Innhold
§ 2-6 Andre oppgaver for brannvesenet
Brannvesenet kan tillegges andre oppgaver enn de som følger av brann- og
eksplosjonsvernloven § 11 første ledd. Slike oppgaver må ikke redusere brannvesenets
muligheter til å utføre sine lovpålagte oppgaver. Oppgavene skal fremgå av
dokumentasjonen i § 2-4.
Brannvesenet skal være en funksjonell beredskapsorganisasjon. Forholdene bør ligge godt
til rette for videreutvikling, men kommunene bør nøye vurdere hvilke oppgaver brannvesenet skal
utføre ut over de som er pålagt etter brann- og eksplosjonsvernloven, så lenge brannvesenet til
enhver tid er operativt i lag innenfor kravene til innsatstider se §§ 4-8 og 5-2.
Brannvesenet er landets viktigste tekniske redningsressurs, med innsatstid innenfor 10
minutter til de viktigste objektene. På bakgrunn av brannvesenets døgnkontinuerlige beredskap
har etaten et potensial for videreutvikling innenfor totalberedskapen i kommunen.
Tilleggsoppgavene bør være av beredskapsmessig karakter og må dokumenteres.
Aktuelle oppgaver kan være statlige, fylkeskommunale eller kommunale beredskapsplikter
sentralt eller lokalt som er pålagt etter andre lover. Andre oppgaver som kommer frem ved
gjennomgang av ROS-analysen for kommunen bør kunne bli tillagt brannvesenet. Slike oppgaver kan
være innsatsstyrke ved skred, ras, flom, store snøfall, omfattende strømstans etc.
I mange kommuner utfører brannvesenet oppgaver som ikke har tilknytning til
brannvesenets primæroppgaver fordi dette er økonomisk fordelaktig for kommunen. Slike
tilleggsoppgaver kan bli så omfattende at de svekker beredskapen i forhold til standardkravene
og eventuell beredskap som følger av risiko- og sårbarhetsanalysen. Brannvesenet må i slike
tilfeller tilføres ytterligere ressurser, normalt mer personell.
Dersom brannvesenet ønsker å selge tjenester, må brannvesenet påse at prisene er reelle.
Såkalt kryssubsidiering for å sikre seg avtale om levering av den enkelte tjeneste, skal ikke
forekomme.
§ 2-5 Brannsjefen og avdelingsledelse
Brannsjefens fullmakter følger av brann- og eksplosjonsvernlovens § 12 og
kommunens delegeringsvedtak. Brannsjefen skal ha en stedfortreder.
I kommuner eller brannvernregioner med mer enn 20.000 innbyggere skal brann-
vesenet ledes av en kvalifisert person i hel stilling.
Brannvesenet skal organiseres med en forebyggende avdeling og en
beredskapsavdeling. I kommuner eller brannvernregioner med mer enn 20.000 innbyggere skal
hver avdeling ledes av en person i hel stilling.
Kravet til stillingsandelene for brannsjef og avdelingsledelse skal sikre at kommunene
setter av et minimum av ressurser til gjennomføring av brannfaglige oppgaver og administrative
driftsfunksjoner knyttet til disse.
Brannsjef og avdelingsledelse har ansvar for at arbeidsgivers plikter ivaretas slik de
følger av Internkontrollforskriften i tillegg til pliktene som følger av
dimensjoneringsforskriften og forebyggendeforskriften.
Brannvesenet må, for å fungere i en krise-, katastrofe- eller krigssituasjon, ha klare
ledelses- og kommandolinjer. Dette er nødvendig for å sikre en effektiv organisasjon både ved
innsats og i daglig drift.
Det er verdt å merke seg at brannsjefen også har arbeidsgiveransvar for skade som voldes
i konkrete arbeids-/innsatssituasjoner, jf. for eksempel skadeerstatningsloven.
Brannsjefen
Lov og forskrift regulerer brannsjefens faglige ansvar for brannvesenets
drift.
Hovedoppgavene er gjennomføring av beredskapsoppgaver og forebyggende arbeid, herunder
feiertjenesten jf. lovens § 11. Brannsjefen er i lovens § 12 gitt overordnet ledelsesansvar i
innsatssituasjoner, og skal inngå i overordnet vakt der slik etableres, jf. §§ 4-10 og 5-6.
