Utbyggingen av nytt nødnett starter i Østfoldområdet, og de første brukerne i nettet vil være de tre nødetatene brann, politi og helse. For brannvesenet vil første fase (Fase 0) omfatte 54 kommuner og fem 110-sentraler i østlandsområdet.
DSB har fått i oppdrag å lede innføringen av nødnett i brannvesenet og skal samtidig bidra til at kommunene gjøres i stand til å forestå drift og vedlikehold av tjenestene. Det er en målsetting at et felles digitalt samband for nød-og beredskapstjenester vil bidra til et mindre sårbart samfunn.
Ved større, komplekse ulykker og naturkatastrofer gjør et felles nett det mulig å kommunisere direkte mellom nødetatene, for å koordinere innsatsstyrkene. I Norge har behovet for nødnett blitt aktualisert gjennom hendelser som Åsta-, Sleipner- , Lillestrøm- og Rocknesulykkene, samt NOKAS-ranet i Stavanger. I en krise der offentlig infrastruktur er rammet, er det vesentlig at innsatsstyrkene kan stole på et robust og avlyttingssikkert radiosamband, som er uavhengig av offentlige telefoni- og datatjenester.
Effektiv og livreddende innsats i alle situasjoner krever et forutsigbart og moderne kommunikasjonssystem med hensiktsmessig funksjonalitet, dekning og tilstrekkelig kapasitet. Situasjoner som oppfattes som kriser for de involverte, eksempelvis branner, tyverier og ulykker, er nødetatenes hverdag. Befolkningen forventer at det i slike situasjoner skal være enkelt å komme i kontakt med nødetatene. Det må være rask, avlyttingssikker og pålitelig kommunikasjon mellom alle involverte i krisehåndteringen.
Samlingen av alle virksomheter med beredskapsmessige oppgaver i et felles nett vil bidra til å effektivisere nødetatenes arbeid, slik at samfunnet står bedre rustet til å møte blant annet større ulykker og terroraksjoner. Dette gir økt trygghetsfølelse uavhengig av hvor man bor.
Noen viktige samfunnsmessige virkninger av nødnettet i bruk sammenliknet med dagens situasjon:
Avlyttingssikkerhet: Politiets operasjoner kan ikke avlyttes, og kriminalitet kan i større grad forebygges og bekjempes. Skadested/åsted for forbrytelser kan sikres før pressen eller andre kommer til. Dette vil bidra til mer effektiv planlegging og gjennomføring av aksjoner. Datatilsynets krav om sikring av personopplysninger ivaretas også for brann- og helsevesen, og den enkelte borgers personvern styrkes.
Felles sambandsgrupper for politi, brann og helse: Dette øker mulighetene for koordinert innsats på ulykkessteder, slik at liv og verdier sikres i større grad. Felles sambandsgrupper er spesielt viktig ved større aksjoner som krever deltakelse fra brannvesen i flere kommuner. Dette ble illustrert i pilotområdet under storbrannen i Trondheim 7. desember 2002.
Bedret dekning innendørs: Dette vil lette operasjoner i større bygninger hvor det i dag ikke er radiodekning. Tryggheten for personell øker.
Bedret talekvalitet, bakgrunnstøy fjernes: Misforståelser og tidstap unngås.
Mulighet for dataoverføring: Raskere tilgang på relevante opplysninger gir mer målrettet og effektiv innsats under operasjoner i felten. Etter hvert vil denne informasjonstilgangen kunne forbedre etatenes operative praksis.
Utalarmering og toveis kontakt med deltidsmannskaper ved brann: Raskere tilbakemelding enn i dag gir mulighet for hurtigere utrykning og riktigere bruk av tilgjengelige mannskaper. Rask utrykning ved branntilløp er helt avgjørende for å hindre at overtenning skjer, og forhindre at liv og verdier går tapt.
Totaloversikt over biler og personell: Operasjonsleder kan raskt få oversikt over alle tilgjengelige ressurser, i alle etater om ønskelig, og kan lettere dirigere nærmeste bil for hurtigere bistand i krisesituasjoner.