I en kommuneplanprosess skal det utarbeides:
- Kommunal planstrategi
- Planprogram
- Planbeskrivelse og konsekvensutredninger
- Samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel.
I hele planprosesessen og i alle deler skal samfunnssikkerhet vurderes.
Illustrasjon planprosessen (PDF)
Kommunal planstrategi og samfunnssikkerhet
Formålet med kommunal planstrategi er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Det gjelder både langssiktig arealbruk og sektorenes virksomhet.
Retningslinjer for langsiktig arealbruk skal inngå som del av strategien og danne basis for det mer konkrete arbeidet med kommuneplanens arealdel. I vurderingen av langsiktig aralbruk og valg av strategi må hensynet til konsekvensene av et endret klima tas i betraktning, slik som økte nedbørsmengder, vind, flom og skred.
Ny kunnskap om potensielle fareområder og effekter av kimaendringer kan føre til at tomter og områder som tidligere har vært ansett som tilstrekkelig sikre for bebyggelse ikke lenger innfrir kravene i plan- og bygningsloven.
Samfunnsikkerhet må tolkes vidt og kan berøre de fleste temaer som tas opp i planstrategien. For kommunal drift og virksomhet dreier det seg om å bygge inn robustitet i tekniske systemer som sikrer høy grad av driftssikkerhet innen for for eksempel vann, avløp, sykehjem, skoler osv. Arbeid innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS) bidrar også til å fremme samfunnssikkerheten i kommunen.
I forbindelse med innhenting av synspunkter fra andre må det spesielt vurderes om det er forhold i regional risiko- og sårbarhetsanslyse (FylkesROS) som kan ha betydning og må tas hensyn til i den videre planprosess.
I kommunal planstrategi bør det vurderes om det er behov for å utarbeide en egen plan for samfunnssikkerhet (temaplan), som en del av kommuneplanarbeidet. En slik plan kan for eksempel inneholde en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og en beredksapsplan/kriseplan for håndtering av mulige hendelser som avdekkes i analysen. Viser i denne forbindelse til endringer i Sivilforsvarsloven om kommunal beredksapsplikt som trer i kraft 1.1.2010.
Planprogram og samfunnssikkerhet
Planprogrammet er et fleksibelt verktøy for den tidlige fasen av planarbeidet og skal tilpasses den konkrete plansituasjonen og planbehovet. Som et mininimum skal planprogrammet gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegg for medvirkning.
Kommunen skal ved utarbeidelse av utbyggingsplaner påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, jf. § 4-3. En slik analyse vil være et viktig grunnlag for planleggingen, for eksempel i det å vurdere om det er nødvendig å sette betingelser til utbygging i et område av hensyn til sikkerhet (f.eks hensynet naturfarer). Risikoforhold bør være kjent før arealbruksformål i vurderes, bl.a. i vurderingen av arealets egnethet til tiltenkt formål, og eventuelt om det er spesielle hensyn som må tas for å ivareta sikkerheten. Opplegg for analysearbeidet bør tas inn i planprogrammet.
For planer som omfattes av et særskilt krav om konsekvensutredning, jf. § 4-2 andre ledd, vil risko- og sårbarhetsanalysen som hovedregel inngå som en del av de utredninger som skal gjennomføres i denne sammenheng. Opplegget for arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysen må da tas inn i planprogrmmet.
Planbeskrivelse
Som en generell regel gjelder det at alle planer etter loven skal beskrive planens formål, hovedinnhold og virkninger. Planbeskrivelsen skal bl.a. beskrive hvordan tema og utfordringer, herunder samfunnssikkerhetstemaer, fra planstrategi skal følges opp i planforslaget.
Konsekvensutredninger
Hensikten med konsekvensutredningen er at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelser av planer, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planen kan gjennomføreres.
Risiko- og sårbarhetsanalyse er et generelt krav og vil som hovedregel inngå i konsekvensutredningen. Det må vurderes om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen skal gjøres som en integrert del av konsekvensutredningen eller som en selvstendigig analyse. Viktigst er det at de risiko- og sårbarhetsforhold som avdekkes, og som det må tas hensyn til i den videre planprosess, beskrives og vurderes i konsekvensutredningen, og om nødvendig kommer til uttrykk i endelig plan.
Samlet kommunaplan og samfunnssikkerhet
Kommuneplanen skal være kommunens overordnede styringsdokument. Den skal gi rammer for virksomhetens planer og tiltak, og planer for bruk og vern av arealer. Planen skal brukes strategisk som en oversiktsplan.
Til grunn for håndtering av samfunnssikkerhet i planen, spesielt i forhold til håndtering av ulike riskoforhold i arealdel, bør det ligge til grunn en risiko- og sårbarhetsanalyse på oversiktsnivå som dekker kommunen som et geografisk område. Krav til analyse omfatter imidlertid utbyggingsplaner, jf. § 3-4, men det kan være risiko- og sårbarhetsforhold i kommunen utenfor foreslåtte utbyggingsområder som også bør avdekkes og håndteres i kommuneplanens ulike deler.
Samfunnsdel
Kommuneplanens sammfunnsdel skal behandle langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organsisasjon, for sektorer og utvalgte målgrupper.
Mål og strategier for å møte ulike samfunnssikkerhetsutfordringer, som det å legge strategi for å redusere konsekvensene av endringer i klima (økt flomfare, skredfare, ekstremvær, fuktskader i bygninger m.m.) bør behandles i samfunnsdel. Det er viktig at samfunnssikkerhetstemaer fra den kommunale planstrategien behandles her, som for eksempel jordvern - matsikkerhet, smittevern, trafikksikkerhet, sikkerhet og robustitet i tjenesteproduksjon. Videre at det utarbeide retingslinjer for sektorenes virksomhet som sikrer nødvendig oppfølging av viktige samfunnssikkerhetsufordringer.
Handlingsdel
Handlingsdelen skal anvise tiltak for gjennomføring av målsettinger for samfunnsikkerhet i samfunnsdlel. En konklusjon på hvordan samfunnssikkerhetsutfordringene skal følges opp. Dette gjelder ikke bare kommunens egne tiltak, men også avtaler som inngås med offentlige organer og private aktører, noe som kan være spesielt viktig for ivaretagelse av samfunnssikkerhet, som å sikre robustitet i kommunal tjenesteproduksjon, ivareta trafikksikkerhet, sikker vannforsyning m.m.
Arealdel og samfunnssikkerhet
Arealplanen skal bl.a. angi hovedtrekkene i hvordan arealene skal brukes og vernes, og hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponering av arealene. I dette arbeidet er det særdeles viktig å ha oversikt over risiko- og sårbarhetsforhold. § 4-3 stiller krav om riskiko- og sårbarhetsansyle for å sikre at forhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging,
avdekkes og legges til grunn for planleggingen. Kommunen bør derfor i utgangspunktet ha oversikt over potensiell risiko- og sårbarhet i kommunen før arealbruksformål vurderes. Områder for fare, risko eller sårbarhet skal avmerkes i arealplanen som hensynssoner, og det skal vedtas bestemmelser om utbygging i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.
Illustrasjon ROS (PDF)