Brannsjefens ansvar og plikter i forhold til brannforebyggende oppgaver fremgår av
forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Brannsjefens myndighet fremkommer etter
delegering etter kommunelovens § 6 siste punktum og denne forskrifts § 2-2.
Brannsjefen er faglig leder av feiervesenet jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 10.
Faglig ledelse av feiertjenesten innebærer at brannsjefen må sørge for at det til enhver tid er
kvalifisert personell som utfører de oppgavene feiertjenesten er pålagt. For øvrig står
kommunen fritt til å organisere feiertjenesten slik kommunen finner hensiktsmessig.
I kommuner eller brannvernregioner som har mer enn 20 000 innbyggere anses oppgaven med
å lede brannvesenet som så omfattende at det er fastsatt minstekrav om at brannsjefen skal være
i heltidsstilling. For kommuner eller brannvernregioner med lavere innbyggertall kan
brannsjefen ansettes i deltidsstilling. Andel årsverk beregnes ved å ta innbyggertallet i
regionen dividert med 20 000 innbyggere. Størrelsen på stillingen bør eventuelt oppjusteres
avhengig av risikoforholdene i kommunen/brannvernregionen, jf. § 2-4.
Kommunene bør søke å opprette så mange heltidsstillinger/store stillingsandeler som
mulig innen eget brannvesen eller i samarbeid med andre kommuner eller brannvernregioner.
Heltidsstillinger/store stillingsandeler reduserer prioriteringskonflikter og fører til
effektivt og kvalifisert brannvernarbeid.
Brannsjefens stedfortreder
Brannsjefens stedfortreder har den samme myndighet som brannsjefen og vedkommende skal
til enhver tid kunne gå inn i oppgavene til brannsjefen når denne ikke er til stede. Det bør i
det daglige legges til rette for en viss fordeling av oppgavene mellom brannsjefen og dennes
stedfortreder. Det kan også være naturlig at stedfortreder innehar stilling som en av
avdelingslederne, forutsatt at kvalifikasjonskravene i kapittel 7 er oppfylt, se også under
§§ 4-10 og 5-6.
Avdelingsledelse
Ethvert brannvesen skal organiseres med en forebyggende avdeling og en
beredskapsavdeling.
Avdelingsledelsesfunksjonen skal sikre samordning og koordinering av avdelingens
virksomhet med brannvesenets andre avdelinger til beste for kommunen eller regionen. Funksjonen
skal videre sikre god og enhetlig kvalitet på avdelingens tjenester, og sørge for at helse,
miljø og sikkerhet blir ivaretatt gjennom systematisk forbedringsarbeid slik det følger av
Internkontrollforskriften.
Avdelingsleder skal ha kontroll med og oversikt over eksempelvis mannskapenes helse og
fysikk, brannevaluering og avviksrapportering. Når brannvesenet tillegges flere oppgaver,
medfører dette ytterligere krav til registrering, overvåkning og oppfølging.
Avdelingsledelsen for forebyggende avdeling og beredskapsavdelingen må sørge for at den
samlede kunnskap og erfaring brannvesenet har om den lokale risiko speiles i beredskaps- og
innsatsplanlegging.
En beredskapsplan er overordnet mot en type hendelse eller ulykke. Innsatsplan er
rettet mot et konkret objekt eller en samling av objekter hvor konsekvensen av en hendelse kan
omfatte objektet eller hele eller deler av et område. Innsatsplaner skal utarbeides og innøves
i alle ledd i beredskapen.
Kunnskapene og kompetansen hos forebyggende personell skal sammen med kompetansen,
utstyret og rutinene i beredskapen danne grunnlag for mest mulig effektiv utnyttelse av
ressursene. De to ledelsesfunksjonene er ansvarlig for at dette samordnes ut i fra en
brannfaglig og teknisk redningsfaglig synsvinkel.
Det er satt krav til omfanget av ledelsen av avdelingene. I kommuner eller
brannvernregioner med mer enn 20 000 innbyggere skal funksjonen dekkes av person i
heltidsstilling. Ved lavere innbyggertall enn 20 000 kan funksjonen dekkes i deltidsstillinger.
Andel årsverk beregnes på samme måte som for brannsjefen. I mindre kommuner bør
stillingsandelene kombineres og legges til samme person. I tillegg er det også spesifikke krav
til kompetanse til ledere av avdelingene i kapittel 7.
