1. januar 2010 trådte bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt i kraft. Forskrift om kommunal beredskapsplikt ble gjort gjeldende fra 7. oktober 2011. Loven endret navn fra ”Lov om Sivilforsvaret” til ”Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret”.
– Det nye i loven er at kommunene pålegges en generell beredskapsplikt, noe de tidligere ikke har hatt. Dette innebærer at kommunene skal utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) som skal ligge til grunn for en overordnet beredskapsplan. Denne skal komplettere, men på ingen måte erstatte, de sektorvise planene. Det er viktig å se hele kommunen under ett, sier Rasmussen.
Kommunene har et grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder, og de har viktige oppgaver knyttet til forebygging og beredskap. Kommunene utgjør det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen, og er viktige bærebjelker i alt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.
>> Forskrift om kommunal beredskapsplikt
Fakta
Den nasjonale beredskapen bygger på prinsippene om nærhet, likhet og ansvar:
- Nærhetsprinsippet; en krise skal håndteres på et lavest mulig nivå
- Likhetsprinsippet; organiseringen i en krise skal være mest mulig lik den daglige organiseringen
- Ansvarsprinsippet; den myndighet som har det daglige ansvaret, har ansvaret også i en krise
Reglene om kommunal beredskapsplikt i loven og i forskriften endrer ikke på disse prinsippene.