen om å dekke lønnskostnader for en person i heltidsstilling, inngår avtale om felles brannforebyggende avdeling, kjøper brannforebyggende oppgaver eller danner brannforebyggende forum, vil de kunne oppnå følgende fordeler:

    • kvalifisert personell

    • kvalifisert avdelingsledelse

    • effektivisert tidsforbruk

    • bedre systematikk og ensartede rutiner

    • utvidet brannfaglig miljø

    • reduserte habilitetsproblemer

    • gjensidig kompetanseutvikling

    Myndighet

    Kommunen må sørge for at det blir etablert ordninger som sikrer at all myndighetsutøvelse skjer under kommunens ansvar. Ved kjøp av tjenester er myndighetsoverføringen avhengig av hva som kjøpes. Det vil i praksis si at kommunene delegerer myndighet til det interkommunale selskapet når slike blir etablert. Selskapsavtale og vedtekter forutsettes å delegere myndighet videre til brannsjefen, se § 2-2.