Forebyggende oppgaver
Leder for forebyggende avdeling har som oppgave å sørge for at det hvert år fastsettes
realistiske planer for forebyggende oppgaver og aktivitet. Tilsyn skal gjennomføres i tråd med
kravene til frekvens og faglig innhold, og oppfølgingen av tilsyn skal følge
forvaltningslovens krav til saksbehandling.
Leder for forebyggende avdeling skal følge opp brann- og eksplosjonsvernlovens krav om
gjennomføring av informasjons- og motivasjonstiltak. Dette skal være systematisk og planlagt.
Det skal settes mål og man skal prioritere målgrupper som man vil satse på. Aktiviteten skal
evalueres jevnlig. Som et absolutt minimum skal man følge opp de sentralt initierte
informasjonskampanjene.
Leder for forebyggende avdeling har ansvar for å påse at forebyggende oppgaver utføres
etter de føringer som er nevnt over.
Feiertjenesten
Feiertjenesten skal inngå i det forebyggende arbeidet i kommunen. I større kommuner
eller ved interkommunalt samarbeid, bør kommunene vurdere om det kan være hensiktsmessig å
organisere feiertjenesten slik at en feiermester har den daglige ledelsen. Feiermesteren skal
ha gjennomført opplæring i henhold til mesterbrevloven.
Beredskapsoppgaver
En av de viktigste oppgavene for leder av beredskapsavdelingen er å være et
koordinerende ledd i innsatsstyrkene. Innsatsstyrkene er i de større brannvesenene, delt inn i
vaktlag/brigader, og den koordinerende rollen som lederen har, er avgjørende for å opprettholde
kvalitet og kompetanse i den tjenesten som beredskapsavdelingen skal ha.
Leder for beredskapsavdelingen har ansvar for å følge opp og påse at samtlige
mannskaper innehar nødvendig kunnskap (grunnutdanning og annen nødvendig spesialopplæring). I
dette ligger det krav til registreringssystemet som viser hvilken kompetanse den enkelte har,
hva man mangler og hvilke kompetansehevende tiltak som må gjennomføres for den enkelte.
Leder for beredskapsavdelingen skal sørge for at det utarbeides planer for øvelser i
brannvesenet. Med øvelsesplan menes en samlet oversikt med angivelse av hvilke typer øvelser
som skal gjennomføres, når de skal gjennomføres, eventuelt i samarbeide med andre etater eller
institusjoner, og hvem som skal delta på øvelsene. Det må føres systematisk oversikt over
oppmøte, og alle øvelser skal evalueres med tanke på endringsbehov til neste gang.
Øvelsesplanen skal utarbeides på bakgrunn av de branner og hendelser brannvesenet kan komme til
å stå overfor i den enkelte kommune/region.
Leder for beredskapsavdelingen har også det overordnede faglige ansvaret for at
utstyret er tilfredstillende både i omfang og funksjon. Det skal føres fortegnelse over type
utstyr, vedlikehold og funksjonalitet. Særlig viktig er dette på områder hvor bruk av utstyr
kan skade eget personell eller tredjeperson.
§ 2-4 Dokumentasjon
Kommunen skal kunne dokumentere at denne forskrifts krav til organisering,
utrustning og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med annen kommune.
Dokumentasjonen skal omfatte og baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse, som
skal være koordinert med kommunens analyser på andre områder.
Kommunen skal dokumentere brannvesenets dimensjonering. Kommunen skal angi hvilke
myndigheter som fatter vedtak etter denne forskrift, hvilke vedtak om delegering som er
fattet og hvordan forskriftens krav til samarbeid er ivaretatt. Avtaler om samarbeid skal
følge dokumentasjonen.
Dersom kommunen etter kartlegging av risiko og sårbarhet, avdekker forhold som
ikke kan ivaretas gjennom forskriftens minstekrav, særskilte forebyggende tiltak og
samarbeidsavtaler m.v., skal brannvesenet tilføres ytterligere ressurser.
Kommunen skal innarbeide brannvesenets virksomhet i sine planer for forebyggende
virksomhet og skadebegrensende innsats for øvrig.
Dokumentasjonen skal oversendes Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap.
Krav til dokumentasjon
I brann- og eksplosjonsvernloven er det en forutsetning at internkontrollforskriftens
prinsipper/tanker skal benyttes som et verktøy for å dokumentere loven og forskriftens krav.
