DSBs arbeid i tilknytning til ISDR innebærer at vi har en oppgave i å påse at ulike aktører i Norge deltar i arbeidet for å forebygge naturkatastrofer nasjonalt. Samtidig innebærer det en forpliktelse til å bistå andre land i deres arbeid med katastrofeforebygging.
FN etablerte ISDR i 2000. Målsetningen med programmet er å redusere tap av liv, tap av sosiale og økonomiske ressurser eller belastning av miljøet som følge av naturkatastrofer eller teknologiske katastrofer. Arbeidet i ISDR følger en 10-års plan som ble vedtatt på Verdenskonferansen for katastrofeforebygging i Kobe i 2005 – Hyogo Framework for Action (HFA). I erklæringen forplikter 168 land seg til å arbeide aktivt for å gjøre verden mindre sårbar og i bedre stand til å håndtere naturkatastrofer. Målsetningen er å redusere tap som følge av naturkatastrofer betraktelig innen 2015.
Klimaendringene gjør arbeidet med katastrofeforebygging enda viktigere. De aller fleste naturkatastrofer har sammenheng med ulike typer værhendelser, som kraftige stormer, ekstrem nedbør, skred og flom. I mai 2008 tok for eksempel syklonen ”Nargis” over 138 000 liv i Myanmar – over halvparten av alle som omkom i naturkatastrofer dette året. Eksempelet viser at vår sårbarhet overfor naturkatastrofer ikke bare avhenger av hendelsens omfang, men også av samfunnets evne til forebygging og å redusere egen sårbarhet. Da syklonen traff kysten av Myanmar var landet ikke beredt til å håndtere en hendelse av et slikt omfang, og myndighetene tillot heller ikke internasjonale organisasjoner å bidra til å redusere omfanget av katastrofen. Derfor er det viktig at nasjonale myndigheter anerkjenner betydningen av arbeidet med katastrofeforebygging og at arbeidet krever bred deltakelse fra mange aktører. Urbefolkning, forskningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner, næringsliv, statlige og lokale myndigheter er alle aktører som på ulike måter bidrar i dette arbeidet. Selv om det er lite vi kan gjøre for å hindre naturkreftenes herjinger, står vi ikke maktesløse når det gjelder å redusere konsekvensene av dem. Samarbeid mellom ulike aktører og systematisk arbeid for å redusere sårbarhet øker robustheten i våre samfunn og bidrar til å redusere omfanget av naturkatastrofer.
Hyogo Framework for Action gir retningslinjene for hvordan vi skal gå fram i arbeidet vårt. Myndigheter og ikke-statlige organisasjoner forplikter seg gjennom disse retningslinjene til å gjøre katastrofeforebygging til en politisk prioritet. For enkelte land innebærer dette å investere i tiltak som styrker og utvikler nasjonale og lokale risikovurderinger, varslingssystemer, øker offentlighetens bevissthet og forbedrer arealplanlegging, bygningsstandarder, opplæring og øvelser. Hyogo-erklæringen setter opp fem prioriterte områder for arbeidet til nasjonale myndigheter for å forebygge naturkatastrofer:
1. Sikre at forebygging er prioritert lokalt og nasjonalt, med tilstrekkelig institusjonell ramme
2. Identifisere, vurdere og følge med på risikoforhold og forbedre varsling
3. Skape en sikkerhetskultur på alle nivå gjennom kunnskap og utvikling.
4. Redusere underliggende risikofaktorer
5. Styrke beredskapen på alle nivå
DSB følger opp denne erklæringen nasjonalt ved å påse at offentlige myndigheter på alle nivåer arbeider for å forebygge katastrofer, ikke minst som en del av arbeidet med å tilpasse oss klimaendringene som vi i dag merker konsekvensene av. Vi samarbeider dessuten med partnere i utlandet og bidrar til kunnskapsutveksling og kompetanseutvikling på feltet. DSB er særlig opptatt av å bidra til at land i fattigere deler av verden skal stå bedre rustet mot naturkatastrofer.