Klimatilpasningsutvalget, som ledes av fylkesmann Oddvar Flæte, skal utrede Norges sårbarhet og tilpasningsbehov som følge av klimaendringer. For å ha et felles vitenskapelig grunnlag for sine vurderinger har utvalget bestilt en samlet rapport om forventet klima i Norge i det 21.århundre. Utvalget består av 17 personer fra forskning, næringsliv og forvaltning, deriblant Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Manglende kjennskap til framtidige utslipp av klimagasser og -partikler, kombinert med mangler og forenklinger i klimamodellene, gjør klimaframskrivninger usikre. Desto mer regional og lokal man gjør klimaframskrivingene, jo større er usikkerhetene. Modellering av den menneskeskapte påvirkningen av klimasystemet gir likevel klare indikasjoner på hva slags endringer vi kan forvente i Norge i det 21. århundret.
Lufttemperatur
Det blir varmere i alle landsdeler og for alle årstider. Årsmiddeltemperaturen i Norge kan forventes å øke med 2,3 til 4,6 °C innen 2100. Størst temperaturøkning forventes i vinterhalvåret, mens temperaturøkning blir
minst om sommeren. Temperaturen forventes å øke mest i Nord-Norge. I Finnmark øker den med med 3 til 5,4 °C på årsbasis. På Vestlandet øker temperaturen med mellom 1,9 og 4,2 °C.
Nedbør
Det blir mer nedbør i hele landet. I gjennomsnitt for Norge vil årsnedbøren øke med 5 til 30 % mot slutten av århundret. Vinternedbøren kan øke med hele 40 % i deler av Øst-, Sør- og Vestlandet mot slutten av århundret.
Sommernedbøren på Sør- og Østlandet vil trolig avta mot slutten av århundret. For øvrig vil nedbøren øke for alle årstider og i alle regioner. Den store naturlige variabiliteten kan likevel føre til at man lokalt kan oppleve noen tiår med redusert nedbør. Det blir flere dager med mye nedbør, og gjennomsnittlig nedbørmengde disse dagene blir høyere i hele Norge og for alle årstider.
Snø
Snøsesongen blir kortere i hele landet. Reduksjonen blir størst i lavlandet, hvor 2–3 måneders reduksjon forventes mot slutten av århundret. Gjennomsnittlig maksimal snødybde øker i høyfjellet og i områder i indre Finnmark
fram mot midten av århundret. I andre områder avtar den. Fram mot slutten av århundret forventes den å avta overalt.
Flom og tørke
Framskrivninger av flom er meget usikre, men generelt forventes flomstørrelsene å øke. Det er imidlertid store lokale variasjoner. I noen områder gir framskrivningen betydelig større økning, mens den i andre områder gir reduksjon. Høyere temperatur fører til at flomtidspunktet forskyver seg mot tidligere vårflom og økt fare for flommer sent på høsten og om vinteren. Smeltevannsflommer vil på sikt avta, mens regnflommer vil kunne øke, særlig i små, bratte felt.
Det blir små endringer i markvannsunderskudd på kort sikt, men betydelig økning i underskuddet mot slutten av århundret. Økt markvannsunderskudd om sommeren kan gi alvorlige sommertørker, med de følger det har for blant annet jord og skogbruk, vanningsbehov og skogbrannfare.
Skred
Flere store nedbørhendelser i brattlendt terreng tilsier økt fare for flomskred. Det er en klar sammenheng mellom
nedbør og ulike former for snøskred. Høyere temperatur kan redusere faren for tørrsnøskred, men vil øke faren for våtsnøskred og sørpeskred i skredutsatte områder. Disse kan ramme andre steder enn tidligere.
Sjøis
Det arktiske isdekket vil fortsette å avta utover i det 21. århundret, men det forventes betydelig variasjon i utbredelse fra år til år, og det er usikkert hvor raskt isdekket vil avta. Arktis kan bli isfritt om sommeren fra rundt midten av dette århundret.
Havnivå
I løpet av det 21. århundret kan havnivået langs norskekysten forventes å stige med rundt 70 cm langs kysten av Sør- og Vestlandet, rundt 60 cm i Nord-Norge og rundt 40 cm innerst i Oslo- og Trondheimsfjorden. Grunnet usikkerheter knyttet til de ulike bidragene til framtidig havstigning, kan havstigningen bli 20 cm lavere til 35 cm høyere enn verdiene gitt over.