Dette medfører blant annet at jevnlig oppdatering og gjennomgang av dokumentasjonen er et krav.
Videre skal det være rutiner for at avvik skal avdekkes og rettes opp slik at man kan forebygge
gjentagende uønskede hendelser.
Dokumentasjonen skal beskrive kommunens/regionens brannvern. Det vil si brannvesenets
størrelse, organisasjon og utstyr. Kommunenes plikt til å dokumentere brannvesenet følger av
brann- og eksplosjonsvernloven § 10 og denne bestemmelsen. Kommunestyret kan overlate arbeidet
med dokumentasjon til andre, men vil fortsatt ha overordnet ansvar for at kommunens
forpliktelser oppfylles, herunder ansvaret for oppfølging av avvik etter tilsyn med
brannvesenet. Kommunen bør derfor til enhver tid sørge for politisk forankring, eventuelt ved
delegering til et politisk utvalg. Dette gjelder alle forhold som kan ha økonomisk og
administrativ betydning for brannvernarbeidet.
Kommunen skal overfor sentral tilsynsmyndighet dokumentere at forskriftens krav til
organisering, utrustning og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med andre. Brannordning
(krav i tidligere lov) oppfyller forskriftens krav til dokumentasjon av brannvesenet. Se
vedlegg 1 for mer utfyllende veiledning og eksempel på dokumentasjon av brannvesenet.
Nødmeldetjenesten er en del av beredskapen og den skal dokumenteres på tilsvarende måte
som brannvesenet. Se vedlegg 2 for veiledning og eksempel på dokumentasjon av
nødalarmeringssentralen.
I kravet om at dokumentasjonene skal oversendes direktoratet ligger det til grunn at
kommunene skal sende inn revideringer når det er vesentlige endringer. Med vesentlige endringer
menes for eksempel revisjon som medfører endring av dokumentasjonen, hvor det er gjennomført
”ny” risiko- og sårbarhetsanalyse som har avdekket forhold som endrer
beredskapen eller vesentlig endringer i forhold til samarbeid.
Krav til risiko- og sårbarhetsanalyse
Dimensjonering av kommunens brannvesen skal baseres på kartlagt risiko og sårbarhet og
de standardkrav/minimumskrav forskriften setter for forebyggende og beredskapsmessige oppgaver.
Feier- og tilsynstjenesten (heretter kalt feietjenesten) inngår i forebyggende oppgaver.
Standard-/minimumskrav settes i forhold til tettsteder, innbyggertall og innsatstider. I
tillegg kan kommunens ønske om et brannvesen med størst mulig slagkraft virke
dimensjonerende.
Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er å utarbeide et grunnlag
for planleggingsarbeidet. I dette ligger det at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den
ordinære planleggingen i kommunen, hvor målet er å gi grunnlag for en god beredskaps- og
kriseplanlegging i kommunen totalt sett. Det er spesielt viktig at kommunen gjennomfører en
risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med utbyggingsplaner som kan få betydning for
brannvesenet.
Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø,
økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Det må fremgå av risikoanalysen hvordan
kommunen vil redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser skal oppstå og hvordan
konsekvensene skal reduseres dersom like hendelser likevel skjer. Risikoanalysen må også vise
hvilke ressurser som kreves for å håndtere slike hendelser og hvordan dette påvirker kommunens
beredskap på brannvernområdet. Begge disse forholdene må gjenspeiles i dokumentasjonen av
brannvernet for kommunen.
Sårbarhet er et utrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det
utsettes for påkjenninger. Dette vil også påvirke beredskapen og kriseplanleggingen i kommunene
og må fremgå av dokumentasjonen.
Sivilforsvaret kan eventuelt yte bistand ved gjennomføring av risiko- og
sårbarhetsanalyse.
Dokumentasjonen skal vise hvordan brannvesenets beredskap svarer på kartlagt risiko og
sårbarhet og eventuelle mangler. Dokumentasjonen skal vise om kommunen har økt beredskapen for
å dekke opp en uakseptabel risiko og sårbarhet i kommunen, eller om det er dekket opp gjennom
forebyggende eller beredskapsmessige tiltak i risikoobjektene.
