Tjenesten kan være passiv eller aktiv. For eksempel dekkes både det å være publikum til et idrettsarrangement og deltakelse på en organisert fjelltur. Andre eksempler på forbrukertjenester er dykkeskole, rideskole, nedfart i alpinanlegg, juvvandring med instruktør, utleie av kano/kajakk/andre båter, strikkhopping og andre organiserte aktiviteter. Forbrukertjenester omfatter det utadrettede tilrettelagte tilbudet, inkludert opplæring og utleie/utlån av utstyr.
Produktkontrolloven omfatter forbrukertjenester som ikke er regulert sikkerhetsmessig i annen lovgivning. Med sikker forbrukertjeneste menes en tjeneste som med utgangspunkt i normale vilkår for gjennomføring ikke medfører uakseptabel risiko for helseskade.
Det er ikke avgjørende om tilbyder av tjenesten er en offentlig eller privat virksomhet, om det er næringsvirksomhet eller frivillig virksomhet, eller om det tas betaling for deltagelse i tjenesten.
Som tilbyder av forbrukertjeneste må du ha nødvendig kunnskap for å kunne vurdere fare/risiko ved tjenesten. Dette gjelder også i forhold til produkter som inngår i tjenesten (installasjoner, verneutstyr, m.v.). Selv om du bruker en konsulent eller får annen ekstern hjelp i vurderingen, er det fortsatt du som er ansvarlig for at sikkerheten ved tjenesten blir ivaretatt.
Krav til sikkerhet ved rafting og sportsdykking er nærmere regulert i egne forskrifter.
Bruk av verneutstyr
For noen forbrukertjenester er bruk av personlig verneutstyr (PVU) viktig for å kunne gjennomføre tjenesten eller for å ivareta sikkerheten ved tjenesten. Eksempler på dette er dykkemaske, ridehjelm, enkelte typer av klatreutstyr. I tilfeller hvor verneutstyr er påbudt eller nødvendig, har du som tilbyder ansvar for at forbruker blir tilbudt sikkert verneutstyr, eventuelt ved å kontrollere utstyr som forbruker har blitt pålagt å ta med. Forbruker må innføring i sikker bruk av utstyret.
Informasjon og opplæring
Deltager i en forbrukertjeneste må få opplæring i aktiviteten som skal utføres. Det må være kvalifisert personell tilstede. Det må opplyses om mulige farlige situasjoner og hvordan disse skal løses.
Plikt til internkontroll
Tilbyder av forbrukertjeneste har en plikt til systematisk internkontroll, og skal kartlegge mulige farer og gjøre en risikovurdering av tjenesten før den tilbys. Den som tilbyr forbrukertjeneste skal være kjent med faktorer som påvirker risikoen forbundet med sitt tilbud. Dette kan omfatte vurdering av kompetanse/forutsetninger hos deltakerne, sikkerheten ved produkter som inngår i tjenesten samt andre forhold som må vurderes løpende.
Det skal utarbeides en plan for beredskap i tilfelle uønskede hendelser inntreffer. Dette kan være personskader, værforhold, eller andre årsaksforhold som kan påvirke sikkerheten.
Tilsyn
DSB skal påse at virksomheter som tilbyr en forbrukertjeneste arbeider systematisk for å tilby sikre forbrukertjenester. DSB vil ved tilsyn fokusere på den risikovurdering eier av virksomhet må gjennomføre før en forbrukertjeneste tilbys.
Meldeplikt
Den som eier eller leder virksomhet som tilbyr forbrukertjenester og som vet eller burde vite at denne utgjør en uakseptabel risiko for helseskade, har plikt til å melde fra til DSB om dette i følge produktkontrolloven § 6b (meldeplikt om farlige forbrukertjenester).
Spørsmål om Forbruker og forbrukertjenester besvares av Enhet for produkter og forbrukertjenester, postmottak@dsb.no.
Telefonnummer sentralbord: 33 41 25 00