Innhold
§ 3-2 Kapasitet, kompetanse og dimensjonering
Brannvesenets forebyggende avdeling skal være slik bemannet og ha slik kompetanse
at de krav som stilles til brannvesenets gjennomføring av forebyggende og kontrollerende
oppgaver oppfylles.
Det skal utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter forskrift om
brannforebyggende tiltak og tilsyn pr. 10.000 innbyggere i kommunen eller
brannvernregionen. Andre forebyggende oppgaver brannvesenet påtar seg krever ytterligere
ressurser.
Hovedkrav
Brannvesenets forebyggende avdeling, herunder feiertjenesten skal ha tilstrekkelig
bemanning til å gjennomføre oppgavene som følger av brann- og eksplosjonsvernloven § 11 og
forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 6 og 7.
Oppgavene skal gjennomføres med foreskrevet hyppighet, og med tilfredstillende
kvalitet.
Kommunen må ta hensyn til behov for mer personell til forbyggende avdeling hvis
kommunen beslutter at det skal føres tilsyn med flere objekter enn lovens krav til særskilte
brannobjekter. Videre kan det få betydning for arbeidsmengden hvis kommunen vil søke å
gjennomføre ytterligere sikringstiltak i brannobjekter i stedet for å bygge opp brannvesenets
beredskap.
Minstekrav til dimensjonering av forebyggende
avdeling
For å sikre at alle kommuner gjennomfører et minimum av brannforbyggende arbeid, er det
fastsatt et minstekrav til antall årsverk. Det skal utføres minst ett årsverk pr. 10 000
innbyggere. Normalt vil det tilsvare omtrent 70-80 særskilte brannobjekter. Minstekravet er
basert på erfaringer om hva kvalifisert personell bruker av tid for å gjennomføre og følge opp
lovpålagte tilsyn og annet forebyggende arbeid.
Feiertjenesten
Feiertjenesten skal dimensjoneres ut i fra behovet for feiing og tilsyn i den enkelte
kommune/region. Minstekravet er at det skal feies og føres tilsyn med fyringsanlegg minimum
hvert fjerde år. Den kommunale risiko- og sårbarhetskartleggingen i kommunen må beskrive
dimensjoneringsbehovet utover minstekravet til gjennomføring av oppgavene.
Ut over minstekravet med hvert 4. år til feiing og tilsyn, bør feierens faglige skjønn
være retningsgivende når brannsjefen skal avgjøre hvor ofte det skal feies og føres tilsyn.
Denne praksis bør nedfelles i skriftlige retningslinjer der det vises til forskrift om
forebyggende tiltak og tilsyn med veiledning.
Når det gjelder feieavgift til dekning av lovbestemt feiing, vises det til forskrift om
forebyggende tiltak og tilsyn kapittel 7, Feiing og tilsyn med fyringsanlegg.
Ytterligere ressurser
Kommunestyret må tilføre forebyggende avdeling ytterligere ressurser i form av
personell og/eller midler hvis:
det generelt sett finnes store risikoobjekter ( i kommunen/regionen)
objektene har stor kompleksitet
objekteierne har vist liten vilje til å investere i sikkerhet
det var utilfredstillende brannteknisk tilstand da objektet var nytt
det er svak kompetanse hos (nyansatt) personell i brannvesenets forebyggende avdeling
det tidligere er gjennomført utilfredsstillende brannforebyggende arbeid i
kommunen
kommunens ønske om informasjons- og motivasjonstiltak er omfattende
forebyggende avdeling, herunder feiertjenesten, pålegges andre ikke-lovpålagte
oppgaver, herunder tilsyn med andre brannobjekter
Omfanget av informasjon og motivasjon
I henhold til brann- og eksplosjonsvernlovens § 11 punkt a, angående informasjon og
motivasjon er det forventet at det utarbeides en plan for gjennomføring av informasjons- og
motivasjonstiltak. Det skal være satt mål for aktiviteten, og målgrupper man vil satse på skal
prioriteres. Aktiviteten skal evalueres jevnlig. Det forutsettes at brannvesenet gjennomfører
informasjonsaktiviteter rettet mot utvalgte målgrupper som for eksempel omsorgsboliger,
barnehager, skoler, restauranter og forsamlingslokaler. Som et minimum forventes det at man
følger opp og deltar i de sentralt initierte aktiviteter.
