Håndteringen av ny influensa A (H1N1) involverte tusenvis av mennesker i alle deler av helse-Norge.
– Dugnadsviljen og innsatsen som ble vist i helsesektoren er imponerende. De sentrale helsemyndighetene ledet arbeidet med stort engasjement og faglig dyktighet. Til tross for dette synliggjorde pandemihåndteringen mange lærings- og forbedringspunkter. Dette må innarbeides i de generelle beredskapsplanene og i pandemiplanene spesielt, sier direktør Jon A. Lea i DSB.
DSBs gjennomgang av pandemihåndteringen peker blant annet på at rolle- og ansvarsfordelingen mellom Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet ikke var fullt ut avklart. En konsekvens av dette var noe usystematiske og uryddige prosesser, særlig tydelig når det gjelder rådet om massevaksinering. Mangelfull koordinering i forbindelse med den første pressekonferansen førte til at farene ved pandemien innledningsvis ble noe overdimensjonert. Dette inntrykket ble befestet av myndighetenes høye aktivitetsnivå og planlegging for en eventuell forverring av sykdommen. Denne proaktive strategien ser DSB imidlertid liten grunn til å kritisere.
– Svakhetene som er påpekt har liten eller ingen betydning for hvilken effekt pandemien fikk ute i samfunnet. Imidlertid representerer de sårbarheter, som i en mer krevende situasjon kan medføre problemer. Derfor er det viktig at vi tar lærdom av dette slik at samfunnet ved neste pandemi står enda bedre rustet, sier Lea.
>> Rapport: Ny influensa A (H1N1) 2009