Dokumentasjon av ytterligere ressurser
Der kommunen ikke har egne ressurser til å dekke uakseptabel risiko- og sårbarhet, må
det søkes samarbeid. Bistand etter brann- og eksplosjonsvernloven § 15, 3. ledd bør
tilrettelegges ved skriftlige avtaler. Andre avtaler om koordinering og felles rutiner mellom
brannvesenet og andre etater/organisasjoner bør også innarbeides i dokumentasjonen.
§ 2-3 Årlig melding om brannvernet
I meldingen skal det også
gjøres rede for hvordan tilsynet med objekter som omfattes av brann- og
eksplosjonsvernlovens § 13 hvor kommunen selv er eier eller bruker, er fulgt
opp.
Utarbeides meldingen av andre enn brannsjefen skal uttalelse fra brannsjefen
alltid følge meldingen.
Melding om brannvernet
Kommunene skal i den skriftlige meldingen til direktoratet rapportere om gjennomføring
av oppgaver som direktoratet finner relevant.
I dag praktiseres melding om brannvernet slik at direktoratet sender ut skjemaet
”Melding om brannvernet” og den enkelte kommune retter opp datagrunnlaget
ved å påføre endringene.
Redegjørelse for kommunale særskilte brannobjekter
Kommunene skal gjøre rede for hvordan tilsynet med objekter som omfattes av brann- og
eksplosjonsvernlovens § 13 hvor kommunen selv er direkte/indirekte eier eller bruker, er fulgt
opp.
Å gjøre rede for, vil i denne sammenhengen si at kommunen skal gi de opplysningene som
til enhver tid anses som relevante i oppfølgingen av de kommunale særskilte objektene.
Direktoratet beskriver innholdet i en slik redegjørelse i forbindelse med ”Melding om
brannvernet” og denne sendes inn samtidig.
Når kommunen inngår i et interkommunalt brannvesen eller annet samarbeid, bør kommunen
legge oppgaven med innsendelse av ”Melding om brannvernet” til det
interkommunale brannvesenet eller vertskommunen.
§ 2-2 Delegering
Kommunen plikter å delegere myndighet på en slik måte at brannsjefen kan utføre
sine oppgaver tilfredsstillende i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven.
Kommunestyret er det øverste organet i kommunen. All utøving av kommunal kompetanse ved
andre folkevalgte organer eller gjennom ansatte, skjer på kommunestyrets vegne og politiske
ansvar. Kommunestyret skal sørge for at brannvernarbeidet er organisert på en mest mulig
hensiktsmessig måte.
Man bør merke seg at i kommuneloven, brukes betegnelsen «vedtak» om alle endelige
avgjørelser og brukes generelt når det gjelder beslutninger i kollegiale organer. «Vedtak» er
m.a.o. ikke synonymt med det snevrere vedtaksbegrep i forvaltningsloven § 2a («under utøving av
offentlig myndighet og ... konkret eller generelt bestemmende for rettigheter eller plikter til
private personer»).
Delegering av myndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven gjelder utøving av
offentlig myndighet.
I brannvesenet vil den alt overveiende del av den kommunale myndighet bli utøvet av
brannsjefen eller annet personell i brannvesenet. Etablering av slik beslutningsmyndighet
forutsetter at kommunestyrets myndighet delegeres til administrasjonssjef (rådmann) og videre
til brannsjefen etter kommunelovens system, jf. kommunelovens § 6. Beslutningsmyndigheten har
også betydning ved eventuell klagesaksbehandling, jf. Forskrift om brannforebyggende tiltak og
tilsyn § 10-2.
Delegasjon er tildeling av fullmakt. Det betyr at den man delegerer til, kan treffe
beslutninger innen delegasjonsvedtakets rammer på vegne av det delegerende organ, og med samme
rettsvirkninger som om beslutningen var truffet av det delegerende organ. Det delegerende organ
kan imidlertid når som helst «ombestemme seg». Det kan tilbakekalle fullmakten, - dvs oppheve
delegasjonsvedtaket. Videre kan det gi generelle eller konkrete instrukser om hvordan det
underordnede organ skal avgjøre saker. Det kan beslutte at det selv vil treffe avgjørelse i en
bestemt sak som ligger innenfor rammen av et generelt delegasjonsvedtak, med bindende virkning
også for det underordnede organ. Det delegerende organ kan ta det underordnede organs vedtak opp
til ny vurdering og omgjøre dette i samme omfang som det kunne omgjort sitt eget vedtak, det vil
i praksis si i første rekke til gunst for en part. Dette betyr at kommunestyret aldri kan
delegere fra seg ansvaret for de avgjørelser som treffes. Viktige og prinsipielle (ikke
kontroversielle) saker ligger utenfor rammen av delegering. Slike vedtak skal følgelig behandles
i kommunestyret eller eventuelt det politiske utvalg som har fått delegert myndighet.