Angående informasjon og motivasjon er det viktig å fremheve noen områder hvor det
forventes at brannvesenet skal være aktiv medspiller og bistå i undervisning i forhold
til:
opplæringsprogrammet for grunnskole og videregående skole
opplæringsprogram for ansatte i helse- og sosialtjenesten som rettes mot
omsorgsboliger/eneboliger med pleietrengende
opplæringsprogram for ansatte/brannvernledere i helseinstitusjoner
(sykehjem/sykehus)
informasjon mot allmennheten generelt
Feiertjenestens oppgaver omfatter motivasjons- og informasjonstiltak om brannfaren ved
fyring, om riktig fyring og om opptreden ved (utilsiktet) brann i fyringsanlegget.
Motivasjons- og informasjonsarbeidet er viktig i forhold til :
feil montering av fyringsanlegg
manglende vedlikehold av fyringsanlegg
feil bruk av fyringsanlegg
veiledning om riktig fyring slik at tjæredannelse og andre fyringsproblemer blir så
små som mulig
riktig anbringelse av aske ved blant annet å advare mot bruk av pappesker,
plastbøtter og plastposer
Ellers bør kommunen ved brann- og feiervesenet vurdere om det finnes andre
satsningsområder blant objekter eller risikogrupper hvor det kan være viktig å vedlikeholde
eller øke sikkerheten.
Tilleggsoppgaver for brannforebyggende avdeling
Kvalifisert personell i forebyggende avdeling er en ressurs som med fordel kan benyttes
til brannforebyggende oppgaver som går ut over minstekravene i lovgivningen.
Slike oppgaver kan være å:
bistå ved opplæring av brannvernansvarlige
delta i møter som berører branntekniske spørsmål, men som ikke er knyttet opp mot
tilsynet med særskilte brannobjekter
foredra i lokale forsamlinger
observere/delta i øvelser ved bl.a.:
skoler, barnehager
aldershjem, sykehjem, sykehus
hoteller, overnattingssteder
industribedrifter, salgslokaler
Mange tilleggsoppgaver kan føre til behov for ytterligere personell. Dette gjelder også
hvis feiertjenesten skal utføre tilleggsoppgaver.
§ 3-1 Samarbeid
Kommunen skal søke samarbeid med andre kommuner for best mulig å utnytte samlet
kompetanse i regionen, slik at det forebyggende arbeid blir utført
tilfredsstillende.
Innledning
Brannforebyggende arbeid krever ressurser og kompetanse. I mange kommuner må denne
delen av brannvesenets virksomhet fremdeles styrkes betraktelig.
For best mulig å utnytte den kompetanse som finnes, kan det være av avgjørende
betydning at brannvesenet søker samarbeid med andre brannvesen, bygningsmyndighetene og andre
myndigheter innen en region, se § 2-1, for å finne aktuelle samarbeidspartnere.
Hvis kommunen ikke allerede inngår i et interkommunalt selskap, vil man innen det
brannforebyggende området ha store muligheter for god ressursutnyttelse ved interkommunalt
samarbeid.
Samarbeidsformer/kjøp av tjenester
Det er viktig å kartlegge ressurspersoner i regionen. Disse kan danne grunnlaget for
samarbeidsløsninger.
Samarbeidsområdene kan være:
kjøp av brannforebyggende tjenester av annen kommune eller virksomhet (feiing og
tilsyn med brannobjekter/fyringsanlegg)
at ressurspersonell gis ansvar for felles opplæring
å sørge for at det finnes tilgjengelig spisskompetanse
Når kommunene går sammen om å dekke lønnskostnader for en person i heltidsstilling,
inngår avtale om felles brannforebyggende avdeling, kjøper brannforebyggende oppgaver eller
danner brannforebyggende forum, vil de kunne oppnå følgende fordeler:
kvalifisert personell
kvalifisert avdelingsledelse
effektivisert tidsforbruk
bedre systematikk og ensartede rutiner
utvidet brannfaglig miljø
reduserte habilitetsproblemer
gjensidig kompetanseutvikling
Myndighet
Kommunen må sørge for at det blir etablert ordninger som sikrer at all
myndighetsutøvelse skjer under kommunens ansvar. Ved kjøp av tjenester er
myndighetsoverføringen avhengig av hva som kjøpes. Det vil i praksis si at kommunene delegerer
myndighet til det interkommunale selskapet når slike blir etablert. Selskapsavtale og vedtekter
forutsettes å delegere myndighet videre til brannsjefen, se § 2-2.