Oversikt over gassdistribusjonen

Overgraving av rørledninger og lekkasjer ved lossing av gass i væskefasen utgjør de største risikoene ved distribusjon av gass. Det viser en oversikt over alle gassanlegg og -rørledninger, og hvilken risiko de representerer. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som har utarbeidet oversikten, arbeider for å redusere risikoen for ulykker med gass.

Published 01.10.2009 - 11:02 AM Updated 01.10.2009 - 11:06 AM

Gass er i ferd med å bli et betydelig bidrag til landets samlede energiforsyning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gitt tillatelse til cirka 2000 anlegg som kan oppbevare mer en tre kubikkmeter gass. Hvert år etableres 300-400 nye slike anlegg. I tillegg kommer nye naturgassrørledninger. Hittil er det etablert om lag 350 kilometer, hovedsakelig i Rogaland. Nye rørledninger er under planlegging og bygging flere steder i landet. For uten de store anleggene og rørledningene, kommer alle de mindre anleggene, som den enkelte kommune søknadsbehandler.
 
Gjennom gassdistribusjonsprosjektet har direktoratet etablert en samlet oversikt over alle større gassanlegg i hele landet. Oversikten blir gjort tilgjengelig i geografiske informasjonssystemer, slik at de fremkommer på elektroniske kart. Det innebærer at brukerne for eksempel kan vise et bestemt område i kartet med informasjon om type anlegg, eierforhold, gasstype og mengde. 

Nyttig verktøy

En samlet oversikt over gassanleggene og hvilken risiko de representerer er viktig i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Samtidig vil dette kunne være et nyttig verktøy for lokale myndigheter, både i kommunenes arealplanlegging og i beredskapssammenheng.

I tillegg til utarbeidelse av en kartbasert oversikt over anleggene, har prosjektet sett på hvilken risiko som er forbundet med distribusjon og bruk av gass. Risikoanalysene viser at lekkasjer ved lossing av gass i væskefasen og faren for overgraving av gassrørledninger er sentrale sikkerhetsmessige utfordringer. Overføring av propan (LPG) fra tankbil til lagertank foregår relativt hyppig på et stort antall gassanlegg. Slangebrudd ved losseoperasjoner kan få alvorlige konsekvenser. Det skyldes ikke minst at LPG overføres i væskefase, og utslipp kan gi gasspredning over store områder.

Overgraving av gassrøredninger

DSBs kartsystem viser også rørledninger for distribusjon av naturgass. Overgravinger av gassrørledninger er et velkjent problem fra Europa forøvrig, hvor det mange steder er etablert naturgassnett over store områder. Det siste året er det rapportert om fire hendelser med overgraving i Norge. Overgraving kan medføre rørbrudd som potensielt meget farlige situasjoner, som kan få store konsekvenser dersom gasslekkasjen antenner. Analyser viser at brudd på rørledninger gir så store gasskyer at det ikke er mulig på forhånd å sikre seg mot mulige tennkilder. Det ville i så fall kreve svært store arealmessige begrensninger i kommunenes arealplaner. 
 

 

Verktøy og hjelpemidler

Innmelding av farlig stoff

Innmelding av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff gjøres elektronisk på skjema til DSB via Altinn. Forskriftens §12 angir hvem som skal foreta innmeldingen – se også veiledningen til forskriften

Veiledning for innmelding av farlig stoff (PDF)

Slik fungerer meldesystemet 

Altinn brukerservice (hjelp med pålogging og rettigheter)

Meld inn farlig stoff via Altinn 

Spørsmål om selve innmeldingen rettes fortrinnsvis til melding.farlig.stoff@dsb.no

Mer om forskrift om farlige stoffer og innmelding



For privatpersoner

Engangsbeholdere for gass og

Engangsbeholdere med gass for lighter, primus, skibrenner m.m. inneholder brennbare gasser som propan, butan og lignende (LPG). Gassen er brannfarlig, og ved lekkasje kan luften rundt bli eksplosjonsfarlig. Inne i et lukket rom kan konsekvensene ved at gass lekker ut og antenner bli store. Derfor bør bruk av slike beholdere mest mulig foregå i det fri.

[Missing text /dsb/article/seeall for en]