Når kommunens plikter ivaretas av annen kommune eller interkommunalt brannvesen, må
kommunen sørge for at myndighet blir delegert i forhold til arbeidsområdet. Delegering til
interkommunale selskaper skjer direkte fra kommunestyret i den enkelte kommune til det
interkommunale selskapet. Myndighetsfordeling skal fremgå av selskapsavtalen/vedtektene og
”tredjemann” skal kunne lese ut av selskapsavtalen hvilke fullmakter IKS-et
har.
Delegeringsvedtak omfattes av den alminnelige plikten til dokumentasjon etter lovens §
10 og forskriftens § 2-4.
Innhold i delegeringsvedtaket
Delegeringsvedtaket må inneholde:
Delegering av myndighet er en forutsetning i loven, og den videste formuleringen i
forhold til delegering er når vedtaket sier:
Kommunens myndighet etter lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker
med farlige stoffer og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002 nr. 20 med
tilhørende forskrifter delegeres til administrasjonssjefen (rådmannen) for videre delegering
til brannsjefen.
Viktige og prinsipielle saker forutsettes forelagt kommunestyret.
Herunder dokumentasjon av brannvesenet og planer for brannvernarbeidet.
I de tilfeller hvor kommunen vil begrense den delegerte myndigheten, må kommunen
likevel sørge for at brannsjefen får praktiske muligheter til å utføre sin lederfunksjon i
brannvesenet.
Det innebærer at brannsjefen bør delegeres myndighet etter følgende bestemmelser i
loven:
§ 37, pålegg
§ 7, annet ledd
og følgende bestemmelser i forskriftene:
Forskrift om brannfarlig vare
§ 2-8, annet ledd
§ 3-3, sjette og sjuende ledd
§ 3-4, annet og siste ledd
§ 6-1
Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff
§ 7-1, annet og siste ledd
§ 9-2, annet ledd
§ 9-4, siste ledd
§ 12-1 første ledd
§ 2-1 Samarbeid
Kommunen skal sørge for at brannvesenet søker samarbeid med andre myndigheter for
å sikre best mulig brannvern for kommunens innbyggere.
Mål for samarbeid
Norske kommuner har ulik størrelse, og mange av dem har lavt innbyggertall. For å sikre
god ressursutnyttelse og kvalitet har samarbeid mellom kommuner i en årrekke vært
anbefalt.
St.meld. nr. 15 fra 1991-92 nevner at det ofte vil være store ressurser å spare for
kommunene ved å inngå ulike former for brannvernsamarbeid. Meldingen følger opp en tidligere
NOU og odelstingsproposisjon.
St.meld. nr. 41 fra 2000-2001 viderefører samarbeidstanken, og legger til grunn at det
også innen beredskap er mulig å hente ut både økonomiske og effektivitetsmessige gevinster
gjennom et økt interkommunalt samarbeid. Det pekes på at det finnes i noen brannvesen personell
med spesialkompetanse som ikke utnyttes optimalt. Det kan derfor være nyttig å legge opp til en
mer effektiv utnyttelse av slik kompetanse på regionalt nivå.
Fra samfunnsmessig synspunkt er det størst potensial for samarbeid på følgende
områder:
forebyggende arbeid
beredskap
bistand ved etterforskning
felles ledelse for flere innsatsstyrker
tilsyn av spesielt kompliserte objekter
Videre vil det være naturlig å samarbeide om oppfølging og forebygging i objekter
knyttet til spesielt sårbare områder i samfunnet som kraftforsyning, informasjonsteknologi,
varehandel, tilgang til medisiner og medisinsk teknologi og andre vesentlige varer. Slik
oppfølging vil også føre til at man kan ha oversikt over ressursene i regionen.
Samarbeids- og samordningstankene som ble uttrykt i brannvernloven i 1987 videreføres.
I brann- og eksplosjonsvernloven av 2002 øker forpliktelsene for kommunene til å utnytte
potensialet for samarbeid ytterligere.
Brann- og eksplosjonsvernloven fra 2002 § 15 setter krav om at kommunene skal
samarbeide om lokale og regionale løsninger for forebyggende og beredskapsmessige oppgaver.
Målet er best mulig utnyttelse av samlede faglige og økonomiske ressurser. Departementet kan gi
pålegg om samarbeid for å fremme gjennomføring av fastsatte krav.
Selv om en rekke kommuner nå samarbeider helt eller delvis om brannvernet, er det
fortsatt et stort potensial for interkommunalt samarbeid for å løse forebyggende og
beredskapmessige oppgaver.
Direktoratet vektlegger utviklingen av samarbeidsordninger ved saksbehandling av
fremlagt dokumentasjon og ved tilsynet med kommunene, jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 31,
og forskriftens § 8-1.
Omfang av samarbeid
Den enkelte kommune skal, alene eller sammen med annen kommune, ha et brannvesen som
ivaretar de lovpålagte brannforebyggende og beredskapsmessige oppgaver, jf. brann- og
eksplosjonsvernloven §§ 9 og 11.
Samfunnsutviklingen har ført til at dersom brannvesenet skal klare å gjennomføre
oppgavene som følger av loven på en tilfredsstillende måte, er det viktig at det legges til
rette for et utstrakt samarbeid med alle aktuelle aktører.
Kommunestyret har ansvaret for at det søkes samarbeid, selv når de lovbestemte
oppgavene er overlatt til andre. Initiativet til å søke faglig brannvernsamarbeid ligger
naturlig hos brannsjefen, men kan like gjerne initieres av ordfører eller rådmann.
Samarbeidformene kan være forskjellige, fra fullstendig integrering i interkommunale
selskaper, til enklere samarbeidsavtaler, tilrettelegging av bistand, innarbeiding av felles
rutiner og instruksverk og enkel mellommenneskelig kontakt med gjensidig informasjon om
hverandres ressurser.
Avtaler
Når en kommune/beredskapsorganisasjon/interkommunalt selskap (IKS) helt eller delvis
overtar oppgaver etter brann- og eksplosjonsvernloven § 11 for en annen kommune, skal det
inngås samarbeidsavtale eller selskapsavtale på kompetent nivå. Avtalen skal fremgå av
kommunenes dokumentasjon og sendes direktoratet, jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 10, andre
ledd.
Innhold i samarbeidsavtaler
Faste forhold som avtalen må inneholde er:
partene
hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven § 15
tidsrammer
beskrivelse av samarbeidsområdet
myndighetsfordeling
ressurser som inngår
varsling og alarmeringsrutiner
samband
ledelse av bistandsressursene
kostnadsfordeling
oppsigelse
revisjon
underskrift av ordføreren eller andre på kompetent nivå
Kvalitetssikring av kjøpte tjenester
I de kommunene der man kjøper tjenester er det særdeles viktig at kommunen:
Ved kjøp av forebyggende tjenester må kommunen følge opp avvik og anmerkninger som
påpekes gjennom tilsynet utført av andre. Hvis avtalen også omfatter oppfølging av tilsynet, må
man som tidligere nevnt, kvalitetssikre og skaffe seg dokumentasjon i forhold til det utførte
arbeidet.
Interkommunalt selskap
Interkommunalt selskap (IKS) er regulert i Lov om interkommunale selskaper av 29.
januar 1999 nr. 6.
Dette er den eneste selskapsformen hvor kommunene kan delta som ansvarlige deltagere.
Loven er beregnet på rettssubjekter med ubegrenset deltageransvar. Siden kommunene plikter å
gjennomføre oppgavene etter brann- og eksplosjonsvernloven, har de ubegrenset ansvar for
gjennomføring, uavhengig av om den skjer i egen kommune eller i interkommunalt selskap. Det
interkommunale selskapet er et selvstendig rettssubjekt som skal opptre i eget navn utad.
Derfor skal det også ha fullmakt til for eksempel å inngå avtaler og ansette personell uten å
innhente samtykke fra deltagerkommunene.
Kommunelovens § 27 vil gjelde for interkommunale samarbeidstiltak som ikke er
organisert som egne rettssubjekt og med ubegrenset deltageransvar. Det hevdes i juridisk
litteratur at bestemmelsen i praksis ikke vil ha nevneverdig betydning i fremtiden.